Godt valg Svar

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program.

Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre forbud og færre reguleringer, lovfestet rett til sykehjemsplass og at man setter mennesker foran systemer, så er Fremskrittspartiet et fornuftig valg.

Jeg vil bruke mitt siste blogginnlegg i denne valgkampen til å oppsummere litt.

Noe av det jeg oftest har blitt møtt med, er at vi i FrP vil gi skattelette til de rikeste, til de som har mest fra før. Føler du deg som en som har mest fra før?

FrPs foreslåtte skattelettelser ville nemlig hovedsakelig kommet vanlige folk til gode, ikke de rikeste.

Vi har foreslått å øke minstefradraget med 20 tusen kroner, noe som betyr 5600 kr i skattelettelse til alle som betaler skatt, uavhengig av om de tjener 200 000 kr eller 2 millioner kroner i året. Dette vil de med lavest lønn merke best.

Vi har videre foreslått å øke frikortgrensen for ungdom til 60.000 kr, og vi vil ha en kraftig økning i ordningen med Boligsparing for Ungdom. FrP vil gi skattelette til pensjonistene tilsvarende ca 4000 kr pr pensjonist som betaler skatt, vi vil fjerne arveavgiften og vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er noen eksempler på FrPs ønskede skattekutt, og som du kan se så er de innrettet slik at de vil øke velferden til folk flest, til vanlige arbeidere, ungdom og pensjonister. Altså ikke skattekutt til de som har mest fra før.

Når noen har kommet med denne påstanden, så har alltid oppfølgeren vært at «vi vil prioritere skole og helse fremfor skattekutt».

Da må jeg si at det er utrolig at de rød-grønne alltid velger å tro at alle kronene i norsk offentlig sektor er perfekt utnyttet, hvert eneste øre av de 1065 milliardene som staten bruker, og at den eneste mulige plassen å gjøre grep må være i helse og skole når offentlig sektor skal slankes.

FrP vil i stedet kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. I vår ble det utarbeidet en rapport som viser at man kan spare 15-45 mrd kr årlig bare på å effektivisere offentlige innkjøp. Det tilsvarer en skattelette på 10–30 tusen kr. pr skattebetaler.

Mindre byråkrati betyr mer penger til skattelette, og diskusjonen om skattelette burde jo vært at vanlige folk stiller spørsmålet: «Hvorfor tillater vi at staten sløser bort 10 til 30 000 kr av mine skattepenger bare på offentlige innkjøp?».

I stedet har debatten blitt fordreid til å tro at hvis man skal gjøre noe med skattenivået, så vil det automatisk gå utover helse og skole. Dette er fullstendig feil.

Men når vi først er inne på helsevesenet, så er det faktisk mulig å effektivisere her også. Innenfor helsevesenet så sliter vi med systemer som ikke fungerer godt nok. Legene brukte i 2004 ca. 60 prosent av sin arbeidstid på pasientkontakt, nå er tallet 42 prosent. Stadig mer tid brukes på rapportering, manuelle prosedyrer og datasystemer som ikke fungerer.

Sykepleiere sender faktisk pasientjournaler med faks eller drosje. Først skriver sykepleiere/leger på sykehuset notater for hånd, så inn på pc, deretter printer de disse ut for så å sende dem med faks til sykehjemmet som pasienten skal på. Man har faktisk sykepleiere ansatt som «faks-vakt» for å sørge for at uvedkommende ikke får fatt i innholdet på faksen når den kommer.

Det er åpenbart et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor, som kan utløses dersom en ny regjering får et bedre syn på hva privat sektor kan bidra med. Tenk hvilken arbeidsdag offentlig ansatte kan få om vi investerer i bedre verktøy, bedre systemer og mer teknologi. Dessverre velger man i dag å skryte av hvor mange ansatte det er i offentlig sektor, ikke hvor mye de får gjort.

Det samme gjelder innenfor politiet. Norske EU-midler har blitt brukt til å kjøpe flunkende nye IKT-systemer for politiet i Polen, slik at de med få tastetrykk fra sin utrykningsbil kan sjekke registreringsnummer på en mistenkelig bil. I Norge har vi ikke slike systemer. Teknologien finnes, men vi bruker altså våre penger på å kjøpe topp-moderne utstyr til våre naboland, og velger å ikke investere i samme teknologi her hjemme. Det er meningsløst.

Noe annet som er meningsløst er at vi har 4500 milliarder kroner i oljefondet, som vi blant annet bruker på å låne penger ut til Danmark og Sverige til 1 % rente, for så å låne de samme pengene tilbake til 3,51 % rente for å finansiere norske bomprosjekter. Hvem ville styrt privatøkonomien sin etter slike prinsipper?

Norske bilister betaler årlig 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, men får kun 17,8 milliarder kroner tilbake til veier. På toppen av dette kommer bompenger. Fremskrittspartiet mener at vi skal investere mer i bedre infrastruktur, og at dette skal gjøres uten bompenger.

De aller fleste tenker nemlig pendleravstand i tid og kroner, ikke i antall kilometer de kjører. Ved å ha bedre og bomfrie veier, så utvider man dermed boligområdet for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg. Slik reduserer man presset i boligmarkedet i de tettest befolkete områdene.

Andre tiltak som vil redusere presset i boligmarkedet er å legge til rette for mer areal til boligbygging, få på plass et enklere regelverk (fjerne krav om antall stikkontakter osv), fjerne egenkapitalkravet, bygge i høyden, fjerne dokumentavgiften og få en bedre BSU-ordning. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere og billigere for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Det er nå en gang slik at det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe noe som er billig, men som har høye vedlikeholdskostnader.

Norge trenger derimot ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan og må investere mer nå for å kutte drifts- og vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.

Fremskrittspartiet vil investere i bedre veier, i bedre utstyr og nye bygg til sykehus og politi, og vi må investere i nye sykehusbygg. Alt dette vil gjøre at effektiviteten vil bli bedre, og investeringene vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Jeg håper at du stemmer på Fremskrittspartiet i dette valget, slik at jeg kan komme på Stortinget og kjempe videre for å få gjennomslag for denne politikken.

Godt valg

Et bedre boligmarked Svar

Fremskrittspartiet vil ha en politikk som tilrettelegger for mer areal, et enklere regelverk, fjerning av dokumentavgiften, fjerne egenkapitalkravet på 15 %, få en bedre BSU-ordning og tillate at det skal bygges mer i høyden.

Vi vil samtidig ha bomfrie veier og en større satsing på infrastruktur og kollektivtrafikk. De aller fleste tenker pendleravstand i tid og kroner, ikke i kilometer. Ved å få en bedre infrastruktur får vi også utvidet bo- og arbeidsområdene for hvor folk synes det er aktuelt å bosette seg. Dette vil føre til at vi får et kjøligere boligmarked, og ikke den massive prisveksten vi har hatt.

I Stavanger har prisene på 80 kvm store leiligheter økt med 109,22 % siden 2005. Bra for de som eier, katastrofe for de som vil inn på boligmarkedet.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Frp-og-H-Bygg-hogare-og-dropp-innblanding-3237603.html

Vi trenger bedre BSU-ordning Svar

En bedre BSU-ordning vil stimulere flere unge folk til å spare, noe som vil gjøre det lettere for dem å komme inn på boligmarkedet. En bedre BSU-ordning kombinert med fjerning av egenkapitalskravet, mer areal til boligbygging, fjerning av dokumentavgift, et enklere regelverk og bedre infrastruktur er alle tiltak som vil sørge for at presset i boligmarkedet vil bli mindre.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/-Ikke-mye-hjelp-i-BSU-3223726.html

Et bedre boligmarked Svar

Fremskrittspartiets landsmøte er over, og ett av mange gode vedtak i det nye partiprogrammet er at FrP vil fjerne egenkapitalkravet på 15 %. Egenkapitalkravet mener vi bør være rådgivende for bankene, og overlate til dem å vurdere betalingsevnen til hver enkelt låntaker.

Slik regelen er i dag, så rammer den først og fremst førstegangsetablerere, og tvinger dermed disse over til leiemarkedet i stedet for å tilrettelegge for at de kan komme inn på boligmarkedet. Dette vil kun gagne de veletablerte som tjener penger på utleie, og vil ikke dempe oppheting i boligmarkedet i det hele tatt. Folk trenger fortsatt et sted å bo, og kan man ikke kjøpe, må man leie.

Fjerning av egenkapitalkravet kombinert med en rekke andre gode tiltak som FrP vil gjennomføre, vil gjøre det lettere for førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet i vår region. Dette er andre tiltak vi vil gjøre for å redusere byggekostnader, og som vil sørge for at det blir billigere å bygge og bo:

  • Det må bli enklere å regulere areal til boligbygging, og vi vil myke opp plan- og bygningsloven. For mindre leiligheter vil vi også lempe på kravene til universell utforming, for eksempel rullestoltilpasning.
  • Vi vil stimulere unge til å spare mer til bolig. Derfor har vi foreslått å styrke BSU ordningen kraftig, fra 150 000 kr til 300 000 kr. Dagens ordning harmonerer ikke med dagens priser.
  • Vi vil avvikle dokumentavgiften
  • Noe mange ikke tenker på, men som vil påvirke presset i boligmarkedet i Stavanger-regionen, er å utvide regionen ved å satse på bedre infrastruktur. De aller fleste tenker pendleavstand i tid og kroner, ikke kilometer. Bedre tog, buss og bilforbindelse, kombinert med bomfrie veier, utvider ikke bare arbeidsmarkedet men også for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg.
  • I Stavanger har FrP lenge vært motstander av begrepet «5-etasjersbyen», som gjør det nærmest umulig å bygge i høyden. Muligheter for å bygge flere boliger på samme tomt, spesielt gjelder det mindre leiligheter i Stavanger og Sandnes hvor prispresset er høyest, vil dempe presset i boligmarkedet.

Fremskrittspartiets politikk, med mer areal til boligbygging, et enklere regelverk, fjerning av egenkapitalkravet, bedre BSU-ordning, tilrettelegging for høyhus i tillegg til bedre infrastruktur, er løsningen for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.