Ørnen som ble værhane Svar

«Der går folket mitt, jeg må finne ut hvor de skal så jeg kan lede dem» sa angivelig den franske sosialisten Alexandre Auguste Ledru-Rollin rundt 1850. Det kunne like gjerne vært sagt av Jonas Gahr Støre i dag.

 Arbeiderpartiet blir ofte omtalt som ørnen i norsk politikk, men minner stadig oftere om en værhane. Mens ørnen bruker motvinden til å løfte seg høyere opp og frem, lar Ap nå selv den mildeste bris få bestemme retning og utfall av hvor de skal.

 6.april 2016 vedtok Arbeiderpartiet kanskje den mest omfattende programprosess et norsk parti har gjort noensinne, som skulle ende med et nytt partiprogram. Sentralstyret utgjorde programkomiteen, og nestleder Hadia Tajik fikk i oppdrag å lede arbeidet, som innebar blant annet at alle personer i hele Norge ble invitert til å komme med forslag, noe 2625 stk gjorde, og alle stortingspolitikerne var involvert på sine saksfelt. Det ble utviklet debatthefter og avholdt temamøter i hele landet. Målene var å vise frem Ap som landets mest fremtidsrettede parti, og hvordan Ap skulle bygge, utvikle og omstille Norge for fremtiden. Viktigst av alt, prosjektet skulle forankres i hele partiorganisasjonen. Partiprogrammet ble enstemmig vedtatt 22.april 2017.

Etter valgnederlaget har det vært fascinerende å se hvordan Norges største parti utelukkende bare har ett mål. Å styre. Der i gården stiller man åpenbart ikke til valg for å få gjennomslag for hva man tror og mener er riktig å gjøre, men målet er å administrere det nok folk tror på. Vel så interessant er det å observere at det ikke finnes en eneste kritisk journalist eller kommentator som påpeker dette.

Det er normalt for politiske partier å fornye deler av politikken sin. Det gjøres hvert fjerde år. Det kan skyldes at politiske vedtak gjort de siste årene har fremtvunget at man må tenke annerledes, at man har fått ny forskning eller andre gode argumenter, eller at medlemsmassen og tillitsvalgte gradvis endrer seg. Rett og slett at forutsetningene er forandret. Den eneste forutsetningen som er forandret i Ap sitt tilfelle, er at programmet ikke ga dem regjeringsmakt slik de trodde. Derfor skaffer de seg en ny politikk. Mantraet virker å være at liker du ikke prinsippene og meningene vi tilbyr, finne vi nye som passer.

Ap har nemlig vært befriende ærlig på at siden velgerne ikke likte politikken de tilbød, skal de lage en ny. I et intervju med Klassekampen i desember skisserte partisekretær Kjersti Stenseng en omfattende plan for hvordan partiet skal reise seg. Bare et halvt år etter tidens mest omfattende programprosess, som er godt forankret i hele partiorganisasjonen, har de snudd seg rundt og skal nå utvikle og fornye partiets politikk på innvandring, distrikt og arbeid.

Våren 2015 ønsket Jonas Gahr Støre å ta i mot 10 000 flyktninger, og senest i valgkampen beskyldte han statsminister Erna Solberg for å gjøre Norge til et kaldere samfunn ved å la Sylvi Listhaug styre innvandringspolitikken. I november fikk Ap opposisjonen med på å myke opp asylpolitikken i saken om «oktoberbarna», mens de nå i januar gjør alt de kan i å fremstille seg selv som tøffest i klassen. Hva de ender med å mene til slutt er ikke godt å vite, nå som partilagene i de 4 største byene protesterer på den nye linjen.

I FrP har vi stått på vår linje i innvandringspolitikken i 45 år, også da dette har vært upopulært. Det så vi senest ved lokalvalget i 2015 da et klart flertall både på Stortinget og i folket ønsket en oppmykning, eller da vi for ca 30 år siden ble møtt med eggkasting grunnet vår strenge innvandringspolitikk. Vi har holdt samme kurs fordi vi mener at vår politikk er den riktige for landet.

Sentralstyret i Ap presenterte 25.jan 2017 hva et regjeringsskifte med dem ville innebære i skattespørsmål, nemlig en skatteøkning på 15 milliarder kroner, og dette var basert på beregninger fra partiprogrammet som nå var i støpeskjeen og som ble vedtatt på landsmøtet få måneder etter. Strategien holdt man fast på frem til siste partilederdebatt, men siden velgerne ikke likte denne linjen valgte man 16.november å avlyse skatteløftet. Den nye linjen var en skatteøkning på 4,6 milliarder kroner. Det programmet man trengte inntil 60 milliarder mer i økte skatteinntekter (15 mrd per år i 4 år) for å gjennomføre, trenger man visst nå bare litt under 20 milliarder ekstra for å finansiere. Ikke særlig forutsigbart og troverdig.

For FrP har alltid lavere skatter og avgifter vært et kjerneområde i politikken. Formueskatten er et eksempel på en debatt som skaper mye temperatur, hvor vi blir møtt med «skattelette til de rikeste» når vi ønsker å redusere og fjerne den. Det er et argument som går rett hjem hos veldig mange, spesielt når man kan vise til andre ting i samfunnet som trenger mer penger. Det enkleste som politiker ville selvsagt vært å legge seg på den linjen. Men selv om det er en eneste lang motbakke å jobbe for å fjerne formueskatten, så gjør vi det fordi vi mener den er en bremsekloss for norsk næringsliv, som hindrer verdiskaping og norsk eierskap. Å fjerne formueskatten handler for oss om å trygge arbeidsplassene i små- og mellomstore bedrifter ute i distriktene, og vi står i stormen for det vi tror på uansett hvor mye kjeft vi får.

Politikk handler nemlig om å engasjere seg fordi man tror på noe, og å ha ryggrad nok til å stå for det man mener, selv når det blåser. I Norge ser vi nå at det største opposisjonspartiet er uten retning, og uten noen klar ledelse.

Er det noe som skaper politikerforakt, så er det politikere som alltid skal være enig med siste taler. Det politiske ordskiftet fungerer best når man har politikere som fronter egne meninger, og som har en konstruktiv og pragmatisk holdning til å få ting gjort. Jeg tror folk respekterer politikere som mener noe, som står for det og som sier det høyt. Jeg tror ingen ønsker å være avhengig av en værhane til å stake ut kursen gjennom en storm.

FrP har nullvisjon mot mobbing Svar

Mange familier har opplevd å stå alene i kampen om å få slutt på mobbingen, og vi vet at alt for mange barn og unge gruer seg til å gå på skolen. Fremskrittspartiet er opptatt av at dette er en kamp de ikke skal måtte kjempe alene, og nå opprettes det mobbeombud i alle fylker. Mobbeombudet skal styrke det lokale arbeidet mot mobbing, med ansvar for å først og fremst bistå barn og foreldre.

Innen høsten 2018 skal alle fylker ha innført egne mobbeombud, og disse skal også kunne bistå skoler og barnehager med å skape et trygt og godt for barn og unge, og hjelpe lærere med å løse konflikter før de utarter seg.

For Fremskrittspartiet er, og vil alltid, kampen mot mobbing være en av våre viktigste hjertesaker. Et mobbeombud er det siste tiltaket det ikke-sosialistiske flertallet har satt i gang mot mobbing. I tillegg har vi fått på plass et nytt og skjerpet regelverk mot mobbing, og vi har doblet bevilgningene til forebygging. Mens det før gjerne var mange store ord, er vi opptatt av å gjøre noe. For oss handler dette om å ta skolebarnas trygghet på alvor.

Skolefraværet kraftig ned Svar

Å stille krav til elever handler om å bry seg. Derfor bidro FrP i å innføre en fraværsgrense som skulle stille strengere krav til oppmøte, noe som har ført til at dagsfraværet hos elevene i snitt har gått ned med hele 40 %. Et større medisinsk mirakel har man vel sjelden opplevd før?

Høyt fravær har lenge vært en av de største utfordringene i skolen, og har ført til at elever har gått glipp av mye verdifull undervisning. Mange har dermed slitt med å bestå alle fag og få et vitnemål. Dette har vært en utfordring Fremskrittspartiet i regjering har tatt på alvor, og vi ser når at flere er tilstede på skolen, lærer mer og frafallet synker.

Lavere frafall i skolen er ikke bare positivt for elevene, men også for samfunnet for øvrig. Skal vi klare å sikre at flere ungdommer får ta del i arbeidslivet, er den beste løsningen å sørge for at flere kommer seg gjennom skoleløpet. Da er fraværsgrensen, sammen med målrettede tiltak som tidlig innsats og større styrking av yrkesfagene, helt avgjørende. Det er derfor Fremskrittspartiet i regjering har styrket satsingen på disse områdene. Slik tar vi elevenes fremtid på alvor.

Billigere barnehage for deg? Svar

FrP i regjering har vært med å innføre billigere barnehager for de med lav husholdningsinntekt. Tjener familien totalt under 500.500 kroner, skal man maksimalt betale seks prosent av inntekten for første barn. Det betyr at en aleneforelder som tjener 350.000 kroner kan spare tusenvis i året.

50 000 kunne fått billigere barnehage i fjor, men hele 17 000 valgte å ikke søke. Jeg tror ingen sier nei til å spare tusenvis av kroner i året, så her er nok informasjonen fra kommunene for dårlig. Det gjør vondt å se at sårt trengte penger som skulle vært hos lavtlønnede familier i stedet havner hos kommunen, for her blir kommunene belønnet for å gjøre for dårlig informasjonsarbeid. Det blir feil.

I budsjettet for neste år viderefører vi billigere barnehage for de som trenger det mest, og jeg håper langt flere vil benytte den. Hvis du tror noen i din familie har krav på billigere barnehage, så få det sjekket med kommunen din!

FrP satser på lærerne Svar

I regjering har Fremskrittspartiet bidratt til at om lag  20 000 lærere har fått tilbud om videreutdanning. Denne historiske satsingen på videreføres i statsbudsjettet for 2018, slik at 5500 lærere vil få tilbud om videreutdanning i året som kommer.

Målet med “Lærerløftet» er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd.

Læreren er, og vil alltid være, den viktigste ressursen i norsk skole. Deres kompetanse, både faglig, sosialt og pedagogisk, er helt avgjørende for å sikre en god skole for alle. Fremskrittspartiet er derfor opptatt av at lærerne, i likhet med andre yrker, skal få gode tilbud om å spisse og fornye egen kunnskap i løpet av yrkeskarrieren.

Videreutdanningen har vist seg å gi svært gode resultater. Nesten 7 av 10 lærere som har deltatt på videreutdanningen sier de har blitt bedre lærere og at elevene deres lærer mer. Det viser at dette er et godt tiltak, som gir stort utbytte både for lærene og elevene.

Yrkesfagløft Svar

Med FrP i regjering styrkes yrkesfagene. Det må til for å dekke næringslivets arbeidskraftsbehov og sikre fremtidig verdiskaping.

FrP er svært opptatt av yrkesfagene, og et yrkesfagløft er noe vi har satset systematisk på gjennom flere år. Det har satt et tydelig preg på regjeringens politikk. I yrkesfagpakken i statsbudsjettet kommer det 40 millioner til ulike tiltak, og i tillegg kommer det 25 millioner kroner til opprettelsen av nye studieplasser i fagskolene. Dette kommer på toppen av nærmere 600 millioner over de siste fire årene.

I budsjettet settes det også av 13,6 mill. kroner til lokalt rekrutteringsarbeid ute i fylkene for å rekruttere nye lærebedrifter. Dette vil bidra til flere lærlingplasser. Fra før har vi økt lærlingtilskuddet med 21 000 kr, samt innført lærlingklausuler på offentlige anbud. Skal vi få ungdom til å velge yrkesfag, er det viktig at det finnes lærebedrifter til dem.

Blant tiltakene er også Yrkesfagenes år, som vil bidra til oppmerksomhet og status for fagopplæringen. FrP er også glade for at det nå kommer på plass en lektor 2-ordning for yrkesfag. Da blir fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv involverte direkte i undervisningen. Ved å få denne kompetansen inn i skolen får undervisningen en bedre kopling til det praktiske og verdiskapende arbeidslivet.

Hospiteringsordningen for yrkesfaglærere blir også styrket. Den gir lærere som underviser elever i yrkesrettede programmer, mulighet til å hospitere ute i de bedriftene som elevene deres en dag kan komme til å jobbe i selv. Erfaringer fra ordningen viser at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv har blitt bedre, og bidrar til at det blir enklere å utplassere elever, og at bedriftene blir mer positive til å ta imot lærlinger.

Selv om vi ikke vet alt om fremtidens arbeidsliv, vil vi i mange år fremover ha behov for godt håndverk. Teknologien er ikke klar til å overta jobben til snekkeren og helsefagarbeideren, og da trenger vi flere som tar yrkesfag, og flere som fullfører, hvis ikke stopper Norge. Med FrP i regjering styrkes yrkesfagene!

Redusert avkortning i pensjon! Svar

Redusert avkortning i pensjon!

Fra 1.september i år vil avkortningen i pensjonen til gifte og samboende pensjonister bli redusert fra 15 % til 10 %. Å fjerne denne urettferdige avkortningen er en kamp Fremskrittspartiet har kjempet alene om, og i regjering får vi nå gjennomført en reduksjon. På årsbasis vil dette bety om lag 8000 kr mer i året per par. På landsbasis vil endringen omfatte ca. 500 000 alderspensjonister og 140.000 uføretrygdede.

Forskjellen i grunnpensjon mellom gifte/samboende og enslige har fremstått som urettmessig stor, og dette er en sak som engasjerer mange pensjonister. Under Bondevik-regjeringen presset FrP gjennom å redusere avkortningen fra 25 til 15 prosent. Nå tar vi 5 prosent til, slik vi fikk gjennomslag for da vi forhandlet frem samarbeidsavtale med V, KrF og Høyre i 2013. For oss i FrP handler dette om å la være å straffe noen økonomisk bare fordi de lever sammen med den de er glad i, og at vi nå får redusert avkortningen fra 15 % til 10 % bidrar til at noe av urettferdigheten i systemet nå rettes opp. Vi er eneste parti som kjemper mot denne urettferdige ordningen, og vårt neste mål er å fjerne hele avkortningen, men skal vi lykkes med det må vi bli større ved stortingsvalget i 2017.

 

Nye 4 år? Svar

Arbeidet er i gang for fullt i alle partier og i alle fylker, om hvem som skal være partienes toppkandidater i neste stortingsperiode. I Rogaland FrP har nominasjonskomiteen invitert alle lokallagene til å komme med sine ønsker for hvem de mener bør være våre toppkandidater.

Basert på en oppsummering av lokallagenes ønsker har nominasjonskomiteen foreslått at jeg bør få 2.plassen på vår valgliste, noe som i praksis betyr 4 nye år på Stortinget om det er dette Rogaland FrP vedtar i desember.

Jeg stiller meg disponibel for partiet og håper at jeg får tilliten i desember. Det er utrolig givende å ha muligheten til å representere Rogaland og FrP på Stortinget. En spennende og hektisk hverdag, og jeg er privilegert som får drive med hobbyen min.

Vi har fått gjennomført mye godt arbeid i regjering, men vi har mye som gjenstår. Det tar lang tid å rydde opp, og å stake ut en ny kurs er ikke enkelt på bare 4 år. Jeg gleder meg til valgkampen, og skal uansett bidra til å gjøre mitt for at FrP fortsetter i regjering i 4 nye år.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Frp-gjenvalg-for-Horne-og-Steffensen-3975611.html

Ja til vannscooter! Svar

Rogalands Avis ble med meg på besøk til Hydrolift Vest, som selger vannscootere i Stavanger. Jeg er positiv til å likestille vannscooter med fritidsbåter. Utviklingen de siste årene har vært enorm, vannscooterne er blitt større og tryggere, bråker likt som andre båter og har redusert utslippene kraftig.

Det argumentet som oftest blir brukt mot vannscootere er råkjøring langs holmer og skjær. Jeg har stor forståelse for den problemstillingen, men det er det allerede i dag en regel mot, uansett om man kjører en liten speedbåt, rib eller vannscooter. Da trenger vi ikke å forby vannscooter, men heller sørge for at reglene på sjøen blir overholdt.

http://www.dagsavisen.no/stavanger/kjemper-for-like-bruksregler-for-vannscooter-og-bat-1.754847