Knuses sparegrisen? Svar

Oljefondet var 4 174 milliarder kroner på første møte i Stortinget etter valget i 2013, og i dag, juni 2016, er det på over 7 100 milliarder kroner.

Arbeiderpartiet påstår likevel at denne regjeringen «knuser sparegrisen som skal betale våre barn og barnebarns pensjoner». Hvis sparegrisen knuses, må de jo mene at den tømmes eller reduseres.

Arbeiderpartiet mener dermed i fullt alvor at en årlig økning i sparegrisen på over ett tusen milliarder kroner er å knuse sparegrisen. Det gir virkelig grunn til å betvile kompetansen hos Norges største parti. Er den knust må det være fordi den er sprukket fordi den har vokst så mye.

Den beste politikken for å sikre at det er penger til å betale pensjoner for våre barn og barnebarn, er å tilrettelegge for økt aktivitet i næringslivet slik at flere i fremtiden kan betale skatt.

Det arbeidet er FrP i gang med. I regjering bidrar vi til at sparegrisen fortsatt legger på seg, samtidig som vi bygger landet. Lavere skatt gir flere arbeidsplasser. Skattesatsen for personer og selskaper var på 28 % i 2013, er nå redusert til 25 %, og vi skal frem mot 2018 redusere selskapsskatten til 23 % for slik å sikre økt aktivitet, økte investeringer og trygge arbeidsplasser.

Vi har startet en massiv satsing på infrastruktur for å knytte bo- og arbeidsmarkeder tettere sammen, samferdselsbudsjettet har økt med 50 % siden 2013, og vi har startet på et kunnskapsløft hvor norske elever og lærere skal bli bedre i realfag som eks. naturfag og matte. Behovet her burde være åpenbart, all den tid Aps egne finanspolitikere ikke kan den enkleste pluss og minus.

FrPs landsmøte Svar

Fremskrittspartiets delegasjon fra Rogaland brukte FrPs landsmøte aktivt til å få frem utfordringene knyttet til lav oljepris og behovet for flere nye arbeidsplasser. Det er mange dyktige mennesker som nå ser etter nye muligheter, og Fremskrittspartiet bidrar allerede med infrastrukturinvesteringer, tiltakspakker og lavere skatt på fremtidens arbeidsplasser.

Aftenbladets Torunn Egge Roux deltok på FrPs landsmøte, men prøver i to artikler å spre en feiloppfatning om at delegasjonen fra Rogaland var lite opptatt av situasjonen vår region er i, og at ingen på landsmøtet verken krevde mer tiltakspakke eller mer bruk av oljepenger til eksempelvis vei. Dette er helt feil. Kanskje Aftenbladets utsendte bør lytte bedre på neste møte, men siden budskapet vårt ikke ble hørt, skal jeg kort gjenta det her.

Sannheten er nemlig at to av våre stortingsrepresentanter fra Rogaland var på talerstolen, Bente Thorsen og meg selv, og begge snakket om økonomi og vekst. Bente var tydelig på at midler til vedlikehold av kirkebygg bør være en del av en eventuell fremtidig tiltakspakke. Selv benyttet jeg anledningen til å snakke om langsiktige grep for å sikre norske arbeidsplasser, men argumenterte også for hvorfor vi bør bruke mer av oljefondet til veiinvesteringer.

Jeg reiser ukentlig på besøk til bedrifter rundt om i Rogaland, og får hele tiden oppdateringer på tingenes tilstand og sett på nært hold hvordan lav oljepris og omstilling slår inn. Uansett hvor jeg reiser, og uansett hvem jeg besøker, så utfordrer jeg dem på hvilke 3 grep de mener er viktigst for å tilrettelegge for økt aktivitet og sikre arbeidsplasser.

Det er 2 punkter som særlig går igjen, og det er større satsing på infrastruktur og reduksjon av utgifter, altså kutt i skatter og avgifter. Dette er tiltak som regjeringen har levert på, leverer på, og skal fortsette å levere på.

De beste langsiktige grepene vi kan gjøre i den situasjonen landet er i, for å sikre økt aktivitet og trygge arbeidsplasser i fremtiden, er ved økte investeringer i infrastruktur, kombinert med reduserte skatter og avgifter for næringsliv og folk flest.

 

Folk flest er smarte! Svar

Norske velgere har mye større tillit til Fremskrittspartiet enn andre partier når det gjelder samferdsels- og innvandringspolitikk. Ifølge en måling fra Ipsos MMI mener hele 50 prosent flere at FrP har den beste samferdselspolitikken sammenlignet med Arbeiderpartiet. Det er kanskje ikke så rart da vedlikeholdsetterslepet økte kraftig under de rød-grønne, mens det nå for første gang på flere tiår reduseres. 

Arbeiderpartiet har foreslått å øke det totale skattetrykket med 10 milliarder kroner i år. Vi opplever ikke at folk og næringsliv nå ber om økte utgifter, men heller reduserte kostnader, kombinert med lønnsomme veiinvesteringer og en stram innvandringspolitikk. Dette er politiske virkemidler som bidrar til sunn økonomisk styring, som gjør at vi kan opprettholde vårt velferdsnivå, sikre trygge norske arbeidsplasser og tilrettelegge for utviklingen av nye næringer.

Aps skattepolitikk vil være ødeleggende for norsk næringsliv fordi høyere skatt på arbeidsplasser gir færre arbeidsplasser. En ekspertrapport fra analyseselskapet Menon viser at bare ett prosentpoeng lavere selskapsskatt vil kunne gi 1.334 millioner kroner i økte investeringer i arbeidsplasser. Jo flere prosentpoeng man kutter, jo flere nye arbeidsplasser blir det. Selskapsskatten var på 28 % i 2013, men Fremskrittspartiet i regjering har bidratt til å redusere den til 25 % i år.

Lavere skatt på arbeidsplasser er viktig, men Fremskrittspartiet har også gitt folk flest betydelige skattelettelser. Mens de som tjente mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde økt skattebyrde i perioden 2005 – 2013, vil de i 2016 betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt enn de gjorde da Støre var statsråd. FrP har også økt frikortgrensen fra 39.950 til 50.000 kroner, økt bunnfradraget i formuesskatten fra 870.000 til 1.400.000 kroner, og senket bilrelaterte avgifter med om lag 2 milliarder kroner.

FrP er på ingen måte ferdig med jobben. Vi jobber nå med en ny nasjonal transportplan som blant annet vil inneholde en motorveiplan, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug presenterte denne uken en strammere asylpolitikk, og vi jobber med en skattereform som skal redusere skattetrykket enda mer – både for næringslivet og folk flest. 

 

Avgiftskutt på båtmotor en suksess Svar

Båt og båtliv er en viktig del av norsk kultur, og påsken er for mange båtfolk selve starten på båtsesongen. Fremskrittspartiet og regjeringen fjernet hele båtmotoravgiften fra 1. juli 2014, og det betyr at folk sparer titusener av kroner. Selv en liten båtmotor på 9,9HK ble 2.000 kroner billigere, og man sparer over 20.000 kroner på en båtmotor med 100 hester.

FrPs avgiftskutt har vært en kjempesuksess både for forbrukerne og norsk næringsliv, fordi billigere fritidsbåter gir folk flest bedre muligheter til å nyte den norske skjærgården på sitt beste. Avgiftslettelsen har gjort at vannscootersalget doblet seg fra 2014 til 2015, og at det også er stor fart i omsetningen av båter for folk flest mellom 4 og 7 meter. Dette kan tyde på at flere enn før vil bruke mer tid på sjøen i år.

Det er vanskelig å forstå hvorfor den gamle båtmotoravgiften fra 1970-tallet overlevde så lenge som den gjorde. Avgiften var svært dyr å kreve inn, og inntektene til staten var beskjedne. Avgiften har bremset fornyelsen av båtmotorene, men nå er det enklere for folk å bytte ut gamle totaktsmotorer med moderne motorer med betydelig lavere utslipp. Jeg er stolt av at FrP fjernet hele avgiften, for avgiftskuttet var et godt miljøtiltak. Nye motorer støyer mindre og bruker mindre drivstoff enn eldre motorer, samtidig som det ble billigere for folk flest å ta sjøen i bruk.

 

Bombløff fra SP Svar

I leserbrev hevder Senterpartiet at FrP øker bompengene. Påstanden er absurd.

SP bruker E18 i Vestfold som eksempel. Ja, la oss se på den strekningen. Dersom du kjører hele E18 i Vestfold en gang i året så ville de rødgrønne kreve inn totalt 1320 kr på 15 år, mens vår midlertidige løsning tilsier 1140 kr over 20 år. Hva velger du? Det er åpenbart at man får redusert bompenger med vårt system.SP viser også til at TV2 hevder bomprosjektets renteutgifter ØKER med Regjeringens midlertidige løsning. Det er feil. De rødgrønnes finansieringsplan ville kostet 3,9 mrd kr i renter, med Regjeringens midlertidige løsning blir det 3,8 mrd kr. Renteutgiften går altså ned.

Når TV2 påstår at renteutgiftene «øker med 1,4 mrd kr» så er det i forhold til et hypotetisk (og urealistisk) regnestykke hvor TV2 sier lånet burde nedbetales raskere, men hvor de IKKE øker bompengesatsen. Det regnestykket henger åpenbart ikke sammen.

Merk at jeg over skriver «midlertidig løsning». Regjeringen jobber nå med en bompengereform, hvor kostnader skal kuttes gjennom lavere lånerente og kutt i administrasjonskostnadene. I tillegg skal bilistene få mer igjen for bilavgiftskronene, og derfor skal de statlige bevilgningene til bomprosjekt økes. I sum vil dette gi vesentlig lavere takst og/eller raskere nedbetaling av bomstasjonene. Der forrige regjering bare tenkte på økte bompengetakster, så endrer Frp systemene, kutter administrasjon og reduserer lånerenten slik at folk flest sparer penger.

Denne debatten har dog bekreftet en ting. Det koster bilistene/innbyggerne mer når veier bygges med bompenger enn når de finansieres direkte over statsbudsjettet. Bompengeprosjekter innebærer kostbare innkrevingssystem, administrasjon og renteutgifter for pengene man låner til veibyggingen. Derfor har Frp hele tiden kjempet imot bompenger, og i regjering begynner vi å vinne frem. Derimot har AP og SP, som nå plutselig klager, vært de fremste forkjempere for ØKT bruk av bompenger.

Fremfor å klage på Frp som faktisk får kuttet i bompengebruken, så burde de si unnskyld for alle de unødvendig kostbare bomprosjektene de har trumfet gjennom.

Mitt nei til OL Svar

I helgen var FrP samlet til landsmøte, og den store saken var om vi skulle gi vår støtte til OL i Oslo i 2022.

Jeg har i flere intervjuer tidligere sagt at jeg har vært i mot at dette arrangementet skal arrangeres i Norge, og stemte således mot dette på landsmøtet, sammen med omtrent 2/3 av landsmøtet. Jeg vil her forsøke å begrunne litt av min stemmegivning.

Lillehammer OL i 1994 var en fantastisk opplevelse for meg å følge med på, og jeg er en sportsinteressert person. Jeg tror nok at et OL i Norge ville gitt befolkningen en lignende følelse av lykkerus som i 1994, men jeg tror samtidig at det også ville ført til en økonomisk bakrus, og det har vært avgjørende momenter for meg.

Samtlige olympiske leker siden 1960 har vært kraftig underbudsjettert. Forskere ved universitetet Oxford publiserte en studie i 2011 der de har gått gjennom kostnadene ved alle olympiske leker siden 1960. I gjennomsnitt har OL-ene hatt en budsjettsprekk på 179 prosent. Jeg ser ikke noe som tilsier at et OL i Oslo skal være det første som leverer på budsjett. Hvis noen her vil påpeke at vi nordmenn er så flinke til å budsjettere, så kan det nevnes at de aller fleste prosjekter i Norge sprekker på budsjett, og når det gjelder noe som er veldig sammenlignbart, så var sprekken på Lillehammer i 1994 på hele 277 %.

I 2010 var det 82 deltakerland, men 72 av disse hadde aldri arrangert OL. Det har vært 21 vinter-OL, og Norge har allerede arrangert 2 ganger. Av land som aldri har arrangert kan nevnes Storbritannia, Sverige og Finland, og av disse så er både Sverige og Finland inne blant topp 10 medaljevinnere i OL-sammenheng. Norge har som stor vinternasjon vært sitt ansvar bevisst, og tatt sin tørn.

Ellers kan det nevnes at idrettspresident Rognlien sitt hjertesukk i Dagbladet kvelden før avstemning, om at FrP ikke måtte ta standpunkt fordi vi ikke hadde kunnskap nok, bare styrket mitt engasjement for å påvirke landsmøtedelegatene til å si nei. Snakk om provoserende. Det var for 6 måneder siden folkeavstemning i Oslo hvor folket skulle få si sin mening. Dersom befolkningen i Oslo hadde nok kunnskap til å si ja eller nei, så burde absolutt Frp-landsmøtet være i stand til det samme, og jeg er glad for at vi tok det valget vi tok.

Vi som nasjon kan med god samvittighet takke nei til å motta stafettpinnen fra IOC nok en gang, og jeg oppfordrer de andre partiene til å ta samme standpunkt som FrP.

Godt valg Svar

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program.

Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre forbud og færre reguleringer, lovfestet rett til sykehjemsplass og at man setter mennesker foran systemer, så er Fremskrittspartiet et fornuftig valg.

Jeg vil bruke mitt siste blogginnlegg i denne valgkampen til å oppsummere litt.

Noe av det jeg oftest har blitt møtt med, er at vi i FrP vil gi skattelette til de rikeste, til de som har mest fra før. Føler du deg som en som har mest fra før?

FrPs foreslåtte skattelettelser ville nemlig hovedsakelig kommet vanlige folk til gode, ikke de rikeste.

Vi har foreslått å øke minstefradraget med 20 tusen kroner, noe som betyr 5600 kr i skattelettelse til alle som betaler skatt, uavhengig av om de tjener 200 000 kr eller 2 millioner kroner i året. Dette vil de med lavest lønn merke best.

Vi har videre foreslått å øke frikortgrensen for ungdom til 60.000 kr, og vi vil ha en kraftig økning i ordningen med Boligsparing for Ungdom. FrP vil gi skattelette til pensjonistene tilsvarende ca 4000 kr pr pensjonist som betaler skatt, vi vil fjerne arveavgiften og vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er noen eksempler på FrPs ønskede skattekutt, og som du kan se så er de innrettet slik at de vil øke velferden til folk flest, til vanlige arbeidere, ungdom og pensjonister. Altså ikke skattekutt til de som har mest fra før.

Når noen har kommet med denne påstanden, så har alltid oppfølgeren vært at «vi vil prioritere skole og helse fremfor skattekutt».

Da må jeg si at det er utrolig at de rød-grønne alltid velger å tro at alle kronene i norsk offentlig sektor er perfekt utnyttet, hvert eneste øre av de 1065 milliardene som staten bruker, og at den eneste mulige plassen å gjøre grep må være i helse og skole når offentlig sektor skal slankes.

FrP vil i stedet kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. I vår ble det utarbeidet en rapport som viser at man kan spare 15-45 mrd kr årlig bare på å effektivisere offentlige innkjøp. Det tilsvarer en skattelette på 10–30 tusen kr. pr skattebetaler.

Mindre byråkrati betyr mer penger til skattelette, og diskusjonen om skattelette burde jo vært at vanlige folk stiller spørsmålet: «Hvorfor tillater vi at staten sløser bort 10 til 30 000 kr av mine skattepenger bare på offentlige innkjøp?».

I stedet har debatten blitt fordreid til å tro at hvis man skal gjøre noe med skattenivået, så vil det automatisk gå utover helse og skole. Dette er fullstendig feil.

Men når vi først er inne på helsevesenet, så er det faktisk mulig å effektivisere her også. Innenfor helsevesenet så sliter vi med systemer som ikke fungerer godt nok. Legene brukte i 2004 ca. 60 prosent av sin arbeidstid på pasientkontakt, nå er tallet 42 prosent. Stadig mer tid brukes på rapportering, manuelle prosedyrer og datasystemer som ikke fungerer.

Sykepleiere sender faktisk pasientjournaler med faks eller drosje. Først skriver sykepleiere/leger på sykehuset notater for hånd, så inn på pc, deretter printer de disse ut for så å sende dem med faks til sykehjemmet som pasienten skal på. Man har faktisk sykepleiere ansatt som «faks-vakt» for å sørge for at uvedkommende ikke får fatt i innholdet på faksen når den kommer.

Det er åpenbart et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor, som kan utløses dersom en ny regjering får et bedre syn på hva privat sektor kan bidra med. Tenk hvilken arbeidsdag offentlig ansatte kan få om vi investerer i bedre verktøy, bedre systemer og mer teknologi. Dessverre velger man i dag å skryte av hvor mange ansatte det er i offentlig sektor, ikke hvor mye de får gjort.

Det samme gjelder innenfor politiet. Norske EU-midler har blitt brukt til å kjøpe flunkende nye IKT-systemer for politiet i Polen, slik at de med få tastetrykk fra sin utrykningsbil kan sjekke registreringsnummer på en mistenkelig bil. I Norge har vi ikke slike systemer. Teknologien finnes, men vi bruker altså våre penger på å kjøpe topp-moderne utstyr til våre naboland, og velger å ikke investere i samme teknologi her hjemme. Det er meningsløst.

Noe annet som er meningsløst er at vi har 4500 milliarder kroner i oljefondet, som vi blant annet bruker på å låne penger ut til Danmark og Sverige til 1 % rente, for så å låne de samme pengene tilbake til 3,51 % rente for å finansiere norske bomprosjekter. Hvem ville styrt privatøkonomien sin etter slike prinsipper?

Norske bilister betaler årlig 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, men får kun 17,8 milliarder kroner tilbake til veier. På toppen av dette kommer bompenger. Fremskrittspartiet mener at vi skal investere mer i bedre infrastruktur, og at dette skal gjøres uten bompenger.

De aller fleste tenker nemlig pendleravstand i tid og kroner, ikke i antall kilometer de kjører. Ved å ha bedre og bomfrie veier, så utvider man dermed boligområdet for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg. Slik reduserer man presset i boligmarkedet i de tettest befolkete områdene.

Andre tiltak som vil redusere presset i boligmarkedet er å legge til rette for mer areal til boligbygging, få på plass et enklere regelverk (fjerne krav om antall stikkontakter osv), fjerne egenkapitalkravet, bygge i høyden, fjerne dokumentavgiften og få en bedre BSU-ordning. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere og billigere for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Det er nå en gang slik at det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe noe som er billig, men som har høye vedlikeholdskostnader.

Norge trenger derimot ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan og må investere mer nå for å kutte drifts- og vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.

Fremskrittspartiet vil investere i bedre veier, i bedre utstyr og nye bygg til sykehus og politi, og vi må investere i nye sykehusbygg. Alt dette vil gjøre at effektiviteten vil bli bedre, og investeringene vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Jeg håper at du stemmer på Fremskrittspartiet i dette valget, slik at jeg kan komme på Stortinget og kjempe videre for å få gjennomslag for denne politikken.

Godt valg

Badet i Vågen Svar

I forbindelse med Miljøpartiet de Grønne sin valgkampturné i Rogaland, hvor de reiste fylket rundt på 14 dager, så fikk jeg utfordret deres leder Hanna Marcussen. Miljøpartiet de Grønne ligger an til å få inn 1 mandat i Oslo, så det er all grunn til å ta dem på alvor.

Min utfordring gikk på at ikke nok med at MdG vil bremse hele oljesektoren, noe som vil få massive ringvirkninger for vårt fylke, men de vil også legge så store krav på en annen av våre store næringer, oppdrettsnæringen, slik at den også vil oppleve en død.

Utfordringen resulterte i noen oppslag:

Rogalands Avis:
«Stupte i Vågen for laksen»
http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6727813.ece

Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett:
«Tror lukkede anlegg kan bety slutten for lakseeksporten»
http://www.kyst.no/?page_id=120&article_id=100100

Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett:
«Frykter konkurransen ved innføring av lukkede anlegg»
http://www.kyst.no/?page_id=120&article_id=100137

 

Rogfast – lær av historien Svar

I dag stemte Stortinget for forhåndsinnkreving av bompenger for Rogfast-prosjektet, på ferjestrekningen mellom Mortavika-Arsvågen. Prisen vil være omtrent en 50-lapp i forhåndsinnkreving per bil.

At dette ble gjort før Rogfast i det hele tatt er formelt vedtatt, skal jeg la ligge. Jeg undres mest over at politikerne ikke lærer av historien når det kommer til slike prosjekter.

Rennfast ble bygget i 1992, og bommen forsvant først i 2006. Veksten i næringsliv og innbyggere hos Rennesøy kom for alvor først i 2007, altså etter at den ble gratis. Nå er de vekstkommune nr 1 i landet, og har hatt en befolkningsvekst på 24,4 % siden 2007.

Hvis de andre politikerne virkelig mener at Rogfast skal knytte fylket sammen, at næringslivet/oljå skal spre seg fra Tananger/Forus til Tysvær/Bokn/Haugesund, og at presset i boligmarkedet skal bli mindre i Stavanger/Sandnes fordi folk lettere kan bosette seg i nordfylket, hvorfor lærer de da ikke av historien og kjemper for at veksten kan komme i 2023 når Rogfast står ferdig?

33 % av befolkningsveksten skjer rundt de 4 storbyene i Norge. Rogfast som vil knytte fylket tettere sammen vil altså gi regionen vår et stort vekstpotensial. Hvorfor stemmer man da for bompenger og dermed en utsettelse på ytterligere 15-20 år før man kan høste den store gevinsten av forbindelsen?

Rogfast er et viktig nasjonalt samfunnsøkonomisk lønnsomt prosjekt, og må fullfinansieres uten bompenger. Synd at kun FrP stemte mot forhåndsinnkrevingen, men det kommer en ny mulighet i neste stortingsperiode da selve prosjektet formelt skal vedtas.

http://www.rogalandsavis.no/nyheter/article6679556.ece