Romfolket 5

Bystyrepolitiker i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen i SV la i dag ut dette bildet på Facebook, med teksten, «We are all human beings. So let’s all start being human», for deretter å følge opp med en kommentar om at vi må «slutte å hakke på de svakeste i samfunnet. Gi dem arbeid»

Vakkert sagt, og jeg utfordret han med spørsmål som «Så du mener vi er pliktige til å gi alle innenfor EØS-området en jobb, så lenge de kommer her og tigger i gatene våre? Hvilke typer jobber ser du for deg? Hvilken lønn? Hvor skal de bo? Hvem skal betale? Det er for lett å si «gi dem arbeid»».

Eirik Faret Sakariassen fulgte opp med at vi «mangler arbeidskraft, så ikke problem å gi folk jobb. Lønn kommer jo an på jobber, og jeg regner med de skal bo i nærheten av jobben (som alle vi andre).», mens andre i kommentarfeltet mente at her må staten rydde opp og gi dem en plass å bo.

Noen flere svar på spørsmålene mine fikk jeg ikke. Eirik nekter altså å svare på om dette skal være et statlig ansvar, kommunalt ansvar, eller om det skal være opp til hver enkelt bedrift om de skal ansette dem eller ikke. Han snakker altså fint om at alle må få hjelp og bli behandlet som individer, men uten å komme med noen løsning, ei heller se konsekvenser av ting.

Det virker som han ikke skjønner at rumenere som oppholder seg i Norge, som tigger, forsøpler og hvor veldig mange bedriver kriminalitet, er her på bakgrunn av en avtale om arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere til Norge må finne seg arbeid, forsørge seg selv og ha egen bolig. Dette er selve fundamentet i avtalen.

EØS-avtalen skal sikre at arbeidstakere skal kunne ta arbeid i et annet land, det er ikke en ordning som gjør at en kan reise til andre EØS-land og bli en byrde for deres sosialsystem.

Her makter ikke rumerne å få seg jobb, forsørge seg selv eller skaffe en plass å bo. Dette skyldes trolig både språkproblemer og manglende utdanning, og når en stikkontroll i Oslo viste at 68 av 69 er registrert med kriminelle handlinger, så bør vi i hvert fall utvise de som har noe på rullebladet.

Skal vi derimot blande inn staten og sende signal til resten av Europa om at vi forplikter oss til å gi alle arbeidsledige innenfor EØS-området både en jobb og tak over hodet om de kommer her og tigger, så vil jeg minne om at det er per mai 2012 ca 24,8 millioner arbeidsledige i EU-landene

Jeg er veldig positiv til fri flyt av mennesker og arbeidskraft. Det er positivt at mennesker fritt kan flytte rundt og ta forskjellig typer arbeid, men problemene oppstår når dette blir misbrukt på grunn av gode velferdsordninger. Heldigvis er ikke EØS-avtalen slik at vi står ansvarlige for å tilby husrom til arbeidssøkende utlendinger som kommer til Norge. Det betyr i så fall at samtlige borgere innenfor EØS kunne kommet til Norge med krav om bolig.

I Stavanger bygges det for eksempel knapt 400 boliger i året, mens det trengs minst 1000. Vi har allerede knapphet på boliger, om vi ikke i tillegg skal stå ansvarlige for å gi boliger til de som kommer her etter jakt på arbeid. Da skal vi i så fall få det travelt fremover med å tilfredsstille de tilreisende arbeidssøkende.

Norge gir allerede litt over 2 milliarder kroner i bistand til Romania, for å hjelpe de i hjemlandet sitt. Det synes jeg er fornuftig, samtidig som vi i henhold til EØS-avtalen åpent tar i mot de som på egen hånd klarer å skaffe seg jobb og dermed bidrar med skattepenger inn i felleskassen vår. Hjelp i hjemlandet er både langt billigere og vil samtidig hjelpe mange flere, enn om vi skal tilby samme hjelp i Norge.

Hvis romfolket mener at de er forfulgt i hjemlandet, og at det er det som er problemet, så kan de gjøre som andre forfulgte mennesker her i verden. Søke om asyl, og få lovlig opphold og hjelp via de ordningene som allerede finnes, hvis det viser seg at de har krav på asyl.

Selv sliter jeg med å finne en god løsning på dette problemet som jeg lever godt med. Det er en veldig komplisert sak, men jeg vet i hvert fall at å gjøre som sosialistene foreslår og forplikte oss til å gi dem arbeid og bolig bærer galt av sted. Fremskrittspartiet har foreslått både tiggeforbud og hjemsendelse, noe som utvilsomt ville gitt umiddelbar effekt.

Personlig sliter jeg med å akseptere et tiggeforbud, da jeg mener at det ikke er selve tiggingen som er problemet, men aggressiv oppførsel, forsøpling av bybildet og kriminaliteten det fører med seg. Dette er noe som politiet burde ha virkemidler til å ta tak i allerede i dag, og om ikke annet så kan kommunene via lokale politivedtekter gjøre det lettere for politiet.

Det bør i utgangspunktet være en privat sak både om man vil sitte på gaten og spørre om hjelp, eller om man vil gi til de som ber om en hjelpende hånd.

Jeg ser imidlertid at et forbud mot tigging, som både Fremskrittspartiet og Høyre er for, ville hatt veldig stor effekt på småkriminaliteten i storbyene våre, og foreløpig anser jeg det som det beste alternativet, men jeg tar veldig gjerne i mot forslag til bedre løsninger…

Hva mener du?

Bør Nathan få bli? Svar

Nathan Eshete har bodd i Bergen i snart 7 år, og har gått i 17. mai-tog siden han var to år. I år vil norske myndigheter kaste ham ut av landet, og det egentlig i dag, 16.mai, dagen før nasjonaldagen.

Nathan elsker å spille fotball, og heier på favorittlaget Brann, han er født på Stord sykehus i Hordaland, 1. mai 2005. Han bor sammen med foreldrene i Ytre Arna i Bergen, og går i første klasse. Foreldrene hans er fra Etiopia, og faren Asfaw Eshete ankom Norge i 2001, og i 2003 kom kona over. I samme år – to år før Nathan ble født – ga Utlendingsnemnda ekteparet endelig avslag på asylsøknaden. Siden den gang har familiens støttespillere sendt en rekke omgjøringsbegjæringer til UNE, uten hell, og 16. mai blir de kastet ut.

Fra VG Nett 15.maiFamilien vil ikke dra frivillig. Asfaw Eshete mener han risikerer forfølgelse og fengsel i Etiopia fordi han har vært og fortsatt er politisk aktiv. Likevel tvangsreturneres familien, og nå skal Nathan bo i et land hvor sjuåringen aldri har vært i.

Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom mens jeg gikk på St. Olav videregående skole, og det var etter at jeg hadde lest om liberalisme, deltatt på kurs, samt lest partiprogrammet til FrP for 1993-1997.

Den gang sto det i FrPs program at asylsøkere skulle få sine saker behandlet innen tre måneder, og selv om vi i dagens partiprogram ikke har tallfestet antall måneder saker skal behandles på, så mener vi at det må behandles kjappest mulig.

Generelt så ønsker Fremskrittspartiet å behandle alle mennesker som søker om noe hos det offentlige med respekt, noe som innebærer rask saksbehandlingstid med tydelige frister, og vi har også tatt til orde for at automatisk innvilgelse av søknader innen for eksempel byggesaker bør vurderes som pressmiddel for å få sakene hurtigbehandlet. Selv mener jeg at dette prinsippet bør gjelde i alle saksbehandlinger hvor man opererer med en frist, ellers er fristen verdiløs og uten betydning.

Dette ville i asylsaker medført at man som redd og nervøs asylsøker i et fremmed land slapp å leve i årevis uten å få vite hva som skjer, om man får bli eller ikke. Man ville fått behandlet sine saker innen rimelig tid.

Jeg støtter fullt ut Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Morten Ø. Johansen, som 7. mars sa til VG at alle de 450 asylbarna sine saker må behandles på nytt, og at det må være fullt mulig å bruke skjønn og ta hensyn til barnas situasjon.

Utkastelsesvedtaket av Nathan og hans familie representerer etter mitt syn et klart brudd på Utlendingslovens kapittel fem, § 38, der oppholdstillatelse kan tildeles på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Selvsagt kan man diskutere det prinsipielle i om man ved å gi oppholdstillatelse dermed belønner kriminell oppførsel, siden foreldrene til Nathan har oppholdt seg ulovlig i riket siden avslaget på asylsøknaden.

Jeg er av den oppfatning at her er det norske myndigheter som svikter ved å ikke sørge for rask utkastelse og oppfølging av vedtaket de gjorde i 2003, og dette viser egentlig bare at Fremskrittspartiets politikk er nødvendig.

Hadde Fremskrittspartiets politikk vært gjeldende, så hadde langt færre asylsøkere kommet til Norge, vi hadde hatt lukkete mottak for de som kommer, og de som fikk avslag hadde raskt blitt transportert ut av landet. Dagens politikk fører til at tusenvis av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad har forsvunnet fra norske mottak de siste årene, og hverken politiet eller myndighetene vet hvor de befinner seg. De befinner seg ulovlig i Norge, og kun ved lukkete mottak og rask utsendelse kan man stoppe dette.

FrP forlanger også at asylsøkere samarbeider for å finne egen identitet. Kripos har sagt at 9 av 10 er uten identitet når de ankommer Norge. Hvis de ikke samarbeider for å dokumentere egen identitet, så mener vi at det i seg selv er grunn for avslag og utreise med en gang. Bare dette tiltaket vil raskt gi redusert asyltilstrømming til Norge.

Så et lite hjertesukk til de som mener det er umenneskelig å sitte på lukkete mottak i årevis. Ja, det mener selvfølgelig FrP også. Det er nettopp derfor vi vil ha korte saksbehandlingstider og rask utsendelse ved avslag på søknaden. Det er totalt uakseptabelt og respektløst å ikke behandle folks søknader innen rimelig tid.

Med Fremskrittspartiet i posisjon ville vi ikke hatt alle disse sakene, men når sakene nå er en realitet så må det være lov å bruke skjønn og tenke på barnas beste, og derfor velger jeg å gå med grønn sløyfe på 17.mai, i sympati med Nathan og de andre 450 asylbarna.

Alt jeg ber om er at sakene blir behandlet på nytt.