Nytt år og nye muligheter Svar

I FrP gleder vi oss til 2016, for før jul vedtok vi vårt «arbeidsdokument». Statsbudsjettet for 2016 inneholder økte bevilgninger til spesielt våre kjernesaker som samferdsel, justis og helse, samt bidrar til at folk med inntekter mellom 350 000 – 750 000 kr vil betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt i 2016 enn hva de betalte i 2013 da vi overtok.

Nå som vi har startet på et nytt år, passer det imidlertid også bra med et tilbakeblikk på året som gikk. Først tenkte jeg å nevne at jeg er mest stolt over å ha fått være med å vedta en gammel FrP-sak vi lenge sto alene om, nemlig å fjerne foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Men da jeg kikket bakover i protokoller viste det seg at den vedtok vi for halvannet år siden. Tiden flyr!

Har heldigvis hatt mange andre saker å velge blant i 2015, og dette er eksempler på saker hvor FrP i årevis har stått helt alene, men nå fått gjennomslag:

•         redusert avkortning i pensjon for gifte/samboende pensjonister, som medfører 8000 kr mer i pensjon per par

•         redusert soningskøen ved å leie 242 midlertidige fengselsplasser i utlandet mens vi bygger nye fengselsplasser i Norge

•         fått gjennomslag for en asylpolitikk som i stor del er basert på FrPs premisser, en politikk vi ble kastet egg på for noen tiår siden

•         opprettelsen av et vegselskap som skal bidra til en helhetlig og mer effektiv oppbygging av veinettet

Disse sakene har vi som nevnt stått alene om i Stortinget i årevis, men de er eller blir nå gjeldende politikk. Lokalt skal vegselskapet få ansvar for utbyggingen av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning kun FrP ønsket 4-felt på i valgkampen 2013. Kanskje det var noe av årsaken til at Rogaland ble det beste FrP-fylket i fylkestingsvalget med 15,8 %?

Jeg har på tross av gode enkeltsaker over, likevel kommet til at en oppsummering for 2015 ikke kan komme utenom konklusjonen om at vi på tross av dystre spådommer fra politikereliten og aviskommentatorer, har vist oss å bli et styringsdyktig regjeringsparti. På høsten fikk vi god respons på våre gjennomslag både i statsbudsjettet og spesielt asylavtalen, noe som ga seg utslag i økende oppslutning. Det betyr at vi kan se tilbake på 2015 som det året hvor man ikke lenger spør om FrP vil fungere i regjering. Nå bretter vi opp ermene for hard jobbing de neste 2 årene, mens vi ser fremover og tenker på alt vi kan få til om enda flere gir oss tillit ved stortingsvalget i 2017.

 

 

Steg for steg i riktig retning Svar

Årets høstsesjon på Stortinget er over. Vi kan se tilbake på mange høydepunkter i Stortinget, som viser at FrP i regjering bidrar til viktige og riktige vedtak. Statsbudsjettet har blitt tatt veldig godt imot. Men de to største enkeltsakene er innstramminger i asylpolitikken, samt redusert avkortning av pensjon. Avkortning i pensjon vil gi gifte og samboende pensjonister 4000 kr mer per år i økt pensjon, og er en sak hvor FrP har kjempet alene i alle år.

Jeg ble etter sommeren flyttet over til finanskomiteen. Minte to første år på Stortinget brukte jeg i transportkomiteen, og nærmest hvor enn jeg var i landet, utfordret jeg bedrifter på hvilke grep som er viktigst for dem. Svaret har alltid vært større satsing på infrastruktur og lavere skattenivå. Dette er punkter FrP har bidratt til å levere på, og som vi skal fortsette å levere på.

I regjering har FrP klart å sørge for en rekordsatsing på samferdsel, men å bevilge penger er ikke vanskelig. Også de rød-grønne bevilget mye penger til samferdsel, men de fikk lite igjen for pengene grunnet et stadig voksende kostnadsnivå. For oss var det derfor opplagt å se på organiseringen, og 1.januar starter vegselskapet «Nye Veier AS», et selskap som skal få et helhetlig ansvar for å bygge hovedveier i Norge mer effektivt. FrP har i flere år fremmet forslag om en slik organisering, men alltid stått alene. I regjering sikrer vi gjennomslag.

For Rogaland sin del har vi fått på plass at det nå planlegges for 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning som Nye Veier AS skal være ansvarlig for å bygge. Før jul kunne samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen også presentere E134 som ny stamvei mellom øst- og vestlandet. Mens vi før opplevde at styresmaktene i Oslo nærmest så på Rogaland med stemoderlige øyne, har vi nå statsråder som kjenner fylket og regionen godt.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. Privateide bedrifter er motorene i samfunnet, og står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Disse bedriftene trenger bedre rammevilkår om de fortsatt skal være grunnlaget for framtidens velferdssamfunn. Steg for steg går vi nå i rett retning. Vi satser stort på infrastruktur, men vi reduserer samtidig også skattene, noe som vil stimulere til økte investeringer, økt sparing og økt aktivitet.

Vi har siden 2013 redusert skatter og avgifter med om lag 18 milliarder kroner. FrP har i dette budsjettet bidratt til å redusere selskapsskatten til 25 pst. for 2016, og har som målsetting å redusere den til 22 pst. i 2018. I dag er skattenivået i Norge høyt sett mot sammenliknbare land. Eksempelvis hadde vi i 2013 en selskapsskatt på 28 pst., mens Sverige og Danmark enten har 22 pst. eller har varslet å redusere den til 22 pst.

For FrP er det også viktig å gi brede grupper i befolkningen lettelser, fordi lavere skattebyrde for den enkelte betyr mer frihet og økt personlig velferd. Mens personer med inntekter på mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde å få skatten økt i perioden 2005–2013, har Fremskrittspartiet i regjering bidratt til at denne gruppen i 2016 vil betale mellom 2 300 og 5 800 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013.

For folk flest er ikke bare skattenivået viktig, også avgiftsnivået er av stor betydning. Fremskrittspartiet er ofte omtalt som bilistenes beste venn, og i fjor sørget vi for en historisk reduksjon i bilrelaterte avgifter på om lag 2 mrd. kr. For 2016 vil det store grepet være endringer i engangsavgiften. Den nye modellen vil sørge for at biler som har store utslipp, vil bli vesentlig dyrere, mens vi har gjort tilsvarende lettelser av avgiftene for effekt og vekt. Konsekvensen er at vi belønner ny miljøvennlig teknologi, og sørger for at trygge, solide familiebiler blir rimeligere. Dette er godt nytt både for miljøet, for trafikksikkerheten og for folk flest.

Fremskrittspartiet har denne høsten opplevd økende oppslutning som et resultat av å ha sikret solid gjennomslag, både i statsbudsjettet og asylforliket. Aldri før har FrPs løsninger vært mer nødvendig, og jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet igjen på nyåret!

Ap vil øke skattenivået Svar

For andre år på rad har AP foreslått skatte/avgiftsøkninger for over 10 mrd kr. Det er dårlig medisin for landets bedrifter og innbyggere. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nylig oppsummerte 2015, var han åpenbart mektig provosert over at FrP og media minner velgerne om dette.

Han var også irritert over FrP sitt språk i den generelle politiske debatten. Jeg tror de fleste setter pris på FrP sin klare tale, at vi kaller en spade for en spade uten å forsøke å tåkelegge debatter. Verre er det med Arbeiderpartiet som har begynt å snakke «størsk», et språk som kun noen få innvidde forstår.

På pressekonferansen sa Støre at det var feil at Arbeiderpartiet ville øke skattene, de hadde aldri sagt det, de var bare i mot kuttene vi har gjennomført fordi de vil beholde skatte- og avgiftsnivået på 2013-nivå. I samme stil fulgte nestleder Trond Giske i en radiodebatt for 2 uker siden, hvor han påpekte at «Ap skal ikke øke skattene, vi skal bare reversere de lettelsene regjeringen har gjennomført».

Det kan virke som om Arbeiderpartiet fortsatt lever i 2013, og ikke har fått med seg at vi snart går inn i 2016. På disse årene har FrP bidratt til å redusere skatter og avgifter med 18 milliarder kroner, og de som tjener mellom 350 000 kr og 750 000 kr vil i 2016 betale mellom 2300 kr og 5800 kr mindre i skatt enn da de gjorde sist Arbeiderpartiet var i regjering. For disse vil en tilbakeføring av skattenivået til 2013-nivå innebære en økning av skatten og mindre penger å bruke, uansett hva disse tidligere statsrådene velger å kalle det. Det burde Støre være ærlig om. Dessverre velger han å tåkelegge debatten ved å kalle å øke skattene for reversering, og slik håpe at det norske folk ikke forstår hva han mener.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Støre og Arbeiderpartiet er den fremste forkjemperen for at utenlandsk eierskap av norske bedrifter skal belønnes med lavere skatt enn norsk eierskap av de samme bedriftene. Men dette henger vel sammen med at Arbeiderpartiets ledere har tradisjon for å være tilhengere av et lavere skattenivå i utlandet. De 3 tidligere statsministerne fra Arbeiderpartiet har jo alle flyttet ut og blitt nullskatteytere etter at de gikk av. Man kan jo spekulere i om Jonas Gahr Støre også vil velge å flytte ut av landet for å bli skatteflyktning hvis han skulle ende opp som statsminister og få gjennomslag for økte skatter og avgifter.

 

Nei til ny arveavgift Svar

Fremskrittspartiet fjernet arveavgiften umiddelbart etter at vi kom i regjering. Dette betyr mye for folk flest. Den rammet særlig hardt ved generasjonsskifte i familiebedrifter, men også når neste generasjon skulle overta en eiendom.  Nå trenger man ikke lenger å betale enorme summer til staten hvis man arver hytten eller barndomshjemmet som har vært eid av familien i flere generasjoner. I noen tilfeller opplevde man også at avgiften var årsaken til at samlingsstedet for familien måtte selges.

Dessverre argumenterer nå både Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for å innføre en ny arveavgift, og i verste fall kan disse partiene ved et regjeringsskifte gjeninnføre arveavgiften allerede i statsbudsjettet for 2018.

Sosialister skal selvsagt få lov til å testamentere sine egne penger til staten. Vi vil imidlertid at folk skal få bestemme selv om de vil ha Martin Kolberg og Arbeiderpartiet som arvinger, eller om de heller vil gi sine barnebarn en god start i livet. Dette handler om frihet for den enkelte familie. I Frp karakteriserer vi arveavgiften som en skatt på død, og en utspekulert måte å dra inn de siste skattekronene fra avdøde mennesker på. Vi er godt fornøyd med at finansminister Siv Jensen fjernet avgiften allerede i vårt første budsjett, og har ingen planer om å gjeninnføre den på noe vis

La oss håpe at vi aldri igjen kommer i en situasjon der staten er delarving i nesten ethvert arveoppgjør.