Byggesaksgebyrer 1

Som et ledd i mitt arbeid for å gjøre Kvitsøy til en ja-kommune hvor jeg ønsker å både gjøre det lettere og rimeligere å bygge og gjøre tiltak på egen eiendom, så vil jeg som en konsekvens av det bruke høsten til å se på hva som kan gjøres med byggesaksgebyrene i kommunen.

I følge KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) så var det gjennomsnittlige gebyret i 2011 for byggesaker på 4 716 kr, i kommuner med 2 000 eller færre innbyggere.

Huseiernes Landsforbund har sjekket alle kommuner siden 2007, og Kvitsøy kommune har siden da økt gebyrene fra 5 162 kr til 8 070 kr i 2012 for en enebolig, og i henhold til prislistene på kommunens hjemmeside koster det 10 760 kr for å søke om å bygge en enebolig med hybel/leilighet, og hele 18 730 kr i gebyrer for å søke om å sette opp en fritidsbolig.

Etter å ha bladd litt i gamle sakspapirer så ser jeg at Kvitsøy liker å sammenligne seg med våre nabokommuner Randaberg og Rennesøy når det kommer til byggesaksgebyrer. Problemet her er at disse to kommunene er langt dyrere enn gjennomsnittet, og nesten dobbelt så dyre som Kvitsøy. Det mest naturlige ville vært å sammenligne seg med andre småkommuner i Rogaland, og da er bildet helt annerledes. Utsira tar for eksempel 2 361 kr for en byggesøknad, mens en annen av våre nabokommuner, Bokn, gjør det gratis.

Utpå senhøsten vil det i formannskapet komme opp en sak om gebyrer for 2013, og der vil jeg foreslå at det bør være en målsetning for oss å komme ned på gjennomsnittet for små kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med, og at det skal være samme pris om det er bolig, bolig m/leilighet, naust eller hytte.

Jeg vil også ha en gjennomgang av enkelte andre gebyrer i kommunen. Det koster blant annet 1 660 kr for å foreta en enkel fasadeendring, for eksempel å bytte ut et vindu med en dør, eller å søke om å bygge gjerde, støttemur eller anlegge en dam i hagen. Det koster 4 240 kr om du ønsker å sette opp en brygge, dele en eiendom eller gjøre forandringer på en driftsbygning i landbruket, og hvis du ønsker å bygge en garasje så koster det i dag 2 170 kr.

KOSTRA viser også at en gjennomsnittlig byggesøknad i Kvitsøy blir behandlet i løpet av 30 kalenderdager. Jeg har nå sendt e-post til administrasjonen for å dobbeltsjekke hva saksbehandlingstiden i kommunen er, og basert på svaret vil jeg fremme forslag om at i tillegg til å foreslå å redusere gebyrene, så vil jeg at tiltakshaver skal slippe å betale byggesaksgebyr hvis saksbehandlingstiden for søknader overstiger et visst antall dager.

Jeg vil også foreslå lavere gebyrer (og/eller høyere utnyttelsesgrad på tomt) for de som søker om å bygge boliger som gjør mer enn bare å tilfredsstille dagens miljøkrav, som f.eks. å bygge passivhus. I stedet for å påby bygging av miljøvennlige løsninger slik Regjeringen foreslår, så vil jeg stimulere til dette ved hjelp av størrelsen på gebyrer og utnyttelsgrad på tomt.

Kvitsøy kommune holder nå på å regulere inn et boligfelt på Melinggården med 44 boenheter, og i den forbindelse bør vi sette ned byggesaksgebyrene og dermed vise at vi setter pris på alle søknader som kommer, og at alle som ønsker å bygge for å bo her ute er hjertelig velkommen. Dette er kostnader som gir minimalt utslag på det kommunale budsjettet, men som betyr mye for hver enkelt innbygger som søker.

Jeg går ut i fra at de andre politikerne, som mener at vi må ha boplikt på Kvitsøy for å opprettholde innbyggertallet, selvsagt vil imøtekomme forslagene, da dette er med på å sende et signal om at vi ønsker både mer boligbygging og at vi vil gjøre det enklere og rimeligere å foreta fasadeendringer og andre tiltak som gjør at folk trives bedre på eiendommene sine.

Sats på idrett! Svar

Etter å ha lest dagens artikkel i Aftenbladet, «Norske barn sitter i ro over halve dagen», så er det nok mange som deler Helsedirektoratets bekymringer over at barn er lite i aktivitet.

Jeg er ikke fullt så bekymret, men mener vi likevel ikke må være fornøyd med tingenes tilstand, og det er selvsagt ingenting som er bedre enn om foreldre kan få barna mer aktive, og at politikerne kan tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet. Men sett i forhold til resten av Europa så er norske barn faktisk blant de sunneste. (ENERGY-undersøkelse blant 7200 barn mellom 10-12 år, i utvalgte land i Europa).

Konklusjonen i undersøkelsen var blant annet at norske barn drikker mindre brus og saft, sykler mest til skolen, (hele 3,3 dager per uke i snitt, mot 0,1 i f.eks sør-Europa), deltar mest i organisert idrett, ser minst på TV og spiser oftest frokost.

Når det gjelder overvekt så viste denne undersøkelsen, og rapporter fra WHO, at det i snitt er ca 17,5 % overvektige barn i skandinaviske land, og omtrent 33 % i sør-europeiske land, så også her gjør vi det bedre. Videre viser tall fra Folkehelseinstituttet at det er store regionale forskjeller i Norge, og selv om alle regioner har flere overvektige barn nå enn siden 2008, så ligger region helse vest best an, og har også minst økning.

Men selv om våre barn er blant de sunneste i Europa, og vår region er best i Norge, så bør vi likevel ikke klappe oss på ryggen og tro at alt er bra. Andre rapporter, både regionale, nasjonale og internasjonale, viser at trenden er økende og at det blir flere og flere overvektige. Dette kan skape helseproblemer for den enkelte over tid, og føre til økte kostnader for oss som nasjon.

Jeg har imidlertid liten tro på at overvekt kan løses ved blant annet økte sukkeravgifter og andre regulerende tiltak, men snarere tvert i mot på å tilrettelegge for idrett og skape sunne vaner og holdninger i tidlig alder. Dette gjøres i våre største fritidsklubber, nemlig idrettslagene.

Ting kan alltids gjøres bedre, men det viktigste, i hvert fall for meg, er å være klar på at det er foreldrene sine sitt ansvar å oppdra egne barn, ikke statens. Som politiker skal jeg alltid tilrettelegge ved å satse på f.eks sykkelveier, idrettsbaner, treningshaller og store uteområder på skoler og barnehager, men ansvaret for at det blir brukt må alltid falle på foreldrene.

I de kommuner hvor FrP får være med og bestemme hva pengene skal brukes til, så blir alltid barn og unge og breddeaktiviteter prioritert foran voksne, friske mennesker. Midler til idrett blir ofte høyere prioritert foran midler til kultur, selv om FrP også bevilger til kultur, men da fortsatt forbeholdt barn og unge.

I Stavanger for 2 år siden foreslo f.eks. FrP i kultur og idrettsstyret å si nei til kutt i bevilgninger til byens idrettslag, men ble kun støttet av Venstre og Arbeiderpartiet. Høyre og KrF sikret flertall og kuttet i støtten som blir gitt per medlem (den gang fra 189 til 181 kr), selv om nivået i Stavanger er langt under hva idrettslag i hhv Bergen (232 kr) og Oslo (208 kr) mottok.

Grunnen for kuttet var at idrettslagene har vært gode på rekruttering og fått flere til å ta del i Stavanger-idretten. Tilskuddet har stått stille i flere år og det fører til at det blir mindre støtte per medlem.

Idrettslagene ble altså straffet for å gjøre en god jobb.

FrP foreslo et strakstiltak om å bevilge mer penger til økt medlemsstøtte, men ble nedstemt. Siden 2010 har vi i FrPs alternative budsjetter hvert år foreslått å doble bevilgningene til drift av idrett, uten å bli hørt, samtidig som vi foreslår mer til bygging av både kunstgressbaner og svømmehaller.

Idrettslagene må ha midler til å drive både breddeidrett og talentutvikling, ha en profesjonell administrasjon og penger til å dra på turneringer. Siden de rødgrønne fjernet spilleautomatene så har idrettslagene i Stavanger fått 21 millioner mindre å rutte med, og det sier seg selv at man kan ikke drive som før uten at inntektstapet blir kompensert.

Stavanger kommune bruker for øvrig omtrent 30 % mer per innbygger enn andre store kommuner på kultur (ca 150 millioner kroner i året), men 30 % mindre på idrett (totalt 7,736 millioner kroner årlig). Vi ønsker riktignok å redusere totalbudsjettet innen kultur og idrett, og selv om vi ikke lover å kompensere for hele inntektstapet etter spilleautomatene, så ville idrettens vilkår i Stavanger vært mye bedre om Høyre hadde latt FrP fått være med på å bestemme.

Men det hadde gått på bekostning av blant annet subsidierte kulturtilbud for voksne, friske mennesker.

Sjekk forøvrig innlegget fra 2010 til kultur- og idrettspolitisk talsmann i Stavanger FrP, Atle Simonsen,  om hvordan FrP ville at Stavanger skal bli en bedre kultur og idrettsby.

Klimahysteri? Svar

For en stund siden ble det publisert noen interessante artikler på forskning.no, deriblant “Når havet stiger”, og “Isbreer i Asia vokser”.

I 2007 skrev FNs klimapanel (ICPP) i rapporten “Fourth assessment report” at “Isbreer i Himalaya trekker seg raskere tilbake enn noe annet sted på jorda, og hvis de fortsetter med det i dagens tempo, er sannsynligheten stor for at de vil forsvinne innen 2035 eller før, hvis den globale oppvarmingen fortsetter som nå.”

Dette ble riktignok trukket tilbake i 2010, og i en artikkel på forskning.no viser faktisk at deler av isbreene i fjellkjeden Karakoram i Pakistan, som regnes som en del av Himalaya, snarere kan vise seg å vokse med omtrent 11 centimeter i året. Dette har selvsagt fått langt mindre oppmerksomhet i media enn krisemaksimeringen i 2007.

Den andre artikkelen som jeg bet meg merke i, “Når havet stiger”, hadde en link til en 4-minutters videosnutt som forklarte hvordan klimaet endrer seg, og at innlandsisen smelter, samtidig som de lurte på hvor mye havet vil stige.

Som lokalpolitiker i Kvitsøy kommune er dette et viktig tema for meg. Vi har en byggehøyde nå på 2,35 meter over havet, for å være forberedt på de påståtte massive havstigningene som vil komme de neste 50 til 100 årene. I Stavanger er for øvrig byggehøyden nettopp økt til 3 meter over havet.

I videoen, som er produsert i samarbeid med Statens Kartverk, så viser de til at selv om havet stiger, så følger landet etter, og havstigningen er ikke så dramatisk som man først har trodd. Jordskorpa hever seg nemlig, den løfter seg fortsatt etter at vekten av de kilometertykke breene fra siste istid er borte.

Dette ble også nevnt i “NTB-meldingen” “Norge stiger fortsatt opp av havet” den 12.april i år, men da innholdet går mot krisemaksimeringen og det politisk korrekte, har det vært påfallende rolig i massemedia om dette.

FNs klimapanel sa for kun 5 år siden, i 2007, at klimaendringene ville føre til at havet vil stige med 18 til 50 centimeter innen år 2100. For kun 3 år siden, på det berømte klimamøtet i København i mars 2009, påsto 2000 forskere at havet ville stige enda mer, og at 50 centimeter var minimumsøkningen.

På samme møte la Jonas Gahr Støre og Al Gore frem rapporten “Melting snow and ice. A call for action”, hvor de mente at havnivået kan stige 2 meter innen år 2100. Enkelte andre forskere, deriblant professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret, har tatt til orde for 2,75 meter.

Vi trenger derimot ikke å gå lenger enn til Universitetet i Stavanger for å finne en havforsker, Willy Fjeldskaar, som er helt uenig, og gjennom forrige ukes artikkel på forskning.no så får han støtte for sitt syn, som han selv fremmet på samme nettsted i kommentarartikkelen «Havnivå og endring» fra juni 2008.

Hvis man klikker seg inn på videoen ( «Når havet stiger», tilgjengelig på YouTube), så ser man at det nå sies at i Bergensområdet vil havnivået stige med kanskje 1,1 mm i året, mens det i Oslo tvert i mot vil synke med 1,7 mm i året, fordi jordskorpa hever seg raskere enn havet stiger.

Hvordan Bergen vil se ut om 100 år, i følge Bjerknessenteret.

I Rogaland regner man med at havnivået vil stige med ca 1 mm i året. Dette vil da altså tilsvare bredden på en iPhone innen 2060, og ca høyden på en iPhone om 100 år. Ikke 2 meter, slik som blant annet Jonas Gahr Støre påstår.

Skremselspropagandaen, krisemaksimeringen og politisk korrekte rapporter får dessverre langt mer oppmerksomhet enn kritiske forskningsrapporter, og dette er nå årsaken til at hus i sjøkanten må bygges, kanskje unødvendig, på hhv 2,35 og 3 meter over havnivået i Kvitsøy og Stavanger.

På 3 år har man altså gått fra mellom 50 cm og 2 m havstigning, til ca 11 cm havstigning i Rogaland.

Poenget mitt med denne kommentaren er at jeg vil ha frem at det er tilnærmet håpløst for oss lokalpolitikere å forholde oss til bastante konklusjoner i klimapolitikken, og at det virker meningsløst å måtte utarbeide omfattende og dyre klimaplaner med mange store tiltak for hver kommune, når det jevnt og trutt kommer motstridende rapporter, og at det sås tvil om både fakta, beregningsgrunnlag og utregningsmetoder.

Under et av de siste kommunestyremøtene på Kvitsøy vedtok vi vår første klimaplan, og her hadde fagfolk blant annet oppfordret oss til å øke byggehøyden ytterligere, fra 2,35 meter til 2,44 meter. Dette gikk vi heldigvis, med knappest mulig margin, ikke inn for.

Jeg er ingen ekspert på klimaendringer, snarere en håpløs amatør, og selv om jeg synes temaet er spennende så er det utrolig komplisert. Jeg har dessverre ikke tid og mulighet til å sette meg inn i alle forskningsrapporter som utgis, og siden det finnes så mye usikkerhet og uenighet i klimapolitikken og forskningsmiljøet så synes jeg sitatet fra havforskeren i Stavanger, Willy Fjeldskaar, er ganske bra. Sitatet ble gitt til yr.no i 2009, i artikkelen Stiger havet mer enn antatt?:

“Vi forstår jo ikke en gang hva som skjer med havet i dag, og da er det umulig å si noe om framtida. Jeg mener vi ikke kan ta hensyn til svært usikre prognoser når vi likevel kan vente. Vi kan spare masse penger ved å utsette tiltakene til vi har bedre kunnskap.”

Mens vi venter på bedre kunnskap, kan vi ikke heller fokusere på den gode, gamle “Blekkulf”-ånden i stedet for alle disse fordyrende og “hysteriske” tiltakene? Ordtaket “tenk globalt – handle lokalt” kan være vår rettesnor, mens vi på generelt grunnlag oppfordrer folk til å være miljøbevisste, sykle mer, kaste mindre boss, bruke litt mindre tid i dusjen, og sist men ikke minst, hva med å jogge i naturen i stedet for å kjøre bil til ett oppvarmet og belyst treningssenter for deretter jogge på en elektrisk tredemølle!

Jeg tror at det er sunt å ha en skeptisk tilnærming til dagens klimapolitikk, og at man fremover kan forsøke å vri den over til å handle om realistiske løsninger og målsetninger, uten flere fordyrende tiltak for kommunene bare fordi det er politisk korrekt å innføre.


Kjære Kjersti 3

Kjære Kjersti Toppe fra Senterpartiet!

Du skal vite at jeg elsker at du er den du er, du gir meg så mye energi og ekstra motivasjon i kampen for et friere samfunn, ja, for å sitere Ari Behn så vil jeg nesten påstå at du er min lysfontene.

I din kamp for å forby blant annet fotballag for småbarn, alkoholsalg i stortingsrestauranten, vinanmeldelser i aviser, og nå sist vin på kartong, så er du en av mine store inspirasjonskilder til å fortsette kampen for et mer liberalistisk samfunn.

I motsetning til deg så stoler jeg på menneskene som de er, og har ingen ønsker om å styre og kontrollere livene deres, ei heller fortelle dem hva som er moralsk rett og galt. Jeg aksepterer at mennesker er forskjellige, og at de vil leve sine liv annerledes enn meg.

Din reguleringskåthet gjør meg bare enda mer motivert og inspirert i kampen om en plass på Stortinget. Om jeg følte stor prestasjonsangst med en gang jeg ble spurt om å være kandidat til Stortinget, så er den borte vekk nå, etter at jeg har blitt mer kjent med deg og dine forslag.

Jeg kan umulig gjøre det stort verre.

Tusen takk Kjersti, jeg tror nesten at jeg elsker deg!

Din Roy

Bolyst vs boplikt 1

Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy, og med unntak av noen år i Stavanger, Akershus og Oslo så har jeg bodd her nesten hele livet. Jeg flyttet tilbake for noen år siden, og har siden bodd her på Kvitsøy med stor lyst og glede.

I de siste ukene har jeg i tillegg til å bo her med glede, også bodd her av plikt, for nå har jeg kjøpt meg hus. På Kvitsøy er det nemlig boplikt, og det har det vært siden 1981.

Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. I tillegg til dette mener jeg at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene man som innbygger har, og da sier det seg selv at rent prinsipielt så vil boplikten være vanskelig for meg å akseptere.

Da boplikten ble innført så var det blant annet for å hjelpe førstegangsetablere og hindre fraflytting. Man var i en periode med priser på et helt annet nivå enn hva man opplever i dag. For eksempel så kunne man for bare 5-10 år siden kjøpe eneboliger på Kvitsøy for 650 000 kr, mens man måtte betale 1 000 000 for små leiligheter i Stavanger. Da sparte folk flere hundre tusen kr på å flytte til Kvitsøy, og som en bonus fikk man en stor enebolig i stedet for en liten leilighet.

Nå har markedet forandret seg, og små leiligheter i Stavanger og eneboliger på Kvitsøy går for noenlunde samme pris. Dermed finnes det ikke lenger noe økonomisk insentiv for førstegangsetablerere på å velge Kvitsøy i stedet for fastlandet. Fortsatt er det en fordel i at det blir flere kvm bolig på Kvitsøy, men i eiendomsmarkedet så er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet de 3 viktigste argumentene ved kjøp og salg, og når besparelser på flere hundre tusen kroner ikke lenger er aktuelt så faller argumentet om å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier bort.

Videre så mener jeg at boplikten medfører et ran av folks verdier, da det utvilsomt ligger skjulte verdier i eiendomsmarkedet på Kvitsøy. Det finnes flere grunner til at folk velger å selge sin eiendom, og når noen ser seg nødt til å selge, så er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Et annet moment med boplikten er at det er med på å skape et såkalt «kikker og overvåkingssamfunn», der naboer og administrasjon blir opptatt og interessert i hvem som sover hvor og hvor ofte. Dette har så potensial til å bli – og dessverre er – et populært «sladretema», noe som etter min mening både er en forringelse av bomiljøet og den idylliske stemningen på Kvitsøy.

Som nevnt så er boplikten et tema som ofte blir diskutert, og som ved alle lover og regler så er det alltid noen som «slipper» unna, eller som forsøker på dette. På grunn av det vanskelige (og nærmest umulige?) arbeidet når det kommer til bevisbyrden for kommunen i saker som omhandler overholdelsen av boplikten, så bør dette også være et argument for å fjerne selve regelen.

Da boplikten ble innført så var Kvitsøy inne i en periode med fraflytting, og var vel på det laveste nede i 475 innbyggere. Politikerne var nødt til å foreta noen grep for å stoppe utviklingen. I dag så er det rent historisk liten tvil om at boplikten på Kvitsøy har hatt sin misjon, blant annet ved å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier i jakten på billig bolig, og det faktum at vi fortsatt vokser, og er på ca 530 innbyggere.

I dag er derimot situasjonen en annen. Det er budrunder på boliger som legges ut for salg, og ventelister for utleieenheter. I skrivende stund jobbes det med å legge ut over 40 nye boligtomter på Melinggården, og man ser forøvrig en stor byggeaktivitet på Kvitsøy året rundt. Folk vil bo på Kvitsøy.

Vi trenger ikke lenger «soveputen» som boplikten lett kan bli for politikerne og innbyggerne. I stedet for at vi vet at folk må bo her uansett hvis de eier noe, så vil jeg heller ha politikere som er nødt til å stå på, fornye politikken og jobbe enda hardere for at Kvitsøy skal være en attraktiv kommune å bo i.

Boplikten har utvilsomt en veldig negativ klang over seg, der man nærmest innrømmer at på Kvitsøy er det så fælt å bo at man er nødt til å tvinge folk til å bruke eiendommene sine. Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, og jeg ønsker at vi i stedet skal fokusere på det positive med å være Kvitsøybu, og være stolt over å bo på Kvitsøy. Frivillig!

Jeg har alltid vært sterk motstander av boplikt men innser at det ikke har vært politisk flertall for dette i kommunestyret, så derfor gikk Fremskrittspartiet og jeg til valg på at vi først og fremst ønsker å la innbyggerne si sin mening i denne saken.

I første kommunestyremøte etter sommeren vil vi be om å få en sak om folkeavstemning om boplikten, så får vi se om de andre politikerne er interessert i å la befolkningen få si sin mening i denne saken.

Var alt bedre før? 5

Alkoholpolitikken – var alt bedre før?

Det har blåst opp til storm i media etter at Jone Andersen (AP) overraskende stemte for det kompromissforslaget i skjenkeretningslinjene som Høyre, FrP og Pensjonistpartiet la frem, og dermed sikret knappest mulig flertall.

Flere har tatt til orde for at dette er galskap, at man må høre på politiet som er bekymret for voldsutviklingen, at alkoholen vil flyte fritt i Stavanger, og at det er uansvarlig politikk. Nok å ta tak i altså, så her kommer et forsøk på å få litt fakta inn i debatten.

Til de som sier at vi må høre på politiet, så kan vi vel konkludere med at de vingler i sine uttalelser fra år til år. Når skjenkeretningslinjene skulle vedtas for 2004-2008 så mente politiet at man måtte utvide skjenketidene for å få bukt med nachspiel-kulturen. For perioden 2008-2012 mente man at man måtte innskrenke skjenketidene til kl 01, og samtidig stenge salget av kebab kl 00:30. Da var tydeligvis kebaben problemet. For 2012-2016 er det brennevinet som er det store problemet.

Jeg mistenker at problemet til politiet er at de har vaktskift på nattestid å ta hensyn til, og at dette kanskje spiller inn i deres vurderinger.

Uansett hvilke råd politiet har gitt så har de i hvert fall vist at å satse på synlig politi på nattestid begrenser volden, og med FrP i regjering så trenger ikke politiet å bekymre seg for ressurser, for vi foreslår i hvert statsbudsjett økte bevillinger til politiet.

For de som frykter at alkoholen vil flyte enda friere i Stavanger nå, og vil dramatisere og spå kraftig økning i alkoholsalget, så er det bare til å slappe av. Realiteten er at vedtaket i bystyret er en videreføring av dagens politikk, og alkoholsalget i Stavanger ligger nå på 2 781 243 liter alkohol solgt i 2011. Dette var noe Aftenbladet slo stort opp for noen måneder siden, og de viste til en økning fra 2010, og mente dette var viktige tall i skjenkedebatten.

De unnlot selvfølgelig å nevne at i 1998 så ble det solgt 3,1 millioner liter alkohol på Stavangers utesteder. Dette passet kanskje ikke inn i Aftenbladets agenda?

Kanskje det også er interessant å se på befolkningsutviklingen i regionen vår i denne perioden? For det er regionen som er viktig, for folk i Sola, Randaberg, Rennesøy og Sandnes bruker knapt egne utesteder i helgene, de drar til Stavanger sentrum.

I 1998 bodde det 105 000 innbyggere i Stavanger, og omtrent 185 000 innbyggere hvis vi tar med nabokommunene. I 2011 var det 127 000 innbyggere i Stavanger, og 307 000 innbyggere i samme kommuner.

Det totale antall solgte liter alkohol har altså sunket med 12 %, samtidig som vi har hatt en formidabel økning i innbyggertall på over 120 000 innbyggere, noe som er omtrent 65 % økning.

Men noe må da ha blitt verre? Hva med voldsstatistikken? Den må ha blitt verre, det virker i hvert fall slik ut i fra politiloggene som media referer til hver mandag.

Vel, la oss dykke litt i arkivet.

Statistisk Sentralbyrå skriver at Stavanger i 1996 hadde 384 anmeldelser for vold, hvor 62 % av disse var legemsfornærmelser med liten eller ingen skade.

Aftenbladet kunne i oktober i fjor melde om at volden i Stavanger går ned, og at antall voldssaker trolig ville ende på omtrent 235 for 2011. (Hvis antall voldssaker skulle fulgt befolkningsveksten så burde den vært langt høyere i 2011)

Vi har altså siden 1998 opplevd en liberalisering av skjenkereglene, en massiv befolkningsvekst, fått flere utesteder og lengre åpningstider, samtidig så har vi sett at det selges færre liter alkohol enn før og at antall voldsepisoder har gått ned.

Hvis vi også ser på levekårsundersøkelser blant barn og unge, deriblant «Ung i Stavanger» fra 2010, så ser vi at ungdommen blir snillere, noe som lover godt for fremtiden. «En ny, stor ungdomsundersøkelse i Stavanger viser at ungdommene har blitt «snillere» enn de var for både 8 og 16 år siden. De drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd. Trendene er de samme i andre deler av Norge».

Jeg vil tro at innbyggerne i Stavangerregionen begynner å bli klar for en større liberalisering av skjenkereglene, og ikke mer reguleringer.

Kinderegg Svar

På lørdag kom det frem at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsker å forby for eksempel Kinderegg, Kaptein Sabeltann-is og Happy Meal.

Begrunnelsen er at man skal beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke, og ønsker å forandre lovverket slik at det skal bli vanskeligere å markedsføre produktene sine, i tillegg til at markedsføringsloven ikke bare skal gjelde for barn opp til 12 år, men også opp til 18 år.

Her kan det være fristende å etterspørre logikken i at Regjeringsmedlemmer samtidig tar til orde for at 16-åringer skal få stemmerett ved stortingsvalg. 16-åringer skal altså kunne få være med og styre landet, men må beskyttes mot kinderegg?

På tross av at helseministeren hadde fått sitatsjekk, og godkjent, sine uttalelser på direkte spørsmål om at det var riktig at «det kan bli et forbud» mot f.eks Kinderegg, så løp hun med halen mellom beina utover dagen og sa at et forbud var helt uaktuelt, og at man kunne ikke ha et regelverk som er uforståelig for folk. Årsaken til dette var at Jens Stoltenberg, etter at saken og folks reaksjoner ble kjent, sa at et forbud var uaktuelt.

Jeg kunne skrevet en god del om at regelverket ministeren nå har ute på høring beskriver at det er nettopp slike varer som skal forbys, men jeg skal la det ligge. Jeg skal stole på Statsministeren når han, etter å ha hørt folks lattermilde og oppgitte reaksjoner, nå sier at disse varene skal få forbli.

Problemet er ikke, slik jeg ser det, om sjokoladen og isen består eller ikke.

Problemet er at Jens Stoltenberg har statsråder som er sykelig opptatt av detaljstyring av folks liv.

Det finnes nemlig grenser for politikk og hva politikere skal bry seg med, og den har vi tråkket over mange ganger. Dette er et nytt overtråkk.

Barnas oppdragelse er ikke statens ansvar.

Den er foreldrenes ansvar, og i stedet for nye lover og reguleringer, som kun skal fungere som en forlengende moralsk pekefinger om hva som er riktig og galt, så bør vi vise at vi stoler på foreldrene, og at vi gir dem det oppdrageransvaret de fortjener. Jeg tror nemlig foreldrene er fullt ut i stand til å sette grenser for egne barn, noe forskningen også viser, da norske 10-12 åringer er sunnest i Europa, i henhold til resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY.

Jeg ønsker ikke et samfunn hvor staten skal passe på oss fra vugge til grav. Det må ikke være slik at vi alltid stoler mer og mer på staten og at den alltid vet hva som er best for oss. Hva skal bli det neste, at vi ikke får kjøpe sjokolade etter kl 20 på hverdager, og kl 18 på lørdager?

Forslag som dette, som detaljstyrer, blir ALLTID presentert som «til samfunnets beste», og de er alltid utformet etter beste mening. Jeg betviler ikke at det kun er gode intensjoner bak, men er det riktig å foreslå noe slikt fordi om?

Jeg er av natur skeptisk til en stor, styrende stat, og er motstander av et samfunn som blir tilrettelagt slik at den til enhver tid sittende regjering kan sitte med all makt, og med loven i hånd definere hva som er skadelig og ikke-skadelig.

Det er en farlig utvikling at folk flest stilltiende aksepterer at statens makt og størrelse jevnt og trutt vokser, samtidig som ens egen bestemmelsesrett sakte men sikkert skrumper inn.

Saken om Kinderegg er riktignok bare ett bittelite museskritt i retning av mer makt til staten – men det viser tydelig at det finnes folk i regjeringsapparatet som ønsker å detaljstyre mest mulig av folks liv. Det er noe jeg aldri vil akseptere, og alltid vil være «vaktbikkje» mot.

Columbi egg er et uttrykk fra 1420, som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.

Mitt «Columbi egg» i Kinderegg-saken er at staten konsentrerer seg om kjerneoppgavene sine, og overlater detaljstyringen av folks liv og gjøremål til hvert enkelt menneske.

Stortinget? Svar

Etter gårsdagens oppslag i Aftenbladet er det nå kjent at Rogaland FpU vil ha meg på Stortinget.

En Kvitsøybu på Stortinget?

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde tenkt særlig i de baner, men i løpet av de siste ukene har jeg fått noen spørsmål internt i partiet om jeg vil stille hvis nominasjonskomiteen spør meg, og jeg har spurt om råd, sondert terrenget litt og kommet frem til at jeg da vil si ja.

Selvfølgelig vil jeg det.

Jeg er en idealistisk politiker med liberalismen godt forankret i ryggmargen, og finnes det da en bedre talerstol enn Stortingets for å diskutere viktige prinsipielle spørsmål?

Mitt politiske mål vil alltid være å flytte mest mulig makt og bestemmelsesrett bort fra politikere og byråkrater, og over til enkeltmennesker. Litt flåsete kan man si at mens Johan Sverdrup på Stortinget i 1872 snakket om «All makt i denne sal», så kan jeg godt tenke meg å stå på Stortingets talerstol og snakke om «mindre makt i denne sal».

Jeg mener nemlig at politikerne blander seg borti alt for mye i dag.

– Må vi virkelig bli detaljstyrt av et omfattende regelverk for å snekre en terrasse eller bygge en garasje?
– Skal det være en offentlig oppgave å bestemme åpningstidene på Prix?
– Må vi ha politikere til å bestemme for oss hvor og når vi skal få kjøpe en flaske hvitvin?
– Er det en offentlig oppgave å sørge for at vi spiser mindre sjokolade, eller kan vi f.eks fjerne sukkeravgiften som ble innført med en helsemessig begrunnelse?
– Skal politikerne bestemme om soveromsvinduene skal være lukket eller ikke? (diskusjonen om passivhus)

20120606-024558.jpg

Dette, og mye, mye mer er avgjørelser som jeg mener lett kan og bør tas av hver enkelt, uten at staten skal stå over med sin moralske pekefinger og formane hva som er rett og galt. Man kan ofte være uenige i de valg enkeltmennesker tar, men i et fritt samfunn så skal man også respektere at vi er forskjellige, og man skal akseptere at andre folk ønsker å leve sine liv stikk i strid med hva man selv ville gjort, og i strid med hva man selv mener er moralsk riktig.

Kardemommeloven er genial i så måte, og er min egen lille, private grunnlov. Innholdet er som i Norges grunnlov. Kort og grei, enkel å forstå, og med et klart liberalistisk budskap.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil»

Jeg mener at jeg har noe å bidra med på Stortinget, og har nå stilt meg til disposisjon. Fortsatt er det god tid for lokallag i Rogaland FrP til å foreslå kandidater, men jeg håper selvsagt at jeg får tillit. Det er imidlertid en lang vei å gå fra det å nå bli foreslått, for så å bli nominert og deretter valgt, og jeg er også inneforstått med at jeg kan ende opp med å ikke få plass på valglisten til FrP i det hele tatt.

Hovedoppgaven min i partiet, enten jeg blir nominert eller ei, vil uansett være å jobbe for at FrP gjør et best mulig valg i 2013, at vi kommer i regjering og at vi får gjennomslag for mest mulig av vår politikk.

Spennende blir det uansett – og jeg er stolt over å ha blitt foreslått 🙂

Ja til vannscooter 3

OPPDATERT 4. JULI: Her er saken «Bygdebladet» laget om vannscooter, med videointervju av varaordfører Jostein Eiane (KrF) i Rennesøy, og meg. http://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5865

——————————————–

Tirsdag skal jeg i formannskapsmøte på Kvitsøy, og her har jeg meldt inn et spørsmål til ordfører, hvor jeg ber om en egen sak for å tillate kjøring med vannscooter i deler av Kvitsøy kommune.

I 2009 ble det klart at det norske forbudet mot vannscootere var i strid med EØS-lovgivningen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde at forbudet oppheves.

Kommunen kan nå via lov om fritids- og småbåter § 40, ved kommunal forskrift, gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for egne områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Jeg mener da at vi kan tillate vannscooter på Kvitsøy, men at områder som bl.a. badeplasser og eksempelvis Leiasundet og Ydstebøhamn fortsatt vil være omfattet av et forbud.

20120604-185814.jpg

Det vil bety «fri ferdsel» i henhold til gjeldende fartsgrenser mellom de fleste holmer og utaskjærs, samtidig som områder hvor barn bader og oppholder seg ligger i forbudssonen.

Vannscootere er vanligvis 12-13 fot lange, med mye hestekrefter og kan lett gjøre 35-40 knop, ofte mer. . Det betyr at pga motorkreftene er det uansett nødvendig med båtførersertifikat for å kjøre disse. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter på inntil 8000 kr.

Det er flere ungdommer på Kvitsøy som de siste årene har skaffet seg slike, og ved å tillate kjøring i enkelte områder så vil vi da avkriminalisere bruken av noe som er lov å kjøpe og selge.

Dette er spørsmålet jeg har sendt til ordfører:

Spørsmål til ordfører
fra representanten Roy Steffensen (FrP)

Angående unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer.

Bakgrunn
I dag er bruk av vannscooter i Norge forbudt av lov, samtidig som det tillates kjøp og salg av vannscootere i henhold til regelverk igjennom EØS.

Med hjemmel i lov om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd gis det anledning for kommuner å gjøre unntak fra forbudet.

Forbudet i Norge stammer fra den tiden når vannscootere var bråkete og farlige for både helse og miljø. I dag er situasjonen en helt annen, da vannscootere for eksempel ikke har propell som personer og dyr kan skade seg på i motsetning til de aller fleste andre fartøy på havet.

Det kreves også båtførerbevis for å føre en vannscooter på grunn av motorstørrelsen og hastighetene en vannscooter normalt har.

Det kan også nevnes at Redningsselskapet uttalte i VG Nett den 15.07.2011 følgende om forbudet mot bruk av vannscooter:

”Vi har egentlig aldri skjønt oss på det forbudet som ligger der. Vannscootere er et morsomt rekreasjonsleketøy. Vi bruker det faktisk selv til lette redningsoppdrag.”
– Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.

Et vedtak om dispensasjon har blant annet blitt vedtatt av Bergen bystyre.

Spørsmål:
Hvordan ser ordføreren på et slikt unntak på lik linje med det som er gjennomført i Bergen?

Forslag til vedtak:
«Det opprettes en ny forskrift for Kvitsøy kommune ved navn ”Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Kvitsøy kommune, Rogaland”.

Det bes om at administrasjonen oppretter en sak på dette snarest»

20120604-190239.jpg