Unge på boligjakt Svar

VGs oppslag om at renter på oppsparte BSU-midler skal regnes som inntekt, har skapt en del frustrasjon, og at dette vil gjøre det vanskeligere for ungdom som vil kjøpe seg egen bolig.

Ja, det vil gjøre det litt vanskeligere, fordi renteinntektene vil medføre at studenter kan tjene mindre per år fremover i forhold til i dag, ellers kommer de over grensen som gjør at de mister retten til stipend. Dette vil føre til mindre sparing, noe som forverrer dagens situasjon.

Selv om dette er et problem som bør fikses, så er likevel hovedproblemet alt det andre som ikke gjøres for unge som vil ha bolig, og som vil ha mye større effekt.

Fremskrittspartiet har blant annet foreslått å
– heve taket på hvor mye en student kan tjene før retten til stipend frafaller
– heve BSU fra dagens 150 000 til 300 000
– øke årlig sparebeløp fra 20 000 til 50 000
– heve frikortgrensen fra 40 000 til 70 000
– fjerne dagens krav om 15 % egenkapital ved kjøp av bolig. Dette kan bankene styre selv

Sist men ikke minst er vi opptatt av å redusere Fylkesmannens makt og innsigelsrett i plan- og arealsaker og kraftig forenkle Plan og bygningsloven, samtidig som FrPere i kommunestyrer alltid kjemper for en JA-holdning i kommunen, raskere saksbehandlingstid i byggesaker og lave saksgebyrer.

Hvis vi samtidig legger på minnet at Jens Stoltenbergs tidligere arbeidsgiver, SSB (Statistisk Sentralbyrå), har gjort beregninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012, hvor vi i tillegg til det ovennevnte foreslo enda flere skatte- og avgiftslettelser til beste for folk flest, så var deres klare konklusjon at FrPs politikk vil gi lavere inflasjon, lavere rente, høyere BNP og høyere sysselsetting.

SSB er altså ikke enig i det skremselsbildet Jens Stoltenberg tegner opp som konsekvensene av FrPs politikk, og kanskje er det på tide at vi med vår politikk og våre forslag endelig kan få slippe til?

Kombinasjonen av alle våre foreslåtte tiltak ville virkelig ha hjulpet unge som ønsker egen bolig.

Romfolket 5

Bystyrepolitiker i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen i SV la i dag ut dette bildet på Facebook, med teksten, «We are all human beings. So let’s all start being human», for deretter å følge opp med en kommentar om at vi må «slutte å hakke på de svakeste i samfunnet. Gi dem arbeid»

Vakkert sagt, og jeg utfordret han med spørsmål som «Så du mener vi er pliktige til å gi alle innenfor EØS-området en jobb, så lenge de kommer her og tigger i gatene våre? Hvilke typer jobber ser du for deg? Hvilken lønn? Hvor skal de bo? Hvem skal betale? Det er for lett å si «gi dem arbeid»».

Eirik Faret Sakariassen fulgte opp med at vi «mangler arbeidskraft, så ikke problem å gi folk jobb. Lønn kommer jo an på jobber, og jeg regner med de skal bo i nærheten av jobben (som alle vi andre).», mens andre i kommentarfeltet mente at her må staten rydde opp og gi dem en plass å bo.

Noen flere svar på spørsmålene mine fikk jeg ikke. Eirik nekter altså å svare på om dette skal være et statlig ansvar, kommunalt ansvar, eller om det skal være opp til hver enkelt bedrift om de skal ansette dem eller ikke. Han snakker altså fint om at alle må få hjelp og bli behandlet som individer, men uten å komme med noen løsning, ei heller se konsekvenser av ting.

Det virker som han ikke skjønner at rumenere som oppholder seg i Norge, som tigger, forsøpler og hvor veldig mange bedriver kriminalitet, er her på bakgrunn av en avtale om arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere til Norge må finne seg arbeid, forsørge seg selv og ha egen bolig. Dette er selve fundamentet i avtalen.

EØS-avtalen skal sikre at arbeidstakere skal kunne ta arbeid i et annet land, det er ikke en ordning som gjør at en kan reise til andre EØS-land og bli en byrde for deres sosialsystem.

Her makter ikke rumerne å få seg jobb, forsørge seg selv eller skaffe en plass å bo. Dette skyldes trolig både språkproblemer og manglende utdanning, og når en stikkontroll i Oslo viste at 68 av 69 er registrert med kriminelle handlinger, så bør vi i hvert fall utvise de som har noe på rullebladet.

Skal vi derimot blande inn staten og sende signal til resten av Europa om at vi forplikter oss til å gi alle arbeidsledige innenfor EØS-området både en jobb og tak over hodet om de kommer her og tigger, så vil jeg minne om at det er per mai 2012 ca 24,8 millioner arbeidsledige i EU-landene

Jeg er veldig positiv til fri flyt av mennesker og arbeidskraft. Det er positivt at mennesker fritt kan flytte rundt og ta forskjellig typer arbeid, men problemene oppstår når dette blir misbrukt på grunn av gode velferdsordninger. Heldigvis er ikke EØS-avtalen slik at vi står ansvarlige for å tilby husrom til arbeidssøkende utlendinger som kommer til Norge. Det betyr i så fall at samtlige borgere innenfor EØS kunne kommet til Norge med krav om bolig.

I Stavanger bygges det for eksempel knapt 400 boliger i året, mens det trengs minst 1000. Vi har allerede knapphet på boliger, om vi ikke i tillegg skal stå ansvarlige for å gi boliger til de som kommer her etter jakt på arbeid. Da skal vi i så fall få det travelt fremover med å tilfredsstille de tilreisende arbeidssøkende.

Norge gir allerede litt over 2 milliarder kroner i bistand til Romania, for å hjelpe de i hjemlandet sitt. Det synes jeg er fornuftig, samtidig som vi i henhold til EØS-avtalen åpent tar i mot de som på egen hånd klarer å skaffe seg jobb og dermed bidrar med skattepenger inn i felleskassen vår. Hjelp i hjemlandet er både langt billigere og vil samtidig hjelpe mange flere, enn om vi skal tilby samme hjelp i Norge.

Hvis romfolket mener at de er forfulgt i hjemlandet, og at det er det som er problemet, så kan de gjøre som andre forfulgte mennesker her i verden. Søke om asyl, og få lovlig opphold og hjelp via de ordningene som allerede finnes, hvis det viser seg at de har krav på asyl.

Selv sliter jeg med å finne en god løsning på dette problemet som jeg lever godt med. Det er en veldig komplisert sak, men jeg vet i hvert fall at å gjøre som sosialistene foreslår og forplikte oss til å gi dem arbeid og bolig bærer galt av sted. Fremskrittspartiet har foreslått både tiggeforbud og hjemsendelse, noe som utvilsomt ville gitt umiddelbar effekt.

Personlig sliter jeg med å akseptere et tiggeforbud, da jeg mener at det ikke er selve tiggingen som er problemet, men aggressiv oppførsel, forsøpling av bybildet og kriminaliteten det fører med seg. Dette er noe som politiet burde ha virkemidler til å ta tak i allerede i dag, og om ikke annet så kan kommunene via lokale politivedtekter gjøre det lettere for politiet.

Det bør i utgangspunktet være en privat sak både om man vil sitte på gaten og spørre om hjelp, eller om man vil gi til de som ber om en hjelpende hånd.

Jeg ser imidlertid at et forbud mot tigging, som både Fremskrittspartiet og Høyre er for, ville hatt veldig stor effekt på småkriminaliteten i storbyene våre, og foreløpig anser jeg det som det beste alternativet, men jeg tar veldig gjerne i mot forslag til bedre løsninger…

Hva mener du?

Flå bøndene! 1

Visste du at en gårdeier må betale 50 % skatt hvis han selger jord mens det er aktiv drift på gården, men hvis han derimot legger ned driften, og så selger jorden, så slipper han unna med 28 % skatt?

Stortingsrepresentant Bente Thorsen (FrP) fra Karmøy tok dette opp som et skriftlig spørsmål på Stortinget, den 27.juni 2012. Hun lurte på om finansminister Sigbjørn Johnsen (AP) ville se på skattereglene på landbrukseiendommer for å forhindre at bruk legges ned. Svaret var at gjeldende regler skal videreføres.

Bøndene skal flås!

Her kan du lese spørsmålet og svaret i sin helhet:
http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=54240

Kort oppsummert så er det en gårdeier i Rogaland som ville selge 20 mål av landbrukseiendommen sin til en av hjørnesteinsbedriftene i kommunen. Dette ville være en vinn-vinn situasjon. Bedriften kunne utvide, og gårdeieren planla å bruke salgssummen til å ruste opp driftsbygningen som var fra 1928.

Bonden rev den gamle driftsbygningen, bestilte nye elementer og hadde allerede søkt om å bygge nytt. På grunn av skattereglene så er imidlertid planene nå skrinlagt, byggeplanene avbestilt, traktor og redskaper selges og gårdeier skal legge ned driften.

Fremskrittspartiet foreslo i landbruksmeldingen at salg av landbrukseiendommer skulle fritas for beskatning. Dette tror vi både ville gjort det enklere for unge til å etablere seg, samtidig som langt flere falleferdige gårder kunne fått solgt litt areal for å pusse opp driftsbygninger og få en mer effektiv og moderne drift.

Selv om Regjeringen ikke ønsket å støtte vårt forslag, så burde det i hvert fall ikke være slik at det ved salg av landbruksjord skal være mer lønnsomt å legge ned driften, enn å drive gården videre.