Privatbilen er viktig for Norge Svar

Uten bil er det for mange vanskelig å få levert barn i barnehagen, vanskelig å gjennomføre store matinnkjøp og tungvint å komme seg til og fra jobb. Folk i dette landet er helt avhengig av privatbilen, og da er det trist at mange barnefamilier tidligere ikke har hatt noe annet valg enn å kjøre gamle, utrygge biler, men Fremskrittspartiet er godt i gang med å redusere bilavgiftene. 

Fremskrittspartiet reduserte den gjennomsnittlige omregistreringsavgiften på brukte biler med 35 prosent fra 2014 til 2015, og de høyeste avgiftssatsene ble redusert med hele 80 prosent. NAF slår fast at lavere omregistreringsavgift fører til at folk kan kjøre nyere biler enn tidligere. Dette er svært positivt, fordi nyere biler er tryggere enn eldre biler. Antall eierskifter har økt betydelig, og dette gjelder særlig for nyere biler som er mellom 0 og 6 år gamle.

Fremskrittspartiet har allerede vist at vi kan levere, for eksempel ble avgiften på ladbare hybridbiler kuttet med inntil 50.000 kroner i statsbudsjettet for 2015. Dette har allerede hatt en enorm effekt, og Opplysningsrådet for Veitrafikk kunne for få dager siden opplyse om en økning på 149,7 prosent i salget på ladbare hybridbiler fra februar 2016 mot februar 2015.

Med FrP har også effektkomponenten blitt halvert. Den upopulære effektkomponenten som straffer biler med mange hestekrefter skal fjernes helt. Det samme gjelder vektkomponenten som rammer biler med tungt sikkerhetsutstyr. Avgiftsvinnerne blir trygge miljøvennlige familiebiler med høy motoreffekt.

Gjennomsnittsbilen på norske veier er en 2005-modell med et utslipp på 180g CO₂ per km, mens nye biler solgt i 2016 har et gjennomsnittlig utslipp på 95g CO₂ per km. Lavere avgifter gir flere trygge biler på norske veier. Målet vårt er at flest mulig familier skal få råd til en trygg familiebil, og en fornyelse av bilparken er det beste klimatiltaket vi kan gjøre.

 

Flere i jobb med lavere skatt Svar

Lavere skatt på arbeidsplasser gir flere arbeidsplasser. Hvis skatten på arbeidsplasser derimot er for høy vil dette automatisk føre til færre arbeidsplasser. Folk flest skjønner sammenhengen, og en rapport fra analyseselskapet Menon fjerner enhver tvil. Ekspertene dokumenterer svart-på-hvitt at skattelette gir økte investeringer i næringslivet enten man kutter formuesskatten, utbytteskatten eller selskapsskatten.

Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet argumenterer i et leserbrev i Rogalands Avis 4. februar for at regjeringen burde bruke skattepenger på å skape arbeidsplasser istedenfor å gi skattelettelser. Dette er en rar Ap-argumentasjon når det er bred faglig enighet om at det er en klar sammenheng mellom skattelette og økt sysselsetting i privat sektor.

Arbeiderpartiet har alltid hevdet at alkoholavgifter fører til lavere forbruk av lovlig omsatt alkohol, og Arbeiderpartiet burde i samme ånd innse at overdreven skattlegging av arbeidsplasser fører til færre arbeidsplasser. Det er heller ikke sånn at alle i Rogaland kan jobbe i offentlig sektor eller leve av offentlig finansierte prosjekter. La meg imidlertid minne om at Fremskrittspartiet i tillegg til 2% lavere selskapsskatt for 2016 har fått gjennomslag for en tiltakspakke for økt sysselsetting på over 4 milliarder kroner til områder som er rammet av lav oljepris.

Fremskrittspartiet og regjeringen er imidlertid klare til å ta ytterligere grep om nødvendig, og på lang sikt er lavere skatt på norske arbeidsplasser den mest effektive medisinen for å  få flere jobber. Det er nemlig ingenting vi kan gjøre med at oljeprisen holdes nede av amerikansk skiferolje.

Jeg er glad for Arbeiderpartiet nå er villige til å akseptere lavere selskapsskatt fremover, men det er samtidig trist at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 gikk inn for å øke det totale skattetrykket med mer enn 10 milliarder kroner.

Fremskrittspartiet vil aldri akseptere en Ap-politikk som handler om at folk flest må betale regningen for lavere selskapsskatt. Fremskrittspartiet vil tvert imot senke skattetrykket for alle. Arbeiderpartiets vingling og utrygghet om arbeidsplasser er det siste Norge trenger i dagens situasjon.

Nytt år og nye muligheter Svar

I FrP gleder vi oss til 2016, for før jul vedtok vi vårt «arbeidsdokument». Statsbudsjettet for 2016 inneholder økte bevilgninger til spesielt våre kjernesaker som samferdsel, justis og helse, samt bidrar til at folk med inntekter mellom 350 000 – 750 000 kr vil betale mellom 2300 og 5800 kr mindre i skatt i 2016 enn hva de betalte i 2013 da vi overtok.

Nå som vi har startet på et nytt år, passer det imidlertid også bra med et tilbakeblikk på året som gikk. Først tenkte jeg å nevne at jeg er mest stolt over å ha fått være med å vedta en gammel FrP-sak vi lenge sto alene om, nemlig å fjerne foreldelsesfristen for drap, voldtekt og seksuelle overgrep mot barn. Men da jeg kikket bakover i protokoller viste det seg at den vedtok vi for halvannet år siden. Tiden flyr!

Har heldigvis hatt mange andre saker å velge blant i 2015, og dette er eksempler på saker hvor FrP i årevis har stått helt alene, men nå fått gjennomslag:

•         redusert avkortning i pensjon for gifte/samboende pensjonister, som medfører 8000 kr mer i pensjon per par

•         redusert soningskøen ved å leie 242 midlertidige fengselsplasser i utlandet mens vi bygger nye fengselsplasser i Norge

•         fått gjennomslag for en asylpolitikk som i stor del er basert på FrPs premisser, en politikk vi ble kastet egg på for noen tiår siden

•         opprettelsen av et vegselskap som skal bidra til en helhetlig og mer effektiv oppbygging av veinettet

Disse sakene har vi som nevnt stått alene om i Stortinget i årevis, men de er eller blir nå gjeldende politikk. Lokalt skal vegselskapet få ansvar for utbyggingen av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning kun FrP ønsket 4-felt på i valgkampen 2013. Kanskje det var noe av årsaken til at Rogaland ble det beste FrP-fylket i fylkestingsvalget med 15,8 %?

Jeg har på tross av gode enkeltsaker over, likevel kommet til at en oppsummering for 2015 ikke kan komme utenom konklusjonen om at vi på tross av dystre spådommer fra politikereliten og aviskommentatorer, har vist oss å bli et styringsdyktig regjeringsparti. På høsten fikk vi god respons på våre gjennomslag både i statsbudsjettet og spesielt asylavtalen, noe som ga seg utslag i økende oppslutning. Det betyr at vi kan se tilbake på 2015 som det året hvor man ikke lenger spør om FrP vil fungere i regjering. Nå bretter vi opp ermene for hard jobbing de neste 2 årene, mens vi ser fremover og tenker på alt vi kan få til om enda flere gir oss tillit ved stortingsvalget i 2017.

 

 

Steg for steg i riktig retning Svar

Årets høstsesjon på Stortinget er over. Vi kan se tilbake på mange høydepunkter i Stortinget, som viser at FrP i regjering bidrar til viktige og riktige vedtak. Statsbudsjettet har blitt tatt veldig godt imot. Men de to største enkeltsakene er innstramminger i asylpolitikken, samt redusert avkortning av pensjon. Avkortning i pensjon vil gi gifte og samboende pensjonister 4000 kr mer per år i økt pensjon, og er en sak hvor FrP har kjempet alene i alle år.

Jeg ble etter sommeren flyttet over til finanskomiteen. Minte to første år på Stortinget brukte jeg i transportkomiteen, og nærmest hvor enn jeg var i landet, utfordret jeg bedrifter på hvilke grep som er viktigst for dem. Svaret har alltid vært større satsing på infrastruktur og lavere skattenivå. Dette er punkter FrP har bidratt til å levere på, og som vi skal fortsette å levere på.

I regjering har FrP klart å sørge for en rekordsatsing på samferdsel, men å bevilge penger er ikke vanskelig. Også de rød-grønne bevilget mye penger til samferdsel, men de fikk lite igjen for pengene grunnet et stadig voksende kostnadsnivå. For oss var det derfor opplagt å se på organiseringen, og 1.januar starter vegselskapet «Nye Veier AS», et selskap som skal få et helhetlig ansvar for å bygge hovedveier i Norge mer effektivt. FrP har i flere år fremmet forslag om en slik organisering, men alltid stått alene. I regjering sikrer vi gjennomslag.

For Rogaland sin del har vi fått på plass at det nå planlegges for 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, en strekning som Nye Veier AS skal være ansvarlig for å bygge. Før jul kunne samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen også presentere E134 som ny stamvei mellom øst- og vestlandet. Mens vi før opplevde at styresmaktene i Oslo nærmest så på Rogaland med stemoderlige øyne, har vi nå statsråder som kjenner fylket og regionen godt.

I Fremskrittspartiet er vi opptatt av at verdier må skapes før de kan deles. Privateide bedrifter er motorene i samfunnet, og står for en stor del av sysselsettingen og verdiskapningen i Norge. Disse bedriftene trenger bedre rammevilkår om de fortsatt skal være grunnlaget for framtidens velferdssamfunn. Steg for steg går vi nå i rett retning. Vi satser stort på infrastruktur, men vi reduserer samtidig også skattene, noe som vil stimulere til økte investeringer, økt sparing og økt aktivitet.

Vi har siden 2013 redusert skatter og avgifter med om lag 18 milliarder kroner. FrP har i dette budsjettet bidratt til å redusere selskapsskatten til 25 pst. for 2016, og har som målsetting å redusere den til 22 pst. i 2018. I dag er skattenivået i Norge høyt sett mot sammenliknbare land. Eksempelvis hadde vi i 2013 en selskapsskatt på 28 pst., mens Sverige og Danmark enten har 22 pst. eller har varslet å redusere den til 22 pst.

For FrP er det også viktig å gi brede grupper i befolkningen lettelser, fordi lavere skattebyrde for den enkelte betyr mer frihet og økt personlig velferd. Mens personer med inntekter på mellom 350 000 og 750 000 kr opplevde å få skatten økt i perioden 2005–2013, har Fremskrittspartiet i regjering bidratt til at denne gruppen i 2016 vil betale mellom 2 300 og 5 800 kr mindre i skatt enn de gjorde i 2013.

For folk flest er ikke bare skattenivået viktig, også avgiftsnivået er av stor betydning. Fremskrittspartiet er ofte omtalt som bilistenes beste venn, og i fjor sørget vi for en historisk reduksjon i bilrelaterte avgifter på om lag 2 mrd. kr. For 2016 vil det store grepet være endringer i engangsavgiften. Den nye modellen vil sørge for at biler som har store utslipp, vil bli vesentlig dyrere, mens vi har gjort tilsvarende lettelser av avgiftene for effekt og vekt. Konsekvensen er at vi belønner ny miljøvennlig teknologi, og sørger for at trygge, solide familiebiler blir rimeligere. Dette er godt nytt både for miljøet, for trafikksikkerheten og for folk flest.

Fremskrittspartiet har denne høsten opplevd økende oppslutning som et resultat av å ha sikret solid gjennomslag, både i statsbudsjettet og asylforliket. Aldri før har FrPs løsninger vært mer nødvendig, og jeg gleder meg stort til å ta fatt på arbeidet igjen på nyåret!

Ap vil øke skattenivået Svar

For andre år på rad har AP foreslått skatte/avgiftsøkninger for over 10 mrd kr. Det er dårlig medisin for landets bedrifter og innbyggere. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nylig oppsummerte 2015, var han åpenbart mektig provosert over at FrP og media minner velgerne om dette.

Han var også irritert over FrP sitt språk i den generelle politiske debatten. Jeg tror de fleste setter pris på FrP sin klare tale, at vi kaller en spade for en spade uten å forsøke å tåkelegge debatter. Verre er det med Arbeiderpartiet som har begynt å snakke «størsk», et språk som kun noen få innvidde forstår.

På pressekonferansen sa Støre at det var feil at Arbeiderpartiet ville øke skattene, de hadde aldri sagt det, de var bare i mot kuttene vi har gjennomført fordi de vil beholde skatte- og avgiftsnivået på 2013-nivå. I samme stil fulgte nestleder Trond Giske i en radiodebatt for 2 uker siden, hvor han påpekte at «Ap skal ikke øke skattene, vi skal bare reversere de lettelsene regjeringen har gjennomført».

Det kan virke som om Arbeiderpartiet fortsatt lever i 2013, og ikke har fått med seg at vi snart går inn i 2016. På disse årene har FrP bidratt til å redusere skatter og avgifter med 18 milliarder kroner, og de som tjener mellom 350 000 kr og 750 000 kr vil i 2016 betale mellom 2300 kr og 5800 kr mindre i skatt enn da de gjorde sist Arbeiderpartiet var i regjering. For disse vil en tilbakeføring av skattenivået til 2013-nivå innebære en økning av skatten og mindre penger å bruke, uansett hva disse tidligere statsrådene velger å kalle det. Det burde Støre være ærlig om. Dessverre velger han å tåkelegge debatten ved å kalle å øke skattene for reversering, og slik håpe at det norske folk ikke forstår hva han mener.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Støre og Arbeiderpartiet er den fremste forkjemperen for at utenlandsk eierskap av norske bedrifter skal belønnes med lavere skatt enn norsk eierskap av de samme bedriftene. Men dette henger vel sammen med at Arbeiderpartiets ledere har tradisjon for å være tilhengere av et lavere skattenivå i utlandet. De 3 tidligere statsministerne fra Arbeiderpartiet har jo alle flyttet ut og blitt nullskatteytere etter at de gikk av. Man kan jo spekulere i om Jonas Gahr Støre også vil velge å flytte ut av landet for å bli skatteflyktning hvis han skulle ende opp som statsminister og få gjennomslag for økte skatter og avgifter.

 

Nei til ny arveavgift Svar

Fremskrittspartiet fjernet arveavgiften umiddelbart etter at vi kom i regjering. Dette betyr mye for folk flest. Den rammet særlig hardt ved generasjonsskifte i familiebedrifter, men også når neste generasjon skulle overta en eiendom.  Nå trenger man ikke lenger å betale enorme summer til staten hvis man arver hytten eller barndomshjemmet som har vært eid av familien i flere generasjoner. I noen tilfeller opplevde man også at avgiften var årsaken til at samlingsstedet for familien måtte selges.

Dessverre argumenterer nå både Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for å innføre en ny arveavgift, og i verste fall kan disse partiene ved et regjeringsskifte gjeninnføre arveavgiften allerede i statsbudsjettet for 2018.

Sosialister skal selvsagt få lov til å testamentere sine egne penger til staten. Vi vil imidlertid at folk skal få bestemme selv om de vil ha Martin Kolberg og Arbeiderpartiet som arvinger, eller om de heller vil gi sine barnebarn en god start i livet. Dette handler om frihet for den enkelte familie. I Frp karakteriserer vi arveavgiften som en skatt på død, og en utspekulert måte å dra inn de siste skattekronene fra avdøde mennesker på. Vi er godt fornøyd med at finansminister Siv Jensen fjernet avgiften allerede i vårt første budsjett, og har ingen planer om å gjeninnføre den på noe vis

La oss håpe at vi aldri igjen kommer i en situasjon der staten er delarving i nesten ethvert arveoppgjør.

 

En strengere justispolitikk virker Svar

Mens tidligere justisminister Storberget reduserte soningskøene ved å slippe folk fri (fremskutt løslatelse) eller la dem ligge på sofaen hjemme (hjemmesoning), har regjeringen tatt i bruk et gammelt forslag fra Fremskrittspartiet, nemlig å leie fengselsplasser i utlandet. Ved å leie 242 fengselsplasser i Nederland har vi allerede klart å redusere soningskøen med omtrent 25 %, fra 1020 for to måneder siden til 736 nå.

Samtidig har vi etablert 129 nye soningsplasser i Norge ved celledublering og ved å bygge nye plasser innenfor allerede eksisterende fengselsmurer. Soningsavtalen med Nederland gir kriminalomsorgen et nødvendig pusterom for å bygge opp kapasiteten i Norge, og vi har satt i gang arbeidet med å få 300 nye soningsplasser på Sørlandet og nesten 200 fengselsplasser i budsjett for 2016. Vi skal altså få flere varige fengselsplasser i Norge, men leier fengselsplasser i utlandet som et midlertidig strakstiltak, slik at de kriminelle fullt og helt må sone straffene de er dømt for!

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi i tillegg styrket politiet med 870 nye årsverk, og det ligger i budsjettet for 2016 inne en økning på ytterligere 350 nye årsverk. På kort tid har regjeringen med andre ord fått på plass over 1000 nye politistillinger. Vi har lansert en politireform som vil øke nærheten til politiet, og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor, samtidig som vi har styrket påtalemyndigheten for å få ned behandlingstiden av saker og slik raskere plassere kriminelle i fengsel.

Alle disse grepene har ført til at oppklaringsprosenten hos politiet har økt fra 37,5 % ved regjeringsskiftet, til 44,5 % nå. Det viser at målrettet arbeid virker og at man både kan få behandlet og løst flere saker, samtidig som man reduserer soningskøen uten å måtte gå på akkord med rettsforståelsen til vanlige folk ved å la folk slippe fri tidligere eller få sone hjemme.

 

Rødgrønne bremseklosser Svar

Mange sier at det spiller liten rolle hvem som styrer landet. Kommunevalget viste det er feil. I en rekke kommuner forsøker nå nye, rødgrønne ordførere å bremse viktige veiprosjekt. Mens H/FrP-regjeringen har jobbet målrettet for å fremskynde veiprosjekt, så blir vi nå påminnet rødgrønt kaos med krangel og forsinkelser. La meg gi noen eksempler.

Fremskrittspartiet har lenge hatt ambisjoner om å bygge 4-felt motorvei mellom de største byene i Norge. Da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lanserte planlegging av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger ble jeg rimelig overrasket over den sterke motstanden som Arbeiderpartiet på Stortinget hadde til prosjektet, og som til slutt førte til at de i sommer stemte mot opprettelse av veiselskapet som skal bygge veien. I høst har de fortsatt å skape usikkerhet, og mener det får holde med en tofelts vei.

Dette skjer også i Hordaland. Den ferske fylkesordføreren der, samt rødgrønt styre på Stord, er nå svært kritisk til Fremskrittspartietsambisjonsnivå for E39. I media er de nå svært kritisk til at vi ønsker fire felt  og en fartsgrense på 110 km/t. Nå krever de tofelt og 90 kmt grenser.

Tilsvarende ser vi nå i Oslo, hvor Arbeiderpartiet som største parti i byrådet vil stoppe ny utbygging av E18, samtidig som de vil skrinlegge Røatunnelen og Manglerudtunnelen. Resultatet vil være evig kø i Smestadkrysset, og at mange tusen innbyggere fortsatt vil måtte ha motorvei som nærmeste nabo.

Arbeiderpartiet hadde heller ikke satt av penger til E6 sør for Trondheim. Skulle vi fulgt deres planer ville den bli ferdig tidligst i 2032. Det synes vi er urimelig tregt, og vi har gjort mye for å fremskyndeprosjektet. At vi lykkes er åpenbart, fordi nå er APsfylkesordfører ute i media og snakker om at prosjektet er forsinket dersom det ikke står ferdig i 2021. Snakk om å glemme sin egen historie og ha høye forventninger til H/FrP. Jeg tar det som et kompliment.

I Fædrelandsvennen kunne vi nylig lese at planleggingsarbeidet for E39 pågår for fullt. Vegvesenets planleggere uttalte til avisen: «Dette er noe helt annet enn tidligere hvor vi jobbet med en og en parsell. Nå holder vi på med over 20 mil på en gang.».

Nå ser vi at Fremskrittspartiets nye satsing på veibygging begynner å gi resultater. Da er det litt morsomt å tenke at Senterpartiet i en debatt på Dagsnytt Atten i sommer mente vår veireform ville sette norsk veibygging tiår tilbake i tid. Nå som de rød-grønne landet rundt tydelig viser at de ønsker en annen retning med lavere standard på våre veier, hvem er det egentlig som vil sette norsk veibygging tilbake i tid, og spiller det virkelig ikke noen rolle hvem som styrer landet?

Mer rettferdig firmabilbeskatning Svar

Håndverkere med arbeidsbil har i årevis risikert full firmabilbeskatning hvis de måtte stoppe i butikken på vei hjem. Nå snur Fremskrittspartiet opp-ned på Aps urimelige firmabilbeskatning.

En enklere hverdag for folk flest er Fremskrittspartiets mål. I forslaget til statsbudsjett for 2016 forenkler vi nå regelverket for beskatning av yrkesbiler, slik at det skal bli enklere å bruke arbeidsbil til små ærender som eksempelvis å hente og levere i barnehagen. snur finansminister Siv Jensen opp-ned på den urimelige firmabilbeskatningen.

Håndverkere som i sitt daglige virke bruker en typisk arbeidsbil har i årevis risikert full firmabilbeskatning hvis de måtte stoppe i butikken, på skolen eller i barnehagen på vei hjem fra jobb. Løsningen for mange har derfor vært å kjøre hjem i yrkesbilen, bytte bil, og så gjøre ærendet som de fleste helst skulle tatt på vei til eller fra jobben. Dette er verken god samfunnsøkonomi eller særlig klimavennlig, og har vært en ulogisk løsning for de det gjelder. De fleste rørleggere, elektrikere og anleggsarbeidere har veldig sjelden behov for å møte opp på firmaets kontoradresse, men heller direkte hos kunden. Dermed har dagens løsning vært veldig tungvint om man vil unngå full firmabilbeskatning. Det er derfor gledelig at finansminister Siv Jensen nå forenkler i et stivbeint system som den forrige regjeringen unnlot å gjøre noe med. Slik bidrar FrP i regjering til å gjøre hverdagen enklere for mange med firmabil, og fra 2016 skal det bli enklere for folk flest å kunne nytte firmabilen til privat bruk, til og fra jobb, uten at full firmabilbeskatning utløses.

 

Hårsåre Omdal Svar

Landets venstreside er blitt hårsåre etter at Oslo fikk rødgrønt byråd. Det tok jo ikke mange timene med rødgrønt byråd før befolkningen ble påminnet det rot og kaos som hersket under rødgrønn regjering. Rødgrønne aviskommentatorer har dog raskt kommet sitt byråd til unnsetning. Lørdagens artikkel fra Sven Egil Omdal er illustrerende. Han blander bevisst sitater og sammenhenger, med formål å fremstille rødgrønt byråd som visjonære mens motstandere er surmulende.

La meg gi noen eksempler.

MDGs samferdselsbyråd sa til NRK 19.10 at «å kjøre bil skal bli som å røyke«. De vil folk skal bruke kollektivtransport og redusere biltrafikken, i Oslo og til Oslo. Det ligger til grunn for at byrådet i Oslo sier til NRK 21.10 «Det vil si at det ikke skal lages én meter ekstra vei eller legges mer asfalt MDGs budskap er åpenbart: folk skal ikke kjøre bil.

Noen av oss fant det derfor underholdende at MDG etter en NRK debatt om stans i E18 utbygging valgte å kjøre taxi fremfor t-bane fra NRK til Oslo Sentrum. Ikke noe stort poeng, men litt underholdende siden strekningen Majorstuen-Grønland tross alt er en av strekningene i landet med best kollektivløsning.

Omdal misliker åpenbart at man spøker på de rødgrønnes bekostning, og mente slike morsomheter var «den politiske smålighetens bunnslam». Så pass ja. Her skal man ikke påpeke rødgrønn forskjell på liv og lære. Omdals argument viser dog hvor lettvint han er.  Først bløffer han om NRK-debattens tema, for å unnskylde MDG. Omdal hevder MDG tok drosje fra en debatt om bilfritt sentrum i Oslo, og ikke hadde noe med holdning til folks bilbruk. Det er altså feil.

Dernest hevder han at den ekstra bilturen likevel er OK siden taxi kan defineres som kollektivtransport. Han ser bort fra at turen genererer ekstra biltrafikk, nettopp det MDG i debatten var imot. Og til slutt snur han kanonen mot FrP – FrP bør tie stilt siden vi ikke har fjernet bomringen rundt Oslo. Da er det tomt for rasjonelle argument.

Til slutt. Omdal velger å utelate en del fakta når han forsvarer MDGs krav om «bilfritt sentrum». Eller et sentrum uten «unødig privatbiltrafikk», som han omdefinerer det til. Omdal sier Oslo kan inspireres av at det har vært nedgang i biltrafikk i mange store byer i utlandet. Ja, det er riktig. Men han «glemmer» å nevne at biltrafikken også går ned i Oslo. I perioden 2007-2014 er antall biler gjennom bomringen blitt redusert med 7 %, samtidig som befolkningen har økt 14 %. Kollektivtrafikken har samtidig økt ca 40%. Og med dagens regjering har bevilgninger til kollektivsatsing i Oslo blitt tilnærmet firedoblet. På Oslo S går det nå ca 100 flere tog daglig. Det legges altså allerede kraftig til rette for at folk skal være mindre bilavhengig.

De fleste av oss setter pris på gågater og pusterom i sentrum. Der er vi ikke uenige. Debatten om Oslo sentrum handler derimot om hvor store arealer man kan gjøre bilfrie før det får negative konsekvenser for utviklingen av byen. Det er der MDG mister bakkekontakten, og i realiteten blir kjøpesentrenes beste venn.