Godt valg Svar

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program.

Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre forbud og færre reguleringer, lovfestet rett til sykehjemsplass og at man setter mennesker foran systemer, så er Fremskrittspartiet et fornuftig valg.

Jeg vil bruke mitt siste blogginnlegg i denne valgkampen til å oppsummere litt.

Noe av det jeg oftest har blitt møtt med, er at vi i FrP vil gi skattelette til de rikeste, til de som har mest fra før. Føler du deg som en som har mest fra før?

FrPs foreslåtte skattelettelser ville nemlig hovedsakelig kommet vanlige folk til gode, ikke de rikeste.

Vi har foreslått å øke minstefradraget med 20 tusen kroner, noe som betyr 5600 kr i skattelettelse til alle som betaler skatt, uavhengig av om de tjener 200 000 kr eller 2 millioner kroner i året. Dette vil de med lavest lønn merke best.

Vi har videre foreslått å øke frikortgrensen for ungdom til 60.000 kr, og vi vil ha en kraftig økning i ordningen med Boligsparing for Ungdom. FrP vil gi skattelette til pensjonistene tilsvarende ca 4000 kr pr pensjonist som betaler skatt, vi vil fjerne arveavgiften og vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er noen eksempler på FrPs ønskede skattekutt, og som du kan se så er de innrettet slik at de vil øke velferden til folk flest, til vanlige arbeidere, ungdom og pensjonister. Altså ikke skattekutt til de som har mest fra før.

Når noen har kommet med denne påstanden, så har alltid oppfølgeren vært at «vi vil prioritere skole og helse fremfor skattekutt».

Da må jeg si at det er utrolig at de rød-grønne alltid velger å tro at alle kronene i norsk offentlig sektor er perfekt utnyttet, hvert eneste øre av de 1065 milliardene som staten bruker, og at den eneste mulige plassen å gjøre grep må være i helse og skole når offentlig sektor skal slankes.

FrP vil i stedet kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. I vår ble det utarbeidet en rapport som viser at man kan spare 15-45 mrd kr årlig bare på å effektivisere offentlige innkjøp. Det tilsvarer en skattelette på 10–30 tusen kr. pr skattebetaler.

Mindre byråkrati betyr mer penger til skattelette, og diskusjonen om skattelette burde jo vært at vanlige folk stiller spørsmålet: «Hvorfor tillater vi at staten sløser bort 10 til 30 000 kr av mine skattepenger bare på offentlige innkjøp?».

I stedet har debatten blitt fordreid til å tro at hvis man skal gjøre noe med skattenivået, så vil det automatisk gå utover helse og skole. Dette er fullstendig feil.

Men når vi først er inne på helsevesenet, så er det faktisk mulig å effektivisere her også. Innenfor helsevesenet så sliter vi med systemer som ikke fungerer godt nok. Legene brukte i 2004 ca. 60 prosent av sin arbeidstid på pasientkontakt, nå er tallet 42 prosent. Stadig mer tid brukes på rapportering, manuelle prosedyrer og datasystemer som ikke fungerer.

Sykepleiere sender faktisk pasientjournaler med faks eller drosje. Først skriver sykepleiere/leger på sykehuset notater for hånd, så inn på pc, deretter printer de disse ut for så å sende dem med faks til sykehjemmet som pasienten skal på. Man har faktisk sykepleiere ansatt som «faks-vakt» for å sørge for at uvedkommende ikke får fatt i innholdet på faksen når den kommer.

Det er åpenbart et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor, som kan utløses dersom en ny regjering får et bedre syn på hva privat sektor kan bidra med. Tenk hvilken arbeidsdag offentlig ansatte kan få om vi investerer i bedre verktøy, bedre systemer og mer teknologi. Dessverre velger man i dag å skryte av hvor mange ansatte det er i offentlig sektor, ikke hvor mye de får gjort.

Det samme gjelder innenfor politiet. Norske EU-midler har blitt brukt til å kjøpe flunkende nye IKT-systemer for politiet i Polen, slik at de med få tastetrykk fra sin utrykningsbil kan sjekke registreringsnummer på en mistenkelig bil. I Norge har vi ikke slike systemer. Teknologien finnes, men vi bruker altså våre penger på å kjøpe topp-moderne utstyr til våre naboland, og velger å ikke investere i samme teknologi her hjemme. Det er meningsløst.

Noe annet som er meningsløst er at vi har 4500 milliarder kroner i oljefondet, som vi blant annet bruker på å låne penger ut til Danmark og Sverige til 1 % rente, for så å låne de samme pengene tilbake til 3,51 % rente for å finansiere norske bomprosjekter. Hvem ville styrt privatøkonomien sin etter slike prinsipper?

Norske bilister betaler årlig 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, men får kun 17,8 milliarder kroner tilbake til veier. På toppen av dette kommer bompenger. Fremskrittspartiet mener at vi skal investere mer i bedre infrastruktur, og at dette skal gjøres uten bompenger.

De aller fleste tenker nemlig pendleravstand i tid og kroner, ikke i antall kilometer de kjører. Ved å ha bedre og bomfrie veier, så utvider man dermed boligområdet for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg. Slik reduserer man presset i boligmarkedet i de tettest befolkete områdene.

Andre tiltak som vil redusere presset i boligmarkedet er å legge til rette for mer areal til boligbygging, få på plass et enklere regelverk (fjerne krav om antall stikkontakter osv), fjerne egenkapitalkravet, bygge i høyden, fjerne dokumentavgiften og få en bedre BSU-ordning. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere og billigere for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Det er nå en gang slik at det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe noe som er billig, men som har høye vedlikeholdskostnader.

Norge trenger derimot ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan og må investere mer nå for å kutte drifts- og vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.

Fremskrittspartiet vil investere i bedre veier, i bedre utstyr og nye bygg til sykehus og politi, og vi må investere i nye sykehusbygg. Alt dette vil gjøre at effektiviteten vil bli bedre, og investeringene vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Jeg håper at du stemmer på Fremskrittspartiet i dette valget, slik at jeg kan komme på Stortinget og kjempe videre for å få gjennomslag for denne politikken.

Godt valg

Sats på idrett! Svar

Etter å ha lest dagens artikkel i Aftenbladet, «Norske barn sitter i ro over halve dagen», så er det nok mange som deler Helsedirektoratets bekymringer over at barn er lite i aktivitet.

Jeg er ikke fullt så bekymret, men mener vi likevel ikke må være fornøyd med tingenes tilstand, og det er selvsagt ingenting som er bedre enn om foreldre kan få barna mer aktive, og at politikerne kan tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet. Men sett i forhold til resten av Europa så er norske barn faktisk blant de sunneste. (ENERGY-undersøkelse blant 7200 barn mellom 10-12 år, i utvalgte land i Europa).

Konklusjonen i undersøkelsen var blant annet at norske barn drikker mindre brus og saft, sykler mest til skolen, (hele 3,3 dager per uke i snitt, mot 0,1 i f.eks sør-Europa), deltar mest i organisert idrett, ser minst på TV og spiser oftest frokost.

Når det gjelder overvekt så viste denne undersøkelsen, og rapporter fra WHO, at det i snitt er ca 17,5 % overvektige barn i skandinaviske land, og omtrent 33 % i sør-europeiske land, så også her gjør vi det bedre. Videre viser tall fra Folkehelseinstituttet at det er store regionale forskjeller i Norge, og selv om alle regioner har flere overvektige barn nå enn siden 2008, så ligger region helse vest best an, og har også minst økning.

Men selv om våre barn er blant de sunneste i Europa, og vår region er best i Norge, så bør vi likevel ikke klappe oss på ryggen og tro at alt er bra. Andre rapporter, både regionale, nasjonale og internasjonale, viser at trenden er økende og at det blir flere og flere overvektige. Dette kan skape helseproblemer for den enkelte over tid, og føre til økte kostnader for oss som nasjon.

Jeg har imidlertid liten tro på at overvekt kan løses ved blant annet økte sukkeravgifter og andre regulerende tiltak, men snarere tvert i mot på å tilrettelegge for idrett og skape sunne vaner og holdninger i tidlig alder. Dette gjøres i våre største fritidsklubber, nemlig idrettslagene.

Ting kan alltids gjøres bedre, men det viktigste, i hvert fall for meg, er å være klar på at det er foreldrene sine sitt ansvar å oppdra egne barn, ikke statens. Som politiker skal jeg alltid tilrettelegge ved å satse på f.eks sykkelveier, idrettsbaner, treningshaller og store uteområder på skoler og barnehager, men ansvaret for at det blir brukt må alltid falle på foreldrene.

I de kommuner hvor FrP får være med og bestemme hva pengene skal brukes til, så blir alltid barn og unge og breddeaktiviteter prioritert foran voksne, friske mennesker. Midler til idrett blir ofte høyere prioritert foran midler til kultur, selv om FrP også bevilger til kultur, men da fortsatt forbeholdt barn og unge.

I Stavanger for 2 år siden foreslo f.eks. FrP i kultur og idrettsstyret å si nei til kutt i bevilgninger til byens idrettslag, men ble kun støttet av Venstre og Arbeiderpartiet. Høyre og KrF sikret flertall og kuttet i støtten som blir gitt per medlem (den gang fra 189 til 181 kr), selv om nivået i Stavanger er langt under hva idrettslag i hhv Bergen (232 kr) og Oslo (208 kr) mottok.

Grunnen for kuttet var at idrettslagene har vært gode på rekruttering og fått flere til å ta del i Stavanger-idretten. Tilskuddet har stått stille i flere år og det fører til at det blir mindre støtte per medlem.

Idrettslagene ble altså straffet for å gjøre en god jobb.

FrP foreslo et strakstiltak om å bevilge mer penger til økt medlemsstøtte, men ble nedstemt. Siden 2010 har vi i FrPs alternative budsjetter hvert år foreslått å doble bevilgningene til drift av idrett, uten å bli hørt, samtidig som vi foreslår mer til bygging av både kunstgressbaner og svømmehaller.

Idrettslagene må ha midler til å drive både breddeidrett og talentutvikling, ha en profesjonell administrasjon og penger til å dra på turneringer. Siden de rødgrønne fjernet spilleautomatene så har idrettslagene i Stavanger fått 21 millioner mindre å rutte med, og det sier seg selv at man kan ikke drive som før uten at inntektstapet blir kompensert.

Stavanger kommune bruker for øvrig omtrent 30 % mer per innbygger enn andre store kommuner på kultur (ca 150 millioner kroner i året), men 30 % mindre på idrett (totalt 7,736 millioner kroner årlig). Vi ønsker riktignok å redusere totalbudsjettet innen kultur og idrett, og selv om vi ikke lover å kompensere for hele inntektstapet etter spilleautomatene, så ville idrettens vilkår i Stavanger vært mye bedre om Høyre hadde latt FrP fått være med på å bestemme.

Men det hadde gått på bekostning av blant annet subsidierte kulturtilbud for voksne, friske mennesker.

Sjekk forøvrig innlegget fra 2010 til kultur- og idrettspolitisk talsmann i Stavanger FrP, Atle Simonsen,  om hvordan FrP ville at Stavanger skal bli en bedre kultur og idrettsby.