Klimahysteri? Svar

For en stund siden ble det publisert noen interessante artikler på forskning.no, deriblant “Når havet stiger”, og “Isbreer i Asia vokser”.

I 2007 skrev FNs klimapanel (ICPP) i rapporten “Fourth assessment report” at “Isbreer i Himalaya trekker seg raskere tilbake enn noe annet sted på jorda, og hvis de fortsetter med det i dagens tempo, er sannsynligheten stor for at de vil forsvinne innen 2035 eller før, hvis den globale oppvarmingen fortsetter som nå.”

Dette ble riktignok trukket tilbake i 2010, og i en artikkel på forskning.no viser faktisk at deler av isbreene i fjellkjeden Karakoram i Pakistan, som regnes som en del av Himalaya, snarere kan vise seg å vokse med omtrent 11 centimeter i året. Dette har selvsagt fått langt mindre oppmerksomhet i media enn krisemaksimeringen i 2007.

Den andre artikkelen som jeg bet meg merke i, “Når havet stiger”, hadde en link til en 4-minutters videosnutt som forklarte hvordan klimaet endrer seg, og at innlandsisen smelter, samtidig som de lurte på hvor mye havet vil stige.

Som lokalpolitiker i Kvitsøy kommune er dette et viktig tema for meg. Vi har en byggehøyde nå på 2,35 meter over havet, for å være forberedt på de påståtte massive havstigningene som vil komme de neste 50 til 100 årene. I Stavanger er for øvrig byggehøyden nettopp økt til 3 meter over havet.

I videoen, som er produsert i samarbeid med Statens Kartverk, så viser de til at selv om havet stiger, så følger landet etter, og havstigningen er ikke så dramatisk som man først har trodd. Jordskorpa hever seg nemlig, den løfter seg fortsatt etter at vekten av de kilometertykke breene fra siste istid er borte.

Dette ble også nevnt i “NTB-meldingen” “Norge stiger fortsatt opp av havet” den 12.april i år, men da innholdet går mot krisemaksimeringen og det politisk korrekte, har det vært påfallende rolig i massemedia om dette.

FNs klimapanel sa for kun 5 år siden, i 2007, at klimaendringene ville føre til at havet vil stige med 18 til 50 centimeter innen år 2100. For kun 3 år siden, på det berømte klimamøtet i København i mars 2009, påsto 2000 forskere at havet ville stige enda mer, og at 50 centimeter var minimumsøkningen.

På samme møte la Jonas Gahr Støre og Al Gore frem rapporten “Melting snow and ice. A call for action”, hvor de mente at havnivået kan stige 2 meter innen år 2100. Enkelte andre forskere, deriblant professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret, har tatt til orde for 2,75 meter.

Vi trenger derimot ikke å gå lenger enn til Universitetet i Stavanger for å finne en havforsker, Willy Fjeldskaar, som er helt uenig, og gjennom forrige ukes artikkel på forskning.no så får han støtte for sitt syn, som han selv fremmet på samme nettsted i kommentarartikkelen «Havnivå og endring» fra juni 2008.

Hvis man klikker seg inn på videoen ( «Når havet stiger», tilgjengelig på YouTube), så ser man at det nå sies at i Bergensområdet vil havnivået stige med kanskje 1,1 mm i året, mens det i Oslo tvert i mot vil synke med 1,7 mm i året, fordi jordskorpa hever seg raskere enn havet stiger.

Hvordan Bergen vil se ut om 100 år, i følge Bjerknessenteret.

I Rogaland regner man med at havnivået vil stige med ca 1 mm i året. Dette vil da altså tilsvare bredden på en iPhone innen 2060, og ca høyden på en iPhone om 100 år. Ikke 2 meter, slik som blant annet Jonas Gahr Støre påstår.

Skremselspropagandaen, krisemaksimeringen og politisk korrekte rapporter får dessverre langt mer oppmerksomhet enn kritiske forskningsrapporter, og dette er nå årsaken til at hus i sjøkanten må bygges, kanskje unødvendig, på hhv 2,35 og 3 meter over havnivået i Kvitsøy og Stavanger.

På 3 år har man altså gått fra mellom 50 cm og 2 m havstigning, til ca 11 cm havstigning i Rogaland.

Poenget mitt med denne kommentaren er at jeg vil ha frem at det er tilnærmet håpløst for oss lokalpolitikere å forholde oss til bastante konklusjoner i klimapolitikken, og at det virker meningsløst å måtte utarbeide omfattende og dyre klimaplaner med mange store tiltak for hver kommune, når det jevnt og trutt kommer motstridende rapporter, og at det sås tvil om både fakta, beregningsgrunnlag og utregningsmetoder.

Under et av de siste kommunestyremøtene på Kvitsøy vedtok vi vår første klimaplan, og her hadde fagfolk blant annet oppfordret oss til å øke byggehøyden ytterligere, fra 2,35 meter til 2,44 meter. Dette gikk vi heldigvis, med knappest mulig margin, ikke inn for.

Jeg er ingen ekspert på klimaendringer, snarere en håpløs amatør, og selv om jeg synes temaet er spennende så er det utrolig komplisert. Jeg har dessverre ikke tid og mulighet til å sette meg inn i alle forskningsrapporter som utgis, og siden det finnes så mye usikkerhet og uenighet i klimapolitikken og forskningsmiljøet så synes jeg sitatet fra havforskeren i Stavanger, Willy Fjeldskaar, er ganske bra. Sitatet ble gitt til yr.no i 2009, i artikkelen Stiger havet mer enn antatt?:

“Vi forstår jo ikke en gang hva som skjer med havet i dag, og da er det umulig å si noe om framtida. Jeg mener vi ikke kan ta hensyn til svært usikre prognoser når vi likevel kan vente. Vi kan spare masse penger ved å utsette tiltakene til vi har bedre kunnskap.”

Mens vi venter på bedre kunnskap, kan vi ikke heller fokusere på den gode, gamle “Blekkulf”-ånden i stedet for alle disse fordyrende og “hysteriske” tiltakene? Ordtaket “tenk globalt – handle lokalt” kan være vår rettesnor, mens vi på generelt grunnlag oppfordrer folk til å være miljøbevisste, sykle mer, kaste mindre boss, bruke litt mindre tid i dusjen, og sist men ikke minst, hva med å jogge i naturen i stedet for å kjøre bil til ett oppvarmet og belyst treningssenter for deretter jogge på en elektrisk tredemølle!

Jeg tror at det er sunt å ha en skeptisk tilnærming til dagens klimapolitikk, og at man fremover kan forsøke å vri den over til å handle om realistiske løsninger og målsetninger, uten flere fordyrende tiltak for kommunene bare fordi det er politisk korrekt å innføre.


Kjære Kjersti 3

Kjære Kjersti Toppe fra Senterpartiet!

Du skal vite at jeg elsker at du er den du er, du gir meg så mye energi og ekstra motivasjon i kampen for et friere samfunn, ja, for å sitere Ari Behn så vil jeg nesten påstå at du er min lysfontene.

I din kamp for å forby blant annet fotballag for småbarn, alkoholsalg i stortingsrestauranten, vinanmeldelser i aviser, og nå sist vin på kartong, så er du en av mine store inspirasjonskilder til å fortsette kampen for et mer liberalistisk samfunn.

I motsetning til deg så stoler jeg på menneskene som de er, og har ingen ønsker om å styre og kontrollere livene deres, ei heller fortelle dem hva som er moralsk rett og galt. Jeg aksepterer at mennesker er forskjellige, og at de vil leve sine liv annerledes enn meg.

Din reguleringskåthet gjør meg bare enda mer motivert og inspirert i kampen om en plass på Stortinget. Om jeg følte stor prestasjonsangst med en gang jeg ble spurt om å være kandidat til Stortinget, så er den borte vekk nå, etter at jeg har blitt mer kjent med deg og dine forslag.

Jeg kan umulig gjøre det stort verre.

Tusen takk Kjersti, jeg tror nesten at jeg elsker deg!

Din Roy

Bolyst vs boplikt 1

Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy, og med unntak av noen år i Stavanger, Akershus og Oslo så har jeg bodd her nesten hele livet. Jeg flyttet tilbake for noen år siden, og har siden bodd her på Kvitsøy med stor lyst og glede.

I de siste ukene har jeg i tillegg til å bo her med glede, også bodd her av plikt, for nå har jeg kjøpt meg hus. På Kvitsøy er det nemlig boplikt, og det har det vært siden 1981.

Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. I tillegg til dette mener jeg at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene man som innbygger har, og da sier det seg selv at rent prinsipielt så vil boplikten være vanskelig for meg å akseptere.

Da boplikten ble innført så var det blant annet for å hjelpe førstegangsetablere og hindre fraflytting. Man var i en periode med priser på et helt annet nivå enn hva man opplever i dag. For eksempel så kunne man for bare 5-10 år siden kjøpe eneboliger på Kvitsøy for 650 000 kr, mens man måtte betale 1 000 000 for små leiligheter i Stavanger. Da sparte folk flere hundre tusen kr på å flytte til Kvitsøy, og som en bonus fikk man en stor enebolig i stedet for en liten leilighet.

Nå har markedet forandret seg, og små leiligheter i Stavanger og eneboliger på Kvitsøy går for noenlunde samme pris. Dermed finnes det ikke lenger noe økonomisk insentiv for førstegangsetablerere på å velge Kvitsøy i stedet for fastlandet. Fortsatt er det en fordel i at det blir flere kvm bolig på Kvitsøy, men i eiendomsmarkedet så er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet de 3 viktigste argumentene ved kjøp og salg, og når besparelser på flere hundre tusen kroner ikke lenger er aktuelt så faller argumentet om å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier bort.

Videre så mener jeg at boplikten medfører et ran av folks verdier, da det utvilsomt ligger skjulte verdier i eiendomsmarkedet på Kvitsøy. Det finnes flere grunner til at folk velger å selge sin eiendom, og når noen ser seg nødt til å selge, så er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Et annet moment med boplikten er at det er med på å skape et såkalt «kikker og overvåkingssamfunn», der naboer og administrasjon blir opptatt og interessert i hvem som sover hvor og hvor ofte. Dette har så potensial til å bli – og dessverre er – et populært «sladretema», noe som etter min mening både er en forringelse av bomiljøet og den idylliske stemningen på Kvitsøy.

Som nevnt så er boplikten et tema som ofte blir diskutert, og som ved alle lover og regler så er det alltid noen som «slipper» unna, eller som forsøker på dette. På grunn av det vanskelige (og nærmest umulige?) arbeidet når det kommer til bevisbyrden for kommunen i saker som omhandler overholdelsen av boplikten, så bør dette også være et argument for å fjerne selve regelen.

Da boplikten ble innført så var Kvitsøy inne i en periode med fraflytting, og var vel på det laveste nede i 475 innbyggere. Politikerne var nødt til å foreta noen grep for å stoppe utviklingen. I dag så er det rent historisk liten tvil om at boplikten på Kvitsøy har hatt sin misjon, blant annet ved å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier i jakten på billig bolig, og det faktum at vi fortsatt vokser, og er på ca 530 innbyggere.

I dag er derimot situasjonen en annen. Det er budrunder på boliger som legges ut for salg, og ventelister for utleieenheter. I skrivende stund jobbes det med å legge ut over 40 nye boligtomter på Melinggården, og man ser forøvrig en stor byggeaktivitet på Kvitsøy året rundt. Folk vil bo på Kvitsøy.

Vi trenger ikke lenger «soveputen» som boplikten lett kan bli for politikerne og innbyggerne. I stedet for at vi vet at folk må bo her uansett hvis de eier noe, så vil jeg heller ha politikere som er nødt til å stå på, fornye politikken og jobbe enda hardere for at Kvitsøy skal være en attraktiv kommune å bo i.

Boplikten har utvilsomt en veldig negativ klang over seg, der man nærmest innrømmer at på Kvitsøy er det så fælt å bo at man er nødt til å tvinge folk til å bruke eiendommene sine. Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, og jeg ønsker at vi i stedet skal fokusere på det positive med å være Kvitsøybu, og være stolt over å bo på Kvitsøy. Frivillig!

Jeg har alltid vært sterk motstander av boplikt men innser at det ikke har vært politisk flertall for dette i kommunestyret, så derfor gikk Fremskrittspartiet og jeg til valg på at vi først og fremst ønsker å la innbyggerne si sin mening i denne saken.

I første kommunestyremøte etter sommeren vil vi be om å få en sak om folkeavstemning om boplikten, så får vi se om de andre politikerne er interessert i å la befolkningen få si sin mening i denne saken.

Var alt bedre før? 5

Alkoholpolitikken – var alt bedre før?

Det har blåst opp til storm i media etter at Jone Andersen (AP) overraskende stemte for det kompromissforslaget i skjenkeretningslinjene som Høyre, FrP og Pensjonistpartiet la frem, og dermed sikret knappest mulig flertall.

Flere har tatt til orde for at dette er galskap, at man må høre på politiet som er bekymret for voldsutviklingen, at alkoholen vil flyte fritt i Stavanger, og at det er uansvarlig politikk. Nok å ta tak i altså, så her kommer et forsøk på å få litt fakta inn i debatten.

Til de som sier at vi må høre på politiet, så kan vi vel konkludere med at de vingler i sine uttalelser fra år til år. Når skjenkeretningslinjene skulle vedtas for 2004-2008 så mente politiet at man måtte utvide skjenketidene for å få bukt med nachspiel-kulturen. For perioden 2008-2012 mente man at man måtte innskrenke skjenketidene til kl 01, og samtidig stenge salget av kebab kl 00:30. Da var tydeligvis kebaben problemet. For 2012-2016 er det brennevinet som er det store problemet.

Jeg mistenker at problemet til politiet er at de har vaktskift på nattestid å ta hensyn til, og at dette kanskje spiller inn i deres vurderinger.

Uansett hvilke råd politiet har gitt så har de i hvert fall vist at å satse på synlig politi på nattestid begrenser volden, og med FrP i regjering så trenger ikke politiet å bekymre seg for ressurser, for vi foreslår i hvert statsbudsjett økte bevillinger til politiet.

For de som frykter at alkoholen vil flyte enda friere i Stavanger nå, og vil dramatisere og spå kraftig økning i alkoholsalget, så er det bare til å slappe av. Realiteten er at vedtaket i bystyret er en videreføring av dagens politikk, og alkoholsalget i Stavanger ligger nå på 2 781 243 liter alkohol solgt i 2011. Dette var noe Aftenbladet slo stort opp for noen måneder siden, og de viste til en økning fra 2010, og mente dette var viktige tall i skjenkedebatten.

De unnlot selvfølgelig å nevne at i 1998 så ble det solgt 3,1 millioner liter alkohol på Stavangers utesteder. Dette passet kanskje ikke inn i Aftenbladets agenda?

Kanskje det også er interessant å se på befolkningsutviklingen i regionen vår i denne perioden? For det er regionen som er viktig, for folk i Sola, Randaberg, Rennesøy og Sandnes bruker knapt egne utesteder i helgene, de drar til Stavanger sentrum.

I 1998 bodde det 105 000 innbyggere i Stavanger, og omtrent 185 000 innbyggere hvis vi tar med nabokommunene. I 2011 var det 127 000 innbyggere i Stavanger, og 307 000 innbyggere i samme kommuner.

Det totale antall solgte liter alkohol har altså sunket med 12 %, samtidig som vi har hatt en formidabel økning i innbyggertall på over 120 000 innbyggere, noe som er omtrent 65 % økning.

Men noe må da ha blitt verre? Hva med voldsstatistikken? Den må ha blitt verre, det virker i hvert fall slik ut i fra politiloggene som media referer til hver mandag.

Vel, la oss dykke litt i arkivet.

Statistisk Sentralbyrå skriver at Stavanger i 1996 hadde 384 anmeldelser for vold, hvor 62 % av disse var legemsfornærmelser med liten eller ingen skade.

Aftenbladet kunne i oktober i fjor melde om at volden i Stavanger går ned, og at antall voldssaker trolig ville ende på omtrent 235 for 2011. (Hvis antall voldssaker skulle fulgt befolkningsveksten så burde den vært langt høyere i 2011)

Vi har altså siden 1998 opplevd en liberalisering av skjenkereglene, en massiv befolkningsvekst, fått flere utesteder og lengre åpningstider, samtidig så har vi sett at det selges færre liter alkohol enn før og at antall voldsepisoder har gått ned.

Hvis vi også ser på levekårsundersøkelser blant barn og unge, deriblant «Ung i Stavanger» fra 2010, så ser vi at ungdommen blir snillere, noe som lover godt for fremtiden. «En ny, stor ungdomsundersøkelse i Stavanger viser at ungdommene har blitt «snillere» enn de var for både 8 og 16 år siden. De drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd. Trendene er de samme i andre deler av Norge».

Jeg vil tro at innbyggerne i Stavangerregionen begynner å bli klar for en større liberalisering av skjenkereglene, og ikke mer reguleringer.

Kinderegg Svar

På lørdag kom det frem at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsker å forby for eksempel Kinderegg, Kaptein Sabeltann-is og Happy Meal.

Begrunnelsen er at man skal beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke, og ønsker å forandre lovverket slik at det skal bli vanskeligere å markedsføre produktene sine, i tillegg til at markedsføringsloven ikke bare skal gjelde for barn opp til 12 år, men også opp til 18 år.

Her kan det være fristende å etterspørre logikken i at Regjeringsmedlemmer samtidig tar til orde for at 16-åringer skal få stemmerett ved stortingsvalg. 16-åringer skal altså kunne få være med og styre landet, men må beskyttes mot kinderegg?

På tross av at helseministeren hadde fått sitatsjekk, og godkjent, sine uttalelser på direkte spørsmål om at det var riktig at «det kan bli et forbud» mot f.eks Kinderegg, så løp hun med halen mellom beina utover dagen og sa at et forbud var helt uaktuelt, og at man kunne ikke ha et regelverk som er uforståelig for folk. Årsaken til dette var at Jens Stoltenberg, etter at saken og folks reaksjoner ble kjent, sa at et forbud var uaktuelt.

Jeg kunne skrevet en god del om at regelverket ministeren nå har ute på høring beskriver at det er nettopp slike varer som skal forbys, men jeg skal la det ligge. Jeg skal stole på Statsministeren når han, etter å ha hørt folks lattermilde og oppgitte reaksjoner, nå sier at disse varene skal få forbli.

Problemet er ikke, slik jeg ser det, om sjokoladen og isen består eller ikke.

Problemet er at Jens Stoltenberg har statsråder som er sykelig opptatt av detaljstyring av folks liv.

Det finnes nemlig grenser for politikk og hva politikere skal bry seg med, og den har vi tråkket over mange ganger. Dette er et nytt overtråkk.

Barnas oppdragelse er ikke statens ansvar.

Den er foreldrenes ansvar, og i stedet for nye lover og reguleringer, som kun skal fungere som en forlengende moralsk pekefinger om hva som er riktig og galt, så bør vi vise at vi stoler på foreldrene, og at vi gir dem det oppdrageransvaret de fortjener. Jeg tror nemlig foreldrene er fullt ut i stand til å sette grenser for egne barn, noe forskningen også viser, da norske 10-12 åringer er sunnest i Europa, i henhold til resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY.

Jeg ønsker ikke et samfunn hvor staten skal passe på oss fra vugge til grav. Det må ikke være slik at vi alltid stoler mer og mer på staten og at den alltid vet hva som er best for oss. Hva skal bli det neste, at vi ikke får kjøpe sjokolade etter kl 20 på hverdager, og kl 18 på lørdager?

Forslag som dette, som detaljstyrer, blir ALLTID presentert som «til samfunnets beste», og de er alltid utformet etter beste mening. Jeg betviler ikke at det kun er gode intensjoner bak, men er det riktig å foreslå noe slikt fordi om?

Jeg er av natur skeptisk til en stor, styrende stat, og er motstander av et samfunn som blir tilrettelagt slik at den til enhver tid sittende regjering kan sitte med all makt, og med loven i hånd definere hva som er skadelig og ikke-skadelig.

Det er en farlig utvikling at folk flest stilltiende aksepterer at statens makt og størrelse jevnt og trutt vokser, samtidig som ens egen bestemmelsesrett sakte men sikkert skrumper inn.

Saken om Kinderegg er riktignok bare ett bittelite museskritt i retning av mer makt til staten – men det viser tydelig at det finnes folk i regjeringsapparatet som ønsker å detaljstyre mest mulig av folks liv. Det er noe jeg aldri vil akseptere, og alltid vil være «vaktbikkje» mot.

Columbi egg er et uttrykk fra 1420, som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.

Mitt «Columbi egg» i Kinderegg-saken er at staten konsentrerer seg om kjerneoppgavene sine, og overlater detaljstyringen av folks liv og gjøremål til hvert enkelt menneske.

Stortinget? Svar

Etter gårsdagens oppslag i Aftenbladet er det nå kjent at Rogaland FpU vil ha meg på Stortinget.

En Kvitsøybu på Stortinget?

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde tenkt særlig i de baner, men i løpet av de siste ukene har jeg fått noen spørsmål internt i partiet om jeg vil stille hvis nominasjonskomiteen spør meg, og jeg har spurt om råd, sondert terrenget litt og kommet frem til at jeg da vil si ja.

Selvfølgelig vil jeg det.

Jeg er en idealistisk politiker med liberalismen godt forankret i ryggmargen, og finnes det da en bedre talerstol enn Stortingets for å diskutere viktige prinsipielle spørsmål?

Mitt politiske mål vil alltid være å flytte mest mulig makt og bestemmelsesrett bort fra politikere og byråkrater, og over til enkeltmennesker. Litt flåsete kan man si at mens Johan Sverdrup på Stortinget i 1872 snakket om «All makt i denne sal», så kan jeg godt tenke meg å stå på Stortingets talerstol og snakke om «mindre makt i denne sal».

Jeg mener nemlig at politikerne blander seg borti alt for mye i dag.

– Må vi virkelig bli detaljstyrt av et omfattende regelverk for å snekre en terrasse eller bygge en garasje?
– Skal det være en offentlig oppgave å bestemme åpningstidene på Prix?
– Må vi ha politikere til å bestemme for oss hvor og når vi skal få kjøpe en flaske hvitvin?
– Er det en offentlig oppgave å sørge for at vi spiser mindre sjokolade, eller kan vi f.eks fjerne sukkeravgiften som ble innført med en helsemessig begrunnelse?
– Skal politikerne bestemme om soveromsvinduene skal være lukket eller ikke? (diskusjonen om passivhus)

20120606-024558.jpg

Dette, og mye, mye mer er avgjørelser som jeg mener lett kan og bør tas av hver enkelt, uten at staten skal stå over med sin moralske pekefinger og formane hva som er rett og galt. Man kan ofte være uenige i de valg enkeltmennesker tar, men i et fritt samfunn så skal man også respektere at vi er forskjellige, og man skal akseptere at andre folk ønsker å leve sine liv stikk i strid med hva man selv ville gjort, og i strid med hva man selv mener er moralsk riktig.

Kardemommeloven er genial i så måte, og er min egen lille, private grunnlov. Innholdet er som i Norges grunnlov. Kort og grei, enkel å forstå, og med et klart liberalistisk budskap.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil»

Jeg mener at jeg har noe å bidra med på Stortinget, og har nå stilt meg til disposisjon. Fortsatt er det god tid for lokallag i Rogaland FrP til å foreslå kandidater, men jeg håper selvsagt at jeg får tillit. Det er imidlertid en lang vei å gå fra det å nå bli foreslått, for så å bli nominert og deretter valgt, og jeg er også inneforstått med at jeg kan ende opp med å ikke få plass på valglisten til FrP i det hele tatt.

Hovedoppgaven min i partiet, enten jeg blir nominert eller ei, vil uansett være å jobbe for at FrP gjør et best mulig valg i 2013, at vi kommer i regjering og at vi får gjennomslag for mest mulig av vår politikk.

Spennende blir det uansett – og jeg er stolt over å ha blitt foreslått 🙂

Ja til vannscooter 3

OPPDATERT 4. JULI: Her er saken «Bygdebladet» laget om vannscooter, med videointervju av varaordfører Jostein Eiane (KrF) i Rennesøy, og meg. http://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5865

——————————————–

Tirsdag skal jeg i formannskapsmøte på Kvitsøy, og her har jeg meldt inn et spørsmål til ordfører, hvor jeg ber om en egen sak for å tillate kjøring med vannscooter i deler av Kvitsøy kommune.

I 2009 ble det klart at det norske forbudet mot vannscootere var i strid med EØS-lovgivningen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde at forbudet oppheves.

Kommunen kan nå via lov om fritids- og småbåter § 40, ved kommunal forskrift, gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for egne områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Jeg mener da at vi kan tillate vannscooter på Kvitsøy, men at områder som bl.a. badeplasser og eksempelvis Leiasundet og Ydstebøhamn fortsatt vil være omfattet av et forbud.

20120604-185814.jpg

Det vil bety «fri ferdsel» i henhold til gjeldende fartsgrenser mellom de fleste holmer og utaskjærs, samtidig som områder hvor barn bader og oppholder seg ligger i forbudssonen.

Vannscootere er vanligvis 12-13 fot lange, med mye hestekrefter og kan lett gjøre 35-40 knop, ofte mer. . Det betyr at pga motorkreftene er det uansett nødvendig med båtførersertifikat for å kjøre disse. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter på inntil 8000 kr.

Det er flere ungdommer på Kvitsøy som de siste årene har skaffet seg slike, og ved å tillate kjøring i enkelte områder så vil vi da avkriminalisere bruken av noe som er lov å kjøpe og selge.

Dette er spørsmålet jeg har sendt til ordfører:

Spørsmål til ordfører
fra representanten Roy Steffensen (FrP)

Angående unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer.

Bakgrunn
I dag er bruk av vannscooter i Norge forbudt av lov, samtidig som det tillates kjøp og salg av vannscootere i henhold til regelverk igjennom EØS.

Med hjemmel i lov om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd gis det anledning for kommuner å gjøre unntak fra forbudet.

Forbudet i Norge stammer fra den tiden når vannscootere var bråkete og farlige for både helse og miljø. I dag er situasjonen en helt annen, da vannscootere for eksempel ikke har propell som personer og dyr kan skade seg på i motsetning til de aller fleste andre fartøy på havet.

Det kreves også båtførerbevis for å føre en vannscooter på grunn av motorstørrelsen og hastighetene en vannscooter normalt har.

Det kan også nevnes at Redningsselskapet uttalte i VG Nett den 15.07.2011 følgende om forbudet mot bruk av vannscooter:

”Vi har egentlig aldri skjønt oss på det forbudet som ligger der. Vannscootere er et morsomt rekreasjonsleketøy. Vi bruker det faktisk selv til lette redningsoppdrag.”
– Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.

Et vedtak om dispensasjon har blant annet blitt vedtatt av Bergen bystyre.

Spørsmål:
Hvordan ser ordføreren på et slikt unntak på lik linje med det som er gjennomført i Bergen?

Forslag til vedtak:
«Det opprettes en ny forskrift for Kvitsøy kommune ved navn ”Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Kvitsøy kommune, Rogaland”.

Det bes om at administrasjonen oppretter en sak på dette snarest»

20120604-190239.jpg

Mastene sprenges! 1

«Ka me sendaren, folkens?»

Jeg hadde nettopp lært meg å finne «Kaaregrunnane» ved å navigere etter mastene i nord og ha fyrlykten på Gjerdholmen i nord-øst, men må nok sverge til kartplotter fremover, for i dag, onsdag 30.mai mellom kl 16 og 18, forsvinner den første av 7 radiomaster på Kvitsøy, og snart er de største landemerkene våre historie.

Det er den midterste på bildet som i dag blir sprengt, og den blir etter planen sprengt i en 2-gang slik at den faller ned på omtrent samme plass som der den i dag står. Planen videre er at de to som står ved siden av skal sprenges slik at de faller over der denne nå ligger, og om kort tid skal alle mastene være på bakkenivå.

Kvitsøy kringkaster ble bygget på Kråkøy i 1981-1982, og var veldig omstridt når den først ble bygget. Det var blant annet rådgivende folkeavstemning om mastene skulle bygges, og selv om folket sa nei, så valgte altså politikerne å si ja. Mastene kom, og utviklet seg til å bli Nord-Europas kraftigste radiosender.

«Sendaren», som den blir kalt lokalt, har på det meste hatt 13-15 personer ansatt der, noe som selvsagt er mye for en liten kommune som Kvitsøy. Min far har vært med fra starten av, og ble først ansatt som mastemontør for deretter å fungere som vaktmester for alle bygningene som «sendaren» har. Selv har jeg hatt sommerjobb der i 3-4 sommere på slutten av 90-tallet, og klippet plener og malt de fleste av bygningene, i tillegg til at jeg også fikk reise til Røst utenfor Bodø og male et senderbygg der.

Til høyre kan du se et bilde av far i aksjon som mastemontør. Bildet er tatt i 1984.

Det ble nylig diskutert i kommunestyret på Kvitsøy om masten ytterst på Hestholmen, den nærmest innseilingen, skulle beholdes som et kulturminne, men stemningen i salen var ikke veldig positiv. Selv mener jeg at dette ikke er nødvendig, og ga uttrykk for dette. Hvis kommunen skal overta et bygg på 125 meter, så vil det følge med en del vedlikeholdsarbeid, sikring av området m.m., og jeg mener at dette ikke er en primæroppgave for en kommune, og at det er bedre om vi kan få en annen utnyttelse av området.

Et slikt kulturminneprosjekt vil uansett være et «damned if you do – damned if you don’t», med sterke meninger for og mot, men å overta en radiomast som kulturminne kan, som Øystein Sunde sang, være «kjekt å ha», men jeg tror at i lengden vil det koste mer enn det smaker.

Uansett så er en tidsepoke i Kvitsøyhistorien snart over, og arbeidet med å lage en områdeplan for hele Kråkøyområdet er nå i startgropen.

Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnell, er planlagt å ha en liten «arm» innom Kvitsøy, og totalt skal omtrent 6 millioner m3 med fyllmasse graves ut og plasseres i de berørte kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn.

Jeg ser på fyllmassen som en massiv ressurs for Kvitsøy, og planen er i utgangspunktet at noe av dette skal fylles ut nord på Kvitsøy, trolig i og nær Kråkøy. Kråkøy er foreløpig regulert til næring, men med gode landskapsarkitekter og kreative ideer så kan vi få skapt både nye næringsarealer, fritidsområder m.m. til glede for hele Kvitsøysamfunnet.

Her er det bare til å følge med i prosessen og komme med innspill.

PS: Selv om noen av landemerkene våre forsvinner, så kan det nå komme et nytt landemerke.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ga i går klarsignal til Lyse om bygging av vindmølle på Nordbø på Kvitsøy. Om den blir bygget er fortsatt usikkert, da Lyse enda ikke har bestemt seg for om de vil investere i prosjektet, i tillegg til at motstandere fortsatt kan påklage vedtaket til Olje og energidepartementet.

Blir det et endelig ja, så kan da vindmøllen få en høyde på ca 100 meter, men med vingespissene kan totalhøyden bli omkring 150 meter – noe som vil være ca 25-30 meter høyere enn Kvitsøymastene.

En tidsepoke erstattes av en annen, og mens noen landemerker forsvinner, kommer kanskje nye til…

Oppdatert: Sprengningen i gang.
Foto: Tor Magne Bjerklund.
Video: masten

20120530-195032.jpg

Flytteskatten Svar

Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i «flytteskatt», altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

«Flytteskatten» er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale «flytteskatten». I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i «flytteskatt» til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.

Stat og kirke Svar

Anders Anundsen, Stortingsrepresentant (FrP) fra Vestfold, har skrevet om det nye grunnlovsforslaget:

I flere henvendelser og på enkelte deler av sosiale medier er det igangsatt en debatt som karakteriseres som at Jesus skal ut av Grunnloven og at islam skal likestilles med kristendom i Grunnloven. På bakgrunn av alle de underlige tilnærminger fra mange hold synes jeg det er greit å redegjøre for hva som er de faktiske forhold og hva som er og har vært Fremskrittspartiets holdning.

Det er hevdet at forslagene om endringer av Grunnloven er kommet som lyn fra klar himmel og at de fleste ikke har fått med seg hva dette innebærer. Saken tar utgangspunkt i Gjønnesutvalgets innstilling om forholdet mellom staten og den norske kirke ”NOU 2006:2 Staten og den norske kirke.” Innstillingen var den siste i rekken av flere som har handlet om det fremtidige forholdet mellom kirke og stat og som konkluderte med at kirken og staten bør løse båndene seg imellom slik at kirken skal kunne styre seg selv og velge egne øverste ledere uten politisk innblanding.

Samtlige stortingspartier innledet forhandlinger om oppfølgingen av Gjønnesutvalgets innstilling og resultatet ble en avtale som alle stilte seg bak om vesentlige endringer i Grunnloven, slik at kirken i praksis kan stille fritt i valg av egne ledere og oppfølging av egen kirke. Fremskrittspartiets stortingsgruppe var svært fornøyd med forhandlingsresultatet fra april 2008. I avtalen fremgår konkrete forslag til endringer av Grunnloven som alle stortingets partier stod bak. Fortsatt gjør alle det, med et mulig unntak av Senterpartiet som er svært utydelige på om de vil følge opp avtalen de har inngått eller ikke.

At noen hevder det har vært lite debatt om disse endringene er overraskende. Det ble arrangert debattmøter over hele landet i forbindelse med Gjønnesutvalgets innstilling som i stor grad er fulgt opp i forliket mellom partiene på Stortinget.

I sosiale medier er det flere med ulik partitilhørighet som har engasjert seg i debatten på oppløpssiden. Også en del som presenterer seg som medlemmer av Fremskrittspartiet har kommet med svært sterke påstander som i beste fall er i randsonen av faktum. Det er også hevdet at avtalen strider mot Fremskrittspartiets program.

I Fremskrittspartiets prinsipprogram står det følgende under kapitlet om Fremskrittspartiets prinsipper: ”Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.”

I Fremskrittspartiets handlingsprogram står det følgende om menneskerettigheter: ”Dette betyr at vi vil jobbe for å spre menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking……..”

Om forholdet mellom kirke og stat står det følgende: ”Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.”

Grunnloven § 2 lyder i dag slik:
”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

Det er i Grunnloven § 2 annet ledd statskirkeordningen finner sin fremste Grunnlovsforankring og der hvor plikten til å oppdra barn i samme religion er befestet. Oppdragerplikten er jo i beste fall en antikvarisk levning fra en svunnen tid. I forliket flyttes 1. ledd til ny § 16 og ny § 2 skal lyde:
”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”

Hvis en da ser Grunnloven § 1 og § 2 i sammenheng, blir det seende ganske så flott ut med FrP-briller:
”§1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

§2 Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”
At det fra kritikernes hold er mulig å mene at dette skal bidra til å utvanne vår nasjons tilknytning til kristne verdier er etter min mening uforståelig. Formuleringen er dessuten helt i tråd med Fremskrittspartiets syn utrykt i våre program.

Det er i denne uken dukket opp påstander om at Kongen skal ha motsatt seg endringene av Grunnloven. Dette er også direkte feil. Kongen har ikke motsatt seg de foreslåtte endringene. Under forhandlingene om kirkeforliket ble imidlertid diskusjonen om Kongens bekjennelsesplikt tatt opp. Siden det i ettertid er gjort allment kjent, kan jeg si at Kongen selv ønsket å beholde bekjennelsesplikten for nasjonens monark, og det var således aldri aktuelt å fjerne bekjennelsesplikten, men hans plikt til å håndheve og beskytte den evangelisk-lutherske religion fjernes naturligvis.

At bestemmelsene som omhandler regjeringens styring av kirken fjernes er avgjørende for Fremskrittspartiet siden vi mener forliket er ett steg på veien til fullstendig skille mellom stat og kirke. Da kan en heller ikke beholde grunnlovsbestemmelsene i § 12 annet ledd (halvparten av statsrådet må bekjenne seg til statens offentlige religion), 27, annet ledd (kirkelig statsråd) eller § 16 (kirkestyret). Retten til utnevning av Geistlige fjernes også i §§ 21 og 22.

Et annet tema som er trukket frem er formuleringene av den nye bestemmelsen i Grunnloven § 16, som erstatter den gamle § 16 fult og helt. Den nye § 16 skal lyde:

”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.”

Jeg tror det er her kritikerne mener at de finne ammunisjon for sitt syn. Her er det viktig å ikke blande sammen verdigrunnlag på den ene side og religionsfrihet og likebehandling av trosretninger økonomisk.

Norges verdigrunnlag er gjort klart i ny § 2. Ny § 16 omhandler statens generelle religionspolitikk. Derfor er bestemmelsen om religionsfrihet flyttet hit.

Samtidig opprettholder bestemmelsen ”siste rest” av statskirkeordningen gjennom å grunnlovsfeste at DnK fortsatt skal være den norske folkekirke og at den skal understøttes som sådan av staten og at det skal være en egen kirkelov.

At staten ikke skal forskjellsbehandle ulike religioner bør være lite kontroversielt. Det betyr også at ulike livsynssamfunn skal ha muligheten til å bli finansiert fra statens side så lenge staten finansierer DnK. Hvordan dette skal skje er opp til Stortinget å bestemme.

Det er altså grunnleggende feil å tro at begrepet ”understøttes paa lige Linje” skulle ha noen betydning for den norske stats verdigrunnlag.

I korte trekk mener jeg at betydningen av den kristne og humanistiske arv i Grunnloven forsterkes etter endringene. Den svekkes altså ikke! Statens offentlige religion fjernes. Det er en fordel for alle som mener det ikke er staten som skal har en religion, men borgerne i staten. Alle disse endringene oppfyller helt eller delvis Fremskrittspartiets programfestede politikk. Forliket er grundig behandlet i partiet og ingen røster har kommet med vesentlige motargumenter. Partiet har altså stått helt samlet om de foreslåtte endringene helt siden 2008.

Jeg har sett at noen mener forliket er i strid med partiprogrammet, ikke på grunn av dets innhold, men fordi det ikke gjennomføres folkeavstemming om saken. At det ikke har vært flertall for folkeavstemming i en sak, kan imidlertid ikke hindre partiet i å arbeide for politisk gjennomslag for programfestet politikk.

20120520-231044.jpg