Ap vil øke skattenivået Svar

For andre år på rad har AP foreslått skatte/avgiftsøkninger for over 10 mrd kr. Det er dårlig medisin for landets bedrifter og innbyggere. Da Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre nylig oppsummerte 2015, var han åpenbart mektig provosert over at FrP og media minner velgerne om dette.

Han var også irritert over FrP sitt språk i den generelle politiske debatten. Jeg tror de fleste setter pris på FrP sin klare tale, at vi kaller en spade for en spade uten å forsøke å tåkelegge debatter. Verre er det med Arbeiderpartiet som har begynt å snakke «størsk», et språk som kun noen få innvidde forstår.

På pressekonferansen sa Støre at det var feil at Arbeiderpartiet ville øke skattene, de hadde aldri sagt det, de var bare i mot kuttene vi har gjennomført fordi de vil beholde skatte- og avgiftsnivået på 2013-nivå. I samme stil fulgte nestleder Trond Giske i en radiodebatt for 2 uker siden, hvor han påpekte at «Ap skal ikke øke skattene, vi skal bare reversere de lettelsene regjeringen har gjennomført».

Det kan virke som om Arbeiderpartiet fortsatt lever i 2013, og ikke har fått med seg at vi snart går inn i 2016. På disse årene har FrP bidratt til å redusere skatter og avgifter med 18 milliarder kroner, og de som tjener mellom 350 000 kr og 750 000 kr vil i 2016 betale mellom 2300 kr og 5800 kr mindre i skatt enn da de gjorde sist Arbeiderpartiet var i regjering. For disse vil en tilbakeføring av skattenivået til 2013-nivå innebære en økning av skatten og mindre penger å bruke, uansett hva disse tidligere statsrådene velger å kalle det. Det burde Støre være ærlig om. Dessverre velger han å tåkelegge debatten ved å kalle å øke skattene for reversering, og slik håpe at det norske folk ikke forstår hva han mener.

Ellers er det jo verdt å merke seg at Støre og Arbeiderpartiet er den fremste forkjemperen for at utenlandsk eierskap av norske bedrifter skal belønnes med lavere skatt enn norsk eierskap av de samme bedriftene. Men dette henger vel sammen med at Arbeiderpartiets ledere har tradisjon for å være tilhengere av et lavere skattenivå i utlandet. De 3 tidligere statsministerne fra Arbeiderpartiet har jo alle flyttet ut og blitt nullskatteytere etter at de gikk av. Man kan jo spekulere i om Jonas Gahr Støre også vil velge å flytte ut av landet for å bli skatteflyktning hvis han skulle ende opp som statsminister og få gjennomslag for økte skatter og avgifter.

 

Nei til ny arveavgift Svar

Fremskrittspartiet fjernet arveavgiften umiddelbart etter at vi kom i regjering. Dette betyr mye for folk flest. Den rammet særlig hardt ved generasjonsskifte i familiebedrifter, men også når neste generasjon skulle overta en eiendom.  Nå trenger man ikke lenger å betale enorme summer til staten hvis man arver hytten eller barndomshjemmet som har vært eid av familien i flere generasjoner. I noen tilfeller opplevde man også at avgiften var årsaken til at samlingsstedet for familien måtte selges.

Dessverre argumenterer nå både Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderpartiet for å innføre en ny arveavgift, og i verste fall kan disse partiene ved et regjeringsskifte gjeninnføre arveavgiften allerede i statsbudsjettet for 2018.

Sosialister skal selvsagt få lov til å testamentere sine egne penger til staten. Vi vil imidlertid at folk skal få bestemme selv om de vil ha Martin Kolberg og Arbeiderpartiet som arvinger, eller om de heller vil gi sine barnebarn en god start i livet. Dette handler om frihet for den enkelte familie. I Frp karakteriserer vi arveavgiften som en skatt på død, og en utspekulert måte å dra inn de siste skattekronene fra avdøde mennesker på. Vi er godt fornøyd med at finansminister Siv Jensen fjernet avgiften allerede i vårt første budsjett, og har ingen planer om å gjeninnføre den på noe vis

La oss håpe at vi aldri igjen kommer i en situasjon der staten er delarving i nesten ethvert arveoppgjør.

 

En strengere justispolitikk virker Svar

Mens tidligere justisminister Storberget reduserte soningskøene ved å slippe folk fri (fremskutt løslatelse) eller la dem ligge på sofaen hjemme (hjemmesoning), har regjeringen tatt i bruk et gammelt forslag fra Fremskrittspartiet, nemlig å leie fengselsplasser i utlandet. Ved å leie 242 fengselsplasser i Nederland har vi allerede klart å redusere soningskøen med omtrent 25 %, fra 1020 for to måneder siden til 736 nå.

Samtidig har vi etablert 129 nye soningsplasser i Norge ved celledublering og ved å bygge nye plasser innenfor allerede eksisterende fengselsmurer. Soningsavtalen med Nederland gir kriminalomsorgen et nødvendig pusterom for å bygge opp kapasiteten i Norge, og vi har satt i gang arbeidet med å få 300 nye soningsplasser på Sørlandet og nesten 200 fengselsplasser i budsjett for 2016. Vi skal altså få flere varige fengselsplasser i Norge, men leier fengselsplasser i utlandet som et midlertidig strakstiltak, slik at de kriminelle fullt og helt må sone straffene de er dømt for!

Med Fremskrittspartiet i regjering har vi i tillegg styrket politiet med 870 nye årsverk, og det ligger i budsjettet for 2016 inne en økning på ytterligere 350 nye årsverk. På kort tid har regjeringen med andre ord fått på plass over 1000 nye politistillinger. Vi har lansert en politireform som vil øke nærheten til politiet, og sikre mer synlig politi hvor folk flest bor, samtidig som vi har styrket påtalemyndigheten for å få ned behandlingstiden av saker og slik raskere plassere kriminelle i fengsel.

Alle disse grepene har ført til at oppklaringsprosenten hos politiet har økt fra 37,5 % ved regjeringsskiftet, til 44,5 % nå. Det viser at målrettet arbeid virker og at man både kan få behandlet og løst flere saker, samtidig som man reduserer soningskøen uten å måtte gå på akkord med rettsforståelsen til vanlige folk ved å la folk slippe fri tidligere eller få sone hjemme.

 

Rødgrønne bremseklosser Svar

Mange sier at det spiller liten rolle hvem som styrer landet. Kommunevalget viste det er feil. I en rekke kommuner forsøker nå nye, rødgrønne ordførere å bremse viktige veiprosjekt. Mens H/FrP-regjeringen har jobbet målrettet for å fremskynde veiprosjekt, så blir vi nå påminnet rødgrønt kaos med krangel og forsinkelser. La meg gi noen eksempler.

Fremskrittspartiet har lenge hatt ambisjoner om å bygge 4-felt motorvei mellom de største byene i Norge. Da samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen lanserte planlegging av 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger ble jeg rimelig overrasket over den sterke motstanden som Arbeiderpartiet på Stortinget hadde til prosjektet, og som til slutt førte til at de i sommer stemte mot opprettelse av veiselskapet som skal bygge veien. I høst har de fortsatt å skape usikkerhet, og mener det får holde med en tofelts vei.

Dette skjer også i Hordaland. Den ferske fylkesordføreren der, samt rødgrønt styre på Stord, er nå svært kritisk til Fremskrittspartietsambisjonsnivå for E39. I media er de nå svært kritisk til at vi ønsker fire felt  og en fartsgrense på 110 km/t. Nå krever de tofelt og 90 kmt grenser.

Tilsvarende ser vi nå i Oslo, hvor Arbeiderpartiet som største parti i byrådet vil stoppe ny utbygging av E18, samtidig som de vil skrinlegge Røatunnelen og Manglerudtunnelen. Resultatet vil være evig kø i Smestadkrysset, og at mange tusen innbyggere fortsatt vil måtte ha motorvei som nærmeste nabo.

Arbeiderpartiet hadde heller ikke satt av penger til E6 sør for Trondheim. Skulle vi fulgt deres planer ville den bli ferdig tidligst i 2032. Det synes vi er urimelig tregt, og vi har gjort mye for å fremskyndeprosjektet. At vi lykkes er åpenbart, fordi nå er APsfylkesordfører ute i media og snakker om at prosjektet er forsinket dersom det ikke står ferdig i 2021. Snakk om å glemme sin egen historie og ha høye forventninger til H/FrP. Jeg tar det som et kompliment.

I Fædrelandsvennen kunne vi nylig lese at planleggingsarbeidet for E39 pågår for fullt. Vegvesenets planleggere uttalte til avisen: «Dette er noe helt annet enn tidligere hvor vi jobbet med en og en parsell. Nå holder vi på med over 20 mil på en gang.».

Nå ser vi at Fremskrittspartiets nye satsing på veibygging begynner å gi resultater. Da er det litt morsomt å tenke at Senterpartiet i en debatt på Dagsnytt Atten i sommer mente vår veireform ville sette norsk veibygging tiår tilbake i tid. Nå som de rød-grønne landet rundt tydelig viser at de ønsker en annen retning med lavere standard på våre veier, hvem er det egentlig som vil sette norsk veibygging tilbake i tid, og spiller det virkelig ikke noen rolle hvem som styrer landet?

Mer rettferdig firmabilbeskatning Svar

Håndverkere med arbeidsbil har i årevis risikert full firmabilbeskatning hvis de måtte stoppe i butikken på vei hjem. Nå snur Fremskrittspartiet opp-ned på Aps urimelige firmabilbeskatning.

En enklere hverdag for folk flest er Fremskrittspartiets mål. I forslaget til statsbudsjett for 2016 forenkler vi nå regelverket for beskatning av yrkesbiler, slik at det skal bli enklere å bruke arbeidsbil til små ærender som eksempelvis å hente og levere i barnehagen. snur finansminister Siv Jensen opp-ned på den urimelige firmabilbeskatningen.

Håndverkere som i sitt daglige virke bruker en typisk arbeidsbil har i årevis risikert full firmabilbeskatning hvis de måtte stoppe i butikken, på skolen eller i barnehagen på vei hjem fra jobb. Løsningen for mange har derfor vært å kjøre hjem i yrkesbilen, bytte bil, og så gjøre ærendet som de fleste helst skulle tatt på vei til eller fra jobben. Dette er verken god samfunnsøkonomi eller særlig klimavennlig, og har vært en ulogisk løsning for de det gjelder. De fleste rørleggere, elektrikere og anleggsarbeidere har veldig sjelden behov for å møte opp på firmaets kontoradresse, men heller direkte hos kunden. Dermed har dagens løsning vært veldig tungvint om man vil unngå full firmabilbeskatning. Det er derfor gledelig at finansminister Siv Jensen nå forenkler i et stivbeint system som den forrige regjeringen unnlot å gjøre noe med. Slik bidrar FrP i regjering til å gjøre hverdagen enklere for mange med firmabil, og fra 2016 skal det bli enklere for folk flest å kunne nytte firmabilen til privat bruk, til og fra jobb, uten at full firmabilbeskatning utløses.

 

Hårsåre Omdal Svar

Landets venstreside er blitt hårsåre etter at Oslo fikk rødgrønt byråd. Det tok jo ikke mange timene med rødgrønt byråd før befolkningen ble påminnet det rot og kaos som hersket under rødgrønn regjering. Rødgrønne aviskommentatorer har dog raskt kommet sitt byråd til unnsetning. Lørdagens artikkel fra Sven Egil Omdal er illustrerende. Han blander bevisst sitater og sammenhenger, med formål å fremstille rødgrønt byråd som visjonære mens motstandere er surmulende.

La meg gi noen eksempler.

MDGs samferdselsbyråd sa til NRK 19.10 at «å kjøre bil skal bli som å røyke«. De vil folk skal bruke kollektivtransport og redusere biltrafikken, i Oslo og til Oslo. Det ligger til grunn for at byrådet i Oslo sier til NRK 21.10 «Det vil si at det ikke skal lages én meter ekstra vei eller legges mer asfalt MDGs budskap er åpenbart: folk skal ikke kjøre bil.

Noen av oss fant det derfor underholdende at MDG etter en NRK debatt om stans i E18 utbygging valgte å kjøre taxi fremfor t-bane fra NRK til Oslo Sentrum. Ikke noe stort poeng, men litt underholdende siden strekningen Majorstuen-Grønland tross alt er en av strekningene i landet med best kollektivløsning.

Omdal misliker åpenbart at man spøker på de rødgrønnes bekostning, og mente slike morsomheter var «den politiske smålighetens bunnslam». Så pass ja. Her skal man ikke påpeke rødgrønn forskjell på liv og lære. Omdals argument viser dog hvor lettvint han er.  Først bløffer han om NRK-debattens tema, for å unnskylde MDG. Omdal hevder MDG tok drosje fra en debatt om bilfritt sentrum i Oslo, og ikke hadde noe med holdning til folks bilbruk. Det er altså feil.

Dernest hevder han at den ekstra bilturen likevel er OK siden taxi kan defineres som kollektivtransport. Han ser bort fra at turen genererer ekstra biltrafikk, nettopp det MDG i debatten var imot. Og til slutt snur han kanonen mot FrP – FrP bør tie stilt siden vi ikke har fjernet bomringen rundt Oslo. Da er det tomt for rasjonelle argument.

Til slutt. Omdal velger å utelate en del fakta når han forsvarer MDGs krav om «bilfritt sentrum». Eller et sentrum uten «unødig privatbiltrafikk», som han omdefinerer det til. Omdal sier Oslo kan inspireres av at det har vært nedgang i biltrafikk i mange store byer i utlandet. Ja, det er riktig. Men han «glemmer» å nevne at biltrafikken også går ned i Oslo. I perioden 2007-2014 er antall biler gjennom bomringen blitt redusert med 7 %, samtidig som befolkningen har økt 14 %. Kollektivtrafikken har samtidig økt ca 40%. Og med dagens regjering har bevilgninger til kollektivsatsing i Oslo blitt tilnærmet firedoblet. På Oslo S går det nå ca 100 flere tog daglig. Det legges altså allerede kraftig til rette for at folk skal være mindre bilavhengig.

De fleste av oss setter pris på gågater og pusterom i sentrum. Der er vi ikke uenige. Debatten om Oslo sentrum handler derimot om hvor store arealer man kan gjøre bilfrie før det får negative konsekvenser for utviklingen av byen. Det er der MDG mister bakkekontakten, og i realiteten blir kjøpesentrenes beste venn.

 

Mindre skatt for folk flest Svar

Onsdag presenterte finansminister Siv Jensen regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016. Jeg mener dette er et budsjett som ivaretar FrPs satsingsområder. Av de større FrP-gjennomslagene vil jeg spesielt trekke frem at vi styrker samferdsel, og da spesielt vei med 18 %. De største grepene innenfor skatt kommer vanlige arbeidere til gode, og pensjonister som lever sammen vil få redusert avkortningen av pensjon med 8000 kr per par.

Folk flest vil merke vårt forslag til skattelettelser godt. Siden vi overtok i regjering har vi, om dette blir vedtatt, redusert skattene med 22 milliarder kroner. Vi vil da ha sørget for at en vanlig arbeidstaker i 2016 vil betale omtrent 4000 kr mindre per år i skatt i forhold til i 2013. Realiteten er at de årlige skattereduksjonene for en gjennomsnittsfamilie med to inntekter nå tilsvarer det samme som omtrent 2 månedlige avdrag per år på et boliglån på 1,8 millioner kroner. Jeg vil ikke kalle det for ubetydelig slik Ap, Sp og SV gjør, men snarere et gjennomslag for lavere skatt for folk flest.

 

Gode nyheter for pensjonister! Svar

FrP i regjering øker nå grunnpensjonen til gifte og samboende pensjonister til 90 prosent av grunnbeløpet – mot 85 prosent i dag. 8000 kr per år per ektepar i økt pensjon fremover, til glede for hele 40 827 pensjonister bare i Rogaland.

Forskjellen i grunnpensjon mellom gifte/samboende og enslige har fremstått som urettmessig stor, og dette er en sak som engasjerer mange pensjonister. FrP er eneste parti som kjemper mot denne urettferdige ordningen. I 2003 fikk vi i budsjettforhandlinger med daværende regjering redusert den fra 25 % til 15 %, og i regjeringsforhandlingene i september 2013 klarte vi å få gjennomslag for reduksjon fra 15 til 10 %.

En etterlengtet seier, til stor glede for norske pensjonister. Dette er kanskje den enkeltsaken jeg har blitt spurt oftest om av folk i de 2 årene vi har vært i regjering, og jeg er svært glad for at vi nå leverer, og ser frem til at dette blir gjeldende fra 1.sept 2016. Vårt mål er fortsatt å fjerne den helt, men da vi er eneste parti som er i mot denne urettferdige ordningen, er vi avhengig av at dere som er enig med oss også støtter oss i valg.  

 

Bedre veier gir klimagevinst Svar

I Norge snakker dessverre de aller fleste politikerne om nødvendigheten av å begrense trafikken for å oppnå klimagevinster. Min tilnærming er å sørge for en mer effektiv transport for samfunnet, og jeg mener vi trygt kan satse på å bygge mer vei, og slik sikre bedre trafikkflyt, økt trafikksikkerhet og lavere miljøutslipp på våre hovedveier. Det er dette som er bakgrunnen for at vi i FrP har vært forkjemper for å blant annet bygge 4-felt til Kristiansand.

Den største kostnaden med veitrafikk er ulykkene, sammen med kø og lokal luftforurensing. Er det så noen grep vi kan gjøre for å få redusert disse faktorene?

For å få lavere klimagassutslipp kan man bruke avgiftssystemet for å fornye bilparken, og få folk til å velge mer klimavennlig. Gjennomsnittsbilen i daglig trafikk på våre veier er kjøpt i 2004, og utslipp for nye biler den gang var 180g co2 per km. Opplysningsrådet for Veitrafikken (OFV) kan nå rapportere at utslipp for alle nye biler solgt i år er 99g co2 per km. Den teknologiske utviklingen er enorm, og regjeringspartiene og V/KrF har nylig utarbeidet en modell for bilavgifter som ytterligere vil stimulere folk til å velge miljøbevisst i årene som kommer, og slik bidra til en nødvendig fornyelse av bilparken.

Biltrafikken er best for miljøet, næringslivet og sjåføren når den glir jevnt. Vi kan diskutere biodrivstoff og elbiler så mye vi vil, men uavhengig av hvilke energikilder man bruker for å bringe en bil framover, er det udiskutabelt at jevn fart er mer energivennlig og dermed mer miljøvennlig enn stadig brems og gass. Utslipp av miljø- og helseskadelige gasser følger samme mønster som drivstofforbruket, og i køkjøring hvor man bruker mye drivstoff per kilometer, vil utslippet av klimagasser være høyt.

Vi har solid forskningsbasert belegg for at et moderne stamveinett vil gi færre ulykker, og videre at bedre veistandard er positivt for miljøet på grunn av reduserte utslipp av klimagasser og helseskadelige NOx-forbindelser.

Å få bedre og mer effektiv trafikkflyt og mindre utslipp fra kjøretøyene vil hjelpe oss i å nå det overordnede klimamålet om reduksjoner i de totale klimagassutslippene, og samtidig gjøre det lettere å nå nullvisjonen når det gjelder antall drepte i trafikken. Et godt fungerende og sikkert transportsystem uten køer og uten forsinkelser gir god trafikksikkerhet, god effektivitet, god samfunnsøkonomi, lavt energiforbruk og lave utslipp av forurensende avgasser og klimagasser, altså et samfunn som fungerer bedre.

Når vi i tillegg til det ovennevnte tar inn befolkningsvekst og et økende behov for transport som faktorer, blir det feil medisin å strupe personbiltrafikken når man kan oppnå miljøgevinst bare ved å utbedre veinettet og fornye bilparken. Min visjon er at de veiene vi nå bygger vil bli kjørt på av neste generasjon kjøretøy, altså biler som har null eller svært lave lokale utslipp. Utslippene fra transportsektoren vil omtrent være eliminert med neste generasjons kjøretøy, og da har man manglende perspektiv når man ikke ønsker å bygge flere og bedre veier, og slik løse de langsiktige trafikkutfordringene for våre barn som skal bruke morgendagens miljøvennlige kjøretøy

 

Hva med bruktbilmarkedet, Venstre? Svar

På Venstres landsmøte i år ble det vedtatt at de ønsker å forby bensin- og dieselbiler i de store byene innen 2025. Nestleder i Venstre, Ola Elvestuen følger forslaget opp fredag 17. juli ved å kunngjøre at han kun ønsker salg av nullutslippsbiler fra 2025, samt at han vil gjøre det dyrere å kjøre bensin- og dieselbiler.

En gjennomsnittlig bil som kjører på norske veier i dag er en 2004-modell som slipper ut 180 g co2 per km. I 2025 vil gjennomsnittsbilen på norske veier være kjøpt i 2015 og ha utslipp på under 100g co2 per km. Dermed vil man med dagens utvikling oppnå store utslippsreduksjoner rett og slett fordi teknologien er på vår siden. Jeg tror ikke at Venstres forslag om å gjøre det fryktelig mye dyrere å bruke vanlig biler er en del av løsningen.

En som har brukt flere hundre tusen kroner på nyere bil vil med Venstres forslag sitte igjen med en bil med betraktelig lavere omsetningsverdi. Det blir spennende å høre hvordan Venstre skal løse denne utfordringen, spesielt når de kaller seg partiet som setter folk først. Mens bedriftseiere nok vil kunne avskrive tapet, vil privatpersoner med billån ikke være like heldige, og selv bære kostnaden.

Venstre har tydeligvis fått et større behov for å markere seg i klima- og miljødebatten etter at MDG kom inn på Stortinget, og i iveren etter å være først på ballen og få eierskap på miljøsaker, virker det som lite gjennomtenkte forslag oftere ser dagens lys.  Å gjøre det dyrere å kjøre bensin- og dieselbiler er et slikt forslag. FrP vil heller øke vrakpanten og gi større lettelser ved kjøp av nye biler som forurenser mindre. Slik vil vi kunne få en positiv utvikling raskere, men på frivillig grunnlag.