Mindre skatt for folk flest Svar

Onsdag presenterte finansminister Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Jeg mener dette er et budsjett som ivaretar FrPs satsingsområder. Av de større FrP-gjennomslagene vil jeg spesielt trekke frem at vi styrker samferdsel, og da spesielt vei med 18 %. De største grepene innenfor skatt kommer vanlige arbeidere til gode, og pensjonister som lever sammen vil få redusert avkortningen av pensjon med 8000 kr per par.

Folk flest vil merke vårt forslag til skattelettelser godt. Siden vi overtok i regjering har vi, om dette blir vedtatt, redusert skattene med 22 milliarder kroner. Vi vil da ha sørget for at en vanlig arbeidstaker i 2016 vil betale omtrent 4000 kr mindre per år i skatt i forhold til i 2013. Realiteten er at de årlige skattereduksjonene for en gjennomsnittsfamilie med to inntekter nå tilsvarer det samme som omtrent 2 månedlige avdrag per år på et boliglån på 1,8 millioner kroner. Jeg vil ikke kalle det for ubetydelig slik Ap, Sp og SV gjør, men snarere et gjennomslag for lavere skatt for folk flest.

 

Gode nyheter for pensjonister! Svar

FrP i regjering øker nå grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til 90 prosent av grunnbeløpet – mot 85 prosent i dag. 8000 kr per år per ektepar i økt pensjon fremover, til glede for hele 40 827 pensjonister bare i Rogaland.

Forskjellen i grunnpensjon mellom gifte/samboende og enslige har fremstått som urettmessig stor, og dette er en sak som engasjerer mange pensjonister. FrP er eneste parti som kjemper mot denne urettferdige ordningen. I 2003 fikk vi i budsjettforhandlinger med daværende regjering redusert den fra 25 % til 15 %, og i regjeringsforhandlingene i september 2013 klarte vi å få gjennomslag for reduksjon fra 15 til 10 %.

En etterlengtet seier, til stor glede for norske pensjonister. Dette er kanskje den enkeltsaken jeg har blitt spurt oftest om av folk i de 2 årene vi har vært i regjering, og jeg er svært glad for at vi nå leverer, og ser frem til at dette blir gjeldende fra 1.sept 2016. Vårt mål er fortsatt å fjerne den helt, men da vi er eneste parti som er i mot denne urettferdige ordningen, er vi avhengig av at dere som er enig med oss også støtter oss i valg.  

 

Bedre veier gir klimagevinst Svar

I Norge snakker dessverre de aller fleste politikerne om nødvendigheten av å begrense trafikken for å oppnå klimagevinster. Min tilnærming er å sørge for en mer effektiv transport for samfunnet, og jeg mener vi trygt kan satse på å bygge mer vei, og slik sikre bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og lavere miljøutslipp på våre hovedveier. Det er dette som er bakgrunnen for at vi i FrP har vært forkjemper for å blant annet bygge 4-felt til Kristiansand.

Den største kostnaden med veitrafikk er ulykkene, sammen med kø og lokal luftforurensing. Er det så noen grep vi kan gjøre for å få redusert disse faktorene?

For å få lavere klimagassutslipp kan man bruke avgiftssystemet for å fornye bilparken, og få folk til å velge mer klimavennlig. Gjennomsnittsbilen i daglig trafikk på våre veier er kjøpt i 2004, og utslipp for nye biler den gang var 180g co2 per km. Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) kan nå rapportere at utslipp for alle nye biler solgt i år er 99g co2 per km. Den teknologiske utviklingen er enorm, og regjeringspartiene og V/KrF har nylig utarbeidet en modell for bilavgifter som ytterligere vil stimulere folk til å velge miljøbevisst i årene som kommer, og slik bidra til en nødvendig fornyelse av bilparken.

Biltrafikken er best for miljøet, næringslivet og sjåføren når den glir jevnt. Vi kan diskutere biodrivstoff og elbiler så mye vi vil, men uavhengig av hvilke energikilder man bruker for å bringe en bil framover, er det udiskutabelt at jevn fart er mer energivennlig og dermed mer miljøvennlig enn stadig brems og gass. Utslipp av miljø- og helseskadelige gasser følger samme mønster som drivstofforbruket, og i køkjøring hvor man bruker mye drivstoff per kilometer, vil utslippet av klimagasser være høyt.

Vi har solid forskningsbasert belegg for at et moderne stamveinett vil gi færre ulykker, og videre at bedre veistandard er positivt for miljøet på grunn av reduserte utslipp av klimagasser og helseskadelige NOx-forbindelser.

Å få bedre og mer effektiv trafikkflyt og mindre utslipp fra kjøretøyene vil hjelpe oss i å nå det overordnede klimamålet om reduksjoner i de totale klimagassutslippene, og samtidig gjøre det lettere å nå nullvisjonen når det gjelder antall drepte i trafikken. Et godt fungerende og sikkert transportsystem uten køer og uten forsinkelser gir god trafikksikkerhet, god effektivitet, god samfunnsøkonomi, lavt energiforbruk og lave utslipp av forurensende avgasser og klimagasser, altså et samfunn som fungerer bedre.

Når vi i tillegg til det ovennevnte tar inn befolkningsvekst og et økende behov for transport som faktorer, blir det feil medisin å strupe personbiltrafikken når man kan oppnå miljøgevinst bare ved å utbedre veinettet og fornye bilparken. Min visjon er at de veiene vi nå bygger vil bli kjørt på av neste generasjon kjøretøy, altså biler som har null eller svært lave lokale utslipp. Utslippene fra transportsektoren vil omtrent være eliminert med neste generasjons kjøretøy, og da har man manglende perspektiv når man ikke ønsker å bygge flere og bedre veier, og slik løse de langsiktige trafikkutfordringene for våre barn som skal bruke morgendagens miljøvennlige kjøretøy

 

Hva med bruktbilmarkedet, Venstre? Svar

På Venstres landsmøte i år ble det vedtatt at de ønsker å forby bensin- og dieselbiler i de store byene innen 2025. Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen følger forslaget opp fredag 17. juli ved å kunngjøre at han kun ønsker salg av nullutslippsbiler fra 2025, samt at han vil gjøre det dyrere å kjøre bensin- og dieselbiler.

En gjennomsnittlig bil som kjører på norske veier i dag er en 2004-modell som slipper ut 180 g co2 per km. I 2025 vil gjennomsnittsbilen på norske veier være kjøpt i 2015 og ha utslipp på under 100g co2 per km. Dermed vil man med dagens utvikling oppnå store utslippsreduksjoner rett og slett fordi teknologien er på vår siden. Jeg tror ikke at Venstres forslag om å gjøre det fryktelig mye dyrere å bruke vanlig biler er en del av løsningen.

En som har brukt flere hundre tusen kroner på nyere bil vil med Venstres forslag sitte igjen med en bil med betraktelig lavere omsetningsverdi. Det blir spennende å høre hvordan Venstre skal løse denne utfordringen, spesielt når de kaller seg partiet som setter folk først. Mens bedriftseiere nok vil kunne avskrive tapet, vil privatpersoner med billån ikke være like heldige, og selv bære kostnaden.

Venstre har tydeligvis fått et større behov for å markere seg i klima- og miljødebatten etter at MDG kom inn på Stortinget, og i iveren etter å være først på ballen og få eierskap på miljøsaker, virker det som lite gjennomtenkte forslag oftere ser dagens lys.  Å gjøre det dyrere å kjøre bensin- og dieselbiler er et slikt forslag. FrP vil heller øke vrakpanten og gi større lettelser ved kjøp av nye biler som forurenser mindre. Slik vil vi kunne få en positiv utvikling raskere, men på frivillig grunnlag.

 

Mer asfalt og økt vedlikehold Svar

Viser til leserbrev i Aftenbladet tirsdag 23.juni fra Kårleiv Kristoffersen, som skrev «Aldri før har jeg sett mer asfaltering i distriktet, uansett hvor man kjører så pågår det asfaltarbeid.»

Jeg hadde selv gleden av å kjøre kilometer på kilometer på nylagt asfalt fra Stavanger til Kristiansand i helgen, og som transportpolitiker må jeg si at jeg elsker lukten av nylagt asfalt, samtidig som det gir en helt annen kjøreglede.

Takket være solide budsjettbevilgninger til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplever vi et taktskifte hvor det blir asfaltert 3685 km i år, og 2015 er første år på flere tiår at vi ser vedlikeholdsetterslepet reduseres, i stedet for å vokse ytterligere.

Forfallet på riks- og fylkesveiene er dessverre enormt, på mellom 75-120 milliarder kroner. (Se bilde). Dette skyldes at det har vært bevilget alt for lite midler til vedlikehold over mange år.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det settes av nok penger til drift, vedlikehold og oppgradering av veinettet i årene framover, og har nå bedt vegvesenet om en plan for å få eliminert vedlikeholdsetterslepet. Det er dårlig økonomi å la veiene forfalle så mye at det er nødvendig med omfattende og dyre tiltak for å reparere dem, men heldigvis er trenden snudd med FrP i regjering, og flere og flere opplever nå nylagt asfalt hvor de enn kjører.

Arbeiderpartiet og veibygging Svar

Firefelts motorvei mellom Stavanger og Kristiansand, og muligheten for en bedre trase over høg-Jæren er to resultat av at FrP sitter i regjering. Jeg registrerer i Aftenbladet 15.mai at Arbeiderpartiets ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø, er svært skeptisk til nytt trasévalg på E39. Det bekrefter nok en gang Arbeiderparties motstand mot både 4-felt og nytt trasevalg på E39 Kristiansand – Stavanger. APs Eirin Sund har jo tidligere uttalt at hun er ”skremt” over regjeringens satsing.

Det oppsiktsvekkende med Fjeldsbø motstand er dog hans argument. Han mener «traséendringen vil være negativt for bedrifter og bensinstasjoner som har etablert seg langs dagens E39.» Denne AP-logikken forklarer mye om hvorfor veinettet ser ut som det gjør. Det er bygget stykkevis og delt, og man har latt dagens bensinstasjoner styre hvor morgendagens veier skal gå. Uttalelsene bekrefter at Arbeiderpartiet fortsatt ikke har skjønt hva som er hovedutfordringen med stamveinettet vårt i dag, og hvorfor det er så dyrt å bygge vei i Norge.

Effektiv transport for arbeidspendlere, for næringstransport og for å knytte regioner tettere sammen er det viktigste for FrP. Vi kan ikke la oss styre av hvor det i ”gamle dager” ble etablert en bensinstasjon. Dette er jo noe av årsaken til at det er så dyrt og tungrodd å bygge vei i dag. Man bygger nye tunneler, broer og gode veistrekninger mellom byer og tettsteder for å bedre fremkommeligheten, for så å føre europaveien innom tettsteder der bensinstasjonene og butikkene alltid har ligget. Her er det gjerne, som på Ålgård i Gjesdal, flere rundkjøringer og lav fartsgrense, noe som sørger for køkjøring, mye utslipp og unødvendig trafikkbelastning for lokalsamfunnet. Det er dårlig for trafikanten, og dårlig for innbyggerne.

Valg av veitraseer på hovedveier er noe av det som engasjerer mest, og det er viktig at ulike hensyn skal veies mot hverandre. Mens Arbeiderpartiet viser at de fortsatt tenker stykkevis og delt, er vårt mål først og fremst å tenke effektiv transport. Kortere bilkø og bedre veier fører til at samfunnet fungerer bedre, og varer, elektrikere, tømmermenn m.m. vil komme raskere frem, noe som vil øke produktiviteten, næringslivet vil få lavere transportkostnader, folk flest vil bruke mindre tid i kø, og mer tid på jobb og hjemme.

Dette er noe av det viktigste i veireformen som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nylig har lagt frem. Det er trist, men ikke overraskende, å se at Arbeiderpartiet er fastlåst i deres gamle tenkning.

 

Senterpartiets dobbeltspill om E39 Svar

Firefelts motorvei til Kristiansand, og muligheten for en bedre trase over høg Jæren er to resultat av at FrP sitter i regjering. Det er kjekt å se at Senterpartiet er så begeistret over FrPs innsats at de nå snur om på sine standpunkt fra tiden de selv satt i regjering. Nå hevder SP de er forkjemper for både 4-felt og  ny trasé over høg-jæren.  I regjering var de imot.

I Aftenbladet 15.november 2012 avviste daværende statssekretær i Samferdselsdepartementet, Senterpartiets Geir Pollestad, å utrede det som nå kalles Jærlinja.  I Aftenbladet 22.august 2014 bekreftet Pollestad nok en gang at han var for dagens trasé, altså ikke positiv til noen ny utredning. Senterpartiet var altså negative til ”jærlinjen”, inntil FrP viste at det var mulig å tenke tanken. Initiativet kom fra Rogaland FrP.

Tilsvarende ser vi vedrørende fire-felt motorvei. Den samme Pollestad var med å legge frem den rød-grønne regjeringens 10-årsplan for samferdsel (NTP) i 2013, og 13.mars i 2013 kunne vi lese i Aftenbladet at her var det ikke snakk om noe 4-felt mellom byregionene Stavanger-Kristiansand. Pollestad var også svært skeptisk da FrPs nestleder og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i fjor sommer varslet planlegging av 4-felt motorvei. Men nå later SP som de er pådrivere. Morsomt at SP snur fra å selv ha sagt nei i åtte år, til å bli jublende entusiaster når FrP i regjering sier ja.

Jeg blir dog litt betenkt når SP stadig sier vi må forholde oss til fremdriftsplanen for E39. I og med at Senterpartiet og de rød-grønne ikke la inn en eneste krone til vei mellom Lyngdal og Ålgård i 10-årsplanen for samferdsel som de vedtok i juni 2013, betyr det at SP ønsker intet skal skje på strekningen før tidligst 2024. Heldigvis er vi i FrP mer ambisiøse enn det.

 

Naturvernforbundet sover i timen Svar

Torsdag 21.mai var det høring på Stortinget om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sitt utkast til veireform «På rett vei», og Naturvernforbundet brukte anledningen til å fortelle om sin frykt for at Sørlandsbanen skal bli en museumsgjenstand med den veisatsingen vi planlegger.

Først må jeg si at det er hyggelig å høre at den store satsingen på vei blir registrert, men Naturvernforbundet kan umulig ha fått med seg at vi samtidig har lagt frem en jernbanereform. For FrP er det viktig å tenke helhetlig innenfor samferdsel, og vi satser på flere områder samtidig. Vi ønsker å gjøre både veitransport og bane mer tilgjengelig for alle dem som må pendle, og vi skal gjøre hverdagen enklere for alle som er avhengig av transportløsninger for å få hverdagene til å henge sammen. Vi øker derfor transportkapasiteten for både vei og bane, og så overlater vi valget av transportform til den enkelte.

Siden regjeringsskiftet har bevilgningene økt med 50 % siden regjeringsskiftet, vedlikeholdsetterslepet blir redusert etter å ha vokst med ufattelige 1 mrd kroner hvert år siden 2005, vi har forbedret rutetilbudet med flere avganger og det er i år nesten 100 flere togsett på sporet sammenlignet med i fjor. Vi har satt i gang utredning om sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbane, og antall avganger på Sørlandsbanen er nå blitt doblet. Dette gjør at flere nå velger å ta toget fra Egersund til Oslo og Gardermoen, i stedet for å kjøre bil til Sola flyplass og fly til Oslo.

Om dette kvalifiserer til en frykt for at Sørlandsbanen skal bli en «museumsgjenstand» så kunne det vært interessant å vite hva de mente om forrige regjerings jernbanesatsing.

Arbeiderpartiets krumspring om E39 Svar

Mandag 18.mai var Rogalandsbenken på Stortinget invitert til et møte med fylkespolitikerne og ordførerne i Rogaland for å få innspill på aktuelle saker. I dette møtet delte blant annet Tom Tvedt (Ap) sin bekymring for at en utredning av ny trasé for E39 kan forsinke hele prosjektet.

Det er rett og slett komisk at Arbeiderpartiet er bekymret for utsettelse av E39. I tiårsplanen for samferdsel som de vedtok i 2013 (NTP), mens de enda var i regjering, var det ikke en eneste krone til utbedring/ny vei mellom Lyngdal – Ålgård. De har til gjengjeld protestert heftig på avgjørelsen om 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, og er også motstandere av nytt veiselskap.

Vi har sagt at det skal være 4-felt mellom byområdene Stavanger – Kristiansand, og at det skal være veiselskapet som skal bygge dette. Strekningen er en av 7 strekninger som blir en del av oppstartsporteføljen til det nye veiselskapet, som skal være i gang i 2016. Vi skal nå bygge en hovedvei som skal vare de neste 50-100 år, og da er det uansvarlig av oss å ikke utrede hva som er beste trasevalg. Utredning av alternativ trase skal være ferdig før jul, altså før veiselskapet er i gang, så her er ingen forsinkelser.

I stedet for å være bekymret over det som nå vil bli en fremskyndelse, og langt bedre veistandard med kortere reisetid, mellom Stavanger og Kristiansand, burde Arbeiderpartiet vært flau over at de selv ikke hadde planlagt å gjøre noe her i de neste 10 årene. Eirin Sund, transportpolitisk talsperson i AP, sa til Aftenbladet senest 22.januar i år at Ap vil prioritere gjenåpning av Ålgårdbanen før 4-felt på E39. Da er det verdt å merke seg at Ålgårdbanen fant de heller ikke plass til i sin 10-årsplan for samferdsel som de vedtok i 2013, så med Arbeiderpartiet i regjering kunne vi sett langt etter noen fremskynding av samferdselsprosjekter i Rogaland.

At de som nå er motstandere av både 4-felt og veiselskap, og som ikke hadde planer om å gjøre noe med strekningen på de neste 10 år, er bekymret for fremdriften, ja, det lever jeg veldig godt med. Takke meg til en handlekraftig samferdselsminister i Ketil Solvik-Olsen, som skjærer gjennom og sikrer at E39 blir en prioritert strekning, at den får 4-felt i stedet for 2-felt, og at vi får lagt på bordet forskjellige traséalternativer.

På rett spor Svar

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har på vegne av regjeringen nylig lagt frem «På rett spor», som er et forslag til jernbanereform. Vi har hentet inspirasjon fra Sveits, England og Østerrike, som er Europas tre beste land på jernbane, og deretter laget en modell tilpasset Norge. Denne reformen legger til rette for en bedre organisering av jernbanesektoren, hvor vi samler ansvarsoppgaver som i dag er spredt. Stikkordene for jernbanereformen er økte investeringer, reduksjon i vedlikeholdsetterslepet, langsiktig finansiering og økt konkurranse. I sum skal dette gi deg som togpassasjer et best mulig tilbud.

Toget er en veldig viktig del av vår samferdselssatsing, og det er ikke slik at vi har sittet i ro i 19 måneder mens vi har ventet på å presentere jernbanereformen. Vi har økt bevilgningene til jernbanen med 50 % siden regjeringsskiftet, og vedlikeholdsetterslepet for jernbane reduseres for første gang på tiår, etter at det har vokst med ufattelige 1 milliard per år siden 2005. Vi er veldig opptatt av å ta vare på det vi har, fordi vi vet at bedre vedlikehold på jernbanen vil gi bedre punktlighet og færre driftsavbrudd. 

For Rogaland sin del har vi doblet antall avganger på Sørlandsbanen, og for Jærbanen har vi fremskyndet bygging av perronger for å tilrettelegge for lengre vognsett på Øksnevad og Klepp. Nå skal det komme doble togsett i rushtiden, noe som vil forenkle hverdagen for pendlerne og bidra til at toget blir mer konkurransedyktig mot personbilen.  Jeg ønsker at flere skal reise kollektivt, men tror ikke at virkemiddelet er å bruke pisk og straffe de som må velge bilen, men heller øke kapasiteten på kollektivtilbudet slik at folk frivillig velger å reise kollektivt. Vårt mål er å sørge for at toget blir et attraktivt tilbud for langt flere, og slik sikre bedre luftkvalitet, lavere utslipp av klimagasser og mindre kø på veiene.