Norge skal fortsatt være en oljenasjon! Svar

I Stortinget denne uken debatterte vi forslag fra Miljøpartiet de Grønne om å utfase skattefordelene til petroleumsnæringen, for å oppnå MdG sitt mål om å avvikle hele næringen. Jeg må innrømme at jeg synes det er rart å snakke om skattefordeler til en næring som blant annet har en skattesats på 78 %, og som har vært årsaken til at vi som nasjon har bygget opp det velstandssamfunnet vi har, med et oljefond på over 7000 milliarder kroner. Vi må slutte å snakke denne næringen ned, og heller forsøke å skape optimisme.

Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskaping, og verdiskapingen per ansatt i oljenæringen ligger på mellom 7 og 10 millioner kroner. I 2014 var 240.000 direkte og indirekte sysselsatt i denne sektoren. Det kraftige fallet av oljeprisen har med all tydelighet vist hvor viktig denne sektoren har vært og er for Norge, og ikke minst langs kysten fra Kristiansand til Kristiansund. Antall innbyggere i verden skal vokse til 9 milliarder mennesker, og energietterspørselen vil sannsynligvis øke med en tredjedel fra 2013 til 2040, og produksjon av olje og gass på norsk sokkel er blant den mest miljøvennlige i verden.

Produksjon av olje kommer til å være av stor betydning for Norge også i fremtiden, og næringen kommer til å være en enorm bidragsyter når det kommer til arbeidsplasser og inntekter.

FrP er positive til å åpne opp nye områder, deriblant konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen, mens hensikten til miljøpartiene i ukens debatt i Stortinget er et ønske om å redusere investeringene og aktiviteten på norsk sokkel. Miljøpartiet de Grønne er ikke så små og harmløse som mange tror. Erfaringene fra blant annet Oslo viser at Arbeiderpartiet er villige til å la MdG diktere miljøpolitikken i bytte mot maktposisjoner. Det er derfor all grunn til å ta MdGs forslag om å avvikle oljenæringen på ramme alvor.

Tenkningen synes å være at redusert tilbud av olje og gass på markedet vil føre til reduserte utslipp. Det finnes derimot ikke mangel på olje og gassressurser i verden, og etterspørselen er rekordhøy og voksende.

Redusert produksjon i Norge vil ha stor negativ effekt på den norske økonomien, og vårt velferdssamfunn, men vil ikke ha noen påviselig effekt på globale utslipp. Norsk oljeproduksjon utgjorde i 2014 2 pst. av den globale produksjonen og våre oljereserver utgjør 0,4 pst. av de totale reservene.

Å ta til orde for å avvikle hele petroleumsnæringen er ikke annet enn fryktelig kostbar symbolpolitikk.

 

FrPs landsmøte Svar

Fremskrittspartiets delegasjon fra Rogaland brukte FrPs landsmøte aktivt til å få frem utfordringene knyttet til lav oljepris og behovet for flere nye arbeidsplasser. Det er mange dyktige mennesker som nå ser etter nye muligheter, og Fremskrittspartiet bidrar allerede med infrastrukturinvesteringer, tiltakspakker og lavere skatt på fremtidens arbeidsplasser.

Aftenbladets Torunn Egge Roux deltok på FrPs landsmøte, men prøver i to artikler å spre en feiloppfatning om at delegasjonen fra Rogaland var lite opptatt av situasjonen vår region er i, og at ingen på landsmøtet verken krevde mer tiltakspakke eller mer bruk av oljepenger til eksempelvis vei. Dette er helt feil. Kanskje Aftenbladets utsendte bør lytte bedre på neste møte, men siden budskapet vårt ikke ble hørt, skal jeg kort gjenta det her.

Sannheten er nemlig at to av våre stortingsrepresentanter fra Rogaland var på talerstolen, Bente Thorsen og meg selv, og begge snakket om økonomi og vekst. Bente var tydelig på at midler til vedlikehold av kirkebygg bør være en del av en eventuell fremtidig tiltakspakke. Selv benyttet jeg anledningen til å snakke om langsiktige grep for å sikre norske arbeidsplasser, men argumenterte også for hvorfor vi bør bruke mer av oljefondet til veiinvesteringer.

Jeg reiser ukentlig på besøk til bedrifter rundt om i Rogaland, og får hele tiden oppdateringer på tingenes tilstand og sett på nært hold hvordan lav oljepris og omstilling slår inn. Uansett hvor jeg reiser, og uansett hvem jeg besøker, så utfordrer jeg dem på hvilke 3 grep de mener er viktigst for å tilrettelegge for økt aktivitet og sikre arbeidsplasser.

Det er 2 punkter som særlig går igjen, og det er større satsing på infrastruktur og reduksjon av utgifter, altså kutt i skatter og avgifter. Dette er tiltak som regjeringen har levert på, leverer på, og skal fortsette å levere på.

De beste langsiktige grepene vi kan gjøre i den situasjonen landet er i, for å sikre økt aktivitet og trygge arbeidsplasser i fremtiden, er ved økte investeringer i infrastruktur, kombinert med reduserte skatter og avgifter for næringsliv og folk flest.

 

Folk flest er smarte! Svar

Norske velgere har mye større tillit til Fremskrittspartiet enn andre partier når det gjelder samferdsels- og innvandringspolitikk. Ifølge en måling fra Ipsos MMI mener hele 50 prosent flere at FrP har den beste samferdselspolitikken sammenlignet med Arbeiderpartiet. Det er kanskje ikke så rart da vedlikeholdsetterslepet økte kraftig under de rød-grønne, mens det nå for første gang på flere tiår reduseres. 

Arbeiderpartiet har foreslått å øke det totale skattetrykket med 10 milliarder kroner i år. Vi opplever ikke at folk og næringsliv nå ber om økte utgifter, men heller reduserte kostnader, kombinert med lønnsomme veiinvesteringer og en stram innvandringspolitikk. Dette er politiske virkemidler som bidrar til sunn økonomisk styring, som gjør at vi kan opprettholde vårt velferdsnivå, sikre trygge norske arbeidsplasser og tilrettelegge for utviklingen av nye næringer.

Aps skattepolitikk vil være ødeleggende for norsk næringsliv fordi høyere skatt på arbeidsplasser gir færre arbeidsplasser. En ekspertrapport fra analyseselskapet Menon viser at bare ett prosentpoeng lavere selskapsskatt vil kunne gi 1.334 millioner kroner i økte investeringer i arbeidsplasser. Jo flere prosentpoeng man kutter, jo flere nye arbeidsplasser blir det. Selskapsskatten var på 28 % i 2013, men Fremskrittspartiet i regjering har bidratt til å redusere den til 25 % i år.

Lavere skatt på arbeidsplasser er viktig, men Fremskrittspartiet har også gitt folk flest betydelige skattelettelser. Mens de som tjente mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde økt skattebyrde i perioden 2005 – 2013, vil de i 2016 betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt enn de gjorde da Støre var statsråd. FrP har også økt frikortgrensen fra 39.950 til 50.000 kroner, økt bunnfradraget i formuesskatten fra 870.000 til 1.400.000 kroner, og senket bilrelaterte avgifter med om lag 2 milliarder kroner.

FrP er på ingen måte ferdig med jobben. Vi jobber nå med en ny nasjonal transportplan som blant annet vil inneholde en motorveiplan, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug presenterte denne uken en strammere asylpolitikk, og vi jobber med en skattereform som skal redusere skattetrykket enda mer – både for næringslivet og folk flest.