40 år for folk flest Svar

Fremskrittspartiet har i år 40-årsjubileum. I alle disse årene har partiet kjempet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Andre sentrale deler av vår politikk er fornuftige investeringer i infrastruktur og satsing på helse, omsorg og trygghet.

I 15 år har jeg hatt gleden av å kjempe sammen med de andre i FrP for disse verdiene, og fra høsten av håper jeg at jeg kan kjempe videre som stortingsrepresentant. For å klare det er jeg avhengig av at nok folk stemmer på oss og vår politikk, så her kommer en kort oppsummering av litt av hva vi kjemper for og hvorfor du bør stemme på oss. More…

FrP er 40 år Svar

I morgen er det 40 år siden FrP ble stiftet, som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Ved stortingsvalget i 1973 fikk ALP 9,8 % i min hjemkommune Kvitsøy.

Beste resultat for det 5 måneder gamle partiet fikk man imidlertid på en annen liten øykommune i Rogaland, nemlig Utsira, med 14,2 %.

Selv om navnet er forandret så er formålet om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep like gjeldende den dag i dag, og vi håper og tror at 40-årsjubileet blir kronet med regjeringsdeltakelse slik at vi kan få større gjennomslag for våre politiske løsninger!

Skattelistene er digital gapestokk Svar

Hva man tjener er privat, og bør ikke være offentlig tilgjengelig. Dessuten er det såpass mange forskjellige fradrag som spiller inn, at listene er unøyaktige og komplett ubrukelige.

Ett godt eksempel på dette er Høyres stortingsrepresentant Nicolai Astrup. Siden han sitter på Stortinget får han en årslønn på omtrent 750 000 kr. Han står i følge VG oppført med kr 0 i inntekt, dette på grunn av forskjellige fradag. More…

Kan du trappereglene? 1

Kan du trappereglene?

Joda. Det finnes et eget, strengt regelverk for hvordan trapper skal se ut. Selvfølgelig gjør det det.

Hvis trappen i mitt hus fra 1891, skulle blitt bygget i dag så hadde den fått stryk på flere punkter. I hvert fall disse, kanskje flere:

– Avstanden mellom spilene i rekkverket er for store
– Belysningen er for dårlig
– Trappetrinnene er ikke brede nok
– Det er ikke håndlist på begge sider More…

Ja til alkoholservering på stadion! Svar

I den siste halvannen måneden har det i flere norske aviser blitt tatt til orde for alkoholservering på toppkamper i idretten. Lokalt så var ishockeyklubben Oilers ute med dette ønsket i Rogalands Avis 18.august, og begrunnelsen er at når de 6.oktober åpner ny storstue så ønsker de at det ikke bare er VIP-gjestene som skal ha muligheten til å nyte alkohol. More…

Ny regjering = proffboksing Svar

Fremskrittspartiet har vært i mot forbudet mot profesjonell boksing i Norge siden det ble innført i 1981, og har flere ganger fremmet forslag om å oppheve forbudet. Vi har etter hvert fått støtte fra Høyre. I fjor mai foreslo Mette Hanekamhaug (FrP) nok en gang å få forbudet fjernet, og da varslet også Venstre og KrF at de er for å fjerne forbudet. Det vil bety at med borgerlig flertall etter valget 2013, så kan vi altså håpe på at Cecilia Brækhus kan få bokse kamper på hjemmebane. More…

Nytt påfunn fra Regjeringen! Svar

Fremskrittspartiet på Kvitsøy gikk høsten 2011 til valg på å fjerne spesialområdene for bevaring, og i dag kom Regjeringen med enda en grunn til hvorfor vi bør oppheve denne reguleringen.

Liberaleren kunne tidligere i dag melde at fra nyttår av, 1.januar 2013, kan nemlig kommunene med loven i hånd pålegge de som bor/har eiendom i spesialområder for bevaring å renovere bygningene.

Statsråd Liv Signe Navarsete presiserer formålet i en pressemelding som i dag ble lagt ut på Kommunal- og Regionaldepartementet sin hjemmeside:

«- Vi vil hindre at bevaringsverdige bygg går tapt. Frå nyttår kan kommunane påleggje eigarar å utbetre, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Kommunen skal berre kunne krevje at bygget blir utbetra til nivået det hadde hatt dersom det hadde blitt normalt heldt ved like.

– Dette vil truleg få størst verknad for eigedomar med høg tomteverdi. Der kan det i nokre tilfelle løne seg å la bygg forfalle så lenge at ein kan rive det. Men det vil også ha verknad for andre eigedomar, seier statsråd Liv Signe Navarsete.»

Dette betyr kort og greit nok ett inngrep i den private eiendomsretten, og med mindre den politiske ledelsen på Kvitsøy sier at det er uaktuelt å bruke administrative ressurser på å følge opp forskriften, så er dette en begrensning av frihet som vil gjelde mer eller mindre «halve» Kvitsøy. (Ydstebøhavn, Leiasundet og store deler av Skjerastraen ble i 1999 regulert som spesialområder for bevaring. Leif Ydstebø som nå sitter i kommunestyret for FrP, stemte den gang i mot, og når saken kom opp i Rogaland fylkesting samme år stemte kun FrP i mot reguleringen)

Jeg kommer til å kjempe i mot at denne forskriften skal følges lokalt, og vil om nødvendig stemme for alle klager som eventuelt vil komme fra eiere som blir pålagt å gjøre utbedringer.

Hva en person velger å gjøre med sin egen eiendom skal ikke være opp til det offentlige å avgjøre. Om noen f.eks. har en eiendom langs sjøen med et gammelt, falleferdig naust, og av en eller annen grunn ikke velger å vedlikeholde dette, så er dette et selvstendig valg eieren i så fall tar.

Kvitsøy FrP ser ikke poenget med å ha spesialområder for bevaring, men dessverre fikk FrP kun 17,38 % ved kommunevalget, så det ser ut som spesialområdene vil bestå i nok en periode. Vi skal imidlertid kjempe for den private eiendomsretten så godt vi kan.

Vi tror nemlig at de aller fleste eierne frivillig ønsker å ivareta et maritimt miljø og tradisjonell byggeskikk på Kvitsøy uten disse reguleringene, og vi ønsker heller å gjøre det langt enklere for tiltakshavere å pusse opp, gjøre små forandringer eller eventuelt rive og bygge nytt i disse områdene. Dette vil blant annet ivaretas med lavere byggesaksgebyrer, en ja-holdning når folk ønsker å gjøre noe og raskere saksbehandlingstider.

Et annet moment er at vi ser ikke nødvendigheten av å pålegge eiere å bevare bygg som var tilpasset drift og livsstil på 1950-tallet. Vi ønsker å stimulere til et aktivt og variert liv langs sjøen, og innser at bruken av sjøen har forandret seg kraftig, antall yrkesfiskere har gått drastisk ned og at «gårsdagens» bygg ikke er like formålstjenlige til dagens og kommende generasjoner. Er det da rettferdig at enkelte med slike «verneverdige» bygg ikke kan få utnytte potensialet i sin egen eiendom, mens andre med eiendom noen få meter bortenfor er fritatt for de samme bestemmelsene og kan «gjøre som de vil»?

Er det ikke også et paradoks at dette som vi nå synes er så vakkert og verneverdig, ble bygget uten noen plan- og bygningslov, og kun fordi det var praktisk og fornuftig og tilpasset dagens bruk? Kan vi ikke gjøre som våre forfedre og stole på at dagens generasjoner også klarer å bygge vakre og fornuftige bygg som fremtidens generasjoner frivillig vil sette pris på å vedlikeholde og bevare?

Et annet poeng er alle de som renoverer hus som ikke ligger i spesialområdene, som allikevel velger å beholde husenes opprinnelige stil, eventuelt tilbakefører dem til slik de var. Dette viser at de fleste ønsker å bevare husenes opprinnelige stil, uten at de trenger å pålegges dette gjennom spesialområder.

Et siste problem med spesialområdene er at for hver minste ting som skal gjøres, så må søknaden sendes til kulturseksjonen hos fylkeskommunen for uttalelse, og disse saksbehandlingstidene er i enkelte saker på over 1 år.

Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, så trenger vi ikke en øvre myndighet med innsigelsesrett/uttalerett i byggesaker som angår «halve» kommunen vår.

Vi ønsker å styre kommunen vår selv.

(kliker du på bildet ovenfor, tatt av min far Arild Steffensen, så er det et panoramabilde av Ydstebøhavn i Kvitsøy, som er regulert som spesialområde for bevaring)

Kjære Kjersti 3

Kjære Kjersti Toppe fra Senterpartiet!

Du skal vite at jeg elsker at du er den du er, du gir meg så mye energi og ekstra motivasjon i kampen for et friere samfunn, ja, for å sitere Ari Behn så vil jeg nesten påstå at du er min lysfontene.

I din kamp for å forby blant annet fotballag for småbarn, alkoholsalg i stortingsrestauranten, vinanmeldelser i aviser, og nå sist vin på kartong, så er du en av mine store inspirasjonskilder til å fortsette kampen for et mer liberalistisk samfunn.

I motsetning til deg så stoler jeg på menneskene som de er, og har ingen ønsker om å styre og kontrollere livene deres, ei heller fortelle dem hva som er moralsk rett og galt. Jeg aksepterer at mennesker er forskjellige, og at de vil leve sine liv annerledes enn meg.

Din reguleringskåthet gjør meg bare enda mer motivert og inspirert i kampen om en plass på Stortinget. Om jeg følte stor prestasjonsangst med en gang jeg ble spurt om å være kandidat til Stortinget, så er den borte vekk nå, etter at jeg har blitt mer kjent med deg og dine forslag.

Jeg kan umulig gjøre det stort verre.

Tusen takk Kjersti, jeg tror nesten at jeg elsker deg!

Din Roy

Var alt bedre før? 5

Alkoholpolitikken – var alt bedre før?

Det har blåst opp til storm i media etter at Jone Andersen (AP) overraskende stemte for det kompromissforslaget i skjenkeretningslinjene som Høyre, FrP og Pensjonistpartiet la frem, og dermed sikret knappest mulig flertall.

Flere har tatt til orde for at dette er galskap, at man må høre på politiet som er bekymret for voldsutviklingen, at alkoholen vil flyte fritt i Stavanger, og at det er uansvarlig politikk. Nok å ta tak i altså, så her kommer et forsøk på å få litt fakta inn i debatten.

Til de som sier at vi må høre på politiet, så kan vi vel konkludere med at de vingler i sine uttalelser fra år til år. Når skjenkeretningslinjene skulle vedtas for 2004-2008 så mente politiet at man måtte utvide skjenketidene for å få bukt med nachspiel-kulturen. For perioden 2008-2012 mente man at man måtte innskrenke skjenketidene til kl 01, og samtidig stenge salget av kebab kl 00:30. Da var tydeligvis kebaben problemet. For 2012-2016 er det brennevinet som er det store problemet.

Jeg mistenker at problemet til politiet er at de har vaktskift på nattestid å ta hensyn til, og at dette kanskje spiller inn i deres vurderinger.

Uansett hvilke råd politiet har gitt så har de i hvert fall vist at å satse på synlig politi på nattestid begrenser volden, og med FrP i regjering så trenger ikke politiet å bekymre seg for ressurser, for vi foreslår i hvert statsbudsjett økte bevillinger til politiet.

For de som frykter at alkoholen vil flyte enda friere i Stavanger nå, og vil dramatisere og spå kraftig økning i alkoholsalget, så er det bare til å slappe av. Realiteten er at vedtaket i bystyret er en videreføring av dagens politikk, og alkoholsalget i Stavanger ligger nå på 2 781 243 liter alkohol solgt i 2011. Dette var noe Aftenbladet slo stort opp for noen måneder siden, og de viste til en økning fra 2010, og mente dette var viktige tall i skjenkedebatten.

De unnlot selvfølgelig å nevne at i 1998 så ble det solgt 3,1 millioner liter alkohol på Stavangers utesteder. Dette passet kanskje ikke inn i Aftenbladets agenda?

Kanskje det også er interessant å se på befolkningsutviklingen i regionen vår i denne perioden? For det er regionen som er viktig, for folk i Sola, Randaberg, Rennesøy og Sandnes bruker knapt egne utesteder i helgene, de drar til Stavanger sentrum.

I 1998 bodde det 105 000 innbyggere i Stavanger, og omtrent 185 000 innbyggere hvis vi tar med nabokommunene. I 2011 var det 127 000 innbyggere i Stavanger, og 307 000 innbyggere i samme kommuner.

Det totale antall solgte liter alkohol har altså sunket med 12 %, samtidig som vi har hatt en formidabel økning i innbyggertall på over 120 000 innbyggere, noe som er omtrent 65 % økning.

Men noe må da ha blitt verre? Hva med voldsstatistikken? Den må ha blitt verre, det virker i hvert fall slik ut i fra politiloggene som media referer til hver mandag.

Vel, la oss dykke litt i arkivet.

Statistisk Sentralbyrå skriver at Stavanger i 1996 hadde 384 anmeldelser for vold, hvor 62 % av disse var legemsfornærmelser med liten eller ingen skade.

Aftenbladet kunne i oktober i fjor melde om at volden i Stavanger går ned, og at antall voldssaker trolig ville ende på omtrent 235 for 2011. (Hvis antall voldssaker skulle fulgt befolkningsveksten så burde den vært langt høyere i 2011)

Vi har altså siden 1998 opplevd en liberalisering av skjenkereglene, en massiv befolkningsvekst, fått flere utesteder og lengre åpningstider, samtidig så har vi sett at det selges færre liter alkohol enn før og at antall voldsepisoder har gått ned.

Hvis vi også ser på levekårsundersøkelser blant barn og unge, deriblant «Ung i Stavanger» fra 2010, så ser vi at ungdommen blir snillere, noe som lover godt for fremtiden. «En ny, stor ungdomsundersøkelse i Stavanger viser at ungdommene har blitt «snillere» enn de var for både 8 og 16 år siden. De drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd. Trendene er de samme i andre deler av Norge».

Jeg vil tro at innbyggerne i Stavangerregionen begynner å bli klar for en større liberalisering av skjenkereglene, og ikke mer reguleringer.