Nye 4 år? Svar

Arbeidet er i gang for fullt i alle partier og i alle fylker, om hvem som skal være partienes toppkandidater i neste stortingsperiode. I Rogaland FrP har nominasjonskomiteen invitert alle lokallagene til å komme med sine ønsker for hvem de mener bør være våre toppkandidater.

Basert på en oppsummering av lokallagenes ønsker har nominasjonskomiteen foreslått at jeg bør få 2.plassen på vår valgliste, noe som i praksis betyr 4 nye år på Stortinget om det er dette Rogaland FrP vedtar i desember.

Jeg stiller meg disponibel for partiet og håper at jeg får tilliten i desember. Det er utrolig givende å ha muligheten til å representere Rogaland og FrP på Stortinget. En spennende og hektisk hverdag, og jeg er privilegert som får drive med hobbyen min.

Vi har fått gjennomført mye godt arbeid i regjering, men vi har mye som gjenstår. Det tar lang tid å rydde opp, og å stake ut en ny kurs er ikke enkelt på bare 4 år. Jeg gleder meg til valgkampen, og skal uansett bidra til å gjøre mitt for at FrP fortsetter i regjering i 4 nye år.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Frp-gjenvalg-for-Horne-og-Steffensen-3975611.html

Godt valg Svar

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program.

Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre forbud og færre reguleringer, lovfestet rett til sykehjemsplass og at man setter mennesker foran systemer, så er Fremskrittspartiet et fornuftig valg.

Jeg vil bruke mitt siste blogginnlegg i denne valgkampen til å oppsummere litt.

Noe av det jeg oftest har blitt møtt med, er at vi i FrP vil gi skattelette til de rikeste, til de som har mest fra før. Føler du deg som en som har mest fra før?

FrPs foreslåtte skattelettelser ville nemlig hovedsakelig kommet vanlige folk til gode, ikke de rikeste.

Vi har foreslått å øke minstefradraget med 20 tusen kroner, noe som betyr 5600 kr i skattelettelse til alle som betaler skatt, uavhengig av om de tjener 200 000 kr eller 2 millioner kroner i året. Dette vil de med lavest lønn merke best.

Vi har videre foreslått å øke frikortgrensen for ungdom til 60.000 kr, og vi vil ha en kraftig økning i ordningen med Boligsparing for Ungdom. FrP vil gi skattelette til pensjonistene tilsvarende ca 4000 kr pr pensjonist som betaler skatt, vi vil fjerne arveavgiften og vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er noen eksempler på FrPs ønskede skattekutt, og som du kan se så er de innrettet slik at de vil øke velferden til folk flest, til vanlige arbeidere, ungdom og pensjonister. Altså ikke skattekutt til de som har mest fra før.

Når noen har kommet med denne påstanden, så har alltid oppfølgeren vært at «vi vil prioritere skole og helse fremfor skattekutt».

Da må jeg si at det er utrolig at de rød-grønne alltid velger å tro at alle kronene i norsk offentlig sektor er perfekt utnyttet, hvert eneste øre av de 1065 milliardene som staten bruker, og at den eneste mulige plassen å gjøre grep må være i helse og skole når offentlig sektor skal slankes.

FrP vil i stedet kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. I vår ble det utarbeidet en rapport som viser at man kan spare 15-45 mrd kr årlig bare på å effektivisere offentlige innkjøp. Det tilsvarer en skattelette på 10–30 tusen kr. pr skattebetaler.

Mindre byråkrati betyr mer penger til skattelette, og diskusjonen om skattelette burde jo vært at vanlige folk stiller spørsmålet: «Hvorfor tillater vi at staten sløser bort 10 til 30 000 kr av mine skattepenger bare på offentlige innkjøp?».

I stedet har debatten blitt fordreid til å tro at hvis man skal gjøre noe med skattenivået, så vil det automatisk gå utover helse og skole. Dette er fullstendig feil.

Men når vi først er inne på helsevesenet, så er det faktisk mulig å effektivisere her også. Innenfor helsevesenet så sliter vi med systemer som ikke fungerer godt nok. Legene brukte i 2004 ca. 60 prosent av sin arbeidstid på pasientkontakt, nå er tallet 42 prosent. Stadig mer tid brukes på rapportering, manuelle prosedyrer og datasystemer som ikke fungerer.

Sykepleiere sender faktisk pasientjournaler med faks eller drosje. Først skriver sykepleiere/leger på sykehuset notater for hånd, så inn på pc, deretter printer de disse ut for så å sende dem med faks til sykehjemmet som pasienten skal på. Man har faktisk sykepleiere ansatt som «faks-vakt» for å sørge for at uvedkommende ikke får fatt i innholdet på faksen når den kommer.

Det er åpenbart et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor, som kan utløses dersom en ny regjering får et bedre syn på hva privat sektor kan bidra med. Tenk hvilken arbeidsdag offentlig ansatte kan få om vi investerer i bedre verktøy, bedre systemer og mer teknologi. Dessverre velger man i dag å skryte av hvor mange ansatte det er i offentlig sektor, ikke hvor mye de får gjort.

Det samme gjelder innenfor politiet. Norske EU-midler har blitt brukt til å kjøpe flunkende nye IKT-systemer for politiet i Polen, slik at de med få tastetrykk fra sin utrykningsbil kan sjekke registreringsnummer på en mistenkelig bil. I Norge har vi ikke slike systemer. Teknologien finnes, men vi bruker altså våre penger på å kjøpe topp-moderne utstyr til våre naboland, og velger å ikke investere i samme teknologi her hjemme. Det er meningsløst.

Noe annet som er meningsløst er at vi har 4500 milliarder kroner i oljefondet, som vi blant annet bruker på å låne penger ut til Danmark og Sverige til 1 % rente, for så å låne de samme pengene tilbake til 3,51 % rente for å finansiere norske bomprosjekter. Hvem ville styrt privatøkonomien sin etter slike prinsipper?

Norske bilister betaler årlig 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, men får kun 17,8 milliarder kroner tilbake til veier. På toppen av dette kommer bompenger. Fremskrittspartiet mener at vi skal investere mer i bedre infrastruktur, og at dette skal gjøres uten bompenger.

De aller fleste tenker nemlig pendleravstand i tid og kroner, ikke i antall kilometer de kjører. Ved å ha bedre og bomfrie veier, så utvider man dermed boligområdet for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg. Slik reduserer man presset i boligmarkedet i de tettest befolkete områdene.

Andre tiltak som vil redusere presset i boligmarkedet er å legge til rette for mer areal til boligbygging, få på plass et enklere regelverk (fjerne krav om antall stikkontakter osv), fjerne egenkapitalkravet, bygge i høyden, fjerne dokumentavgiften og få en bedre BSU-ordning. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere og billigere for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Det er nå en gang slik at det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe noe som er billig, men som har høye vedlikeholdskostnader.

Norge trenger derimot ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan og må investere mer nå for å kutte drifts- og vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.

Fremskrittspartiet vil investere i bedre veier, i bedre utstyr og nye bygg til sykehus og politi, og vi må investere i nye sykehusbygg. Alt dette vil gjøre at effektiviteten vil bli bedre, og investeringene vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Jeg håper at du stemmer på Fremskrittspartiet i dette valget, slik at jeg kan komme på Stortinget og kjempe videre for å få gjennomslag for denne politikken.

Godt valg

40 år for folk flest Svar

Fremskrittspartiet har i år 40-årsjubileum. I alle disse årene har partiet kjempet for sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep. Andre sentrale deler av vår politikk er fornuftige investeringer i infrastruktur og satsing på helse, omsorg og trygghet.

I 15 år har jeg hatt gleden av å kjempe sammen med de andre i FrP for disse verdiene, og fra høsten av håper jeg at jeg kan kjempe videre som stortingsrepresentant. For å klare det er jeg avhengig av at nok folk stemmer på oss og vår politikk, så her kommer en kort oppsummering av litt av hva vi kjemper for og hvorfor du bør stemme på oss. More…

FrP er 40 år Svar

I morgen er det 40 år siden FrP ble stiftet, som Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.

Ved stortingsvalget i 1973 fikk ALP 9,8 % i min hjemkommune Kvitsøy.

Beste resultat for det 5 måneder gamle partiet fikk man imidlertid på en annen liten øykommune i Rogaland, nemlig Utsira, med 14,2 %.

Selv om navnet er forandret så er formålet om sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep like gjeldende den dag i dag, og vi håper og tror at 40-årsjubileet blir kronet med regjeringsdeltakelse slik at vi kan få større gjennomslag for våre politiske løsninger!

Nominert! Svar

Da er det offisielt. På lørdag nominerte Rogaland FrP meg til deres stortingskandidat. Jeg har fått tredjeplassen på valglisten.

Rogaland fikk over 26 % ved forrige valg, og 4 stortingsrepresentanter. Ut i fra snittet på målingene ligger vi inne med 3 representanter i dag.

Her er noen linker til presseoppslag fra dagen:

Aftenbladet

Stolt over tilliten. Rogalands Avis

Kan bli historisk. Bygdebladet

20121128-012818.jpg

Velkommen etter! 2

Det er en dårlig skjult hemmelighet at FrP ofte er først ute med å foreslå ting, deretter bli latterligjort, utskjelt og bli nedstemt, for så å få forslaget fremmet av et annet parti noen år etterpå og deretter bli vedtatt. Dette har skjedd siden partiet ble stiftet i 1973, og man kan jo undre seg på om forslagene blir nedstemt utelukkende fordi de kommer fra Fremskrittspartiet.

For å nevne noen eksempler: More…

Nominasjon Svar

Nominasjonskomiteen i Rogaland FrP har nå gått gjennom alle innspill fra lokallag. De vil gi fornyet tillit til våre 2 representanter som ønsker gjenvalg, Solveig Horne og Bente Thorsen, og har så foreslått meg på 3.plass til FrPs stortingsliste for 2013. Nominajonskomiteens arbeid var enstemmig.

Nå skal listen på høring, og lokallag kan gi nye innspill på kandidater og plasseringer i løpet av oktober. Møtet hvor det endelig avgjøres er 24. november.

Stolt av å være en aktuell kandidat! Det blir en spennende høst.

Her er notis i Haugesunds Avis om nominasjonen: http://www.h-avis.no/nyheter/fortsetter-trolig-pa-tinget-1.7550297
<br