Nytt påfunn fra Regjeringen! Svar

Fremskrittspartiet på Kvitsøy gikk høsten 2011 til valg på å fjerne spesialområdene for bevaring, og i dag kom Regjeringen med enda en grunn til hvorfor vi bør oppheve denne reguleringen.

Liberaleren kunne tidligere i dag melde at fra nyttår av, 1.januar 2013, kan nemlig kommunene med loven i hånd pålegge de som bor/har eiendom i spesialområder for bevaring å renovere bygningene.

Statsråd Liv Signe Navarsete presiserer formålet i en pressemelding som i dag ble lagt ut på Kommunal- og Regionaldepartementet sin hjemmeside:

«- Vi vil hindre at bevaringsverdige bygg går tapt. Frå nyttår kan kommunane påleggje eigarar å utbetre, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Kommunen skal berre kunne krevje at bygget blir utbetra til nivået det hadde hatt dersom det hadde blitt normalt heldt ved like.

– Dette vil truleg få størst verknad for eigedomar med høg tomteverdi. Der kan det i nokre tilfelle løne seg å la bygg forfalle så lenge at ein kan rive det. Men det vil også ha verknad for andre eigedomar, seier statsråd Liv Signe Navarsete.»

Dette betyr kort og greit nok ett inngrep i den private eiendomsretten, og med mindre den politiske ledelsen på Kvitsøy sier at det er uaktuelt å bruke administrative ressurser på å følge opp forskriften, så er dette en begrensning av frihet som vil gjelde mer eller mindre «halve» Kvitsøy. (Ydstebøhavn, Leiasundet og store deler av Skjerastraen ble i 1999 regulert som spesialområder for bevaring. Leif Ydstebø som nå sitter i kommunestyret for FrP, stemte den gang i mot, og når saken kom opp i Rogaland fylkesting samme år stemte kun FrP i mot reguleringen)

Jeg kommer til å kjempe i mot at denne forskriften skal følges lokalt, og vil om nødvendig stemme for alle klager som eventuelt vil komme fra eiere som blir pålagt å gjøre utbedringer.

Hva en person velger å gjøre med sin egen eiendom skal ikke være opp til det offentlige å avgjøre. Om noen f.eks. har en eiendom langs sjøen med et gammelt, falleferdig naust, og av en eller annen grunn ikke velger å vedlikeholde dette, så er dette et selvstendig valg eieren i så fall tar.

Kvitsøy FrP ser ikke poenget med å ha spesialområder for bevaring, men dessverre fikk FrP kun 17,38 % ved kommunevalget, så det ser ut som spesialområdene vil bestå i nok en periode. Vi skal imidlertid kjempe for den private eiendomsretten så godt vi kan.

Vi tror nemlig at de aller fleste eierne frivillig ønsker å ivareta et maritimt miljø og tradisjonell byggeskikk på Kvitsøy uten disse reguleringene, og vi ønsker heller å gjøre det langt enklere for tiltakshavere å pusse opp, gjøre små forandringer eller eventuelt rive og bygge nytt i disse områdene. Dette vil blant annet ivaretas med lavere byggesaksgebyrer, en ja-holdning når folk ønsker å gjøre noe og raskere saksbehandlingstider.

Et annet moment er at vi ser ikke nødvendigheten av å pålegge eiere å bevare bygg som var tilpasset drift og livsstil på 1950-tallet. Vi ønsker å stimulere til et aktivt og variert liv langs sjøen, og innser at bruken av sjøen har forandret seg kraftig, antall yrkesfiskere har gått drastisk ned og at «gårsdagens» bygg ikke er like formålstjenlige til dagens og kommende generasjoner. Er det da rettferdig at enkelte med slike «verneverdige» bygg ikke kan få utnytte potensialet i sin egen eiendom, mens andre med eiendom noen få meter bortenfor er fritatt for de samme bestemmelsene og kan «gjøre som de vil»?

Er det ikke også et paradoks at dette som vi nå synes er så vakkert og verneverdig, ble bygget uten noen plan- og bygningslov, og kun fordi det var praktisk og fornuftig og tilpasset dagens bruk? Kan vi ikke gjøre som våre forfedre og stole på at dagens generasjoner også klarer å bygge vakre og fornuftige bygg som fremtidens generasjoner frivillig vil sette pris på å vedlikeholde og bevare?

Et annet poeng er alle de som renoverer hus som ikke ligger i spesialområdene, som allikevel velger å beholde husenes opprinnelige stil, eventuelt tilbakefører dem til slik de var. Dette viser at de fleste ønsker å bevare husenes opprinnelige stil, uten at de trenger å pålegges dette gjennom spesialområder.

Et siste problem med spesialområdene er at for hver minste ting som skal gjøres, så må søknaden sendes til kulturseksjonen hos fylkeskommunen for uttalelse, og disse saksbehandlingstidene er i enkelte saker på over 1 år.

Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, så trenger vi ikke en øvre myndighet med innsigelsesrett/uttalerett i byggesaker som angår «halve» kommunen vår.

Vi ønsker å styre kommunen vår selv.

(kliker du på bildet ovenfor, tatt av min far Arild Steffensen, så er det et panoramabilde av Ydstebøhavn i Kvitsøy, som er regulert som spesialområde for bevaring)

Yrkesfiskerne er kriminelle! 2

Det påstår i hvert fall Fiskeri- og kystdepartementet, for i sin bestilling til Fiskedirektoratet om å vurdere innføring av en merkeordning for hummer, så skriver de blant annet: «Havforskningsinstituttet har gjennomført en studie på Sørlandet som viser at den faktiske fangsten totalt sett er ca 14 ganger høyere enn det som blir rapportert, og at yrkesfiskerne bare rapporterer inn en fjerdedel av sine fangster»

Dette er en kjempealvorlig påstand, og fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen kan virkelig ikke i fullt alvor påstå at yrkesfiskerne som i hele oktober og november fisker hummer, unnlater å oppgi 75 % av fangsten sin. Yrkesfiskerne fisker omtrent mellom 30 og 60 tonn med hummer i året. Betyr dette at det riktige tallet er mellom 120 og 240 tonn, og mener i såfall Lisbeth Berg Hansen at yrkesfiskerne selger kanskje så mye som 180 tonn med hummer på det illegale markedet hvert år? Med en gjennomsnittlig hummerpris på kr 450 per kg blir dette over 80 millioner kroner som fiskerne angivelig putter i egen lomme.

Kvitsøyfisker Jarle Holgersen fisket omtrent 300 kg hummer i fjor. Det betyr at med bakgrunn i påstanden ovenfor så mener fiskeriminister Lisbeth Berg Hansen at han selger 900 kg hummer ulovlig hver høst, noe som med en snittpris på 450 kr blir 405 000 kroner.

Jeg klarer ikke å få meg til å tro at dette er tilfelle, og støtter Stavanger og Omegn Fiskerlag som har henvendt seg til Fiskeridepartementet og bedt om juridisk dokumentasjon for denne påstanden. Fiskerlaget har sågar i brevs form truet departementet med anmeldelse for påstanden.

Hvis det virkelig er tilfelle at yrkesfiskerne bedriver faunakriminalitet i et så massivt omfang, så er dette en kjempealvorlig sak, og definitivt en sak for politi og rettsvesen. Utfordringen nå er imidlertid at denne påstanden brukes som en brekkstang fra Fiskeridepartementet for å innføre en omfattende og byråkratisk ordning hvor hver hummer skal merkes med oblat som viser hvor, når og av hvem den er fisket av. Høringsfristen for denne regelen går ut i dag, men enkelte høringsinstanser har fått forlenget høringsfrist, og Rogaland Fylkeskommune skal uttale seg i fylkesutvalget 28.august.

Jeg mener at hele høringen bør utsettes til neste år, og at Fiskeridepartementet ikke må hasteinnføre  en ny forskrift som skal gjelde allerede i år, uten at de kan dokumentere påstandene som har medført ønsket om forskriften.

Jeg er for øvrig også mostander av selve høringens innhold, og mener at oblatordningen vil være unødvendig, fordyrende, byråkratisk og virke mot sin hensikt. Hvis 240 tonn med hummer (basert på at kun ¼ rapporteres inn i dag, og at det fiskes 60 tonn) skal merkes med oblat, vil det bety at med en snittvekt på 1 kg så er det 240 000 hummere som skal merkes i løpet av sesongen, i tillegg til at det vil trenges et kontrollorgan som skal rundt og kontrollere om alle hummerne som blir solgt har oblat.

Dette vil kun føre til en høyere kilopris per hummer, noe som vil føre til at markedet for illegal hummer vil øke. Altså stikk motsatt effekt, og jeg klarer ikke å se hvordan dette tiltaket vil sørge for at hummerbestanden økes.

Jeg håper at fylkesutvalget i Rogaland fylkeskommune om en uke ber om at saken utsettes til neste høst, og at påstanden om at yrkesfiskerne bedriver kriminalitet kan juridisk dokumenteres før man fatter et vedtak.

Meningsmålinger Rogaland Svar

Som de fleste politikere liker jeg å studere meningsmålinger, og gjerne bakgrunnstall hvis dette er tilgjengelig. Samtidig bryr jeg meg lite om enkeltmålinger, for de varierer så kraftig. Det er alltid moro med gode målinger, og kjipt med dårlige, men erfaringen tilsier at man ikke må se på enkeltmålinger men på gjennomsnittet og trenden av alle målingene som blir utført hver måned.

Et eksempel på hvor galt det kan bli om man skal stole på enkeltmålinger, er f.eks. målingen som Aftenbladet og Haugesunds Avis gjorde 3 dager før valget i 2011, hvor FrP ble målt til 22,6 %, mens vi fikk under 16 % ved valget. Dette viser at enkeltmålinger kan gi store og feilaktige utslag.

Dessverre er det veldig få målinger kun for Rogaland, og siden vi vet at disse målingene kan være såpass feilaktige som jeg nettopp nevnte, så har jeg etter hjelp fra Svein Tore Marthinsen (statsviter innen valg og politikk), kommet frem til en metode for å regne ut en lokal faktor som kan benyttes på meningsmålinger.  Svein Tore Marthinsen har benyttet samme metode på oppdrag fra Drammens Tidende, for å finne lokale tall for Buskerud.

Jeg har gått gjennom stortingsvalgene for 2001, 2005 og 2009, og regnet ut en Rogalandsfaktor basert på resultatene og utviklingen. Ved å se på landsgjennomsnittet av alle stortingsmålinger siste måned, fra Polls of polls, så er dette tallene for Rogaland. Rogalandsfaktor i parentes.

Høyre 34,58 %. (1,13)
+15,08 %. Dette ville gitt 5 representanter, +2

AP 22,41 %. (0,73)
-3,69 % . Dette ville gitt 3 representanter.

FrP 19,89 %. (1,13)
-6,61 %. Dette ville gitt 3 representanter, -1.

KrF 9 %. (2) 
-2,3 %. Dette ville gitt 1 representant

Venstre 5,5 %. (1,1) 
+1,1 %. Dette ville gitt 1 representant, +1

SP 3,14 %. (0,93) 
-1,71%. Dette ville gitt 1 representant. (utjevningsmandat)

SV 2,66 %. (0,72)
-2,04 %. Dette ville gitt 0 representanter, -1. (Fikk utjevningsmandat sist)

Andre 1,26 %. (0,9) 
-0,14 %. Dette ville gitt 0 representanter.

Rødt 0,63 %. (0,3)
+0,23 %. Dette ville gitt 0 representanter.

Jeg har kommet frem til mandatberegningen ved å taste inn tallene for Rogaland her for å finne de 13 distriktsmandatene http://www.pollofpolls.no/?cmd=Mandatfordeling&do=meny&skjema=sten, og deretter tastet inn landstallene for å finne utjevningsmandatet.

Hvis Rogalands innbyggere hadde fått bestemme, så hadde det altså blitt 54 % totalt til FrP og Høyre, en fremgang på nesten 10 % fra Stortingsvalget i 2009, og Høyre med en fremgang på bortimot 15 %.

KrF gjør det generelt veldig bra i Rogaland, og har en faktor på 2 i forhold til landsgjennomsnittet. Mange tenker kanskje at dette er veldig høyt, men KrF har hatt hhv 19 %, 12,2 % og 11,3 % ved de 3 siste Stortingsvalgene. Dette er vesentlig høyere enn i resten av landet.

Ellers er det i forbindelse med meningsmålinger verdt å huske på at Rogaland får 1 ekstra mandat til Stortinget, fra høsten 2013, og øker fra 13 til 14 stortingsrepresentanter. Dette gjelder også for Hordaland og Akershus, og Oslo øker med 2 mandater. Dette er tradisjonelt fylker hvor de borgerlige gjør det bra, og økningen i mandatene fører til nedgang i fylker hvor de rød-grønne tradisjonelt gjør det bra, som f.eks. Hedmark og Nord – Trøndelag. Dette fordi man hver tredje stortingsperiode går gjennom mandatberegningen, og foretar forandringer slik at det skal gjenspeile folketallet og flyttemønsteret i årene som har vært.

Hadde vi i 2009 hatt denne mandatberegningen, så kunne disse forandringene alene kanskje vært nok til å vippe flertallet over i borgerlig favør.

Ta kontakt :) Svar

La nettopp ut denne meldingen på Facebook, siden jeg jobber som rådgiver for Stavanger FrP.

Men jeg er ikke bare interessert i å hjelpe folk fra Stavanger/Kvitsøy, det er det samme hvor du bor. Ta kontakt om du tror noen fra FrP kan hjelpe. Har i løpet av sommeren hjulpet og videreformidlet kontakt fra folk fra andre landsdeler enn Rogaland, så ingen får nei på en henvendelse 🙂

«Sitter i dag på rådhuset i Stavanger og planlegger høstens temadager/bedriftsbesøk for Stavanger FrP. Er det noen bedrifter, organisasjoner, idrettslag m.m. som ønsker besøk av politikere fra Fremskrittspartiet, så ta kontakt på roy.steffensen@stavanger.kommune.no, evt i innboksen her på facebook 🙂

Dette gjelder også privatpersoner i Stavanger som har problemer/utfordringer som de tror politikerne kan gripe fatt i og gjøre noe med!

Ta kontakt folkens, vi klør i fingrene etter å komme i gang og hjelpe folk og bedrifter!

Ingen sak for liten, ingen sak for stor! :)»