Ørnen som ble værhane Svar

«Der går folket mitt, jeg må finne ut hvor de skal så jeg kan lede dem» sa angivelig den franske sosialisten Alexandre Auguste Ledru-Rollin rundt 1850. Det kunne like gjerne vært sagt av Jonas Gahr Støre i dag.

 Arbeiderpartiet blir ofte omtalt som ørnen i norsk politikk, men minner stadig oftere om en værhane. Mens ørnen bruker motvinden til å løfte seg høyere opp og frem, lar Ap nå selv den mildeste bris få bestemme retning og utfall av hvor de skal.

 6.april 2016 vedtok Arbeiderpartiet kanskje den mest omfattende programprosess et norsk parti har gjort noensinne, som skulle ende med et nytt partiprogram. Sentralstyret utgjorde programkomiteen, og nestleder Hadia Tajik fikk i oppdrag å lede arbeidet, som innebar blant annet at alle personer i hele Norge ble invitert til å komme med forslag, noe 2625 stk gjorde, og alle stortingspolitikerne var involvert på sine saksfelt. Det ble utviklet debatthefter og avholdt temamøter i hele landet. Målene var å vise frem Ap som landets mest fremtidsrettede parti, og hvordan Ap skulle bygge, utvikle og omstille Norge for fremtiden. Viktigst av alt, prosjektet skulle forankres i hele partiorganisasjonen. Partiprogrammet ble enstemmig vedtatt 22.april 2017.

Etter valgnederlaget har det vært fascinerende å se hvordan Norges største parti utelukkende bare har ett mål. Å styre. Der i gården stiller man åpenbart ikke til valg for å få gjennomslag for hva man tror og mener er riktig å gjøre, men målet er å administrere det nok folk tror på. Vel så interessant er det å observere at det ikke finnes en eneste kritisk journalist eller kommentator som påpeker dette.

Det er normalt for politiske partier å fornye deler av politikken sin. Det gjøres hvert fjerde år. Det kan skyldes at politiske vedtak gjort de siste årene har fremtvunget at man må tenke annerledes, at man har fått ny forskning eller andre gode argumenter, eller at medlemsmassen og tillitsvalgte gradvis endrer seg. Rett og slett at forutsetningene er forandret. Den eneste forutsetningen som er forandret i Ap sitt tilfelle, er at programmet ikke ga dem regjeringsmakt slik de trodde. Derfor skaffer de seg en ny politikk. Mantraet virker å være at liker du ikke prinsippene og meningene vi tilbyr, finne vi nye som passer.

Ap har nemlig vært befriende ærlig på at siden velgerne ikke likte politikken de tilbød, skal de lage en ny. I et intervju med Klassekampen i desember skisserte partisekretær Kjersti Stenseng en omfattende plan for hvordan partiet skal reise seg. Bare et halvt år etter tidens mest omfattende programprosess, som er godt forankret i hele partiorganisasjonen, har de snudd seg rundt og skal nå utvikle og fornye partiets politikk på innvandring, distrikt og arbeid.

Våren 2015 ønsket Jonas Gahr Støre å ta i mot 10 000 flyktninger, og senest i valgkampen beskyldte han statsminister Erna Solberg for å gjøre Norge til et kaldere samfunn ved å la Sylvi Listhaug styre innvandringspolitikken. I november fikk Ap opposisjonen med på å myke opp asylpolitikken i saken om «oktoberbarna», mens de nå i januar gjør alt de kan i å fremstille seg selv som tøffest i klassen. Hva de ender med å mene til slutt er ikke godt å vite, nå som partilagene i de 4 største byene protesterer på den nye linjen.

I FrP har vi stått på vår linje i innvandringspolitikken i 45 år, også da dette har vært upopulært. Det så vi senest ved lokalvalget i 2015 da et klart flertall både på Stortinget og i folket ønsket en oppmykning, eller da vi for ca 30 år siden ble møtt med eggkasting grunnet vår strenge innvandringspolitikk. Vi har holdt samme kurs fordi vi mener at vår politikk er den riktige for landet.

Sentralstyret i Ap presenterte 25.jan 2017 hva et regjeringsskifte med dem ville innebære i skattespørsmål, nemlig en skatteøkning på 15 milliarder kroner, og dette var basert på beregninger fra partiprogrammet som nå var i støpeskjeen og som ble vedtatt på landsmøtet få måneder etter. Strategien holdt man fast på frem til siste partilederdebatt, men siden velgerne ikke likte denne linjen valgte man 16.november å avlyse skatteløftet. Den nye linjen var en skatteøkning på 4,6 milliarder kroner. Det programmet man trengte inntil 60 milliarder mer i økte skatteinntekter (15 mrd per år i 4 år) for å gjennomføre, trenger man visst nå bare litt under 20 milliarder ekstra for å finansiere. Ikke særlig forutsigbart og troverdig.

For FrP har alltid lavere skatter og avgifter vært et kjerneområde i politikken. Formueskatten er et eksempel på en debatt som skaper mye temperatur, hvor vi blir møtt med «skattelette til de rikeste» når vi ønsker å redusere og fjerne den. Det er et argument som går rett hjem hos veldig mange, spesielt når man kan vise til andre ting i samfunnet som trenger mer penger. Det enkleste som politiker ville selvsagt vært å legge seg på den linjen. Men selv om det er en eneste lang motbakke å jobbe for å fjerne formueskatten, så gjør vi det fordi vi mener den er en bremsekloss for norsk næringsliv, som hindrer verdiskaping og norsk eierskap. Å fjerne formueskatten handler for oss om å trygge arbeidsplassene i små- og mellomstore bedrifter ute i distriktene, og vi står i stormen for det vi tror på uansett hvor mye kjeft vi får.

Politikk handler nemlig om å engasjere seg fordi man tror på noe, og å ha ryggrad nok til å stå for det man mener, selv når det blåser. I Norge ser vi nå at det største opposisjonspartiet er uten retning, og uten noen klar ledelse.

Er det noe som skaper politikerforakt, så er det politikere som alltid skal være enig med siste taler. Det politiske ordskiftet fungerer best når man har politikere som fronter egne meninger, og som har en konstruktiv og pragmatisk holdning til å få ting gjort. Jeg tror folk respekterer politikere som mener noe, som står for det og som sier det høyt. Jeg tror ingen ønsker å være avhengig av en værhane til å stake ut kursen gjennom en storm.

Yrkesfagløft Svar

Med FrP i regjering styrkes yrkesfagene. Det må til for å dekke næringslivets arbeidskraftsbehov og sikre fremtidig verdiskaping.

FrP er svært opptatt av yrkesfagene, og et yrkesfagløft er noe vi har satset systematisk på gjennom flere år. Det har satt et tydelig preg på regjeringens politikk. I yrkesfagpakken i statsbudsjettet kommer det 40 millioner til ulike tiltak, og i tillegg kommer det 25 millioner kroner til opprettelsen av nye studieplasser i fagskolene. Dette kommer på toppen av nærmere 600 millioner over de siste fire årene.

I budsjettet settes det også av 13,6 mill. kroner til lokalt rekrutteringsarbeid ute i fylkene for å rekruttere nye lærebedrifter. Dette vil bidra til flere lærlingplasser. Fra før har vi økt lærlingtilskuddet med 21 000 kr, samt innført lærlingklausuler på offentlige anbud. Skal vi få ungdom til å velge yrkesfag, er det viktig at det finnes lærebedrifter til dem.

Blant tiltakene er også Yrkesfagenes år, som vil bidra til oppmerksomhet og status for fagopplæringen. FrP er også glade for at det nå kommer på plass en lektor 2-ordning for yrkesfag. Da blir fagpersoner fra industri og øvrig arbeidsliv involverte direkte i undervisningen. Ved å få denne kompetansen inn i skolen får undervisningen en bedre kopling til det praktiske og verdiskapende arbeidslivet.

Hospiteringsordningen for yrkesfaglærere blir også styrket. Den gir lærere som underviser elever i yrkesrettede programmer, mulighet til å hospitere ute i de bedriftene som elevene deres en dag kan komme til å jobbe i selv. Erfaringer fra ordningen viser at samarbeidet mellom skole og arbeidsliv har blitt bedre, og bidrar til at det blir enklere å utplassere elever, og at bedriftene blir mer positive til å ta imot lærlinger.

Selv om vi ikke vet alt om fremtidens arbeidsliv, vil vi i mange år fremover ha behov for godt håndverk. Teknologien er ikke klar til å overta jobben til snekkeren og helsefagarbeideren, og da trenger vi flere som tar yrkesfag, og flere som fullfører, hvis ikke stopper Norge. Med FrP i regjering styrkes yrkesfagene!

Redusert avkortning i pensjon! Svar

Redusert avkortning i pensjon!

Fra 1.september i år vil avkortningen i pensjonen til gifte og samboende pensjonister bli redusert fra 15 % til 10 %. Å fjerne denne urettferdige avkortningen er en kamp Fremskrittspartiet har kjempet alene om, og i regjering får vi nå gjennomført en reduksjon. På årsbasis vil dette bety om lag 8000 kr mer i året per par. På landsbasis vil endringen omfatte ca. 500 000 alderspensjonister og 140.000 uføretrygdede.

Forskjellen i grunnpensjon mellom gifte/samboende og enslige har fremstått som urettmessig stor, og dette er en sak som engasjerer mange pensjonister. Under Bondevik-regjeringen presset FrP gjennom å redusere avkortningen fra 25 til 15 prosent. Nå tar vi 5 prosent til, slik vi fikk gjennomslag for da vi forhandlet frem samarbeidsavtale med V, KrF og Høyre i 2013. For oss i FrP handler dette om å la være å straffe noen økonomisk bare fordi de lever sammen med den de er glad i, og at vi nå får redusert avkortningen fra 15 % til 10 % bidrar til at noe av urettferdigheten i systemet nå rettes opp. Vi er eneste parti som kjemper mot denne urettferdige ordningen, og vårt neste mål er å fjerne hele avkortningen, men skal vi lykkes med det må vi bli større ved stortingsvalget i 2017.

 

Ja til vannscooter! Svar

Rogalands Avis ble med meg på besøk til Hydrolift Vest, som selger vannscootere i Stavanger. Jeg er positiv til å likestille vannscooter med fritidsbåter. Utviklingen de siste årene har vært enorm, vannscooterne er blitt større og tryggere, bråker likt som andre båter og har redusert utslippene kraftig.

Det argumentet som oftest blir brukt mot vannscootere er råkjøring langs holmer og skjær. Jeg har stor forståelse for den problemstillingen, men det er det allerede i dag en regel mot, uansett om man kjører en liten speedbåt, rib eller vannscooter. Da trenger vi ikke å forby vannscooter, men heller sørge for at reglene på sjøen blir overholdt.

http://www.dagsavisen.no/stavanger/kjemper-for-like-bruksregler-for-vannscooter-og-bat-1.754847

Norge skal fortsatt være en oljenasjon! Svar

I Stortinget denne uken debatterte vi forslag fra Miljøpartiet de Grønne om å utfase skattefordelene til petroleumsnæringen, for å oppnå MdG sitt mål om å avvikle hele næringen. Jeg må innrømme at jeg synes det er rart å snakke om skattefordeler til en næring som blant annet har en skattesats på 78 %, og som har vært årsaken til at vi som nasjon har bygget opp det velstandssamfunnet vi har, med et oljefond på over 7000 milliarder kroner. Vi må slutte å snakke denne næringen ned, og heller forsøke å skape optimisme.

Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskaping, og verdiskapingen per ansatt i oljenæringen ligger på mellom 7 og 10 millioner kroner. I 2014 var 240.000 direkte og indirekte sysselsatt i denne sektoren. Det kraftige fallet av oljeprisen har med all tydelighet vist hvor viktig denne sektoren har vært og er for Norge, og ikke minst langs kysten fra Kristiansand til Kristiansund. Antall innbyggere i verden skal vokse til 9 milliarder mennesker, og energietterspørselen vil sannsynligvis øke med en tredjedel fra 2013 til 2040, og produksjon av olje og gass på norsk sokkel er blant den mest miljøvennlige i verden.

Produksjon av olje kommer til å være av stor betydning for Norge også i fremtiden, og næringen kommer til å være en enorm bidragsyter når det kommer til arbeidsplasser og inntekter.

FrP er positive til å åpne opp nye områder, deriblant konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen, mens hensikten til miljøpartiene i ukens debatt i Stortinget er et ønske om å redusere investeringene og aktiviteten på norsk sokkel. Miljøpartiet de Grønne er ikke så små og harmløse som mange tror. Erfaringene fra blant annet Oslo viser at Arbeiderpartiet er villige til å la MdG diktere miljøpolitikken i bytte mot maktposisjoner. Det er derfor all grunn til å ta MdGs forslag om å avvikle oljenæringen på ramme alvor.

Tenkningen synes å være at redusert tilbud av olje og gass på markedet vil føre til reduserte utslipp. Det finnes derimot ikke mangel på olje og gassressurser i verden, og etterspørselen er rekordhøy og voksende.

Redusert produksjon i Norge vil ha stor negativ effekt på den norske økonomien, og vårt velferdssamfunn, men vil ikke ha noen påviselig effekt på globale utslipp. Norsk oljeproduksjon utgjorde i 2014 2 pst. av den globale produksjonen og våre oljereserver utgjør 0,4 pst. av de totale reservene.

Å ta til orde for å avvikle hele petroleumsnæringen er ikke annet enn fryktelig kostbar symbolpolitikk.

 

Privatbilen er viktig for Norge Svar

Uten bil er det for mange vanskelig å få levert barn i barnehagen, vanskelig å gjennomføre store matinnkjøp og tungvint å komme seg til og fra jobb. Folk i dette landet er helt avhengig av privatbilen, og da er det trist at mange barnefamilier tidligere ikke har hatt noe annet valg enn å kjøre gamle, utrygge biler, men Fremskrittspartiet er godt i gang med å redusere bilavgiftene. 

Fremskrittspartiet reduserte den gjennomsnittlige omregistreringsavgiften på brukte biler med 35 prosent fra 2014 til 2015, og de høyeste avgiftssatsene ble redusert med hele 80 prosent. NAF slår fast at lavere omregistreringsavgift fører til at folk kan kjøre nyere biler enn tidligere. Dette er svært positivt, fordi nyere biler er tryggere enn eldre biler. Antall eierskifter har økt betydelig, og dette gjelder særlig for nyere biler som er mellom 0 og 6 år gamle.

Fremskrittspartiet har allerede vist at vi kan levere, for eksempel ble avgiften på ladbare hybridbiler kuttet med inntil 50.000 kroner i statsbudsjettet for 2015. Dette har allerede hatt en enorm effekt, og Opplysningsrådet for Veitrafikk kunne for få dager siden opplyse om en økning på 149,7 prosent i salget på ladbare hybridbiler fra februar 2016 mot februar 2015.

Med FrP har også effektkomponenten blitt halvert. Den upopulære effektkomponenten som straffer biler med mange hestekrefter skal fjernes helt. Det samme gjelder vektkomponenten som rammer biler med tungt sikkerhetsutstyr. Avgiftsvinnerne blir trygge miljøvennlige familiebiler med høy motoreffekt.

Gjennomsnittsbilen på norske veier er en 2005-modell med et utslipp på 180g CO₂ per km, mens nye biler solgt i 2016 har et gjennomsnittlig utslipp på 95g CO₂ per km. Lavere avgifter gir flere trygge biler på norske veier. Målet vårt er at flest mulig familier skal få råd til en trygg familiebil, og en fornyelse av bilparken er det beste klimatiltaket vi kan gjøre.

 

Flere i jobb med lavere skatt Svar

Lavere skatt på arbeidsplasser gir flere arbeidsplasser. Hvis skatten på arbeidsplasser derimot er for høy vil dette automatisk føre til færre arbeidsplasser. Folk flest skjønner sammenhengen, og en rapport fra analyseselskapet Menon fjerner enhver tvil. Ekspertene dokumenterer svart-på-hvitt at skattelette gir økte investeringer i næringslivet enten man kutter formuesskatten, utbytteskatten eller selskapsskatten.

Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet argumenterer i et leserbrev i Rogalands Avis 4. februar for at regjeringen burde bruke skattepenger på å skape arbeidsplasser istedenfor å gi skattelettelser. Dette er en rar Ap-argumentasjon når det er bred faglig enighet om at det er en klar sammenheng mellom skattelette og økt sysselsetting i privat sektor.

Arbeiderpartiet har alltid hevdet at alkoholavgifter fører til lavere forbruk av lovlig omsatt alkohol, og Arbeiderpartiet burde i samme ånd innse at overdreven skattlegging av arbeidsplasser fører til færre arbeidsplasser. Det er heller ikke sånn at alle i Rogaland kan jobbe i offentlig sektor eller leve av offentlig finansierte prosjekter. La meg imidlertid minne om at Fremskrittspartiet i tillegg til 2% lavere selskapsskatt for 2016 har fått gjennomslag for en tiltakspakke for økt sysselsetting på over 4 milliarder kroner til områder som er rammet av lav oljepris.

Fremskrittspartiet og regjeringen er imidlertid klare til å ta ytterligere grep om nødvendig, og på lang sikt er lavere skatt på norske arbeidsplasser den mest effektive medisinen for å  få flere jobber. Det er nemlig ingenting vi kan gjøre med at oljeprisen holdes nede av amerikansk skiferolje.

Jeg er glad for Arbeiderpartiet nå er villige til å akseptere lavere selskapsskatt fremover, men det er samtidig trist at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 gikk inn for å øke det totale skattetrykket med mer enn 10 milliarder kroner.

Fremskrittspartiet vil aldri akseptere en Ap-politikk som handler om at folk flest må betale regningen for lavere selskapsskatt. Fremskrittspartiet vil tvert imot senke skattetrykket for alle. Arbeiderpartiets vingling og utrygghet om arbeidsplasser er det siste Norge trenger i dagens situasjon.

Nytt år og nye muligheter Svar

I FrP gleder vi oss til 2016, for før jul vedtok vi vårt «arbeidsdokument». Statsbudsjettet for 2016 inneholder økte bevilgninger til spesielt våre kjernesaker som samferdsel, justis og helse, samt bidrar til at folk med inntekter mellom 350 000 – 750 000 kr vil betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt i 2016 enn hva de betalte i 2013 da vi overtok.

Nå som vi har startet på et nytt år, passer det imidlertid også bra med et tilbakeblikk på året som gikk. Først tenkte jeg å nevne at jeg er mest stolt over å ha fått være med å vedta en gammel FrP-sak vi lenge sto alene om, nemlig å fjerne foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Men da jeg kikket bakover i protokoller viste det seg at den vedtok vi for halvannet år siden. Tiden flyr!

Har heldigvis hatt mange andre saker å velge blant i 2015, og dette er eksempler på saker hvor FrP i årevis har stått helt alene, men nå fått gjennomslag:

•         redusert avkortning i pensjon for gifte/samboende pensjonister, som medfører 8000 kr mer i pensjon per par

•         redusert soningskøen ved å leie 242 midlertidige fengselsplasser i utlandet mens vi bygger nye fengselsplasser i Norge

•         fått gjennomslag for en asylpolitikk som i stor del er basert på FrPs premisser, en politikk vi ble kastet egg på for noen tiår siden

•         opprettelsen av et vegselskap som skal bidra til en helhetlig og mer effektiv oppbygging av veinettet

Disse sakene har vi som nevnt stått alene om i Stortinget i årevis, men de er eller blir nå gjeldende politikk. Lokalt skal vegselskapet få ansvar for utbyggingen av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning kun FrP ønsket 4-felt på i valgkampen 2013. Kanskje det var noe av årsaken til at Rogaland ble det beste FrP-fylket i fylkestingsvalget med 15,8 %?

Jeg har på tross av gode enkeltsaker over, likevel kommet til at en oppsummering for 2015 ikke kan komme utenom konklusjonen om at vi på tross av dystre spådommer fra politikereliten og aviskommentatorer, har vist oss å bli et styringsdyktig regjeringsparti. På høsten fikk vi god respons på våre gjennomslag både i statsbudsjettet og spesielt asylavtalen, noe som ga seg utslag i økende oppslutning. Det betyr at vi kan se tilbake på 2015 som det året hvor man ikke lenger spør om FrP vil fungere i regjering. Nå bretter vi opp ermene for hard jobbing de neste 2 årene, mens vi ser fremover og tenker på alt vi kan få til om enda flere gir oss tillit ved stortingsvalget i 2017.

 

 

Steg for steg i riktig retning Svar

Årets høstsesjon på Stortinget er over. Vi kan se tilbake på mange høydepunkter i Stortinget, som viser at FrP i regjering bidrar til viktige og riktige vedtak. Statsbudsjettet har blitt tatt veldig godt imot. Men de to største enkeltsakene er innstramminger i asylpolitikken, samt redusert avkortning av pensjon. Avkortning i pensjon vil gi gifte og samboende pensjonister 4000 kr mer per år i økt pensjon, og er en sak hvor FrP har kjempet alene i alle år.

Jeg ble etter sommeren flyttet over til finanskomiteen. Minte to første år på Stortinget brukte jeg i transportkomiteen, og nærmest hvor enn jeg var i landet, utfordret jeg bedrifter på hvilke grep som er viktigst for dem. Svaret har alltid vært større satsing på infrastruktur og lavere skattenivå. Dette er punkter FrP har bidratt til å levere på, og som vi skal fortsette å levere på.

I regjering har FrP klart å sørge for en rekordsatsing på samferdsel, men å bevilge penger er ikke vanskelig. Også de rød-grønne bevilget mye penger til samferdsel, men de fikk lite igjen for pengene grunnet et stadig voksende kostnadsnivå. For oss var det derfor opplagt å se på organiseringen, og 1.januar starter vegselskapet «Nye Veier AS», et selskap som skal få et helhetlig ansvar for å bygge hovedveier i Norge mer effektivt. FrP har i flere år fremmet forslag om en slik organisering, men alltid stått alene. I regjering sikrer vi gjennomslag.

For Rogaland sin del har vi fått på plass at det nå planlegges for 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning som Nye Veier AS skal være ansvarlig for å bygge. Før jul kunne samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen også presentere E134 som ny stamvei mellom øst- og vestlandet. Mens vi før opplevde at styresmaktene i Oslo nærmest så på Rogaland med stemoderlige øyne, har vi nå statsråder som kjenner fylket og regionen godt.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. Privateide bedrifter er motorene i samfunnet, og står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Disse bedriftene trenger bedre rammevilkår om de fortsatt skal være grunnlaget for framtidens velferdssamfunn. Steg for steg går vi nå i rett retning. Vi satser stort på infrastruktur, men vi reduserer samtidig også skattene, noe som vil stimulere til økte investeringer, økt sparing og økt aktivitet.

Vi har siden 2013 redusert skatter og avgifter med om lag 18 milliarder kroner. FrP har i dette budsjettet bidratt til å redusere selskapsskatten til 25 pst. for 2016, og har som målsetting å redusere den til 22 pst. i 2018. I dag er skattenivået i Norge høyt sett mot sammenliknbare land. Eksempelvis hadde vi i 2013 en selskapsskatt på 28 pst., mens Sverige og Danmark enten har 22 pst. eller har varslet å redusere den til 22 pst.

For FrP er det også viktig å gi brede grupper i befolkningen lettelser, fordi lavere skattebyrde for den enkelte betyr mer frihet og økt personlig velferd. Mens personer med inntekter på mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde å få skatten økt i perioden 2005–2013, har Fremskrittspartiet i regjering bidratt til at denne gruppen i 2016 vil betale mellom 2 300 og 5 800 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013.

For folk flest er ikke bare skattenivået viktig, også avgiftsnivået er av stor betydning. Fremskrittspartiet er ofte omtalt som bilistenes beste venn, og i fjor sørget vi for en historisk reduksjon i bilrelaterte avgifter på om lag 2 mrd. kr. For 2016 vil det store grepet være endringer i engangsavgiften. Den nye modellen vil sørge for at biler som har store utslipp, vil bli vesentlig dyrere, mens vi har gjort tilsvarende lettelser av avgiftene for effekt og vekt. Konsekvensen er at vi belønner ny miljøvennlig teknologi, og sørger for at trygge, solide familiebiler blir rimeligere. Dette er godt nytt både for miljøet, for trafikksikkerheten og for folk flest.

Fremskrittspartiet har denne høsten opplevd økende oppslutning som et resultat av å ha sikret solid gjennomslag, både i statsbudsjettet og asylforliket. Aldri før har FrPs løsninger vært mer nødvendig, og jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet igjen på nyåret!

Ap vil øke skattenivået Svar

For andre år på rad har AP foreslått skatte/avgiftsøkninger for over 10 mrd kr. Det er dårlig medisin for landets bedrifter og innbyggere. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nylig oppsummerte 2015, var han åpenbart mektig provosert over at FrP og media minner velgerne om dette.

Han var også irritert over FrP sitt språk i den generelle politiske debatten. Jeg tror de fleste setter pris på FrP sin klare tale, at vi kaller en spade for en spade uten å forsøke å tåkelegge debatter. Verre er det med Arbeiderpartiet som har begynt å snakke «størsk», et språk som kun noen få innvidde forstår.

På pressekonferansen sa Støre at det var feil at Arbeiderpartiet ville øke skattene, de hadde aldri sagt det, de var bare i mot kuttene vi har gjennomført fordi de vil beholde skatte- og avgiftsnivået på 2013-nivå. I samme stil fulgte nestleder Trond Giske i en radiodebatt for 2 uker siden, hvor han påpekte at «Ap skal ikke øke skattene, vi skal bare reversere de lettelsene regjeringen har gjennomført».

Det kan virke som om Arbeiderpartiet fortsatt lever i 2013, og ikke har fått med seg at vi snart går inn i 2016. På disse årene har FrP bidratt til å redusere skatter og avgifter med 18 milliarder kroner, og de som tjener mellom 350 000 kr og 750 000 kr vil i 2016 betale mellom 2300 kr og 5800 kr mindre i skatt enn da de gjorde sist Arbeiderpartiet var i regjering. For disse vil en tilbakeføring av skattenivået til 2013-nivå innebære en økning av skatten og mindre penger å bruke, uansett hva disse tidligere statsrådene velger å kalle det. Det burde Støre være ærlig om. Dessverre velger han å tåkelegge debatten ved å kalle å øke skattene for reversering, og slik håpe at det norske folk ikke forstår hva han mener.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Støre og Arbeiderpartiet er den fremste forkjemperen for at utenlandsk eierskap av norske bedrifter skal belønnes med lavere skatt enn norsk eierskap av de samme bedriftene. Men dette henger vel sammen med at Arbeiderpartiets ledere har tradisjon for å være tilhengere av et lavere skattenivå i utlandet. De 3 tidligere statsministerne fra Arbeiderpartiet har jo alle flyttet ut og blitt nullskatteytere etter at de gikk av. Man kan jo spekulere i om Jonas Gahr Støre også vil velge å flytte ut av landet for å bli skatteflyktning hvis han skulle ende opp som statsminister og få gjennomslag for økte skatter og avgifter.