Fullt gjennomslag i løsdrift-kravet! Svar

Landsmøtet til FrP vedtok i mai måned, med overveldende flertall, å utsette løsdriftskravet til 2034. Rogaland FrP var initiativtaker til vedtaket, som nå er innarbeidet som en del av avtalen i jordbruksforhandlingene mellom staten og Bondelaget. Landsmøtet vårt vedtok en marsjorde til landbruksministeren, og på bare få uker leverte han fullt gjennomslag.

Siden 2004 har det vært pålegg om at alle nye fjøs skal være løsdriftsfjøs, som betyr at kyrne får gå fritt rundt i fjøset. Bønder med båsfjøs fikk frist til år 2024 på å legge om til løsdrift. Selv om man har hatt 12 år på seg, har dessverre fortsatt syv av ti melkebønder båsfjøs, og halvparten av melkevolumet kommer fra fjøs som ikke tilfredsstiller kravet som trår i kraft i 2024.

6500 melkebønder ville altså vært nødt til å ta valget mellom å investere stort eller legge ned. Et nytt fjøs koster gjerne mellom 6 og 10 millioner kroner, og investeringsbehovet på landsbasis er rundt 13 milliarder kroner. Bare i Rogaland er det antatt å være 2,5 milliarder kroner, og i vårt fylke alene ville det betydd at mellom 2 og 3 båsfjøs måtte blitt bygget om i uken de neste 7 årene. Alternativet for mange av disse melkebøndene ville trolig vært å legge ned produksjonen, og at 2024 ville blitt året for nedleggelse i stedet for fornyelse.

FrP er selvfølgelig for at alle nybygg må holde seg til kravet om løsdrift, men vi er strålende fornøyd med at de som har velfungerende båsfjøs nå får ytterligere 10 år på seg før de må gjøre en så stor investering. Jeg tror ikke det er mulig å bygge om i så rask takt at kravet kan bli stående, så nå får vi håpe at flertallet på Stortinget går for avtalen når den skal behandles der.

 

Norge skal fortsatt være en oljenasjon! Svar

I Stortinget denne uken debatterte vi forslag fra Miljøpartiet de Grønne om å utfase skattefordelene til petroleumsnæringen, for å oppnå MdG sitt mål om å avvikle hele næringen. Jeg må innrømme at jeg synes det er rart å snakke om skattefordeler til en næring som blant annet har en skattesats på 78 %, og som har vært årsaken til at vi som nasjon har bygget opp det velstandssamfunnet vi har, med et oljefond på over 7000 milliarder kroner. Vi må slutte å snakke denne næringen ned, og heller forsøke å skape optimisme.

Petroleumsnæringen er Norges største næring målt i verdiskaping, og verdiskapingen per ansatt i oljenæringen ligger på mellom 7 og 10 millioner kroner. I 2014 var 240.000 direkte og indirekte sysselsatt i denne sektoren. Det kraftige fallet av oljeprisen har med all tydelighet vist hvor viktig denne sektoren har vært og er for Norge, og ikke minst langs kysten fra Kristiansand til Kristiansund. Antall innbyggere i verden skal vokse til 9 milliarder mennesker, og energietterspørselen vil sannsynligvis øke med en tredjedel fra 2013 til 2040, og produksjon av olje og gass på norsk sokkel er blant den mest miljøvennlige i verden.

Produksjon av olje kommer til å være av stor betydning for Norge også i fremtiden, og næringen kommer til å være en enorm bidragsyter når det kommer til arbeidsplasser og inntekter.

FrP er positive til å åpne opp nye områder, deriblant konsekvensutrede Lofoten og Vesterålen, mens hensikten til miljøpartiene i ukens debatt i Stortinget er et ønske om å redusere investeringene og aktiviteten på norsk sokkel. Miljøpartiet de Grønne er ikke så små og harmløse som mange tror. Erfaringene fra blant annet Oslo viser at Arbeiderpartiet er villige til å la MdG diktere miljøpolitikken i bytte mot maktposisjoner. Det er derfor all grunn til å ta MdGs forslag om å avvikle oljenæringen på ramme alvor.

Tenkningen synes å være at redusert tilbud av olje og gass på markedet vil føre til reduserte utslipp. Det finnes derimot ikke mangel på olje og gassressurser i verden, og etterspørselen er rekordhøy og voksende.

Redusert produksjon i Norge vil ha stor negativ effekt på den norske økonomien, og vårt velferdssamfunn, men vil ikke ha noen påviselig effekt på globale utslipp. Norsk oljeproduksjon utgjorde i 2014 2 pst. av den globale produksjonen og våre oljereserver utgjør 0,4 pst. av de totale reservene.

Å ta til orde for å avvikle hele petroleumsnæringen er ikke annet enn fryktelig kostbar symbolpolitikk.

 

FrPs landsmøte Svar

Fremskrittspartiets delegasjon fra Rogaland brukte FrPs landsmøte aktivt til å få frem utfordringene knyttet til lav oljepris og behovet for flere nye arbeidsplasser. Det er mange dyktige mennesker som nå ser etter nye muligheter, og Fremskrittspartiet bidrar allerede med infrastrukturinvesteringer, tiltakspakker og lavere skatt på fremtidens arbeidsplasser.

Aftenbladets Torunn Egge Roux deltok på FrPs landsmøte, men prøver i to artikler å spre en feiloppfatning om at delegasjonen fra Rogaland var lite opptatt av situasjonen vår region er i, og at ingen på landsmøtet verken krevde mer tiltakspakke eller mer bruk av oljepenger til eksempelvis vei. Dette er helt feil. Kanskje Aftenbladets utsendte bør lytte bedre på neste møte, men siden budskapet vårt ikke ble hørt, skal jeg kort gjenta det her.

Sannheten er nemlig at to av våre stortingsrepresentanter fra Rogaland var på talerstolen, Bente Thorsen og meg selv, og begge snakket om økonomi og vekst. Bente var tydelig på at midler til vedlikehold av kirkebygg bør være en del av en eventuell fremtidig tiltakspakke. Selv benyttet jeg anledningen til å snakke om langsiktige grep for å sikre norske arbeidsplasser, men argumenterte også for hvorfor vi bør bruke mer av oljefondet til veiinvesteringer.

Jeg reiser ukentlig på besøk til bedrifter rundt om i Rogaland, og får hele tiden oppdateringer på tingenes tilstand og sett på nært hold hvordan lav oljepris og omstilling slår inn. Uansett hvor jeg reiser, og uansett hvem jeg besøker, så utfordrer jeg dem på hvilke 3 grep de mener er viktigst for å tilrettelegge for økt aktivitet og sikre arbeidsplasser.

Det er 2 punkter som særlig går igjen, og det er større satsing på infrastruktur og reduksjon av utgifter, altså kutt i skatter og avgifter. Dette er tiltak som regjeringen har levert på, leverer på, og skal fortsette å levere på.

De beste langsiktige grepene vi kan gjøre i den situasjonen landet er i, for å sikre økt aktivitet og trygge arbeidsplasser i fremtiden, er ved økte investeringer i infrastruktur, kombinert med reduserte skatter og avgifter for næringsliv og folk flest.

 

Folk flest er smarte! Svar

Norske velgere har mye større tillit til Fremskrittspartiet enn andre partier når det gjelder samferdsels- og innvandringspolitikk. Ifølge en måling fra Ipsos MMI mener hele 50 prosent flere at FrP har den beste samferdselspolitikken sammenlignet med Arbeiderpartiet. Det er kanskje ikke så rart da vedlikeholdsetterslepet økte kraftig under de rød-grønne, mens det nå for første gang på flere tiår reduseres. 

Arbeiderpartiet har foreslått å øke det totale skattetrykket med 10 milliarder kroner i år. Vi opplever ikke at folk og næringsliv nå ber om økte utgifter, men heller reduserte kostnader, kombinert med lønnsomme veiinvesteringer og en stram innvandringspolitikk. Dette er politiske virkemidler som bidrar til sunn økonomisk styring, som gjør at vi kan opprettholde vårt velferdsnivå, sikre trygge norske arbeidsplasser og tilrettelegge for utviklingen av nye næringer.

Aps skattepolitikk vil være ødeleggende for norsk næringsliv fordi høyere skatt på arbeidsplasser gir færre arbeidsplasser. En ekspertrapport fra analyseselskapet Menon viser at bare ett prosentpoeng lavere selskapsskatt vil kunne gi 1.334 millioner kroner i økte investeringer i arbeidsplasser. Jo flere prosentpoeng man kutter, jo flere nye arbeidsplasser blir det. Selskapsskatten var på 28 % i 2013, men Fremskrittspartiet i regjering har bidratt til å redusere den til 25 % i år.

Lavere skatt på arbeidsplasser er viktig, men Fremskrittspartiet har også gitt folk flest betydelige skattelettelser. Mens de som tjente mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde økt skattebyrde i perioden 2005 – 2013, vil de i 2016 betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt enn de gjorde da Støre var statsråd. FrP har også økt frikortgrensen fra 39.950 til 50.000 kroner, økt bunnfradraget i formuesskatten fra 870.000 til 1.400.000 kroner, og senket bilrelaterte avgifter med om lag 2 milliarder kroner.

FrP er på ingen måte ferdig med jobben. Vi jobber nå med en ny nasjonal transportplan som blant annet vil inneholde en motorveiplan, innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug presenterte denne uken en strammere asylpolitikk, og vi jobber med en skattereform som skal redusere skattetrykket enda mer – både for næringslivet og folk flest. 

 

Avgiftskutt på båtmotor en suksess Svar

Båt og båtliv er en viktig del av norsk kultur, og påsken er for mange båtfolk selve starten på båtsesongen. Fremskrittspartiet og regjeringen fjernet hele båtmotoravgiften fra 1. juli 2014, og det betyr at folk sparer titusener av kroner. Selv en liten båtmotor på 9,9HK ble 2.000 kroner billigere, og man sparer over 20.000 kroner på en båtmotor med 100 hester.

FrPs avgiftskutt har vært en kjempesuksess både for forbrukerne og norsk næringsliv, fordi billigere fritidsbåter gir folk flest bedre muligheter til å nyte den norske skjærgården på sitt beste. Avgiftslettelsen har gjort at vannscootersalget doblet seg fra 2014 til 2015, og at det også er stor fart i omsetningen av båter for folk flest mellom 4 og 7 meter. Dette kan tyde på at flere enn før vil bruke mer tid på sjøen i år.

Det er vanskelig å forstå hvorfor den gamle båtmotoravgiften fra 1970-tallet overlevde så lenge som den gjorde. Avgiften var svært dyr å kreve inn, og inntektene til staten var beskjedne. Avgiften har bremset fornyelsen av båtmotorene, men nå er det enklere for folk å bytte ut gamle totaktsmotorer med moderne motorer med betydelig lavere utslipp. Jeg er stolt av at FrP fjernet hele avgiften, for avgiftskuttet var et godt miljøtiltak. Nye motorer støyer mindre og bruker mindre drivstoff enn eldre motorer, samtidig som det ble billigere for folk flest å ta sjøen i bruk.

 

Privatbilen er viktig for Norge Svar

Uten bil er det for mange vanskelig å få levert barn i barnehagen, vanskelig å gjennomføre store matinnkjøp og tungvint å komme seg til og fra jobb. Folk i dette landet er helt avhengig av privatbilen, og da er det trist at mange barnefamilier tidligere ikke har hatt noe annet valg enn å kjøre gamle, utrygge biler, men Fremskrittspartiet er godt i gang med å redusere bilavgiftene. 

Fremskrittspartiet reduserte den gjennomsnittlige omregistreringsavgiften på brukte biler med 35 prosent fra 2014 til 2015, og de høyeste avgiftssatsene ble redusert med hele 80 prosent. NAF slår fast at lavere omregistreringsavgift fører til at folk kan kjøre nyere biler enn tidligere. Dette er svært positivt, fordi nyere biler er tryggere enn eldre biler. Antall eierskifter har økt betydelig, og dette gjelder særlig for nyere biler som er mellom 0 og 6 år gamle.

Fremskrittspartiet har allerede vist at vi kan levere, for eksempel ble avgiften på ladbare hybridbiler kuttet med inntil 50.000 kroner i statsbudsjettet for 2015. Dette har allerede hatt en enorm effekt, og Opplysningsrådet for Veitrafikk kunne for få dager siden opplyse om en økning på 149,7 prosent i salget på ladbare hybridbiler fra februar 2016 mot februar 2015.

Med FrP har også effektkomponenten blitt halvert. Den upopulære effektkomponenten som straffer biler med mange hestekrefter skal fjernes helt. Det samme gjelder vektkomponenten som rammer biler med tungt sikkerhetsutstyr. Avgiftsvinnerne blir trygge miljøvennlige familiebiler med høy motoreffekt.

Gjennomsnittsbilen på norske veier er en 2005-modell med et utslipp på 180g CO₂ per km, mens nye biler solgt i 2016 har et gjennomsnittlig utslipp på 95g CO₂ per km. Lavere avgifter gir flere trygge biler på norske veier. Målet vårt er at flest mulig familier skal få råd til en trygg familiebil, og en fornyelse av bilparken er det beste klimatiltaket vi kan gjøre.

 

Flere i jobb med lavere skatt Svar

Lavere skatt på arbeidsplasser gir flere arbeidsplasser. Hvis skatten på arbeidsplasser derimot er for høy vil dette automatisk føre til færre arbeidsplasser. Folk flest skjønner sammenhengen, og en rapport fra analyseselskapet Menon fjerner enhver tvil. Ekspertene dokumenterer svart-på-hvitt at skattelette gir økte investeringer i næringslivet enten man kutter formuesskatten, utbytteskatten eller selskapsskatten.

Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet argumenterer i et leserbrev i Rogalands Avis 4. februar for at regjeringen burde bruke skattepenger på å skape arbeidsplasser istedenfor å gi skattelettelser. Dette er en rar Ap-argumentasjon når det er bred faglig enighet om at det er en klar sammenheng mellom skattelette og økt sysselsetting i privat sektor.

Arbeiderpartiet har alltid hevdet at alkoholavgifter fører til lavere forbruk av lovlig omsatt alkohol, og Arbeiderpartiet burde i samme ånd innse at overdreven skattlegging av arbeidsplasser fører til færre arbeidsplasser. Det er heller ikke sånn at alle i Rogaland kan jobbe i offentlig sektor eller leve av offentlig finansierte prosjekter. La meg imidlertid minne om at Fremskrittspartiet i tillegg til 2% lavere selskapsskatt for 2016 har fått gjennomslag for en tiltakspakke for økt sysselsetting på over 4 milliarder kroner til områder som er rammet av lav oljepris.

Fremskrittspartiet og regjeringen er imidlertid klare til å ta ytterligere grep om nødvendig, og på lang sikt er lavere skatt på norske arbeidsplasser den mest effektive medisinen for å  få flere jobber. Det er nemlig ingenting vi kan gjøre med at oljeprisen holdes nede av amerikansk skiferolje.

Jeg er glad for Arbeiderpartiet nå er villige til å akseptere lavere selskapsskatt fremover, men det er samtidig trist at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 gikk inn for å øke det totale skattetrykket med mer enn 10 milliarder kroner.

Fremskrittspartiet vil aldri akseptere en Ap-politikk som handler om at folk flest må betale regningen for lavere selskapsskatt. Fremskrittspartiet vil tvert imot senke skattetrykket for alle. Arbeiderpartiets vingling og utrygghet om arbeidsplasser er det siste Norge trenger i dagens situasjon.

Nytt år og nye muligheter Svar

I FrP gleder vi oss til 2016, for før jul vedtok vi vårt «arbeidsdokument». Statsbudsjettet for 2016 inneholder økte bevilgninger til spesielt våre kjernesaker som samferdsel, justis og helse, samt bidrar til at folk med inntekter mellom 350 000 – 750 000 kr vil betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt i 2016 enn hva de betalte i 2013 da vi overtok.

Nå som vi har startet på et nytt år, passer det imidlertid også bra med et tilbakeblikk på året som gikk. Først tenkte jeg å nevne at jeg er mest stolt over å ha fått være med å vedta en gammel FrP-sak vi lenge sto alene om, nemlig å fjerne foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Men da jeg kikket bakover i protokoller viste det seg at den vedtok vi for halvannet år siden. Tiden flyr!

Har heldigvis hatt mange andre saker å velge blant i 2015, og dette er eksempler på saker hvor FrP i årevis har stått helt alene, men nå fått gjennomslag:

•         redusert avkortning i pensjon for gifte/samboende pensjonister, som medfører 8000 kr mer i pensjon per par

•         redusert soningskøen ved å leie 242 midlertidige fengselsplasser i utlandet mens vi bygger nye fengselsplasser i Norge

•         fått gjennomslag for en asylpolitikk som i stor del er basert på FrPs premisser, en politikk vi ble kastet egg på for noen tiår siden

•         opprettelsen av et vegselskap som skal bidra til en helhetlig og mer effektiv oppbygging av veinettet

Disse sakene har vi som nevnt stått alene om i Stortinget i årevis, men de er eller blir nå gjeldende politikk. Lokalt skal vegselskapet få ansvar for utbyggingen av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning kun FrP ønsket 4-felt på i valgkampen 2013. Kanskje det var noe av årsaken til at Rogaland ble det beste FrP-fylket i fylkestingsvalget med 15,8 %?

Jeg har på tross av gode enkeltsaker over, likevel kommet til at en oppsummering for 2015 ikke kan komme utenom konklusjonen om at vi på tross av dystre spådommer fra politikereliten og aviskommentatorer, har vist oss å bli et styringsdyktig regjeringsparti. På høsten fikk vi god respons på våre gjennomslag både i statsbudsjettet og spesielt asylavtalen, noe som ga seg utslag i økende oppslutning. Det betyr at vi kan se tilbake på 2015 som det året hvor man ikke lenger spør om FrP vil fungere i regjering. Nå bretter vi opp ermene for hard jobbing de neste 2 årene, mens vi ser fremover og tenker på alt vi kan få til om enda flere gir oss tillit ved stortingsvalget i 2017.

 

 

Steg for steg i riktig retning Svar

Årets høstsesjon på Stortinget er over. Vi kan se tilbake på mange høydepunkter i Stortinget, som viser at FrP i regjering bidrar til viktige og riktige vedtak. Statsbudsjettet har blitt tatt veldig godt imot. Men de to største enkeltsakene er innstramminger i asylpolitikken, samt redusert avkortning av pensjon. Avkortning i pensjon vil gi gifte og samboende pensjonister 4000 kr mer per år i økt pensjon, og er en sak hvor FrP har kjempet alene i alle år.

Jeg ble etter sommeren flyttet over til finanskomiteen. Minte to første år på Stortinget brukte jeg i transportkomiteen, og nærmest hvor enn jeg var i landet, utfordret jeg bedrifter på hvilke grep som er viktigst for dem. Svaret har alltid vært større satsing på infrastruktur og lavere skattenivå. Dette er punkter FrP har bidratt til å levere på, og som vi skal fortsette å levere på.

I regjering har FrP klart å sørge for en rekordsatsing på samferdsel, men å bevilge penger er ikke vanskelig. Også de rød-grønne bevilget mye penger til samferdsel, men de fikk lite igjen for pengene grunnet et stadig voksende kostnadsnivå. For oss var det derfor opplagt å se på organiseringen, og 1.januar starter vegselskapet «Nye Veier AS», et selskap som skal få et helhetlig ansvar for å bygge hovedveier i Norge mer effektivt. FrP har i flere år fremmet forslag om en slik organisering, men alltid stått alene. I regjering sikrer vi gjennomslag.

For Rogaland sin del har vi fått på plass at det nå planlegges for 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning som Nye Veier AS skal være ansvarlig for å bygge. Før jul kunne samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen også presentere E134 som ny stamvei mellom øst- og vestlandet. Mens vi før opplevde at styresmaktene i Oslo nærmest så på Rogaland med stemoderlige øyne, har vi nå statsråder som kjenner fylket og regionen godt.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. Privateide bedrifter er motorene i samfunnet, og står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Disse bedriftene trenger bedre rammevilkår om de fortsatt skal være grunnlaget for framtidens velferdssamfunn. Steg for steg går vi nå i rett retning. Vi satser stort på infrastruktur, men vi reduserer samtidig også skattene, noe som vil stimulere til økte investeringer, økt sparing og økt aktivitet.

Vi har siden 2013 redusert skatter og avgifter med om lag 18 milliarder kroner. FrP har i dette budsjettet bidratt til å redusere selskapsskatten til 25 pst. for 2016, og har som målsetting å redusere den til 22 pst. i 2018. I dag er skattenivået i Norge høyt sett mot sammenliknbare land. Eksempelvis hadde vi i 2013 en selskapsskatt på 28 pst., mens Sverige og Danmark enten har 22 pst. eller har varslet å redusere den til 22 pst.

For FrP er det også viktig å gi brede grupper i befolkningen lettelser, fordi lavere skattebyrde for den enkelte betyr mer frihet og økt personlig velferd. Mens personer med inntekter på mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde å få skatten økt i perioden 2005–2013, har Fremskrittspartiet i regjering bidratt til at denne gruppen i 2016 vil betale mellom 2 300 og 5 800 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013.

For folk flest er ikke bare skattenivået viktig, også avgiftsnivået er av stor betydning. Fremskrittspartiet er ofte omtalt som bilistenes beste venn, og i fjor sørget vi for en historisk reduksjon i bilrelaterte avgifter på om lag 2 mrd. kr. For 2016 vil det store grepet være endringer i engangsavgiften. Den nye modellen vil sørge for at biler som har store utslipp, vil bli vesentlig dyrere, mens vi har gjort tilsvarende lettelser av avgiftene for effekt og vekt. Konsekvensen er at vi belønner ny miljøvennlig teknologi, og sørger for at trygge, solide familiebiler blir rimeligere. Dette er godt nytt både for miljøet, for trafikksikkerheten og for folk flest.

Fremskrittspartiet har denne høsten opplevd økende oppslutning som et resultat av å ha sikret solid gjennomslag, både i statsbudsjettet og asylforliket. Aldri før har FrPs løsninger vært mer nødvendig, og jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet igjen på nyåret!

Ap vil øke skattenivået Svar

For andre år på rad har AP foreslått skatte/avgiftsøkninger for over 10 mrd kr. Det er dårlig medisin for landets bedrifter og innbyggere. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nylig oppsummerte 2015, var han åpenbart mektig provosert over at FrP og media minner velgerne om dette.

Han var også irritert over FrP sitt språk i den generelle politiske debatten. Jeg tror de fleste setter pris på FrP sin klare tale, at vi kaller en spade for en spade uten å forsøke å tåkelegge debatter. Verre er det med Arbeiderpartiet som har begynt å snakke «størsk», et språk som kun noen få innvidde forstår.

På pressekonferansen sa Støre at det var feil at Arbeiderpartiet ville øke skattene, de hadde aldri sagt det, de var bare i mot kuttene vi har gjennomført fordi de vil beholde skatte- og avgiftsnivået på 2013-nivå. I samme stil fulgte nestleder Trond Giske i en radiodebatt for 2 uker siden, hvor han påpekte at «Ap skal ikke øke skattene, vi skal bare reversere de lettelsene regjeringen har gjennomført».

Det kan virke som om Arbeiderpartiet fortsatt lever i 2013, og ikke har fått med seg at vi snart går inn i 2016. På disse årene har FrP bidratt til å redusere skatter og avgifter med 18 milliarder kroner, og de som tjener mellom 350 000 kr og 750 000 kr vil i 2016 betale mellom 2300 kr og 5800 kr mindre i skatt enn da de gjorde sist Arbeiderpartiet var i regjering. For disse vil en tilbakeføring av skattenivået til 2013-nivå innebære en økning av skatten og mindre penger å bruke, uansett hva disse tidligere statsrådene velger å kalle det. Det burde Støre være ærlig om. Dessverre velger han å tåkelegge debatten ved å kalle å øke skattene for reversering, og slik håpe at det norske folk ikke forstår hva han mener.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Støre og Arbeiderpartiet er den fremste forkjemperen for at utenlandsk eierskap av norske bedrifter skal belønnes med lavere skatt enn norsk eierskap av de samme bedriftene. Men dette henger vel sammen med at Arbeiderpartiets ledere har tradisjon for å være tilhengere av et lavere skattenivå i utlandet. De 3 tidligere statsministerne fra Arbeiderpartiet har jo alle flyttet ut og blitt nullskatteytere etter at de gikk av. Man kan jo spekulere i om Jonas Gahr Støre også vil velge å flytte ut av landet for å bli skatteflyktning hvis han skulle ende opp som statsminister og få gjennomslag for økte skatter og avgifter.