Fullt gjennomslag i løsdrift-kravet! Svar

Landsmøtet til FrP vedtok i mai måned, med overveldende flertall, å utsette løsdriftskravet til 2034. Rogaland FrP var initiativtaker til vedtaket, som nå er innarbeidet som en del av avtalen i jordbruksforhandlingene mellom staten og Bondelaget. Landsmøtet vårt vedtok en marsjorde til landbruksministeren, og på bare få uker leverte han fullt gjennomslag.

Siden 2004 har det vært pålegg om at alle nye fjøs skal være løsdriftsfjøs, som betyr at kyrne får gå fritt rundt i fjøset. Bønder med båsfjøs fikk frist til år 2024 på å legge om til løsdrift. Selv om man har hatt 12 år på seg, har dessverre fortsatt syv av ti melkebønder båsfjøs, og halvparten av melkevolumet kommer fra fjøs som ikke tilfredsstiller kravet som trår i kraft i 2024.

6500 melkebønder ville altså vært nødt til å ta valget mellom å investere stort eller legge ned. Et nytt fjøs koster gjerne mellom 6 og 10 millioner kroner, og investeringsbehovet på landsbasis er rundt 13 milliarder kroner. Bare i Rogaland er det antatt å være 2,5 milliarder kroner, og i vårt fylke alene ville det betydd at mellom 2 og 3 båsfjøs måtte blitt bygget om i uken de neste 7 årene. Alternativet for mange av disse melkebøndene ville trolig vært å legge ned produksjonen, og at 2024 ville blitt året for nedleggelse i stedet for fornyelse.

FrP er selvfølgelig for at alle nybygg må holde seg til kravet om løsdrift, men vi er strålende fornøyd med at de som har velfungerende båsfjøs nå får ytterligere 10 år på seg før de må gjøre en så stor investering. Jeg tror ikke det er mulig å bygge om i så rask takt at kravet kan bli stående, så nå får vi håpe at flertallet på Stortinget går for avtalen når den skal behandles der.

 

Grensehandelen og Nationen Svar

I dag kom Statistisk Sentralbyrå med sin kvartalsvise rapport om grensehandelen, og selv om SSB presenterer rapporten med overskriften «Stadig økning i grensehandelen» så klarer Nationen kunststykket å presentere den samme SSB-rapporten med overskriften: «Grensehandelen går ned og færre handler i Sverige». (Kanskje journalist Bjarne Bekkeheien Aase er inspirert av Komiske Ali fra Irak i 2003?)

Det er opplagt at Nationen ønsker at det skal fremstå som om at grensehandelen går ned, for da kan de vise sine lesere, som stort sett er bønder og stemmer på Senterpartiet, at politikken til Regjeringen fungerer. Men det får da være måte på å vri og vende på fakta.

Det eneste poenget jeg kan gi til Nationen er at de har rett i at antall personer som har tatt turen over grensen har gått ned, men de har til gjengjeld handlet for nesten 5,3 milliarder kroner i første halvår, mot 5,1 milliarder i fjor og 5 milliarder i 2010. Og det vesentlige her er vel ikke hvor mange som handler over grensen, men hvor mye penger Norge taper på å ha skyhøye avgifter på blant annet alkohol og tobakk?

Grensehandelen var på 11,7 milliarder kroner de siste 12 månedene, noe som er en økning på hele 9 %. Svenskegrensen er lang, og hele 94 % av grensehandelen går til Sverige, og av dette blir 52 % handlet i Strømstad-området.

Hadde avgiftene på alkohol og tobakk vært lavere, kunne vi redusert grensehandelen betraktelig. En grensehandel på nesten 12 milliarder kroner har store konsekvenser for handelen, leverandørene og landbruket. Det er anslått at omtrent 10 000 norske arbeidsplasser har forsvunnet på grunn av den gjeldende landbruks- og avgiftspolitikk.

Regjeringen la den 22.juni i år frem Stortingsmelding nr. 30, kalt «Se meg. En helhetlig rusmiddelpolitikk«, hvor de blant annet skrev at «Det er indikasjoner på at opp mot halvparten av brennevinskonsumet og 20 prosent av vinkonsumet kommer fra uregistrerte kilder, mens det antas at det uregistrerte forbruket av øl er ubetydelig».

Dette burde jo fått alarmsignalene hos Regjeringen til å ringe, men det er dessverre ingenting som tyder på at de tar signalene alvorlig, og min spådom for statsbudsjettet 2013 er en ytterligere økning i både alkohol og tobakksavgiftene, noe som vil føre til enda mer grensehandel i 2013.

Skal vi få gjort noe med grensehandelen så er det kun en ting som nytter, og det er å senke avgiftene på de varene som trekker folk over grensen.

Fremskrittspartiet ønsker å senke avgiftene på spesielt tobakk og alkohol betraktelig, og har foreslått dette i alle sine alternative statsbudsjetter.

Flå bøndene! 1

Visste du at en gårdeier må betale 50 % skatt hvis han selger jord mens det er aktiv drift på gården, men hvis han derimot legger ned driften, og så selger jorden, så slipper han unna med 28 % skatt?

Stortingsrepresentant Bente Thorsen (FrP) fra Karmøy tok dette opp som et skriftlig spørsmål på Stortinget, den 27.juni 2012. Hun lurte på om finansminister Sigbjørn Johnsen (AP) ville se på skattereglene på landbrukseiendommer for å forhindre at bruk legges ned. Svaret var at gjeldende regler skal videreføres.

Bøndene skal flås!

Her kan du lese spørsmålet og svaret i sin helhet:
http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=54240

Kort oppsummert så er det en gårdeier i Rogaland som ville selge 20 mål av landbrukseiendommen sin til en av hjørnesteinsbedriftene i kommunen. Dette ville være en vinn-vinn situasjon. Bedriften kunne utvide, og gårdeieren planla å bruke salgssummen til å ruste opp driftsbygningen som var fra 1928.

Bonden rev den gamle driftsbygningen, bestilte nye elementer og hadde allerede søkt om å bygge nytt. På grunn av skattereglene så er imidlertid planene nå skrinlagt, byggeplanene avbestilt, traktor og redskaper selges og gårdeier skal legge ned driften.

Fremskrittspartiet foreslo i landbruksmeldingen at salg av landbrukseiendommer skulle fritas for beskatning. Dette tror vi både ville gjort det enklere for unge til å etablere seg, samtidig som langt flere falleferdige gårder kunne fått solgt litt areal for å pusse opp driftsbygninger og få en mer effektiv og moderne drift.

Selv om Regjeringen ikke ønsket å støtte vårt forslag, så burde det i hvert fall ikke være slik at det ved salg av landbruksjord skal være mer lønnsomt å legge ned driften, enn å drive gården videre.