Holdes vi for narr i klimapolitikken? Svar

Under fredagens representantskapsmøte i det interkommunale selskapet IVAR, (vann, avløp, renovasjon), fikk vi en orientering om nytt sorteringsanlegg på Forus.

Noe av begrunnelsen for å bygge dette er for å ta unna den forventede økte veksten i privat husholdningsavfall.

Representantskapet i IVAR består altså av lokalpolitikere fra alle partier og kommuner på hele Nord-Jæren, og ingen stiller spørsmål ved forventet økt vekst i avfall per person i tiden som kommer.

Jeg vil gjerne minne om at alle partiene på Stortinget, utenom FrP, har inngått et klimaforlik for å redusere co2-utslipp, deriblant avfall. (1 kg avfall tilsvarer omtrent 1 km bilkjøring, som igjen tilsvarer noen hundre gram co2).

Regjeringen har deretter pålagt samtlige kommuner å vedta lokale og regionale klimaplaner med målsetning om 30 % kutt, for deretter iverksette tiltak for å nå disse målene.

Realiteten er imidlertid som FrP hele tiden påpeker, nemlig at politikerne i de andre partiene ikke bryr seg om egen klimapolitikk, og at de vet at målene og tiltakene er overambisiøse og umulige å oppnå.

Co2-utslipp har økt jevnt og trutt etter Stortingets klimaforlik, men i stedet for å kritisere stortingsflertallet for å ikke følge egne planer, så får heller vi i FrP kritikk fordi vi sier at klimaforliket ikke er realistisk å gjennomføre. Siden 80 % av Stortinget støtter planen, så bør man ikke bruke krefter på å kritisere oss, men heller gjennomføre planen hvis de mener den er riktig, realistisk og fullt mulig å oppnå.

Noe av galskapen i symbolpolitikken til de andre partiene ble vist i representantskapet i IVAR i dag, når ingen protesterte på fakta om at personlig avfall vil øke, til tross for at de selv har egne kommunale klimaplaner som sier at avfallet per innbygger skal ned.

Dette er ingen protest mot det nye planlagte anlegget, snarere tvert i mot, jeg ønsker det velkommen hvis det vil fungere som planlagt, fordi det vil være et bra klimatiltak, samt være nødvendig for å ta unna den økte mengden med avfall.

Jeg er imidlertid interessert i å påpeke det tragikomiske her, som er at de andre partiene bygger anlegg basert på fakta og realiteter, men vedtar samtidig kommunale planer og tiltak som ikke vil fungere og som er urealistiske basert på de samme fakta og realiteter.

Så da er det naturlig å spørre; tror ikke politikerne på egne planer?

Er det kanskje ikke så viktig å redusere avfallet og co2-utslipp likevel?

Jeg skulle ønske at de andre politikerne var mer opptatt av realisme i stedet for å være politisk korrekt, og at vi i fremtiden kan ha en seriøs debatt basert på realistiske målsetninger og tiltak angående klimautfordringene, og ikke måtte sitte i kommunestyrer og vedta dyre tiltak og urealistiske mål basert på symbolpolitikken som de andre politikerne selv tydeligvis ikke har tro på.

Tiden går – bomringen består, del 2 Svar

 

På dagens fylkesting vedtok Ap, Høyre, KrF, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å forlenge bomringen på Nord Jæren med enda noen år.

 

Dere vet, den som først ble lovet å kun være en midlertidig ordning mellom 2001 og 2011, og ikke koste mer enn 5 kr på dagtid og være gratis på kveldstid og i helger… les forøvrig mitt tidligere innlegg om dette, “Tiden går – bomringen består

 

“Bompenger er kommet for å bli” avsluttet Ellen Solheim fra KrF i sitt innlegg på fylkestinget, etter at hun hadde påpekt at bilistene må betale for veiene.

 

Hun har tydeligvis ikke fått med seg at bilistene betaler inn over 60 mrd kroner i bilrelaterte avgifter (utenom bompenger), og at det bare brukes ca 17 mrd kroner på samferdsel.

 

Betaler ikke bilistene nok allerede?

 

Ellers ble det diskutert tilpasset opplæring for de sterkeste elevene og bedre busstilbud til UiS, i tillegg til at flertallspartiene FrP,H,V og KrF opprettholdt en ansvarlig, økonomisk politikk ved å vedta å bruke overskuddet fra fjoråret til å redusere fylkeskommunen sin gjeld med 120 millioner kroner.

 

Det er kanskje ikke så “poppis” å være ansvarlige, men det er det riktige, og det sørger for at vi i fremtiden har mer penger å bruke på både vei og bygging av ny videregående skole på Bryne.

Veiavgiften – en dyr 95-åring Svar

Årsavgiften for bil, «veiavgiften», ble innført som en midlertidig luksusavgift i 1917. Denne midlertidige ordningen har nå eksistert i 95 år, men vi i Fremskrittspartiet håper at vi slipper å feire 100-årsjubileum for denne urettferdige avgiften.

Jeg kaller den urettferdig fordi dette er en usosial avgift, som straffer innbyggerne likt, uavhengig av hvor mye de benytter seg av bilen. Hvorfor skal en som kun kjører 6000 km betale like mye som en som kjører 40 000 km i året?

Staten tar inn 60 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter (bompenger kommer i tillegg), og nesten 9 milliarder av dette er årsavgiften. Regjeringen bruker imidlertid bare omtrent 17 milliarder på samferdselsbudsjettet, og dette skal dekke veibygging, trafikktilsyn, drift, vedlikehold og tilskudd til riksveiferjedrift.

Fremskrittspartiets mål er at det skal være en noenlunde likhet mellom det som tas inn i bilrelaterte avgifter, og det som brukes på samferdsel, og vi har derfor i siste statsbudsjett foreslått å øke samferdselsbudsjettet med nesten 20 milliarder kroner, samtidig som vi ville redusere avgiftene og vri dem over på forbruk.

Årsavgiften skal betales 20.mars, og uansett hvor mye man misliker den så er det dessverre best å betale den i tide. Staten er landets hardeste pengeinnkrever og plusser nemlig umiddelbart på det statlige purregebyret på 250 kr om man ikke overholder fristen.

Når du nå logger deg inn i nettbanken for å betale denne fakturaen, som er på 2885 kr for personbiler, så husk på at det er kun Fremskrittspartiet som vil la deg beholde disse pengene.

Tiden går – bomringen består Svar

I 2001 fikk vi bomring på Nord Jæren, det skulle koste 5 kr å passere på dagtid, være gratis i helger og kvelder, og viktigst av alt, den skulle være en MIDLERTIDIG løsning og fjernes i april 2011.

Nå har vi kommet til 2012, og i mars stiger prisen ytterligere for bilistene fordi rabatten for de med brikker blir halvert. Det har altså gått fra 5 kr per passering på dagtid i 2001, til 20 kr per passering, døgnet rundt, i 2012. Det som skulle være en midlertidig ordning har nå blitt en døgnåpen melkeku som er 4 ganger dyrere per passering.

FrP har fra dag 1 vært negative til bomringen, og konsekvent stemt mot alle økninger.

For oss i Fremskrittspartiet er det en offentlig oppgave å finansiere bygging av riksveier gjennom bevilgninger fra Stortinget. Bakgrunnen for vår motstand mot finansiering av veinettet gjennom bompengeinnkreving er den store forskjellen mellom det staten tar inn i form av avgifter fra investeringer i bil og bruk av bilen, og hva staten bruker til investeringer og drift av veinettet.

Det blir bevilget ca 17 mrd. kroner til veibygging, trafikktilsyn, drift, vedlikehold og tilskudd til riksveiferjedrift over statsbudsjettet, og for å dekke disse kostnadene tar Staten inn ca 60 mrd. kroner i bilrelaterte avgifter.

I tillegg til dette kommer bompenger.

FrP vil prioritere samferdsel, og vi vil bruke enda mer penger på både nye veier og eksisterende veier. I fjor foreslo vi både å slette gjelden på 17 mrd til alle bompengeselskap, slik at alle bompasseringer ville vært gratis fra 1.januar 2012, i tillegg til at vi foreslo å øke det generelle samferdselsbudsjettet med 20 milliarder kroner.

Det er mulig å få bedre veier, uten å måtte betale bompenger, men det handler om prioriteringer og politisk vilje. Vi har ved våre alternative statsbudsjett vist at det er mulig, og hvis man virkelig ønsker at det skal bygges flere veier, uten bruk av bompenger, så er FrP det beste alternativet.