Nytt påfunn fra Regjeringen! Svar

Fremskrittspartiet på Kvitsøy gikk høsten 2011 til valg på å fjerne spesialområdene for bevaring, og i dag kom Regjeringen med enda en grunn til hvorfor vi bør oppheve denne reguleringen.

Liberaleren kunne tidligere i dag melde at fra nyttår av, 1.januar 2013, kan nemlig kommunene med loven i hånd pålegge de som bor/har eiendom i spesialområder for bevaring å renovere bygningene.

Statsråd Liv Signe Navarsete presiserer formålet i en pressemelding som i dag ble lagt ut på Kommunal- og Regionaldepartementet sin hjemmeside:

«- Vi vil hindre at bevaringsverdige bygg går tapt. Frå nyttår kan kommunane påleggje eigarar å utbetre, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Kommunen skal berre kunne krevje at bygget blir utbetra til nivået det hadde hatt dersom det hadde blitt normalt heldt ved like.

– Dette vil truleg få størst verknad for eigedomar med høg tomteverdi. Der kan det i nokre tilfelle løne seg å la bygg forfalle så lenge at ein kan rive det. Men det vil også ha verknad for andre eigedomar, seier statsråd Liv Signe Navarsete.»

Dette betyr kort og greit nok ett inngrep i den private eiendomsretten, og med mindre den politiske ledelsen på Kvitsøy sier at det er uaktuelt å bruke administrative ressurser på å følge opp forskriften, så er dette en begrensning av frihet som vil gjelde mer eller mindre «halve» Kvitsøy. (Ydstebøhavn, Leiasundet og store deler av Skjerastraen ble i 1999 regulert som spesialområder for bevaring. Leif Ydstebø som nå sitter i kommunestyret for FrP, stemte den gang i mot, og når saken kom opp i Rogaland fylkesting samme år stemte kun FrP i mot reguleringen)

Jeg kommer til å kjempe i mot at denne forskriften skal følges lokalt, og vil om nødvendig stemme for alle klager som eventuelt vil komme fra eiere som blir pålagt å gjøre utbedringer.

Hva en person velger å gjøre med sin egen eiendom skal ikke være opp til det offentlige å avgjøre. Om noen f.eks. har en eiendom langs sjøen med et gammelt, falleferdig naust, og av en eller annen grunn ikke velger å vedlikeholde dette, så er dette et selvstendig valg eieren i så fall tar.

Kvitsøy FrP ser ikke poenget med å ha spesialområder for bevaring, men dessverre fikk FrP kun 17,38 % ved kommunevalget, så det ser ut som spesialområdene vil bestå i nok en periode. Vi skal imidlertid kjempe for den private eiendomsretten så godt vi kan.

Vi tror nemlig at de aller fleste eierne frivillig ønsker å ivareta et maritimt miljø og tradisjonell byggeskikk på Kvitsøy uten disse reguleringene, og vi ønsker heller å gjøre det langt enklere for tiltakshavere å pusse opp, gjøre små forandringer eller eventuelt rive og bygge nytt i disse områdene. Dette vil blant annet ivaretas med lavere byggesaksgebyrer, en ja-holdning når folk ønsker å gjøre noe og raskere saksbehandlingstider.

Et annet moment er at vi ser ikke nødvendigheten av å pålegge eiere å bevare bygg som var tilpasset drift og livsstil på 1950-tallet. Vi ønsker å stimulere til et aktivt og variert liv langs sjøen, og innser at bruken av sjøen har forandret seg kraftig, antall yrkesfiskere har gått drastisk ned og at «gårsdagens» bygg ikke er like formålstjenlige til dagens og kommende generasjoner. Er det da rettferdig at enkelte med slike «verneverdige» bygg ikke kan få utnytte potensialet i sin egen eiendom, mens andre med eiendom noen få meter bortenfor er fritatt for de samme bestemmelsene og kan «gjøre som de vil»?

Er det ikke også et paradoks at dette som vi nå synes er så vakkert og verneverdig, ble bygget uten noen plan- og bygningslov, og kun fordi det var praktisk og fornuftig og tilpasset dagens bruk? Kan vi ikke gjøre som våre forfedre og stole på at dagens generasjoner også klarer å bygge vakre og fornuftige bygg som fremtidens generasjoner frivillig vil sette pris på å vedlikeholde og bevare?

Et annet poeng er alle de som renoverer hus som ikke ligger i spesialområdene, som allikevel velger å beholde husenes opprinnelige stil, eventuelt tilbakefører dem til slik de var. Dette viser at de fleste ønsker å bevare husenes opprinnelige stil, uten at de trenger å pålegges dette gjennom spesialområder.

Et siste problem med spesialområdene er at for hver minste ting som skal gjøres, så må søknaden sendes til kulturseksjonen hos fylkeskommunen for uttalelse, og disse saksbehandlingstidene er i enkelte saker på over 1 år.

Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, så trenger vi ikke en øvre myndighet med innsigelsesrett/uttalerett i byggesaker som angår «halve» kommunen vår.

Vi ønsker å styre kommunen vår selv.

(kliker du på bildet ovenfor, tatt av min far Arild Steffensen, så er det et panoramabilde av Ydstebøhavn i Kvitsøy, som er regulert som spesialområde for bevaring)

Byggesaksgebyrer 1

Som et ledd i mitt arbeid for å gjøre Kvitsøy til en ja-kommune hvor jeg ønsker å både gjøre det lettere og rimeligere å bygge og gjøre tiltak på egen eiendom, så vil jeg som en konsekvens av det bruke høsten til å se på hva som kan gjøres med byggesaksgebyrene i kommunen.

I følge KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) så var det gjennomsnittlige gebyret i 2011 for byggesaker på 4 716 kr, i kommuner med 2 000 eller færre innbyggere.

Huseiernes Landsforbund har sjekket alle kommuner siden 2007, og Kvitsøy kommune har siden da økt gebyrene fra 5 162 kr til 8 070 kr i 2012 for en enebolig, og i henhold til prislistene på kommunens hjemmeside koster det 10 760 kr for å søke om å bygge en enebolig med hybel/leilighet, og hele 18 730 kr i gebyrer for å søke om å sette opp en fritidsbolig.

Etter å ha bladd litt i gamle sakspapirer så ser jeg at Kvitsøy liker å sammenligne seg med våre nabokommuner Randaberg og Rennesøy når det kommer til byggesaksgebyrer. Problemet her er at disse to kommunene er langt dyrere enn gjennomsnittet, og nesten dobbelt så dyre som Kvitsøy. Det mest naturlige ville vært å sammenligne seg med andre småkommuner i Rogaland, og da er bildet helt annerledes. Utsira tar for eksempel 2 361 kr for en byggesøknad, mens en annen av våre nabokommuner, Bokn, gjør det gratis.

Utpå senhøsten vil det i formannskapet komme opp en sak om gebyrer for 2013, og der vil jeg foreslå at det bør være en målsetning for oss å komme ned på gjennomsnittet for små kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med, og at det skal være samme pris om det er bolig, bolig m/leilighet, naust eller hytte.

Jeg vil også ha en gjennomgang av enkelte andre gebyrer i kommunen. Det koster blant annet 1 660 kr for å foreta en enkel fasadeendring, for eksempel å bytte ut et vindu med en dør, eller å søke om å bygge gjerde, støttemur eller anlegge en dam i hagen. Det koster 4 240 kr om du ønsker å sette opp en brygge, dele en eiendom eller gjøre forandringer på en driftsbygning i landbruket, og hvis du ønsker å bygge en garasje så koster det i dag 2 170 kr.

KOSTRA viser også at en gjennomsnittlig byggesøknad i Kvitsøy blir behandlet i løpet av 30 kalenderdager. Jeg har nå sendt e-post til administrasjonen for å dobbeltsjekke hva saksbehandlingstiden i kommunen er, og basert på svaret vil jeg fremme forslag om at i tillegg til å foreslå å redusere gebyrene, så vil jeg at tiltakshaver skal slippe å betale byggesaksgebyr hvis saksbehandlingstiden for søknader overstiger et visst antall dager.

Jeg vil også foreslå lavere gebyrer (og/eller høyere utnyttelsesgrad på tomt) for de som søker om å bygge boliger som gjør mer enn bare å tilfredsstille dagens miljøkrav, som f.eks. å bygge passivhus. I stedet for å påby bygging av miljøvennlige løsninger slik Regjeringen foreslår, så vil jeg stimulere til dette ved hjelp av størrelsen på gebyrer og utnyttelsgrad på tomt.

Kvitsøy kommune holder nå på å regulere inn et boligfelt på Melinggården med 44 boenheter, og i den forbindelse bør vi sette ned byggesaksgebyrene og dermed vise at vi setter pris på alle søknader som kommer, og at alle som ønsker å bygge for å bo her ute er hjertelig velkommen. Dette er kostnader som gir minimalt utslag på det kommunale budsjettet, men som betyr mye for hver enkelt innbygger som søker.

Jeg går ut i fra at de andre politikerne, som mener at vi må ha boplikt på Kvitsøy for å opprettholde innbyggertallet, selvsagt vil imøtekomme forslagene, da dette er med på å sende et signal om at vi ønsker både mer boligbygging og at vi vil gjøre det enklere og rimeligere å foreta fasadeendringer og andre tiltak som gjør at folk trives bedre på eiendommene sine.

Bolyst vs boplikt 1

Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy, og med unntak av noen år i Stavanger, Akershus og Oslo så har jeg bodd her nesten hele livet. Jeg flyttet tilbake for noen år siden, og har siden bodd her på Kvitsøy med stor lyst og glede.

I de siste ukene har jeg i tillegg til å bo her med glede, også bodd her av plikt, for nå har jeg kjøpt meg hus. På Kvitsøy er det nemlig boplikt, og det har det vært siden 1981.

Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. I tillegg til dette mener jeg at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene man som innbygger har, og da sier det seg selv at rent prinsipielt så vil boplikten være vanskelig for meg å akseptere.

Da boplikten ble innført så var det blant annet for å hjelpe førstegangsetablere og hindre fraflytting. Man var i en periode med priser på et helt annet nivå enn hva man opplever i dag. For eksempel så kunne man for bare 5-10 år siden kjøpe eneboliger på Kvitsøy for 650 000 kr, mens man måtte betale 1 000 000 for små leiligheter i Stavanger. Da sparte folk flere hundre tusen kr på å flytte til Kvitsøy, og som en bonus fikk man en stor enebolig i stedet for en liten leilighet.

Nå har markedet forandret seg, og små leiligheter i Stavanger og eneboliger på Kvitsøy går for noenlunde samme pris. Dermed finnes det ikke lenger noe økonomisk insentiv for førstegangsetablerere på å velge Kvitsøy i stedet for fastlandet. Fortsatt er det en fordel i at det blir flere kvm bolig på Kvitsøy, men i eiendomsmarkedet så er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet de 3 viktigste argumentene ved kjøp og salg, og når besparelser på flere hundre tusen kroner ikke lenger er aktuelt så faller argumentet om å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier bort.

Videre så mener jeg at boplikten medfører et ran av folks verdier, da det utvilsomt ligger skjulte verdier i eiendomsmarkedet på Kvitsøy. Det finnes flere grunner til at folk velger å selge sin eiendom, og når noen ser seg nødt til å selge, så er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Et annet moment med boplikten er at det er med på å skape et såkalt «kikker og overvåkingssamfunn», der naboer og administrasjon blir opptatt og interessert i hvem som sover hvor og hvor ofte. Dette har så potensial til å bli – og dessverre er – et populært «sladretema», noe som etter min mening både er en forringelse av bomiljøet og den idylliske stemningen på Kvitsøy.

Som nevnt så er boplikten et tema som ofte blir diskutert, og som ved alle lover og regler så er det alltid noen som «slipper» unna, eller som forsøker på dette. På grunn av det vanskelige (og nærmest umulige?) arbeidet når det kommer til bevisbyrden for kommunen i saker som omhandler overholdelsen av boplikten, så bør dette også være et argument for å fjerne selve regelen.

Da boplikten ble innført så var Kvitsøy inne i en periode med fraflytting, og var vel på det laveste nede i 475 innbyggere. Politikerne var nødt til å foreta noen grep for å stoppe utviklingen. I dag så er det rent historisk liten tvil om at boplikten på Kvitsøy har hatt sin misjon, blant annet ved å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier i jakten på billig bolig, og det faktum at vi fortsatt vokser, og er på ca 530 innbyggere.

I dag er derimot situasjonen en annen. Det er budrunder på boliger som legges ut for salg, og ventelister for utleieenheter. I skrivende stund jobbes det med å legge ut over 40 nye boligtomter på Melinggården, og man ser forøvrig en stor byggeaktivitet på Kvitsøy året rundt. Folk vil bo på Kvitsøy.

Vi trenger ikke lenger «soveputen» som boplikten lett kan bli for politikerne og innbyggerne. I stedet for at vi vet at folk må bo her uansett hvis de eier noe, så vil jeg heller ha politikere som er nødt til å stå på, fornye politikken og jobbe enda hardere for at Kvitsøy skal være en attraktiv kommune å bo i.

Boplikten har utvilsomt en veldig negativ klang over seg, der man nærmest innrømmer at på Kvitsøy er det så fælt å bo at man er nødt til å tvinge folk til å bruke eiendommene sine. Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, og jeg ønsker at vi i stedet skal fokusere på det positive med å være Kvitsøybu, og være stolt over å bo på Kvitsøy. Frivillig!

Jeg har alltid vært sterk motstander av boplikt men innser at det ikke har vært politisk flertall for dette i kommunestyret, så derfor gikk Fremskrittspartiet og jeg til valg på at vi først og fremst ønsker å la innbyggerne si sin mening i denne saken.

I første kommunestyremøte etter sommeren vil vi be om å få en sak om folkeavstemning om boplikten, så får vi se om de andre politikerne er interessert i å la befolkningen få si sin mening i denne saken.

Ja til vannscooter 3

OPPDATERT 4. JULI: Her er saken «Bygdebladet» laget om vannscooter, med videointervju av varaordfører Jostein Eiane (KrF) i Rennesøy, og meg. http://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5865

——————————————–

Tirsdag skal jeg i formannskapsmøte på Kvitsøy, og her har jeg meldt inn et spørsmål til ordfører, hvor jeg ber om en egen sak for å tillate kjøring med vannscooter i deler av Kvitsøy kommune.

I 2009 ble det klart at det norske forbudet mot vannscootere var i strid med EØS-lovgivningen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde at forbudet oppheves.

Kommunen kan nå via lov om fritids- og småbåter § 40, ved kommunal forskrift, gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for egne områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Jeg mener da at vi kan tillate vannscooter på Kvitsøy, men at områder som bl.a. badeplasser og eksempelvis Leiasundet og Ydstebøhamn fortsatt vil være omfattet av et forbud.

20120604-185814.jpg

Det vil bety «fri ferdsel» i henhold til gjeldende fartsgrenser mellom de fleste holmer og utaskjærs, samtidig som områder hvor barn bader og oppholder seg ligger i forbudssonen.

Vannscootere er vanligvis 12-13 fot lange, med mye hestekrefter og kan lett gjøre 35-40 knop, ofte mer. . Det betyr at pga motorkreftene er det uansett nødvendig med båtførersertifikat for å kjøre disse. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter på inntil 8000 kr.

Det er flere ungdommer på Kvitsøy som de siste årene har skaffet seg slike, og ved å tillate kjøring i enkelte områder så vil vi da avkriminalisere bruken av noe som er lov å kjøpe og selge.

Dette er spørsmålet jeg har sendt til ordfører:

Spørsmål til ordfører
fra representanten Roy Steffensen (FrP)

Angående unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer.

Bakgrunn
I dag er bruk av vannscooter i Norge forbudt av lov, samtidig som det tillates kjøp og salg av vannscootere i henhold til regelverk igjennom EØS.

Med hjemmel i lov om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd gis det anledning for kommuner å gjøre unntak fra forbudet.

Forbudet i Norge stammer fra den tiden når vannscootere var bråkete og farlige for både helse og miljø. I dag er situasjonen en helt annen, da vannscootere for eksempel ikke har propell som personer og dyr kan skade seg på i motsetning til de aller fleste andre fartøy på havet.

Det kreves også båtførerbevis for å føre en vannscooter på grunn av motorstørrelsen og hastighetene en vannscooter normalt har.

Det kan også nevnes at Redningsselskapet uttalte i VG Nett den 15.07.2011 følgende om forbudet mot bruk av vannscooter:

”Vi har egentlig aldri skjønt oss på det forbudet som ligger der. Vannscootere er et morsomt rekreasjonsleketøy. Vi bruker det faktisk selv til lette redningsoppdrag.”
– Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.

Et vedtak om dispensasjon har blant annet blitt vedtatt av Bergen bystyre.

Spørsmål:
Hvordan ser ordføreren på et slikt unntak på lik linje med det som er gjennomført i Bergen?

Forslag til vedtak:
«Det opprettes en ny forskrift for Kvitsøy kommune ved navn ”Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Kvitsøy kommune, Rogaland”.

Det bes om at administrasjonen oppretter en sak på dette snarest»

20120604-190239.jpg

Mastene sprenges! 1

«Ka me sendaren, folkens?»

Jeg hadde nettopp lært meg å finne «Kaaregrunnane» ved å navigere etter mastene i nord og ha fyrlykten på Gjerdholmen i nord-øst, men må nok sverge til kartplotter fremover, for i dag, onsdag 30.mai mellom kl 16 og 18, forsvinner den første av 7 radiomaster på Kvitsøy, og snart er de største landemerkene våre historie.

Det er den midterste på bildet som i dag blir sprengt, og den blir etter planen sprengt i en 2-gang slik at den faller ned på omtrent samme plass som der den i dag står. Planen videre er at de to som står ved siden av skal sprenges slik at de faller over der denne nå ligger, og om kort tid skal alle mastene være på bakkenivå.

Kvitsøy kringkaster ble bygget på Kråkøy i 1981-1982, og var veldig omstridt når den først ble bygget. Det var blant annet rådgivende folkeavstemning om mastene skulle bygges, og selv om folket sa nei, så valgte altså politikerne å si ja. Mastene kom, og utviklet seg til å bli Nord-Europas kraftigste radiosender.

«Sendaren», som den blir kalt lokalt, har på det meste hatt 13-15 personer ansatt der, noe som selvsagt er mye for en liten kommune som Kvitsøy. Min far har vært med fra starten av, og ble først ansatt som mastemontør for deretter å fungere som vaktmester for alle bygningene som «sendaren» har. Selv har jeg hatt sommerjobb der i 3-4 sommere på slutten av 90-tallet, og klippet plener og malt de fleste av bygningene, i tillegg til at jeg også fikk reise til Røst utenfor Bodø og male et senderbygg der.

Til høyre kan du se et bilde av far i aksjon som mastemontør. Bildet er tatt i 1984.

Det ble nylig diskutert i kommunestyret på Kvitsøy om masten ytterst på Hestholmen, den nærmest innseilingen, skulle beholdes som et kulturminne, men stemningen i salen var ikke veldig positiv. Selv mener jeg at dette ikke er nødvendig, og ga uttrykk for dette. Hvis kommunen skal overta et bygg på 125 meter, så vil det følge med en del vedlikeholdsarbeid, sikring av området m.m., og jeg mener at dette ikke er en primæroppgave for en kommune, og at det er bedre om vi kan få en annen utnyttelse av området.

Et slikt kulturminneprosjekt vil uansett være et «damned if you do – damned if you don’t», med sterke meninger for og mot, men å overta en radiomast som kulturminne kan, som Øystein Sunde sang, være «kjekt å ha», men jeg tror at i lengden vil det koste mer enn det smaker.

Uansett så er en tidsepoke i Kvitsøyhistorien snart over, og arbeidet med å lage en områdeplan for hele Kråkøyområdet er nå i startgropen.

Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnell, er planlagt å ha en liten «arm» innom Kvitsøy, og totalt skal omtrent 6 millioner m3 med fyllmasse graves ut og plasseres i de berørte kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn.

Jeg ser på fyllmassen som en massiv ressurs for Kvitsøy, og planen er i utgangspunktet at noe av dette skal fylles ut nord på Kvitsøy, trolig i og nær Kråkøy. Kråkøy er foreløpig regulert til næring, men med gode landskapsarkitekter og kreative ideer så kan vi få skapt både nye næringsarealer, fritidsområder m.m. til glede for hele Kvitsøysamfunnet.

Her er det bare til å følge med i prosessen og komme med innspill.

PS: Selv om noen av landemerkene våre forsvinner, så kan det nå komme et nytt landemerke.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ga i går klarsignal til Lyse om bygging av vindmølle på Nordbø på Kvitsøy. Om den blir bygget er fortsatt usikkert, da Lyse enda ikke har bestemt seg for om de vil investere i prosjektet, i tillegg til at motstandere fortsatt kan påklage vedtaket til Olje og energidepartementet.

Blir det et endelig ja, så kan da vindmøllen få en høyde på ca 100 meter, men med vingespissene kan totalhøyden bli omkring 150 meter – noe som vil være ca 25-30 meter høyere enn Kvitsøymastene.

En tidsepoke erstattes av en annen, og mens noen landemerker forsvinner, kommer kanskje nye til…

Oppdatert: Sprengningen i gang.
Foto: Tor Magne Bjerklund.
Video: masten

20120530-195032.jpg