Asfaltarven fra de rød-grønne Svar

Vedlikeholdsetterslepet på fylkes- og riksveier er enormt, og er anslått til et sted mellom 50-75 milliarder kroner. Innenfor samferdsel er arven etter den rød-grønne regjeringen triste greier, og vedlikeholdsbehovet har vokst år for år.

Den rødgrønne regjeringen hadde ingen intensjon om å gjøre noe med det da de la opp til å asfaltere færre km vei i 2014 enn det som ble gjort i 2013. Dette ville ha ført til at vedlikeholdsetterslepet ville vokst ytterligere. Den nye regjeringen tar imidlertid grep og øker nivået på asfalteringen, slik at vi nå asfalterer mer i år enn i fjor. Dermed stopper også veksten i vedlikeholdsetterslepet. Det er en god utvikling, og en ny retning, som viser at Frp i regjering utgjør en forskjell.

Ap har vært ærlige på at det skal drives en svertekampanje mot regjeringen. Det gjør dessverre partiet også i denne saken. Aps transportpolitiske talsperson beklaget seg over at regjeringen ikke økte satsingen enda mer. Hun sa til NTB at Ap ville hatt asfaltert minst like mye. Men faktum er at de rødgrønnes forslag til statsbudsjett ville gitt mindre asfaltering, og dermed ville vedlikeholdsetterslepet økt også i 2014.

Jeg skjønner at Ap er skuffet over ikke lenger å være i regjering, men jeg hadde håpet at de kunne forholde seg til fakta når de uttaler seg, og ikke komme med feilaktige påstander.»

Trafikksikkerhet er mer enn regulering Svar

Norske bilister er blant verdens mest regulerte og kontrollerte allikevel opplever vi i disse dager et økende antall alvorlige trafikkulykker. På et trafikksikkerhetsseminar som FrP og H nylig gjennomførte på stortinget var svaret fra mange offentlige instanser at denne utviklingen bare kunne møtes med enda mer regulering og kontroll enn det vi allerede har. Jeg mener at bilister flest er ansvarlige trafikanter. Det er imidlertid noen som er uansvarlige men i iveren etter å få disse av veien må det ikke bli sånn at man skal kontrollere flest mulig mest mulig.

FrP mener det er andre perspektiver som er vel som viktig for sikkerheten på vegen som norske veibyråkraters reguleringsiver.

Selv om det har vært en liten økning i drepte og hardt skadde i trafikken det siste året så har utviklingen over tid gått i riktig retning med færre ulykker med alvorlig utfall.

Bedre veistandard er kanskje den viktigste forklaringen på denne utviklingen. Selv om det fortsatt går alt for sakte så har hovedveinettet blitt utviklet til en standard som bidrar til bedre sikkerhet. Når hovedvei nettet oppgraderes til moderne motorveistandard så betyr det at eksempelvis møteulykker så godt som forsvinner. Allerede på 1960-tallet forelå det planverk for å bygge landet sammen med trafikksikre motorveier, den gang innen 1980. Dersom dette hadde vært fulgt opp av tidligere regjeringer ville dette også uten tvil hatt betydning for å bedre norsk trafikksikkerhet. Vi har fortsatt ikke nådd målet fra den gang om effektive, sikre og miljøvennlige motorveier mellom våre store byer men den nye regjeringen har som mål at det skal bygges mer vei og at hovedveinettet har prioritet.

Hastighet etter forholdene på vegen er naturligvis et sentralt trafikksikkerhetstiltak. Høy fart er farlig dersom standarden på vegen er dårlig. At man kan øke farten når vegstandarden bedres er en naturlig utvikling. Det er derfor gledelig at regjeringen er i gang med et viktig reformarbeid her, hastigheten skal opp til 110 km/t på motorvei og nye veier skal bygges for 130 km/t.

Danmark er her et foregangsland som nettopp har økt fartsgrensen på motorvei til 130 km/t og man har samtidig økt fartsgrensene på landevei. Resultatene med tanke på trafikksikkerhet er gode.

Kontrasten til det norske veibyråkratiet og til holdningen her er meget stor. Norske fartsgrenser er allerede lave. Holdningen hos ansvarlige myndigheter har lenge vært at veien å gå er ytterligere reduksjon av hastigheten. Vi mener dette er en holdning det ikke er holdbart grunnlag for. Det som det imidlertid er behov for er at fartsgrensene tilpasses standarden på veien. Når den norske veistandarden nå gradvis blir bedre så må også dette reflekteres i fartsgrensene. Jeg er derfor glad for at regjeringen har startete arbeidet med å snu disse inngrodde holdningene til fartsbestemmelser og at vi i tiden fremover i større grad kan sammenlikne oss med landene rundt oss.

Bilene blir stadig bedre med mer innebygd sikkerhet, som hindrer alvorlig skade når uhellet er ute. Det er imidlertid slik at vi kunne hatt en enda sikrere bilpark i Norge dersom engangsavgiften på nye biler hadde vært lavere. Den norske bilparken er blant Europas eldste noe som innebærer dårligere trafikksikkerhet enn hva vi kunne ha hatt. Det er også et paradoks at innretningen på engangsavgiften, der vekt har blitt den viktigste komponenten, gjør at de mest trafikksikre bilene diskrimineres. Samtidig fremmes salget av de minste, mest trafikkfarlige bilene gjennom avgiftssystemet. Konsekvensen av dette er at mange mennesker med vanlige inntekter tvinges til å velge bort sikkerhet ved kjøp av ny bil. Her vil den nye regjeringen rydde opp og har i den politiske plattformen varslet en gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å fremme en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.

Regulering og kontroll er også av betydning for sikkerheten i trafikken men ikke så viktig som veistandard og bilstandard. Fartsgrenser må i større grad settes etter standarden på veiene. Dersom vi fortsetter med lavere fartsgrenser på veiene enn det veistandarden tilsier så har dette som konsekvens at respekten for fartsbestemmelsene hos sjåførene svekkes.

Det er også av betydning at man konsentrerer kontrollvirksomheten mot risikogrupper heller enn å skulle kontrollere flest mulig. Regjeringens prioritering av større grad av kontroll med tungbiler er et viktig signal om at ressursene må brukes bedre.

Norske bilister flest er ansvarsbevisste. Hvordan vi som bilister opptrer i trafikken er avgjørende for trafikksikkerheten og oppmerksomheten må være på trafikkbilde. I denne forbindelse er det svært bekymringsverdig at det gradvis har blitt innført en kontroversiell ordning med automatisk trafikkontroll med strekningsmålinger. Dette systemet innebærer at man overvåker alle bilister på aktuelle strekninger, noe som i seg selv er tankevekkende. Det som i trafikksikkerhetssammenheng gir grunn til uro er at denne overvåkningen kan gjøre at sjåførens oppmerksomhet flyttes bort fra selve trafikkbilde. Et annet moment er at det på slike strekninger blir et endret kjøremønster med køkjøring og lav hastighet som kan gi konsekvenser når strekningsovervåkningen opphører.

Det er derfor godt at regjeringsplattformen setter en stopper for nye strekningsmålinger i påvente av en gjennomgang av alle de bekymringsverdige sidene av denne overvåkningsordningen.

Styrket trafikksikkerhetsarbeid er viktig og regjeringen er godt i gang. Det skal bygges nye effektive, miljøvennlige og sikre veier raskere. Dette betyr også at hastigheten kan økes innenfor holdbare rammer. Det skal gjøres en gjennomgang av bilavgiftene for å sikre en modernisering av bilparken og at diskrimineringen av trafikksikre biler i avgiftssystemet kan opphøre. Regjeringen vil også prioritere kontrollvirksomheten rundt risikogrupper heller enn å skulle kontrollere flest mulig mest mulig. Utgangspunktet er nemlig at bilister flest opptrer ansvarlig i trafikken

Trafikksikkerhet har høy prioritet Svar

Hver vinter opplever vi alvorlige ulykker der sjåfører med dårlig utrustede vogntog har hatt hovedansvaret, eller situasjoner hvor vogntog havner på tvers av veien og fører til lange køer og problemer for all annen trafikk.

Forklaringen har ofte vært elendige dekk og sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre.

Trafikkrisikoen ved tunge kjøretøyer på norske vinterveier er noe som bekymrer, og jeg er glad for at vi har fått en regjering som tydelig griper fatt i noe som har vært et økende problem de siste årene. Følgende tiltak har samferdselsminister Ketil SolvikOlsen enten igangsatt eller varslet for fremtidige vintre:

1) hjullås for sterkere tilbakeholdsrett for biler som ikke betaler for se. 2) krav om vinterdekk på tilhengere. 3) flere oppstillingsplasser.

4) døgnkontroll på grensene. 5) døgnhvileplasser for lastebiler. 6) elektronisk utstyr til gjennomføring av kontroll – for å unngå papirarbeid og for å undersøke kjøretøy, f.eks. sjekke om bremser er rødglødende.

7) bedre samhandling mellom politi, toll og vegvesen.

8) innføre krav om vinterførerkort og ferdighetskrav for utlendinger 9) online kontroll av falske førerkort.

H/Frp-regjeringen økte bevilgningene til kontroller av tunge kjøretøy nå i vinter, slik at vegvesenet kunne bruke dem til bl.a. kontroll av dekk, kjettinger og bremser. Nesten 40.000 tunge kjøretøy har blitt kontrollert i vinter, og når vinteren er over vil vi ha kontrollert 4 ganger så mange som under den rød-grønne regjeringen. Hele 1.400 av de som har blitt sjekket til nå i år fikk kjøreforbud, men dessverre kontrolleres ikke nok kjøretøy, og dermed slipper de fleste unna.

Mer enn 3.500 tunge kjøretøy kommer over grensen daglig, så i tillegg til ovennevnte tiltak så må kontrollene intensiveres ytterligere i tiden fremover.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å minne om at det aller beste tiltaket vi kan gjøre for å sørge for økt trafikksikkerhet på norske veier, er å bevilge enda mer penger til samferdsel. Den rødgrønne regjeringen etterlot oss et massivt vedlikeholdsetterslep på mellom 50 og 75 milliarder kroner på riks- og fylkesveier, og dette må vi ordne opp i. Vi kommer til å satse enda mer på vedlikehold av eksisterende veinett de neste årene, vi skal bygge flere midtdelere, og sist men ikke minst, vi skal bygge nye og bedre veier.

Frp mener at samfunnet fungerer bedre med gode veier. Varer, elektrikere, tømmermenn m.m. vil komme raskere frem, noe som vil øke produktiviteten, næringslivet vil få lavere transportkostnader, folk flest vil bruke mindre tid i kø, og mer tid p jobb og hjemme. Investering i infrastruktur vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode, og derfor er jeg glad for at samferdsel er en prioritert sektor for denne regjeringen.

 

Regjeringens politikk hindrer bom-boom Svar

Økte bevilgninger til vei og jernbane, investeringsfond på 100 milliarder, nytt utbyggingsselskap for raskere og billigere bygging av vei, og jernbanereform er bare noe av det regjeringen er godt i gang med på samferdselssiden.

Men mange er mest interessert i hva vi gjør med bompengene. Det er ikke så rart.

Frp er opptatt av bompenger.

Vi er opptatt av å få redusert det vi mener er en urimelig ekstraskatt for bruk av veier bilistene allerede har betalt gjennom engangsavgifter, bensinavgifter, årsavgifter etc. Vi er derfor glade for at vi allerede har fått fjernet seks bomstasjoner, blant annet på E6 vest for Alta, i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Telemark. Flere skal fjernes.

I tillegg skal vi redusere bompengeandelen, og omorganisere bompengeselskapene til ett eller få selskaper for å kutte kostnader, kutte renteutgifter, forbedre bilistenes situasjon og slik kunne redusere satsene.

Vi vil også åpne for at nedbetalingstiden i bompengeprosjektene kan forlenges, mot at prisen blir lavere for bilistene.

Små veiprosjekter som ikke er knyttet til eksisterende veipakker og som har en uforholdsmessig høy innkrevingskostnad skal ikke være bompengefinansierte.

Vi innfører også obligatorisk bompengebrikke for lastebiler, noe som vil redusere bompengeselskapenes innkrevingskostnader, da svært mange utenlandske transportører har sneket seg unna regningen.

Dette vil bidra til å sikre inntektsgrunnlaget deres, og sørge for likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske transportører. Dagens mangfoldige takst- og rabattsystem skal gjennomgås for å få et enhetlig og mest mulig effektivt system.

Kort oppsummert: vi jobber for mindre bompenger, og vi effektiviserer der det fremdeles blir bompenger. Dette på tross av at velgerne i september 2013 valgte å øke andelen bompengetilhengere på Stortinget, fra 77,1 % i forrige periode til 83,7 % denne perioden. Frp i regjering utgjør en forskjell.

Mange kommentatorer snakker som om bompenger er det eneste Frp er opptatt av i samferdselspolitikken. Det er feil, det er helheten som teller. Ja, vi har lovet å fjerne bompengene om vi kom i regjering. Og nei, vi kommer ikke til å klare å fjerne alle bompengene. Men så regjerer vi heller ikke alene. Høyre er, i likhet med resten av Stortinget, for økt bruk av bompenger for å bygge mer vei. I forhandlingene måtte vi derfor finne et kompromiss. Jeg er godt fornøyd med alt regjeringen har fått til allerede, og alt vi har konkrete planer om å gjennomføre. Uten Frp i regjering hadde vi mistet alle disse gjennomslagene, og nye bomstasjoner ville kommet til i hopetall.