Romfolket 5

Bystyrepolitiker i Stavanger, Eirik Faret Sakariassen i SV la i dag ut dette bildet på Facebook, med teksten, «We are all human beings. So let’s all start being human», for deretter å følge opp med en kommentar om at vi må «slutte å hakke på de svakeste i samfunnet. Gi dem arbeid»

Vakkert sagt, og jeg utfordret han med spørsmål som «Så du mener vi er pliktige til å gi alle innenfor EØS-området en jobb, så lenge de kommer her og tigger i gatene våre? Hvilke typer jobber ser du for deg? Hvilken lønn? Hvor skal de bo? Hvem skal betale? Det er for lett å si «gi dem arbeid»».

Eirik Faret Sakariassen fulgte opp med at vi «mangler arbeidskraft, så ikke problem å gi folk jobb. Lønn kommer jo an på jobber, og jeg regner med de skal bo i nærheten av jobben (som alle vi andre).», mens andre i kommentarfeltet mente at her må staten rydde opp og gi dem en plass å bo.

Noen flere svar på spørsmålene mine fikk jeg ikke. Eirik nekter altså å svare på om dette skal være et statlig ansvar, kommunalt ansvar, eller om det skal være opp til hver enkelt bedrift om de skal ansette dem eller ikke. Han snakker altså fint om at alle må få hjelp og bli behandlet som individer, men uten å komme med noen løsning, ei heller se konsekvenser av ting.

Det virker som han ikke skjønner at rumenere som oppholder seg i Norge, som tigger, forsøpler og hvor veldig mange bedriver kriminalitet, er her på bakgrunn av en avtale om arbeidsinnvandring. Arbeidsinnvandrere til Norge må finne seg arbeid, forsørge seg selv og ha egen bolig. Dette er selve fundamentet i avtalen.

EØS-avtalen skal sikre at arbeidstakere skal kunne ta arbeid i et annet land, det er ikke en ordning som gjør at en kan reise til andre EØS-land og bli en byrde for deres sosialsystem.

Her makter ikke rumerne å få seg jobb, forsørge seg selv eller skaffe en plass å bo. Dette skyldes trolig både språkproblemer og manglende utdanning, og når en stikkontroll i Oslo viste at 68 av 69 er registrert med kriminelle handlinger, så bør vi i hvert fall utvise de som har noe på rullebladet.

Skal vi derimot blande inn staten og sende signal til resten av Europa om at vi forplikter oss til å gi alle arbeidsledige innenfor EØS-området både en jobb og tak over hodet om de kommer her og tigger, så vil jeg minne om at det er per mai 2012 ca 24,8 millioner arbeidsledige i EU-landene

Jeg er veldig positiv til fri flyt av mennesker og arbeidskraft. Det er positivt at mennesker fritt kan flytte rundt og ta forskjellig typer arbeid, men problemene oppstår når dette blir misbrukt på grunn av gode velferdsordninger. Heldigvis er ikke EØS-avtalen slik at vi står ansvarlige for å tilby husrom til arbeidssøkende utlendinger som kommer til Norge. Det betyr i så fall at samtlige borgere innenfor EØS kunne kommet til Norge med krav om bolig.

I Stavanger bygges det for eksempel knapt 400 boliger i året, mens det trengs minst 1000. Vi har allerede knapphet på boliger, om vi ikke i tillegg skal stå ansvarlige for å gi boliger til de som kommer her etter jakt på arbeid. Da skal vi i så fall få det travelt fremover med å tilfredsstille de tilreisende arbeidssøkende.

Norge gir allerede litt over 2 milliarder kroner i bistand til Romania, for å hjelpe de i hjemlandet sitt. Det synes jeg er fornuftig, samtidig som vi i henhold til EØS-avtalen åpent tar i mot de som på egen hånd klarer å skaffe seg jobb og dermed bidrar med skattepenger inn i felleskassen vår. Hjelp i hjemlandet er både langt billigere og vil samtidig hjelpe mange flere, enn om vi skal tilby samme hjelp i Norge.

Hvis romfolket mener at de er forfulgt i hjemlandet, og at det er det som er problemet, så kan de gjøre som andre forfulgte mennesker her i verden. Søke om asyl, og få lovlig opphold og hjelp via de ordningene som allerede finnes, hvis det viser seg at de har krav på asyl.

Selv sliter jeg med å finne en god løsning på dette problemet som jeg lever godt med. Det er en veldig komplisert sak, men jeg vet i hvert fall at å gjøre som sosialistene foreslår og forplikte oss til å gi dem arbeid og bolig bærer galt av sted. Fremskrittspartiet har foreslått både tiggeforbud og hjemsendelse, noe som utvilsomt ville gitt umiddelbar effekt.

Personlig sliter jeg med å akseptere et tiggeforbud, da jeg mener at det ikke er selve tiggingen som er problemet, men aggressiv oppførsel, forsøpling av bybildet og kriminaliteten det fører med seg. Dette er noe som politiet burde ha virkemidler til å ta tak i allerede i dag, og om ikke annet så kan kommunene via lokale politivedtekter gjøre det lettere for politiet.

Det bør i utgangspunktet være en privat sak både om man vil sitte på gaten og spørre om hjelp, eller om man vil gi til de som ber om en hjelpende hånd.

Jeg ser imidlertid at et forbud mot tigging, som både Fremskrittspartiet og Høyre er for, ville hatt veldig stor effekt på småkriminaliteten i storbyene våre, og foreløpig anser jeg det som det beste alternativet, men jeg tar veldig gjerne i mot forslag til bedre løsninger…

Hva mener du?

Var alt bedre før? 5

Alkoholpolitikken – var alt bedre før?

Det har blåst opp til storm i media etter at Jone Andersen (AP) overraskende stemte for det kompromissforslaget i skjenkeretningslinjene som Høyre, FrP og Pensjonistpartiet la frem, og dermed sikret knappest mulig flertall.

Flere har tatt til orde for at dette er galskap, at man må høre på politiet som er bekymret for voldsutviklingen, at alkoholen vil flyte fritt i Stavanger, og at det er uansvarlig politikk. Nok å ta tak i altså, så her kommer et forsøk på å få litt fakta inn i debatten.

Til de som sier at vi må høre på politiet, så kan vi vel konkludere med at de vingler i sine uttalelser fra år til år. Når skjenkeretningslinjene skulle vedtas for 2004-2008 så mente politiet at man måtte utvide skjenketidene for å få bukt med nachspiel-kulturen. For perioden 2008-2012 mente man at man måtte innskrenke skjenketidene til kl 01, og samtidig stenge salget av kebab kl 00:30. Da var tydeligvis kebaben problemet. For 2012-2016 er det brennevinet som er det store problemet.

Jeg mistenker at problemet til politiet er at de har vaktskift på nattestid å ta hensyn til, og at dette kanskje spiller inn i deres vurderinger.

Uansett hvilke råd politiet har gitt så har de i hvert fall vist at å satse på synlig politi på nattestid begrenser volden, og med FrP i regjering så trenger ikke politiet å bekymre seg for ressurser, for vi foreslår i hvert statsbudsjett økte bevillinger til politiet.

For de som frykter at alkoholen vil flyte enda friere i Stavanger nå, og vil dramatisere og spå kraftig økning i alkoholsalget, så er det bare til å slappe av. Realiteten er at vedtaket i bystyret er en videreføring av dagens politikk, og alkoholsalget i Stavanger ligger nå på 2 781 243 liter alkohol solgt i 2011. Dette var noe Aftenbladet slo stort opp for noen måneder siden, og de viste til en økning fra 2010, og mente dette var viktige tall i skjenkedebatten.

De unnlot selvfølgelig å nevne at i 1998 så ble det solgt 3,1 millioner liter alkohol på Stavangers utesteder. Dette passet kanskje ikke inn i Aftenbladets agenda?

Kanskje det også er interessant å se på befolkningsutviklingen i regionen vår i denne perioden? For det er regionen som er viktig, for folk i Sola, Randaberg, Rennesøy og Sandnes bruker knapt egne utesteder i helgene, de drar til Stavanger sentrum.

I 1998 bodde det 105 000 innbyggere i Stavanger, og omtrent 185 000 innbyggere hvis vi tar med nabokommunene. I 2011 var det 127 000 innbyggere i Stavanger, og 307 000 innbyggere i samme kommuner.

Det totale antall solgte liter alkohol har altså sunket med 12 %, samtidig som vi har hatt en formidabel økning i innbyggertall på over 120 000 innbyggere, noe som er omtrent 65 % økning.

Men noe må da ha blitt verre? Hva med voldsstatistikken? Den må ha blitt verre, det virker i hvert fall slik ut i fra politiloggene som media referer til hver mandag.

Vel, la oss dykke litt i arkivet.

Statistisk Sentralbyrå skriver at Stavanger i 1996 hadde 384 anmeldelser for vold, hvor 62 % av disse var legemsfornærmelser med liten eller ingen skade.

Aftenbladet kunne i oktober i fjor melde om at volden i Stavanger går ned, og at antall voldssaker trolig ville ende på omtrent 235 for 2011. (Hvis antall voldssaker skulle fulgt befolkningsveksten så burde den vært langt høyere i 2011)

Vi har altså siden 1998 opplevd en liberalisering av skjenkereglene, en massiv befolkningsvekst, fått flere utesteder og lengre åpningstider, samtidig så har vi sett at det selges færre liter alkohol enn før og at antall voldsepisoder har gått ned.

Hvis vi også ser på levekårsundersøkelser blant barn og unge, deriblant «Ung i Stavanger» fra 2010, så ser vi at ungdommen blir snillere, noe som lover godt for fremtiden. «En ny, stor ungdomsundersøkelse i Stavanger viser at ungdommene har blitt «snillere» enn de var for både 8 og 16 år siden. De drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd. Trendene er de samme i andre deler av Norge».

Jeg vil tro at innbyggerne i Stavangerregionen begynner å bli klar for en større liberalisering av skjenkereglene, og ikke mer reguleringer.

Kamp mot voldtekt Svar

Fikk et hyggelig postkort før helgen, med takk fra Grete Kvalheim, stifter av DIXI Ressurssenter for voldtatte. Årsaken til takkekortet var at jeg foreslo henne til den årlige John Ingolf Alvheims Ærespris. Les om det i Aftenbladet her.

John Ingolf Alvheims ærespris er en utmerkelse opprettet av FrPs landsstyre i 2005. Prisen utdeles på partiets landsmøte og tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som har gjort eller som gjør en ekstraordinær innsats for å bedre livskvaliteten til sine medmennesker. Prisen består av et diplom og 50 000 kroner.

Grete Kvalheim og DIXI har gjort en kjempeviktig jobb for voldtatte, og er et positivt og nødvendig tiltak. Kampen mot voldtekt har alltid stått sentralt i FrP, og senest i oktober 2011 fremmet FrP-kvinnene på Stortinget et representantforslag hvor de ba om at Stortinget iverksetter de prosessene som er nødvendig for å opprette et eget særorgan for etterforskning av seksuelle overgrep. I tillegg ønsket de et eget SO-team i hvert politidistrikt, at det må åpnes for at private sertifiserte laboratorium kan bistå politiet med DNA-analyser. Hele representantforslaget kan du lese her:  http://www.frp.no/filestore/Dok8voldtekt2510113.pdf

I hvert statsbudsjett så foreslår FrP alltid mer penger til politi, og vi er en forkjemper for høyere straffer, spesielt i sedelighetssaker.

I dag er det dessverre slik at man får strafferabatt om man begår flere overgrep. Vi vil stoppe denne praksisen, slik at man blir dømt for hver gjerning. Dagens regel er at man kan maksimalt bli straffet 2 ganger for den verste forbrytelsen man gjør. (Raner man altså 7 hytter i påsken, kan man bare bli dømt for de 2 groveste hytteinnbruddene). I tillegg får 65 prosent av alle fangene som søker om å kunne sone 2/3 av straffen, innvilget dette. FrP krever at sedelighetsforbrytere ikke får vedtak om dette.

I Stavanger FrP sitt alternative budsjett for Stavanger kommune for 2012, så foreslo de blant annet 1,5 millioner til tiltak for voldtektsofre. Kampen mot voldtekt vil alltid være en sentral sak i Fremskrittspartiet.

Nedenfor er kortet jeg fikk fra Grete Kvalheim. Hun har forøvrig også skrevet boken «Å leve etter overgrepet» som jeg leste for omtrent 10 år siden. Det var slik jeg ble kjent med DIXI og arbeidet de gjør. Det er en utrolig gripende bok, som jeg anbefaler alle å lese.