Min 17.mai tale Svar

Jeg hadde æren av å holde årets 17.mai tale på Kvitsøy.

Her er manuset, og selv om jeg ikke kan garantere at det ble fulgt hele tiden, så er det bortimot slik det ble fremført 🙂

GRATULERER MED DAGEN – DET VAR FANTASTISK KJEKT AT VI FIKK NASJONALVÆRET VÅRT PÅ NASJONALDAGEN!

I MANGE LAND SÅ FEIRER DE SINE NASJONALDAGER MED MAKTSYMBOLER, TANKS, MILITÆRPARADER OG JAGERFLY.

OVER HELE NORGE FEIRES NASJONALDAGEN SÅNN SOM VI GJØR PÅ KVITSØY, MED LEK, SANG, IS, PØLSER, BRUS OG BARNETOG.

VI FEIRER VÅR FRIHET MED Å HA FESTDAG FOR UNGER I STEDET FOR Å VISE MILITÆR STYRKE, OG VI KAN MED STOLTHET FEIRE DENNE DAGEN SOM ER DET TYDELIGSTE SYMBOLET PÅ FRIHET, OG PÅ AT VI BOR I DEN FREDELIGSTE DELEN AV VERDEN.

I NESTEN 200 ÅR HAR DEN NORSKE GRUNNLOVEN VÆRT SELVE FUNDAMENTET FOR NORGE SOM NASJON

VERDIENE SOM GRUNNLOVEN TAR FOR SEG BETYR SVÆRT MYE FOR NORGE, OG EN AV DE MEST FUNDAMENTALE VERDIENE I DET NORSKE SAMFUNNET ER FRIHET.

FRIHET FOR ENKELTMENNESKET

FRIHET TIL Å TRO PÅ DEN GUDEN DU VIL

FRIHET TIL Å SI DET DU MENER, UTEN Å MØTE EN STAT SOM SENSURER DINE MENINGER

FRIHET TIL Å VÆRE DEG SELV, MED EGNE MENINGER, EGNE VALG OG EGNE VURDERINGER.

VI MÅ SAMTIDIG ALDRI GLEMME AT DET BOR MANGE MENNESKER I VERDEN SOM LEVER UFRIE LIV – DE LEVER I SAMFUNN DER RELIGIONSFRIHET OG YTRINGSFRIHET ER HELT UKJENTE VERDIER.

I FLERE LAND KJEMPES DET I DAG FOR DEMOKRATI, OG FOR Å FÅ EN SLUTT PÅ UNDERTRYKKELSE OG DIKTATUR. ANDRE LAND IGJEN SLITER MED SULT, NØD, KATASTROFER OG KRIG.

DET ER SÅ LETT FOR OSS Å TA DET SELVFØLGELIGE SOM EN SELVFØLGE.

OG FRIHET ER FOR OSS EN SELVFØLGE.


DE FLESTE AV OSS SOM ER FØDT OG OPPVOKST HER I LANDET DE SISTE 70 ÅRENE VET IKKE OM NOE ANNET.

VI ER FØDT I FRIHET. VI ER FØDT I ET LAND SOM FOR HVER DAG SOM GÅR BLIR MER OG MER PREGET AV VELSTAND.

I NORGE BOR DET MENNESKER FRA DE FLESTE AV VERDENS LAND.

I ROGALAND ER DET INNBYGGERE SOM HAR SITT OPPRINNELIGE OPPHAV FRA OMTRENT 200 ULIKE LAND. 200 FORSKJELLIGE KULTURER, BAKGRUNNER OG HISTORIER PREGER DETTE FYLKET, OG PÅ LILLE KVITSØY BOR DET MENNESKER FRA MANGE FORSKJELLIGE NASJONER, FRA HELE VERDEN.

MANGE HER I REGIONEN VÅR KJENNER GODT TIL HVA DET MOTSATTE AV FRED ER.

DE VET HVA DET MOTSATTE AV FRIHET ER,

OG DE VET HVA DET MOTSATTE AV VELSTAND ER.

DE VET HVA DET VIL SI Å IKKE VITE OM STRØMMEN VIRKER ELLER IKKE,

OG DE VET HVA DET ER Å LEGGE SEG SULTEN.

MANGE AV DISSE HAR MÅTTET FLYKTE FRA SITT HJEMLAND, FRA SITT BARNDOMSHJEM, OG DE HAR VALGT Å KOMME HIT, TIL OSS, FOR Å LEVE I FRIHET OG FÅ ET BEDRE LIV.

HUSK AT ET SMIL TIL EN FREMMENDE PERSON ER GRATIS, MEN DET KAN BETY SÅ MYE – OG KOSTER SÅ LITE – OG DET KAN HJELPE NOEN Å FINNE SEG TIL BEDRE TIL RETTE I VÅRT SAMFUNN.

DEN NORSKE FRIHETSTANKEN ER NOE VI SOM NASJON HAR KJEMPET FOR VED MANGE ANLEDNINGER GJENNOM HISTORIEN.

DAGEN I DAG BLIR OVER HELE LANDET PREGET AV KRANSNEDLEGGELSER AV MINNESMERKER, OG VI SKAL SELV OPP TIL KIRKEN FOR Å GJØRE DET SAMME.

TIL MINNE OM DE SOM PÅ FORSKJELLIGE MÅTER HAR VÆRT MED PÅ Å BRINGE OSS TIL DER VI ER I DAG.

SOM HAR KJEMPET, SOM HAR SKAPT OG SOM HAR BIDRATT PÅ SINE MÅTER – PÅ SIN TID – TIL DET VI I DAG TAR SOM EN SELVFØLGE.

FOR Å SIKRE OSS DENNE FRIHETEN HAR MANGE OFRET ALT.

DE OFRET SITT EGET LIV – FOR VÅR FRIHET – FOR DIN OG MIN FRIHET

DE FRIVILLIGE ORGANISASJONENE ER GRUNNSTEINENE VÅRE HER PÅ KVITSØY, OG DERE SOM STÅR HER I DAG, DERE REPRESENTERER DET BESTE VI HAR.

UTROLIG MANGE AV DERE ER INVOLVERT I ALLE DE KLUBBER, FORENINGER, ORGANISASJONER VI HAR PÅ KVITSØY.

KVITSØY ER I NORGESTOPPEN I FRIVILLIG ARBEID, FORDI FOLK OPPLEVER GLEDE I Å DELTA. VI HAR VENNEFORENING PÅ HUMMERMUSEET, VI HAR TRIMGRUPPER, BIBELGRUPPER, SANGKOR, POLITISKE PARTIER, ELDRERÅD, IDRETTSLAG, AMATØRKORPS,
OG BÅDE BEDEHUS, KLUBBHUS OG AKTIVITETSHALL HAR ALLE BLITT BYGGET ETTER EN MASSIV DUGNADSINNSATS.

DUGNAD OG FRIVILLIG ARBEID ER SOM LIMET I ET SAMFUNN, SPESIELT I ET SÅ LITE SAMFUNN SOM PÅ KVITSØY. DET SKAPER FELLESSKAP, DET GIR SAMHOLD, DET GIR NYE VENNER, OG DET GIR GLEDE.

DUGNAD OG FRIVILLIG ARBEID TAPER DESSVERRE FOR DATASPILL OG TV OVER HELE VERDEN, MEN JEG VIL PÅSTÅ AT SELV OM DUGNADSÅNDEN PÅ KVITSØY KANSKJE IKKE ER HVA DET VAR SOM I GAMLE DAGER, SÅ ER VI LIKEVEL HELT I NORGESTOPPEN, OG DET SKAL VI VÆRE STOLTE AV.

OG NÅR JEG ER INNE PÅ DET Å VÆRE STOLT;

KVITSØY

KVITSØY ER EN KOMMUNE SOM JEG ER STOLT OVER Å SI AT JEG KOMMER FRA. JEG ER MYE UTE OG REISER PÅ BÅDE BILJARDTURNERINGER OG DELTAKELSE I POLITISKE MØTER, OG TREFFER FOLK FRA HELE LANDET, OG JEG MÅ OFTE FORTELLE OM KVITSØY, OG HVORDAN DET ER Å LEVE I ET SÅ LITE SAMFUNN.

DE ALLER FLESTE BLIR FASINERT, OG NOEN BLIR OGSÅ MISUNNELIG OG NYSGJERRIGE PÅ SAMFUNNET VÅRT.

MEN DET SOM ER KJEKKEST Å OPPLEVE, DET ER REAKSJONEN PÅ DE SOM SER KVITSØY FOR FØRSTE GANG, SPESIELT OM SOMMEREN, DE BLIR KJEMPE IMPONERT.

IKKE BARE AV NATUREN VÅR, MEN SPESIELT AV HVOR LETT DET ER Å KOMME I KONTAKT Å SNAKKE MED INNBYGGERNE. DE TAR MED SEG GODE OPPLEVELSER OG MINNER, OG DE SKRYTER AV DENNE FANTASTISKE PERLEN VI HAR HER.

OG DET SKAL JEG TAKKE ALLE DERE SOM BOR PÅ KVITSØY FOR.

DET ER DERE SOM SKAPER DETTE SAMFUNNET SOM VI ALLE KAN VÆRE STOLT AV, OG SOM ER MED PÅ Å GJØRE KVITSØY TIL ETT AV VERDENS BESTE SAMFUNN Å BO I.

MED DETTE SÅ SIER JEG IGJEN GRATULERER MED DAGEN. FORTSETT Å FEIRE.

SPIS IS Å PØLSER, Å GJØR DETTE TIL NOK EN FESTDAG FOR UNGENE VÅRE.

GRATULERER MED AT VI FORTSATT LEVER I FRED, OG AT VI KAN NYTE ENDA EN FREDFULL FEIRING AV DAGEN SOM ER DET TYDELIGSTE TEGNET PÅ FRIHET.

GRATULERER MED DAGEN KVITSØY

Bør Nathan få bli? Svar

Nathan Eshete har bodd i Bergen i snart 7 år, og har gått i 17. mai-tog siden han var to år. I år vil norske myndigheter kaste ham ut av landet, og det egentlig i dag, 16.mai, dagen før nasjonaldagen.

Nathan elsker å spille fotball, og heier på favorittlaget Brann, han er født på Stord sykehus i Hordaland, 1. mai 2005. Han bor sammen med foreldrene i Ytre Arna i Bergen, og går i første klasse. Foreldrene hans er fra Etiopia, og faren Asfaw Eshete ankom Norge i 2001, og i 2003 kom kona over. I samme år – to år før Nathan ble født – ga Utlendingsnemnda ekteparet endelig avslag på asylsøknaden. Siden den gang har familiens støttespillere sendt en rekke omgjøringsbegjæringer til UNE, uten hell, og 16. mai blir de kastet ut.

Fra VG Nett 15.maiFamilien vil ikke dra frivillig. Asfaw Eshete mener han risikerer forfølgelse og fengsel i Etiopia fordi han har vært og fortsatt er politisk aktiv. Likevel tvangsreturneres familien, og nå skal Nathan bo i et land hvor sjuåringen aldri har vært i.

Jeg meldte meg inn i Fremskrittspartiets Ungdom mens jeg gikk på St. Olav videregående skole, og det var etter at jeg hadde lest om liberalisme, deltatt på kurs, samt lest partiprogrammet til FrP for 1993-1997.

Den gang sto det i FrPs program at asylsøkere skulle få sine saker behandlet innen tre måneder, og selv om vi i dagens partiprogram ikke har tallfestet antall måneder saker skal behandles på, så mener vi at det må behandles kjappest mulig.

Generelt så ønsker Fremskrittspartiet å behandle alle mennesker som søker om noe hos det offentlige med respekt, noe som innebærer rask saksbehandlingstid med tydelige frister, og vi har også tatt til orde for at automatisk innvilgelse av søknader innen for eksempel byggesaker bør vurderes som pressmiddel for å få sakene hurtigbehandlet. Selv mener jeg at dette prinsippet bør gjelde i alle saksbehandlinger hvor man opererer med en frist, ellers er fristen verdiløs og uten betydning.

Dette ville i asylsaker medført at man som redd og nervøs asylsøker i et fremmed land slapp å leve i årevis uten å få vite hva som skjer, om man får bli eller ikke. Man ville fått behandlet sine saker innen rimelig tid.

Jeg støtter fullt ut Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann Morten Ø. Johansen, som 7. mars sa til VG at alle de 450 asylbarna sine saker må behandles på nytt, og at det må være fullt mulig å bruke skjønn og ta hensyn til barnas situasjon.

Utkastelsesvedtaket av Nathan og hans familie representerer etter mitt syn et klart brudd på Utlendingslovens kapittel fem, § 38, der oppholdstillatelse kan tildeles på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Selvsagt kan man diskutere det prinsipielle i om man ved å gi oppholdstillatelse dermed belønner kriminell oppførsel, siden foreldrene til Nathan har oppholdt seg ulovlig i riket siden avslaget på asylsøknaden.

Jeg er av den oppfatning at her er det norske myndigheter som svikter ved å ikke sørge for rask utkastelse og oppfølging av vedtaket de gjorde i 2003, og dette viser egentlig bare at Fremskrittspartiets politikk er nødvendig.

Hadde Fremskrittspartiets politikk vært gjeldende, så hadde langt færre asylsøkere kommet til Norge, vi hadde hatt lukkete mottak for de som kommer, og de som fikk avslag hadde raskt blitt transportert ut av landet. Dagens politikk fører til at tusenvis av asylsøkere som har fått avslag på asylsøknad har forsvunnet fra norske mottak de siste årene, og hverken politiet eller myndighetene vet hvor de befinner seg. De befinner seg ulovlig i Norge, og kun ved lukkete mottak og rask utsendelse kan man stoppe dette.

FrP forlanger også at asylsøkere samarbeider for å finne egen identitet. Kripos har sagt at 9 av 10 er uten identitet når de ankommer Norge. Hvis de ikke samarbeider for å dokumentere egen identitet, så mener vi at det i seg selv er grunn for avslag og utreise med en gang. Bare dette tiltaket vil raskt gi redusert asyltilstrømming til Norge.

Så et lite hjertesukk til de som mener det er umenneskelig å sitte på lukkete mottak i årevis. Ja, det mener selvfølgelig FrP også. Det er nettopp derfor vi vil ha korte saksbehandlingstider og rask utsendelse ved avslag på søknaden. Det er totalt uakseptabelt og respektløst å ikke behandle folks søknader innen rimelig tid.

Med Fremskrittspartiet i posisjon ville vi ikke hatt alle disse sakene, men når sakene nå er en realitet så må det være lov å bruke skjønn og tenke på barnas beste, og derfor velger jeg å gå med grønn sløyfe på 17.mai, i sympati med Nathan og de andre 450 asylbarna.

Alt jeg ber om er at sakene blir behandlet på nytt.

Historisk satsing på vei? 1

Vi får til det kjedsommelige høre fra Regjeringen at de er historiske når det gjelder satsing på samferdsel. Det kan godt være, men er satsingen imponerende?

Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.

Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Regjeringen slår på stortromma og bygger imponerende 11 km motorvei i 2012, i forhold til 9 km i fjor, og da er vi ca halvveis til målet som ble satt i 1962! (noen tall sier at vi i 2011 hadde 350 km motorvei, mens andre at vi har 500 km)

Skal vi få fart på veibyggingen i landet må FrP inn i regjering. Vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øke samferdselsinvesteringene med 17 milliarder kroner. Til orientering så tar staten inn omtrent 60 milliarder kroner i samferdselsrelaterte avgifter (ikke inkludert bompenger), og omtrent 1/4 brukes på samferdsel… Vårt mål er forøvrig å redusere og fjerne en del bilavgifter, samt sørge for at det som tas inn fra bilistene samsvarer med det som brukes på vei.

For de som tror at Høyre og Erna Solberg vil være så mye bedre enn Regjeringen, så foreslo de kun 1280 millioner kroner mer på samferdsel i sitt alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringen. Det tilsvarer prisen av ei lita bru, f.eks Dalsfjordbrua, eller imponerende 9 km ekstra med motorvei 🙂

Kamp mot voldtekt Svar

Fikk et hyggelig postkort før helgen, med takk fra Grete Kvalheim, stifter av DIXI Ressurssenter for voldtatte. Årsaken til takkekortet var at jeg foreslo henne til den årlige John Ingolf Alvheims Ærespris. Les om det i Aftenbladet her.

John Ingolf Alvheims ærespris er en utmerkelse opprettet av FrPs landsstyre i 2005. Prisen utdeles på partiets landsmøte og tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som har gjort eller som gjør en ekstraordinær innsats for å bedre livskvaliteten til sine medmennesker. Prisen består av et diplom og 50 000 kroner.

Grete Kvalheim og DIXI har gjort en kjempeviktig jobb for voldtatte, og er et positivt og nødvendig tiltak. Kampen mot voldtekt har alltid stått sentralt i FrP, og senest i oktober 2011 fremmet FrP-kvinnene på Stortinget et representantforslag hvor de ba om at Stortinget iverksetter de prosessene som er nødvendig for å opprette et eget særorgan for etterforskning av seksuelle overgrep. I tillegg ønsket de et eget SO-team i hvert politidistrikt, at det må åpnes for at private sertifiserte laboratorium kan bistå politiet med DNA-analyser. Hele representantforslaget kan du lese her:  http://www.frp.no/filestore/Dok8voldtekt2510113.pdf

I hvert statsbudsjett så foreslår FrP alltid mer penger til politi, og vi er en forkjemper for høyere straffer, spesielt i sedelighetssaker.

I dag er det dessverre slik at man får strafferabatt om man begår flere overgrep. Vi vil stoppe denne praksisen, slik at man blir dømt for hver gjerning. Dagens regel er at man kan maksimalt bli straffet 2 ganger for den verste forbrytelsen man gjør. (Raner man altså 7 hytter i påsken, kan man bare bli dømt for de 2 groveste hytteinnbruddene). I tillegg får 65 prosent av alle fangene som søker om å kunne sone 2/3 av straffen, innvilget dette. FrP krever at sedelighetsforbrytere ikke får vedtak om dette.

I Stavanger FrP sitt alternative budsjett for Stavanger kommune for 2012, så foreslo de blant annet 1,5 millioner til tiltak for voldtektsofre. Kampen mot voldtekt vil alltid være en sentral sak i Fremskrittspartiet.

Nedenfor er kortet jeg fikk fra Grete Kvalheim. Hun har forøvrig også skrevet boken «Å leve etter overgrepet» som jeg leste for omtrent 10 år siden. Det var slik jeg ble kjent med DIXI og arbeidet de gjør. Det er en utrolig gripende bok, som jeg anbefaler alle å lese.

Holdes vi for narr i klimapolitikken? Svar

Under fredagens representantskapsmøte i det interkommunale selskapet IVAR, (vann, avløp, renovasjon), fikk vi en orientering om nytt sorteringsanlegg på Forus.

Noe av begrunnelsen for å bygge dette er for å ta unna den forventede økte veksten i privat husholdningsavfall.

Representantskapet i IVAR består altså av lokalpolitikere fra alle partier og kommuner på hele Nord-Jæren, og ingen stiller spørsmål ved forventet økt vekst i avfall per person i tiden som kommer.

Jeg vil gjerne minne om at alle partiene på Stortinget, utenom FrP, har inngått et klimaforlik for å redusere co2-utslipp, deriblant avfall. (1 kg avfall tilsvarer omtrent 1 km bilkjøring, som igjen tilsvarer noen hundre gram co2).

Regjeringen har deretter pålagt samtlige kommuner å vedta lokale og regionale klimaplaner med målsetning om 30 % kutt, for deretter iverksette tiltak for å nå disse målene.

Realiteten er imidlertid som FrP hele tiden påpeker, nemlig at politikerne i de andre partiene ikke bryr seg om egen klimapolitikk, og at de vet at målene og tiltakene er overambisiøse og umulige å oppnå.

Co2-utslipp har økt jevnt og trutt etter Stortingets klimaforlik, men i stedet for å kritisere stortingsflertallet for å ikke følge egne planer, så får heller vi i FrP kritikk fordi vi sier at klimaforliket ikke er realistisk å gjennomføre. Siden 80 % av Stortinget støtter planen, så bør man ikke bruke krefter på å kritisere oss, men heller gjennomføre planen hvis de mener den er riktig, realistisk og fullt mulig å oppnå.

Noe av galskapen i symbolpolitikken til de andre partiene ble vist i representantskapet i IVAR i dag, når ingen protesterte på fakta om at personlig avfall vil øke, til tross for at de selv har egne kommunale klimaplaner som sier at avfallet per innbygger skal ned.

Dette er ingen protest mot det nye planlagte anlegget, snarere tvert i mot, jeg ønsker det velkommen hvis det vil fungere som planlagt, fordi det vil være et bra klimatiltak, samt være nødvendig for å ta unna den økte mengden med avfall.

Jeg er imidlertid interessert i å påpeke det tragikomiske her, som er at de andre partiene bygger anlegg basert på fakta og realiteter, men vedtar samtidig kommunale planer og tiltak som ikke vil fungere og som er urealistiske basert på de samme fakta og realiteter.

Så da er det naturlig å spørre; tror ikke politikerne på egne planer?

Er det kanskje ikke så viktig å redusere avfallet og co2-utslipp likevel?

Jeg skulle ønske at de andre politikerne var mer opptatt av realisme i stedet for å være politisk korrekt, og at vi i fremtiden kan ha en seriøs debatt basert på realistiske målsetninger og tiltak angående klimautfordringene, og ikke måtte sitte i kommunestyrer og vedta dyre tiltak og urealistiske mål basert på symbolpolitikken som de andre politikerne selv tydeligvis ikke har tro på.

Tiden går – bomringen består, del 2 Svar

 

På dagens fylkesting vedtok Ap, Høyre, KrF, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å forlenge bomringen på Nord Jæren med enda noen år.

 

Dere vet, den som først ble lovet å kun være en midlertidig ordning mellom 2001 og 2011, og ikke koste mer enn 5 kr på dagtid og være gratis på kveldstid og i helger… les forøvrig mitt tidligere innlegg om dette, “Tiden går – bomringen består

 

“Bompenger er kommet for å bli” avsluttet Ellen Solheim fra KrF i sitt innlegg på fylkestinget, etter at hun hadde påpekt at bilistene må betale for veiene.

 

Hun har tydeligvis ikke fått med seg at bilistene betaler inn over 60 mrd kroner i bilrelaterte avgifter (utenom bompenger), og at det bare brukes ca 17 mrd kroner på samferdsel.

 

Betaler ikke bilistene nok allerede?

 

Ellers ble det diskutert tilpasset opplæring for de sterkeste elevene og bedre busstilbud til UiS, i tillegg til at flertallspartiene FrP,H,V og KrF opprettholdt en ansvarlig, økonomisk politikk ved å vedta å bruke overskuddet fra fjoråret til å redusere fylkeskommunen sin gjeld med 120 millioner kroner.

 

Det er kanskje ikke så “poppis” å være ansvarlige, men det er det riktige, og det sørger for at vi i fremtiden har mer penger å bruke på både vei og bygging av ny videregående skole på Bryne.

Veiavgiften – en dyr 95-åring Svar

Årsavgiften for bil, «veiavgiften», ble innført som en midlertidig luksusavgift i 1917. Denne midlertidige ordningen har nå eksistert i 95 år, men vi i Fremskrittspartiet håper at vi slipper å feire 100-årsjubileum for denne urettferdige avgiften.

Jeg kaller den urettferdig fordi dette er en usosial avgift, som straffer innbyggerne likt, uavhengig av hvor mye de benytter seg av bilen. Hvorfor skal en som kun kjører 6000 km betale like mye som en som kjører 40 000 km i året?

Staten tar inn 60 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter (bompenger kommer i tillegg), og nesten 9 milliarder av dette er årsavgiften. Regjeringen bruker imidlertid bare omtrent 17 milliarder på samferdselsbudsjettet, og dette skal dekke veibygging, trafikktilsyn, drift, vedlikehold og tilskudd til riksveiferjedrift.

Fremskrittspartiets mål er at det skal være en noenlunde likhet mellom det som tas inn i bilrelaterte avgifter, og det som brukes på samferdsel, og vi har derfor i siste statsbudsjett foreslått å øke samferdselsbudsjettet med nesten 20 milliarder kroner, samtidig som vi ville redusere avgiftene og vri dem over på forbruk.

Årsavgiften skal betales 20.mars, og uansett hvor mye man misliker den så er det dessverre best å betale den i tide. Staten er landets hardeste pengeinnkrever og plusser nemlig umiddelbart på det statlige purregebyret på 250 kr om man ikke overholder fristen.

Når du nå logger deg inn i nettbanken for å betale denne fakturaen, som er på 2885 kr for personbiler, så husk på at det er kun Fremskrittspartiet som vil la deg beholde disse pengene.

Tiden går – bomringen består Svar

I 2001 fikk vi bomring på Nord Jæren, det skulle koste 5 kr å passere på dagtid, være gratis i helger og kvelder, og viktigst av alt, den skulle være en MIDLERTIDIG løsning og fjernes i april 2011.

Nå har vi kommet til 2012, og i mars stiger prisen ytterligere for bilistene fordi rabatten for de med brikker blir halvert. Det har altså gått fra 5 kr per passering på dagtid i 2001, til 20 kr per passering, døgnet rundt, i 2012. Det som skulle være en midlertidig ordning har nå blitt en døgnåpen melkeku som er 4 ganger dyrere per passering.

FrP har fra dag 1 vært negative til bomringen, og konsekvent stemt mot alle økninger.

For oss i Fremskrittspartiet er det en offentlig oppgave å finansiere bygging av riksveier gjennom bevilgninger fra Stortinget. Bakgrunnen for vår motstand mot finansiering av veinettet gjennom bompengeinnkreving er den store forskjellen mellom det staten tar inn i form av avgifter fra investeringer i bil og bruk av bilen, og hva staten bruker til investeringer og drift av veinettet.

Det blir bevilget ca 17 mrd. kroner til veibygging, trafikktilsyn, drift, vedlikehold og tilskudd til riksveiferjedrift over statsbudsjettet, og for å dekke disse kostnadene tar Staten inn ca 60 mrd. kroner i bilrelaterte avgifter.

I tillegg til dette kommer bompenger.

FrP vil prioritere samferdsel, og vi vil bruke enda mer penger på både nye veier og eksisterende veier. I fjor foreslo vi både å slette gjelden på 17 mrd til alle bompengeselskap, slik at alle bompasseringer ville vært gratis fra 1.januar 2012, i tillegg til at vi foreslo å øke det generelle samferdselsbudsjettet med 20 milliarder kroner.

Det er mulig å få bedre veier, uten å måtte betale bompenger, men det handler om prioriteringer og politisk vilje. Vi har ved våre alternative statsbudsjett vist at det er mulig, og hvis man virkelig ønsker at det skal bygges flere veier, uten bruk av bompenger, så er FrP det beste alternativet.