En strengere justispolitikk virker Svar

Mens tidligere justisminister Storberget reduserte soningskøene ved å slippe folk fri (fremskutt løslatelse) eller la dem ligge på sofaen hjemme (hjemmesoning), har regjeringen tatt i bruk et gammelt forslag fra Fremskrittspartiet, nemlig å leie fengselsplasser i utlandet. Ved å leie 242 fengselsplasser i Nederland har vi allerede klart å redusere soningskøen med omtrent 25 %, fra 1020 for to måneder siden til 736 nå.

Samtidig har vi etablert 129 nye soningsplasser i Norge ved celledublering og ved å bygge nye plasser innenfor allerede eksisterende fengselsmurer. Soningsavtalen med Nederland gir kriminalomsorgen et nødvendig pusterom for å bygge opp kapasiteten i Norge, og vi har satt i gang arbeidet med å få 300 nye soningsplasser på Sørlandet og nesten 200 fengselsplasser i budsjett for 2016. Vi skal altså få flere varige fengselsplasser i Norge, men leier fengselsplasser i utlandet som et midlertidig strakstiltak, slik at de kriminelle fullt og helt må sone straffene de er dømt for!

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi i tillegg styrket politiet med 870 nye årsverk, og det ligger i budsjettet for 2016 inne en økning på ytterligere 350 nye årsverk. På kort tid har regjeringen med andre ord fått på plass over 1000 nye politistillinger. Vi har lansert en politireform som vil øke nærheten til politiet, og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor, samtidig som vi har styrket påtalemyndigheten for å få ned behandlingstiden av saker og slik raskere plassere kriminelle i fengsel.

Alle disse grepene har ført til at oppklaringsprosenten hos politiet har økt fra 37,5 % ved regjeringsskiftet, til 44,5 % nå. Det viser at målrettet arbeid virker og at man både kan få behandlet og løst flere saker, samtidig som man reduserer soningskøen uten å måtte gå på akkord med rettsforståelsen til vanlige folk ved å la folk slippe fri tidligere eller få sone hjemme.

 

Rødgrønne bremseklosser Svar

Mange sier at det spiller liten rolle hvem som styrer landet. Kommunevalget viste det er feil. I en rekke kommuner forsøker nå nye, rødgrønne ordførere å bremse viktige veiprosjekt. Mens H/FrP-regjeringen har jobbet målrettet for å fremskynde veiprosjekt, så blir vi nå påminnet rødgrønt kaos med krangel og forsinkelser. La meg gi noen eksempler.

Fremskrittspartiet har lenge hatt ambisjoner om å bygge 4-felt motorvei mellom de største byene i Norge. Da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lanserte planlegging av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger ble jeg rimelig overrasket over den sterke motstanden som Arbeiderpartiet på Stortinget hadde til prosjektet, og som til slutt førte til at de i sommer stemte mot opprettelse av veiselskapet som skal bygge veien. I høst har de fortsatt å skape usikkerhet, og mener det får holde med en tofelts vei.

Dette skjer også i Hordaland. Den ferske fylkesordføreren der, samt rødgrønt styre på Stord, er nå svært kritisk til Fremskrittspartietsambisjonsnivå for E39. I media er de nå svært kritisk til at vi ønsker fire felt  og en fartsgrense på 110 km/t. Nå krever de tofelt og 90 kmt grenser.

Tilsvarende ser vi nå i Oslo, hvor Arbeiderpartiet som største parti i byrådet vil stoppe ny utbygging av E18, samtidig som de vil skrinlegge Røatunnelen og Manglerudtunnelen. Resultatet vil være evig kø i Smestadkrysset, og at mange tusen innbyggere fortsatt vil måtte ha motorvei som nærmeste nabo.

Arbeiderpartiet hadde heller ikke satt av penger til E6 sør for Trondheim. Skulle vi fulgt deres planer ville den bli ferdig tidligst i 2032. Det synes vi er urimelig tregt, og vi har gjort mye for å fremskyndeprosjektet. At vi lykkes er åpenbart, fordi nå er APsfylkesordfører ute i media og snakker om at prosjektet er forsinket dersom det ikke står ferdig i 2021. Snakk om å glemme sin egen historie og ha høye forventninger til H/FrP. Jeg tar det som et kompliment.

I Fædrelandsvennen kunne vi nylig lese at planleggingsarbeidet for E39 pågår for fullt. Vegvesenets planleggere uttalte til avisen: «Dette er noe helt annet enn tidligere hvor vi jobbet med en og en parsell. Nå holder vi på med over 20 mil på en gang.».

Nå ser vi at Fremskrittspartiets nye satsing på veibygging begynner å gi resultater. Da er det litt morsomt å tenke at Senterpartiet i en debatt på Dagsnytt Atten i sommer mente vår veireform ville sette norsk veibygging tiår tilbake i tid. Nå som de rød-grønne landet rundt tydelig viser at de ønsker en annen retning med lavere standard på våre veier, hvem er det egentlig som vil sette norsk veibygging tilbake i tid, og spiller det virkelig ikke noen rolle hvem som styrer landet?