Stortinget? Svar

Etter gårsdagens oppslag i Aftenbladet er det nå kjent at Rogaland FpU vil ha meg på Stortinget.

En Kvitsøybu på Stortinget?

Jeg må ærlig talt innrømme at jeg ikke hadde tenkt særlig i de baner, men i løpet av de siste ukene har jeg fått noen spørsmål internt i partiet om jeg vil stille hvis nominasjonskomiteen spør meg, og jeg har spurt om råd, sondert terrenget litt og kommet frem til at jeg da vil si ja.

Selvfølgelig vil jeg det.

Jeg er en idealistisk politiker med liberalismen godt forankret i ryggmargen, og finnes det da en bedre talerstol enn Stortingets for å diskutere viktige prinsipielle spørsmål?

Mitt politiske mål vil alltid være å flytte mest mulig makt og bestemmelsesrett bort fra politikere og byråkrater, og over til enkeltmennesker. Litt flåsete kan man si at mens Johan Sverdrup på Stortinget i 1872 snakket om «All makt i denne sal», så kan jeg godt tenke meg å stå på Stortingets talerstol og snakke om «mindre makt i denne sal».

Jeg mener nemlig at politikerne blander seg borti alt for mye i dag.

– Må vi virkelig bli detaljstyrt av et omfattende regelverk for å snekre en terrasse eller bygge en garasje?
– Skal det være en offentlig oppgave å bestemme åpningstidene på Prix?
– Må vi ha politikere til å bestemme for oss hvor og når vi skal få kjøpe en flaske hvitvin?
– Er det en offentlig oppgave å sørge for at vi spiser mindre sjokolade, eller kan vi f.eks fjerne sukkeravgiften som ble innført med en helsemessig begrunnelse?
– Skal politikerne bestemme om soveromsvinduene skal være lukket eller ikke? (diskusjonen om passivhus)

20120606-024558.jpg

Dette, og mye, mye mer er avgjørelser som jeg mener lett kan og bør tas av hver enkelt, uten at staten skal stå over med sin moralske pekefinger og formane hva som er rett og galt. Man kan ofte være uenige i de valg enkeltmennesker tar, men i et fritt samfunn så skal man også respektere at vi er forskjellige, og man skal akseptere at andre folk ønsker å leve sine liv stikk i strid med hva man selv ville gjort, og i strid med hva man selv mener er moralsk riktig.

Kardemommeloven er genial i så måte, og er min egen lille, private grunnlov. Innholdet er som i Norges grunnlov. Kort og grei, enkel å forstå, og med et klart liberalistisk budskap.

«Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og forøvrig kan man gjøre som man vil»

Jeg mener at jeg har noe å bidra med på Stortinget, og har nå stilt meg til disposisjon. Fortsatt er det god tid for lokallag i Rogaland FrP til å foreslå kandidater, men jeg håper selvsagt at jeg får tillit. Det er imidlertid en lang vei å gå fra det å nå bli foreslått, for så å bli nominert og deretter valgt, og jeg er også inneforstått med at jeg kan ende opp med å ikke få plass på valglisten til FrP i det hele tatt.

Hovedoppgaven min i partiet, enten jeg blir nominert eller ei, vil uansett være å jobbe for at FrP gjør et best mulig valg i 2013, at vi kommer i regjering og at vi får gjennomslag for mest mulig av vår politikk.

Spennende blir det uansett – og jeg er stolt over å ha blitt foreslått 🙂

Ja til vannscooter 3

OPPDATERT 4. JULI: Her er saken «Bygdebladet» laget om vannscooter, med videointervju av varaordfører Jostein Eiane (KrF) i Rennesøy, og meg. http://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5865

——————————————–

Tirsdag skal jeg i formannskapsmøte på Kvitsøy, og her har jeg meldt inn et spørsmål til ordfører, hvor jeg ber om en egen sak for å tillate kjøring med vannscooter i deler av Kvitsøy kommune.

I 2009 ble det klart at det norske forbudet mot vannscootere var i strid med EØS-lovgivningen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde at forbudet oppheves.

Kommunen kan nå via lov om fritids- og småbåter § 40, ved kommunal forskrift, gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for egne områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Jeg mener da at vi kan tillate vannscooter på Kvitsøy, men at områder som bl.a. badeplasser og eksempelvis Leiasundet og Ydstebøhamn fortsatt vil være omfattet av et forbud.

20120604-185814.jpg

Det vil bety «fri ferdsel» i henhold til gjeldende fartsgrenser mellom de fleste holmer og utaskjærs, samtidig som områder hvor barn bader og oppholder seg ligger i forbudssonen.

Vannscootere er vanligvis 12-13 fot lange, med mye hestekrefter og kan lett gjøre 35-40 knop, ofte mer. . Det betyr at pga motorkreftene er det uansett nødvendig med båtførersertifikat for å kjøre disse. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter på inntil 8000 kr.

Det er flere ungdommer på Kvitsøy som de siste årene har skaffet seg slike, og ved å tillate kjøring i enkelte områder så vil vi da avkriminalisere bruken av noe som er lov å kjøpe og selge.

Dette er spørsmålet jeg har sendt til ordfører:

Spørsmål til ordfører
fra representanten Roy Steffensen (FrP)

Angående unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer.

Bakgrunn
I dag er bruk av vannscooter i Norge forbudt av lov, samtidig som det tillates kjøp og salg av vannscootere i henhold til regelverk igjennom EØS.

Med hjemmel i lov om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd gis det anledning for kommuner å gjøre unntak fra forbudet.

Forbudet i Norge stammer fra den tiden når vannscootere var bråkete og farlige for både helse og miljø. I dag er situasjonen en helt annen, da vannscootere for eksempel ikke har propell som personer og dyr kan skade seg på i motsetning til de aller fleste andre fartøy på havet.

Det kreves også båtførerbevis for å føre en vannscooter på grunn av motorstørrelsen og hastighetene en vannscooter normalt har.

Det kan også nevnes at Redningsselskapet uttalte i VG Nett den 15.07.2011 følgende om forbudet mot bruk av vannscooter:

”Vi har egentlig aldri skjønt oss på det forbudet som ligger der. Vannscootere er et morsomt rekreasjonsleketøy. Vi bruker det faktisk selv til lette redningsoppdrag.”
– Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.

Et vedtak om dispensasjon har blant annet blitt vedtatt av Bergen bystyre.

Spørsmål:
Hvordan ser ordføreren på et slikt unntak på lik linje med det som er gjennomført i Bergen?

Forslag til vedtak:
«Det opprettes en ny forskrift for Kvitsøy kommune ved navn ”Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Kvitsøy kommune, Rogaland”.

Det bes om at administrasjonen oppretter en sak på dette snarest»

20120604-190239.jpg

Mastene sprenges! 1

«Ka me sendaren, folkens?»

Jeg hadde nettopp lært meg å finne «Kaaregrunnane» ved å navigere etter mastene i nord og ha fyrlykten på Gjerdholmen i nord-øst, men må nok sverge til kartplotter fremover, for i dag, onsdag 30.mai mellom kl 16 og 18, forsvinner den første av 7 radiomaster på Kvitsøy, og snart er de største landemerkene våre historie.

Det er den midterste på bildet som i dag blir sprengt, og den blir etter planen sprengt i en 2-gang slik at den faller ned på omtrent samme plass som der den i dag står. Planen videre er at de to som står ved siden av skal sprenges slik at de faller over der denne nå ligger, og om kort tid skal alle mastene være på bakkenivå.

Kvitsøy kringkaster ble bygget på Kråkøy i 1981-1982, og var veldig omstridt når den først ble bygget. Det var blant annet rådgivende folkeavstemning om mastene skulle bygges, og selv om folket sa nei, så valgte altså politikerne å si ja. Mastene kom, og utviklet seg til å bli Nord-Europas kraftigste radiosender.

«Sendaren», som den blir kalt lokalt, har på det meste hatt 13-15 personer ansatt der, noe som selvsagt er mye for en liten kommune som Kvitsøy. Min far har vært med fra starten av, og ble først ansatt som mastemontør for deretter å fungere som vaktmester for alle bygningene som «sendaren» har. Selv har jeg hatt sommerjobb der i 3-4 sommere på slutten av 90-tallet, og klippet plener og malt de fleste av bygningene, i tillegg til at jeg også fikk reise til Røst utenfor Bodø og male et senderbygg der.

Til høyre kan du se et bilde av far i aksjon som mastemontør. Bildet er tatt i 1984.

Det ble nylig diskutert i kommunestyret på Kvitsøy om masten ytterst på Hestholmen, den nærmest innseilingen, skulle beholdes som et kulturminne, men stemningen i salen var ikke veldig positiv. Selv mener jeg at dette ikke er nødvendig, og ga uttrykk for dette. Hvis kommunen skal overta et bygg på 125 meter, så vil det følge med en del vedlikeholdsarbeid, sikring av området m.m., og jeg mener at dette ikke er en primæroppgave for en kommune, og at det er bedre om vi kan få en annen utnyttelse av området.

Et slikt kulturminneprosjekt vil uansett være et «damned if you do – damned if you don’t», med sterke meninger for og mot, men å overta en radiomast som kulturminne kan, som Øystein Sunde sang, være «kjekt å ha», men jeg tror at i lengden vil det koste mer enn det smaker.

Uansett så er en tidsepoke i Kvitsøyhistorien snart over, og arbeidet med å lage en områdeplan for hele Kråkøyområdet er nå i startgropen.

Rogfast, verdens lengste undersjøiske tunnell, er planlagt å ha en liten «arm» innom Kvitsøy, og totalt skal omtrent 6 millioner m3 med fyllmasse graves ut og plasseres i de berørte kommunene Randaberg, Kvitsøy og Bokn.

Jeg ser på fyllmassen som en massiv ressurs for Kvitsøy, og planen er i utgangspunktet at noe av dette skal fylles ut nord på Kvitsøy, trolig i og nær Kråkøy. Kråkøy er foreløpig regulert til næring, men med gode landskapsarkitekter og kreative ideer så kan vi få skapt både nye næringsarealer, fritidsområder m.m. til glede for hele Kvitsøysamfunnet.

Her er det bare til å følge med i prosessen og komme med innspill.

PS: Selv om noen av landemerkene våre forsvinner, så kan det nå komme et nytt landemerke.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) ga i går klarsignal til Lyse om bygging av vindmølle på Nordbø på Kvitsøy. Om den blir bygget er fortsatt usikkert, da Lyse enda ikke har bestemt seg for om de vil investere i prosjektet, i tillegg til at motstandere fortsatt kan påklage vedtaket til Olje og energidepartementet.

Blir det et endelig ja, så kan da vindmøllen få en høyde på ca 100 meter, men med vingespissene kan totalhøyden bli omkring 150 meter – noe som vil være ca 25-30 meter høyere enn Kvitsøymastene.

En tidsepoke erstattes av en annen, og mens noen landemerker forsvinner, kommer kanskje nye til…

Oppdatert: Sprengningen i gang.
Foto: Tor Magne Bjerklund.
Video: masten

20120530-195032.jpg

Flytteskatten Svar

Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i «flytteskatt», altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

«Flytteskatten» er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale «flytteskatten». I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i «flytteskatt» til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.

Stat og kirke Svar

Anders Anundsen, Stortingsrepresentant (FrP) fra Vestfold, har skrevet om det nye grunnlovsforslaget:

I flere henvendelser og på enkelte deler av sosiale medier er det igangsatt en debatt som karakteriseres som at Jesus skal ut av Grunnloven og at islam skal likestilles med kristendom i Grunnloven. På bakgrunn av alle de underlige tilnærminger fra mange hold synes jeg det er greit å redegjøre for hva som er de faktiske forhold og hva som er og har vært Fremskrittspartiets holdning.

Det er hevdet at forslagene om endringer av Grunnloven er kommet som lyn fra klar himmel og at de fleste ikke har fått med seg hva dette innebærer. Saken tar utgangspunkt i Gjønnesutvalgets innstilling om forholdet mellom staten og den norske kirke ”NOU 2006:2 Staten og den norske kirke.” Innstillingen var den siste i rekken av flere som har handlet om det fremtidige forholdet mellom kirke og stat og som konkluderte med at kirken og staten bør løse båndene seg imellom slik at kirken skal kunne styre seg selv og velge egne øverste ledere uten politisk innblanding.

Samtlige stortingspartier innledet forhandlinger om oppfølgingen av Gjønnesutvalgets innstilling og resultatet ble en avtale som alle stilte seg bak om vesentlige endringer i Grunnloven, slik at kirken i praksis kan stille fritt i valg av egne ledere og oppfølging av egen kirke. Fremskrittspartiets stortingsgruppe var svært fornøyd med forhandlingsresultatet fra april 2008. I avtalen fremgår konkrete forslag til endringer av Grunnloven som alle stortingets partier stod bak. Fortsatt gjør alle det, med et mulig unntak av Senterpartiet som er svært utydelige på om de vil følge opp avtalen de har inngått eller ikke.

At noen hevder det har vært lite debatt om disse endringene er overraskende. Det ble arrangert debattmøter over hele landet i forbindelse med Gjønnesutvalgets innstilling som i stor grad er fulgt opp i forliket mellom partiene på Stortinget.

I sosiale medier er det flere med ulik partitilhørighet som har engasjert seg i debatten på oppløpssiden. Også en del som presenterer seg som medlemmer av Fremskrittspartiet har kommet med svært sterke påstander som i beste fall er i randsonen av faktum. Det er også hevdet at avtalen strider mot Fremskrittspartiets program.

I Fremskrittspartiets prinsipprogram står det følgende under kapitlet om Fremskrittspartiets prinsipper: ”Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.”

I Fremskrittspartiets handlingsprogram står det følgende om menneskerettigheter: ”Dette betyr at vi vil jobbe for å spre menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking……..”

Om forholdet mellom kirke og stat står det følgende: ”Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.”

Grunnloven § 2 lyder i dag slik:
”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

Det er i Grunnloven § 2 annet ledd statskirkeordningen finner sin fremste Grunnlovsforankring og der hvor plikten til å oppdra barn i samme religion er befestet. Oppdragerplikten er jo i beste fall en antikvarisk levning fra en svunnen tid. I forliket flyttes 1. ledd til ny § 16 og ny § 2 skal lyde:
”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”

Hvis en da ser Grunnloven § 1 og § 2 i sammenheng, blir det seende ganske så flott ut med FrP-briller:
”§1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

§2 Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”
At det fra kritikernes hold er mulig å mene at dette skal bidra til å utvanne vår nasjons tilknytning til kristne verdier er etter min mening uforståelig. Formuleringen er dessuten helt i tråd med Fremskrittspartiets syn utrykt i våre program.

Det er i denne uken dukket opp påstander om at Kongen skal ha motsatt seg endringene av Grunnloven. Dette er også direkte feil. Kongen har ikke motsatt seg de foreslåtte endringene. Under forhandlingene om kirkeforliket ble imidlertid diskusjonen om Kongens bekjennelsesplikt tatt opp. Siden det i ettertid er gjort allment kjent, kan jeg si at Kongen selv ønsket å beholde bekjennelsesplikten for nasjonens monark, og det var således aldri aktuelt å fjerne bekjennelsesplikten, men hans plikt til å håndheve og beskytte den evangelisk-lutherske religion fjernes naturligvis.

At bestemmelsene som omhandler regjeringens styring av kirken fjernes er avgjørende for Fremskrittspartiet siden vi mener forliket er ett steg på veien til fullstendig skille mellom stat og kirke. Da kan en heller ikke beholde grunnlovsbestemmelsene i § 12 annet ledd (halvparten av statsrådet må bekjenne seg til statens offentlige religion), 27, annet ledd (kirkelig statsråd) eller § 16 (kirkestyret). Retten til utnevning av Geistlige fjernes også i §§ 21 og 22.

Et annet tema som er trukket frem er formuleringene av den nye bestemmelsen i Grunnloven § 16, som erstatter den gamle § 16 fult og helt. Den nye § 16 skal lyde:

”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.”

Jeg tror det er her kritikerne mener at de finne ammunisjon for sitt syn. Her er det viktig å ikke blande sammen verdigrunnlag på den ene side og religionsfrihet og likebehandling av trosretninger økonomisk.

Norges verdigrunnlag er gjort klart i ny § 2. Ny § 16 omhandler statens generelle religionspolitikk. Derfor er bestemmelsen om religionsfrihet flyttet hit.

Samtidig opprettholder bestemmelsen ”siste rest” av statskirkeordningen gjennom å grunnlovsfeste at DnK fortsatt skal være den norske folkekirke og at den skal understøttes som sådan av staten og at det skal være en egen kirkelov.

At staten ikke skal forskjellsbehandle ulike religioner bør være lite kontroversielt. Det betyr også at ulike livsynssamfunn skal ha muligheten til å bli finansiert fra statens side så lenge staten finansierer DnK. Hvordan dette skal skje er opp til Stortinget å bestemme.

Det er altså grunnleggende feil å tro at begrepet ”understøttes paa lige Linje” skulle ha noen betydning for den norske stats verdigrunnlag.

I korte trekk mener jeg at betydningen av den kristne og humanistiske arv i Grunnloven forsterkes etter endringene. Den svekkes altså ikke! Statens offentlige religion fjernes. Det er en fordel for alle som mener det ikke er staten som skal har en religion, men borgerne i staten. Alle disse endringene oppfyller helt eller delvis Fremskrittspartiets programfestede politikk. Forliket er grundig behandlet i partiet og ingen røster har kommet med vesentlige motargumenter. Partiet har altså stått helt samlet om de foreslåtte endringene helt siden 2008.

Jeg har sett at noen mener forliket er i strid med partiprogrammet, ikke på grunn av dets innhold, men fordi det ikke gjennomføres folkeavstemming om saken. At det ikke har vært flertall for folkeavstemming i en sak, kan imidlertid ikke hindre partiet i å arbeide for politisk gjennomslag for programfestet politikk.

20120520-231044.jpg

 

Min 17.mai tale Svar

Jeg hadde æren av å holde årets 17.mai tale på Kvitsøy.

Her er manuset, og selv om jeg ikke kan garantere at det ble fulgt hele tiden, så er det bortimot slik det ble fremført 🙂

GRATULERER MED DAGEN – DET VAR FANTASTISK KJEKT AT VI FIKK NASJONALVÆRET VÅRT PÅ NASJONALDAGEN!

I MANGE LAND SÅ FEIRER DE SINE NASJONALDAGER MED MAKTSYMBOLER, TANKS, MILITÆRPARADER OG JAGERFLY.

OVER HELE NORGE FEIRES NASJONALDAGEN SÅNN SOM VI GJØR PÅ KVITSØY, MED LEK, SANG, IS, PØLSER, BRUS OG BARNETOG.

VI FEIRER VÅR FRIHET MED Å HA FESTDAG FOR UNGER I STEDET FOR Å VISE MILITÆR STYRKE, OG VI KAN MED STOLTHET FEIRE DENNE DAGEN SOM ER DET TYDELIGSTE SYMBOLET PÅ FRIHET, OG PÅ AT VI BOR I DEN FREDELIGSTE DELEN AV VERDEN.

I NESTEN 200 ÅR HAR DEN NORSKE GRUNNLOVEN VÆRT SELVE FUNDAMENTET FOR NORGE SOM NASJON

VERDIENE SOM GRUNNLOVEN TAR FOR SEG BETYR SVÆRT MYE FOR NORGE, OG EN AV DE MEST FUNDAMENTALE VERDIENE I DET NORSKE SAMFUNNET ER FRIHET.

FRIHET FOR ENKELTMENNESKET

FRIHET TIL Å TRO PÅ DEN GUDEN DU VIL

FRIHET TIL Å SI DET DU MENER, UTEN Å MØTE EN STAT SOM SENSURER DINE MENINGER

FRIHET TIL Å VÆRE DEG SELV, MED EGNE MENINGER, EGNE VALG OG EGNE VURDERINGER.

VI MÅ SAMTIDIG ALDRI GLEMME AT DET BOR MANGE MENNESKER I VERDEN SOM LEVER UFRIE LIV – DE LEVER I SAMFUNN DER RELIGIONSFRIHET OG YTRINGSFRIHET ER HELT UKJENTE VERDIER.

I FLERE LAND KJEMPES DET I DAG FOR DEMOKRATI, OG FOR Å FÅ EN SLUTT PÅ UNDERTRYKKELSE OG DIKTATUR. ANDRE LAND IGJEN SLITER MED SULT, NØD, KATASTROFER OG KRIG.

DET ER SÅ LETT FOR OSS Å TA DET SELVFØLGELIGE SOM EN SELVFØLGE.

OG FRIHET ER FOR OSS EN SELVFØLGE.


DE FLESTE AV OSS SOM ER FØDT OG OPPVOKST HER I LANDET DE SISTE 70 ÅRENE VET IKKE OM NOE ANNET.

VI ER FØDT I FRIHET. VI ER FØDT I ET LAND SOM FOR HVER DAG SOM GÅR BLIR MER OG MER PREGET AV VELSTAND.

I NORGE BOR DET MENNESKER FRA DE FLESTE AV VERDENS LAND.

I ROGALAND ER DET INNBYGGERE SOM HAR SITT OPPRINNELIGE OPPHAV FRA OMTRENT 200 ULIKE LAND. 200 FORSKJELLIGE KULTURER, BAKGRUNNER OG HISTORIER PREGER DETTE FYLKET, OG PÅ LILLE KVITSØY BOR DET MENNESKER FRA MANGE FORSKJELLIGE NASJONER, FRA HELE VERDEN.

MANGE HER I REGIONEN VÅR KJENNER GODT TIL HVA DET MOTSATTE AV FRED ER.

DE VET HVA DET MOTSATTE AV FRIHET ER,

OG DE VET HVA DET MOTSATTE AV VELSTAND ER.

DE VET HVA DET VIL SI Å IKKE VITE OM STRØMMEN VIRKER ELLER IKKE,

OG DE VET HVA DET ER Å LEGGE SEG SULTEN.

MANGE AV DISSE HAR MÅTTET FLYKTE FRA SITT HJEMLAND, FRA SITT BARNDOMSHJEM, OG DE HAR VALGT Å KOMME HIT, TIL OSS, FOR Å LEVE I FRIHET OG FÅ ET BEDRE LIV.

HUSK AT ET SMIL TIL EN FREMMENDE PERSON ER GRATIS, MEN DET KAN BETY SÅ MYE – OG KOSTER SÅ LITE – OG DET KAN HJELPE NOEN Å FINNE SEG TIL BEDRE TIL RETTE I VÅRT SAMFUNN.

DEN NORSKE FRIHETSTANKEN ER NOE VI SOM NASJON HAR KJEMPET FOR VED MANGE ANLEDNINGER GJENNOM HISTORIEN.

DAGEN I DAG BLIR OVER HELE LANDET PREGET AV KRANSNEDLEGGELSER AV MINNESMERKER, OG VI SKAL SELV OPP TIL KIRKEN FOR Å GJØRE DET SAMME.

TIL MINNE OM DE SOM PÅ FORSKJELLIGE MÅTER HAR VÆRT MED PÅ Å BRINGE OSS TIL DER VI ER I DAG.

SOM HAR KJEMPET, SOM HAR SKAPT OG SOM HAR BIDRATT PÅ SINE MÅTER – PÅ SIN TID – TIL DET VI I DAG TAR SOM EN SELVFØLGE.

FOR Å SIKRE OSS DENNE FRIHETEN HAR MANGE OFRET ALT.

DE OFRET SITT EGET LIV – FOR VÅR FRIHET – FOR DIN OG MIN FRIHET

DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE ER GRUNNSTEINENE VÅRE HER PÅ KVITSØY, OG DERE SOM STÅR HER I DAG, DERE REPRESENTERER DET BESTE VI HAR.

UTROLIG MANGE AV DERE ER INVOLVERT I ALLE DE KLUBBER, FORENINGER, ORGANISASJONER VI HAR PÅ KVITSØY.

KVITSØY ER I NORGESTOPPEN I FRIVILLIG ARBEID, FORDI FOLK OPPLEVER GLEDE I Å DELTA. VI HAR VENNEFORENING PÅ HUMMERMUSEET, VI HAR TRIMGRUPPER, BIBELGRUPPER, SANGKOR, POLITISKE PARTIER, ELDRERÅD, IDRETTSLAG, AMATØRKORPS,
OG BÅDE BEDEHUS, KLUBBHUS OG AKTIVITETSHALL HAR ALLE BLITT BYGGET ETTER EN MASSIV DUGNADSINNSATS.

DUGNAD OG FRIVILLIG ARBEID ER SOM LIMET I ET SAMFUNN, SPESIELT I ET SÅ LITE SAMFUNN SOM PÅ KVITSØY. DET SKAPER FELLESSKAP, DET GIR SAMHOLD, DET GIR NYE VENNER, OG DET GIR GLEDE.

DUGNAD OG FRIVILLIG ARBEID TAPER DESSVERRE FOR DATASPILL OG TV OVER HELE VERDEN, MEN JEG VIL PÅSTÅ AT SELV OM DUGNADSÅNDEN PÅ KVITSØY KANSKJE IKKE ER HVA DET VAR SOM I GAMLE DAGER, SÅ ER VI LIKEVEL HELT I NORGESTOPPEN, OG DET SKAL VI VÆRE STOLTE AV.

OG NÅR JEG ER INNE PÅ DET Å VÆRE STOLT;

KVITSØY

KVITSØY ER EN KOMMUNE SOM JEG ER STOLT OVER Å SI AT JEG KOMMER FRA. JEG ER MYE UTE OG REISER PÅ BÅDE BILJARDTURNERINGER OG DELTAKELSE I POLITISKE MØTER, OG TREFFER FOLK FRA HELE LANDET, OG JEG MÅ OFTE FORTELLE OM KVITSØY, OG HVORDAN DET ER Å LEVE I ET SÅ LITE SAMFUNN.

DE ALLER FLESTE BLIR FASINERT, OG NOEN BLIR OGSÅ MISUNNELIG OG NYSGJERRIGE PÅ SAMFUNNET VÅRT.

MEN DET SOM ER KJEKKEST Å OPPLEVE, DET ER REAKSJONEN PÅ DE SOM SER KVITSØY FOR FØRSTE GANG, SPESIELT OM SOMMEREN, DE BLIR KJEMPE IMPONERT.

IKKE BARE AV NATUREN VÅR, MEN SPESIELT AV HVOR LETT DET ER Å KOMME I KONTAKT Å SNAKKE MED INNBYGGERNE. DE TAR MED SEG GODE OPPLEVELSER OG MINNER, OG DE SKRYTER AV DENNE FANTASTISKE PERLEN VI HAR HER.

OG DET SKAL JEG TAKKE ALLE DERE SOM BOR PÅ KVITSØY FOR.

DET ER DERE SOM SKAPER DETTE SAMFUNNET SOM VI ALLE KAN VÆRE STOLT AV, OG SOM ER MED PÅ Å GJØRE KVITSØY TIL ETT AV VERDENS BESTE SAMFUNN Å BO I.

MED DETTE SÅ SIER JEG IGJEN GRATULERER MED DAGEN. FORTSETT Å FEIRE.

SPIS IS Å PØLSER, Å GJØR DETTE TIL NOK EN FESTDAG FOR UNGENE VÅRE.

GRATULERER MED AT VI FORTSATT LEVER I FRED, OG AT VI KAN NYTE ENDA EN FREDFULL FEIRING AV DAGEN SOM ER DET TYDELIGSTE TEGNET PÅ FRIHET.

GRATULERER MED DAGEN KVITSØY

Bør Nathan få bli? Svar

Nathan Eshete har bodd i Bergen i snart 7 år, og har gått i 17. mai-tog siden han var to år. I år vil norske myndigheter kaste ham ut av landet, og det egentlig i dag, 16.mai, dagen før nasjonaldagen.

Nathan elsker å spille fotball, og heier på favorittlaget Brann, han er født på Stord sykehus i Hordaland, 1. mai 2005. Han bor sammen med foreldrene i Ytre Arna i Bergen, og går i første klasse. Foreldrene hans er fra Etiopia, og faren Asfaw Eshete ankom Norge i 2001, og i 2003 kom kona over. I samme år – to år før Nathan ble født – ga Utlendingsnemnda ekteparet endelig avslag på asylsøknaden. Siden den gang har familiens støttespillere sendt en rekke omgjøringsbegjæringer til UNE, uten hell, og 16. mai blir de kastet ut.

Fra VG Nett 15.maiFamilien vil ikke dra frivillig. Asfaw Eshete mener han risikerer forfølgelse og fengsel i Etiopia fordi han har vært og fortsatt er politisk aktiv. Likevel tvangsreturneres familien, og nå skal Nathan bo i et land hvor sjuåringen aldri har vært i.

Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom mens jeg gikk på St. Olav videregående skole, og det var etter at jeg hadde lest om liberalisme, deltatt på kurs, samt lest partiprogrammet til FrP for 1993-1997.

Den gang sto det i FrPs program at asylsøkere skulle få sine saker behandlet innen tre måneder, og selv om vi i dagens partiprogram ikke har tallfestet antall måneder saker skal behandles på, så mener vi at det må behandles kjappest mulig.

Generelt så ønsker Fremskrittspartiet å behandle alle mennesker som søker om noe hos det offentlige med respekt, noe som innebærer rask saksbehandlingstid med tydelige frister, og vi har også tatt til orde for at automatisk innvilgelse av søknader innen for eksempel byggesaker bør vurderes som pressmiddel for å få sakene hurtigbehandlet. Selv mener jeg at dette prinsippet bør gjelde i alle saksbehandlinger hvor man opererer med en frist, ellers er fristen verdiløs og uten betydning.

Dette ville i asylsaker medført at man som redd og nervøs asylsøker i et fremmed land slapp å leve i årevis uten å få vite hva som skjer, om man får bli eller ikke. Man ville fått behandlet sine saker innen rimelig tid.

Jeg støtter fullt ut Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Morten Ø. Johansen, som 7. mars sa til VG at alle de 450 asylbarna sine saker må behandles på nytt, og at det må være fullt mulig å bruke skjønn og ta hensyn til barnas situasjon.

Utkastelsesvedtaket av Nathan og hans familie representerer etter mitt syn et klart brudd på Utlendingslovens kapittel fem, § 38, der oppholdstillatelse kan tildeles på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Selvsagt kan man diskutere det prinsipielle i om man ved å gi oppholdstillatelse dermed belønner kriminell oppførsel, siden foreldrene til Nathan har oppholdt seg ulovlig i riket siden avslaget på asylsøknaden.

Jeg er av den oppfatning at her er det norske myndigheter som svikter ved å ikke sørge for rask utkastelse og oppfølging av vedtaket de gjorde i 2003, og dette viser egentlig bare at Fremskrittspartiets politikk er nødvendig.

Hadde Fremskrittspartiets politikk vært gjeldende, så hadde langt færre asylsøkere kommet til Norge, vi hadde hatt lukkete mottak for de som kommer, og de som fikk avslag hadde raskt blitt transportert ut av landet. Dagens politikk fører til at tusenvis av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad har forsvunnet fra norske mottak de siste årene, og hverken politiet eller myndighetene vet hvor de befinner seg. De befinner seg ulovlig i Norge, og kun ved lukkete mottak og rask utsendelse kan man stoppe dette.

FrP forlanger også at asylsøkere samarbeider for å finne egen identitet. Kripos har sagt at 9 av 10 er uten identitet når de ankommer Norge. Hvis de ikke samarbeider for å dokumentere egen identitet, så mener vi at det i seg selv er grunn for avslag og utreise med en gang. Bare dette tiltaket vil raskt gi redusert asyltilstrømming til Norge.

Så et lite hjertesukk til de som mener det er umenneskelig å sitte på lukkete mottak i årevis. Ja, det mener selvfølgelig FrP også. Det er nettopp derfor vi vil ha korte saksbehandlingstider og rask utsendelse ved avslag på søknaden. Det er totalt uakseptabelt og respektløst å ikke behandle folks søknader innen rimelig tid.

Med Fremskrittspartiet i posisjon ville vi ikke hatt alle disse sakene, men når sakene nå er en realitet så må det være lov å bruke skjønn og tenke på barnas beste, og derfor velger jeg å gå med grønn sløyfe på 17.mai, i sympati med Nathan og de andre 450 asylbarna.

Alt jeg ber om er at sakene blir behandlet på nytt.

Historisk satsing på vei? 1

Vi får til det kjedsommelige høre fra Regjeringen at de er historiske når det gjelder satsing på samferdsel. Det kan godt være, men er satsingen imponerende?

Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.

Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Regjeringen slår på stortromma og bygger imponerende 11 km motorvei i 2012, i forhold til 9 km i fjor, og da er vi ca halvveis til målet som ble satt i 1962! (noen tall sier at vi i 2011 hadde 350 km motorvei, mens andre at vi har 500 km)

Skal vi få fart på veibyggingen i landet må FrP inn i regjering. Vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øke samferdselsinvesteringene med 17 milliarder kroner. Til orientering så tar staten inn omtrent 60 milliarder kroner i samferdselsrelaterte avgifter (ikke inkludert bompenger), og omtrent 1/4 brukes på samferdsel… Vårt mål er forøvrig å redusere og fjerne en del bilavgifter, samt sørge for at det som tas inn fra bilistene samsvarer med det som brukes på vei.

For de som tror at Høyre og Erna Solberg vil være så mye bedre enn Regjeringen, så foreslo de kun 1280 millioner kroner mer på samferdsel i sitt alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringen. Det tilsvarer prisen av ei lita bru, f.eks Dalsfjordbrua, eller imponerende 9 km ekstra med motorvei 🙂

Kamp mot voldtekt Svar

Fikk et hyggelig postkort før helgen, med takk fra Grete Kvalheim, stifter av DIXI Ressurssenter for voldtatte. Årsaken til takkekortet var at jeg foreslo henne til den årlige John Ingolf Alvheims Ærespris. Les om det i Aftenbladet her.

John Ingolf Alvheims ærespris er en utmerkelse opprettet av FrPs landsstyre i 2005. Prisen utdeles på partiets landsmøte og tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som har gjort eller som gjør en ekstraordinær innsats for å bedre livskvaliteten til sine medmennesker. Prisen består av et diplom og 50 000 kroner.

Grete Kvalheim og DIXI har gjort en kjempeviktig jobb for voldtatte, og er et positivt og nødvendig tiltak. Kampen mot voldtekt har alltid stått sentralt i FrP, og senest i oktober 2011 fremmet FrP-kvinnene på Stortinget et representantforslag hvor de ba om at Stortinget iverksetter de prosessene som er nødvendig for å opprette et eget særorgan for etterforskning av seksuelle overgrep. I tillegg ønsket de et eget SO-team i hvert politidistrikt, at det må åpnes for at private sertifiserte laboratorium kan bistå politiet med DNA-analyser. Hele representantforslaget kan du lese her:  http://www.frp.no/filestore/Dok8voldtekt2510113.pdf

I hvert statsbudsjett så foreslår FrP alltid mer penger til politi, og vi er en forkjemper for høyere straffer, spesielt i sedelighetssaker.

I dag er det dessverre slik at man får strafferabatt om man begår flere overgrep. Vi vil stoppe denne praksisen, slik at man blir dømt for hver gjerning. Dagens regel er at man kan maksimalt bli straffet 2 ganger for den verste forbrytelsen man gjør. (Raner man altså 7 hytter i påsken, kan man bare bli dømt for de 2 groveste hytteinnbruddene). I tillegg får 65 prosent av alle fangene som søker om å kunne sone 2/3 av straffen, innvilget dette. FrP krever at sedelighetsforbrytere ikke får vedtak om dette.

I Stavanger FrP sitt alternative budsjett for Stavanger kommune for 2012, så foreslo de blant annet 1,5 millioner til tiltak for voldtektsofre. Kampen mot voldtekt vil alltid være en sentral sak i Fremskrittspartiet.

Nedenfor er kortet jeg fikk fra Grete Kvalheim. Hun har forøvrig også skrevet boken «Å leve etter overgrepet» som jeg leste for omtrent 10 år siden. Det var slik jeg ble kjent med DIXI og arbeidet de gjør. Det er en utrolig gripende bok, som jeg anbefaler alle å lese.