Mer asfalt og økt vedlikehold Svar

Viser til leserbrev i Aftenbladet tirsdag 23.juni fra Kårleiv Kristoffersen, som skrev «Aldri før har jeg sett mer asfaltering i distriktet, uansett hvor man kjører så pågår det asfaltarbeid.»

Jeg hadde selv gleden av å kjøre kilometer på kilometer på nylagt asfalt fra Stavanger til Kristiansand i helgen, og som transportpolitiker må jeg si at jeg elsker lukten av nylagt asfalt, samtidig som det gir en helt annen kjøreglede.

Takket være solide budsjettbevilgninger til samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen opplever vi et taktskifte hvor det blir asfaltert 3685 km i år, og 2015 er første år på flere tiår at vi ser vedlikeholdsetterslepet reduseres, i stedet for å vokse ytterligere.

Forfallet på riks- og fylkesveiene er dessverre enormt, på mellom 75-120 milliarder kroner. (Se bilde). Dette skyldes at det har vært bevilget alt for lite midler til vedlikehold over mange år.

Fremskrittspartiet er opptatt av at det settes av nok penger til drift, vedlikehold og oppgradering av veinettet i årene framover, og har nå bedt vegvesenet om en plan for å få eliminert vedlikeholdsetterslepet. Det er dårlig økonomi å la veiene forfalle så mye at det er nødvendig med omfattende og dyre tiltak for å reparere dem, men heldigvis er trenden snudd med FrP i regjering, og flere og flere opplever nå nylagt asfalt hvor de enn kjører.

Arbeiderpartiet og veibygging Svar

Firefelts motorvei mellom Stavanger og Kristiansand, og muligheten for en bedre trase over høg-Jæren er to resultat av at FrP sitter i regjering. Jeg registrerer i Aftenbladet 15.mai at Arbeiderpartiets ordfører i Gjesdal, Frode Fjeldsbø, er svært skeptisk til nytt trasévalg på E39. Det bekrefter nok en gang Arbeiderparties motstand mot både 4-felt og nytt trasevalg på E39 Kristiansand – Stavanger. APs Eirin Sund har jo tidligere uttalt at hun er ”skremt” over regjeringens satsing.

Det oppsiktsvekkende med Fjeldsbø motstand er dog hans argument. Han mener «traséendringen vil være negativt for bedrifter og bensinstasjoner som har etablert seg langs dagens E39.» Denne AP-logikken forklarer mye om hvorfor veinettet ser ut som det gjør. Det er bygget stykkevis og delt, og man har latt dagens bensinstasjoner styre hvor morgendagens veier skal gå. Uttalelsene bekrefter at Arbeiderpartiet fortsatt ikke har skjønt hva som er hovedutfordringen med stamveinettet vårt i dag, og hvorfor det er så dyrt å bygge vei i Norge.

Effektiv transport for arbeidspendlere, for næringstransport og for å knytte regioner tettere sammen er det viktigste for FrP. Vi kan ikke la oss styre av hvor det i ”gamle dager” ble etablert en bensinstasjon. Dette er jo noe av årsaken til at det er så dyrt og tungrodd å bygge vei i dag. Man bygger nye tunneler, broer og gode veistrekninger mellom byer og tettsteder for å bedre fremkommeligheten, for så å føre europaveien innom tettsteder der bensinstasjonene og butikkene alltid har ligget. Her er det gjerne, som på Ålgård i Gjesdal, flere rundkjøringer og lav fartsgrense, noe som sørger for køkjøring, mye utslipp og unødvendig trafikkbelastning for lokalsamfunnet. Det er dårlig for trafikanten, og dårlig for innbyggerne.

Valg av veitraseer på hovedveier er noe av det som engasjerer mest, og det er viktig at ulike hensyn skal veies mot hverandre. Mens Arbeiderpartiet viser at de fortsatt tenker stykkevis og delt, er vårt mål først og fremst å tenke effektiv transport. Kortere bilkø og bedre veier fører til at samfunnet fungerer bedre, og varer, elektrikere, tømmermenn m.m. vil komme raskere frem, noe som vil øke produktiviteten, næringslivet vil få lavere transportkostnader, folk flest vil bruke mindre tid i kø, og mer tid på jobb og hjemme.

Dette er noe av det viktigste i veireformen som samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen nylig har lagt frem. Det er trist, men ikke overraskende, å se at Arbeiderpartiet er fastlåst i deres gamle tenkning.

 

Senterpartiets dobbeltspill om E39 Svar

Firefelts motorvei til Kristiansand, og muligheten for en bedre trase over høg Jæren er to resultat av at FrP sitter i regjering. Det er kjekt å se at Senterpartiet er så begeistret over FrPs innsats at de nå snur om på sine standpunkt fra tiden de selv satt i regjering. Nå hevder SP de er forkjemper for både 4-felt og  ny trasé over høg-jæren.  I regjering var de imot.

I Aftenbladet 15.november 2012 avviste daværende statssekretær i Samferdselsdepartementet, Senterpartiets Geir Pollestad, å utrede det som nå kalles Jærlinja.  I Aftenbladet 22.august 2014 bekreftet Pollestad nok en gang at han var for dagens trasé, altså ikke positiv til noen ny utredning. Senterpartiet var altså negative til ”jærlinjen”, inntil FrP viste at det var mulig å tenke tanken. Initiativet kom fra Rogaland FrP.

Tilsvarende ser vi vedrørende fire-felt motorvei. Den samme Pollestad var med å legge frem den rød-grønne regjeringens 10-årsplan for samferdsel (NTP) i 2013, og 13.mars i 2013 kunne vi lese i Aftenbladet at her var det ikke snakk om noe 4-felt mellom byregionene Stavanger-Kristiansand. Pollestad var også svært skeptisk da FrPs nestleder og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen i fjor sommer varslet planlegging av 4-felt motorvei. Men nå later SP som de er pådrivere. Morsomt at SP snur fra å selv ha sagt nei i åtte år, til å bli jublende entusiaster når FrP i regjering sier ja.

Jeg blir dog litt betenkt når SP stadig sier vi må forholde oss til fremdriftsplanen for E39. I og med at Senterpartiet og de rød-grønne ikke la inn en eneste krone til vei mellom Lyngdal og Ålgård i 10-årsplanen for samferdsel som de vedtok i juni 2013, betyr det at SP ønsker intet skal skje på strekningen før tidligst 2024. Heldigvis er vi i FrP mer ambisiøse enn det.

 

Naturvernforbundet sover i timen Svar

Torsdag 21.mai var det høring på Stortinget om samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen sitt utkast til veireform «På rett vei», og Naturvernforbundet brukte anledningen til å fortelle om sin frykt for at Sørlandsbanen skal bli en museumsgjenstand med den veisatsingen vi planlegger.

Først må jeg si at det er hyggelig å høre at den store satsingen på vei blir registrert, men Naturvernforbundet kan umulig ha fått med seg at vi samtidig har lagt frem en jernbanereform. For FrP er det viktig å tenke helhetlig innenfor samferdsel, og vi satser på flere områder samtidig. Vi ønsker å gjøre både veitransport og bane mer tilgjengelig for alle dem som må pendle, og vi skal gjøre hverdagen enklere for alle som er avhengig av transportløsninger for å få hverdagene til å henge sammen. Vi øker derfor transportkapasiteten for både vei og bane, og så overlater vi valget av transportform til den enkelte.

Siden regjeringsskiftet har bevilgningene økt med 50 % siden regjeringsskiftet, vedlikeholdsetterslepet blir redusert etter å ha vokst med ufattelige 1 mrd kroner hvert år siden 2005, vi har forbedret rutetilbudet med flere avganger og det er i år nesten 100 flere togsett på sporet sammenlignet med i fjor. Vi har satt i gang utredning om sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbane, og antall avganger på Sørlandsbanen er nå blitt doblet. Dette gjør at flere nå velger å ta toget fra Egersund til Oslo og Gardermoen, i stedet for å kjøre bil til Sola flyplass og fly til Oslo.

Om dette kvalifiserer til en frykt for at Sørlandsbanen skal bli en «museumsgjenstand» så kunne det vært interessant å vite hva de mente om forrige regjerings jernbanesatsing.

Arbeiderpartiets krumspring om E39 Svar

Mandag 18.mai var Rogalandsbenken på Stortinget invitert til et møte med fylkespolitikerne og ordførerne i Rogaland for å få innspill på aktuelle saker. I dette møtet delte blant annet Tom Tvedt (Ap) sin bekymring for at en utredning av ny trasé for E39 kan forsinke hele prosjektet.

Det er rett og slett komisk at Arbeiderpartiet er bekymret for utsettelse av E39. I tiårsplanen for samferdsel som de vedtok i 2013 (NTP), mens de enda var i regjering, var det ikke en eneste krone til utbedring/ny vei mellom Lyngdal – Ålgård. De har til gjengjeld protestert heftig på avgjørelsen om 4-felt mellom Kristiansand og Stavanger, og er også motstandere av nytt veiselskap.

Vi har sagt at det skal være 4-felt mellom byområdene Stavanger – Kristiansand, og at det skal være veiselskapet som skal bygge dette. Strekningen er en av 7 strekninger som blir en del av oppstartsporteføljen til det nye veiselskapet, som skal være i gang i 2016. Vi skal nå bygge en hovedvei som skal vare de neste 50-100 år, og da er det uansvarlig av oss å ikke utrede hva som er beste trasevalg. Utredning av alternativ trase skal være ferdig før jul, altså før veiselskapet er i gang, så her er ingen forsinkelser.

I stedet for å være bekymret over det som nå vil bli en fremskyndelse, og langt bedre veistandard med kortere reisetid, mellom Stavanger og Kristiansand, burde Arbeiderpartiet vært flau over at de selv ikke hadde planlagt å gjøre noe her i de neste 10 årene. Eirin Sund, transportpolitisk talsperson i AP, sa til Aftenbladet senest 22.januar i år at Ap vil prioritere gjenåpning av Ålgårdbanen før 4-felt på E39. Da er det verdt å merke seg at Ålgårdbanen fant de heller ikke plass til i sin 10-årsplan for samferdsel som de vedtok i 2013, så med Arbeiderpartiet i regjering kunne vi sett langt etter noen fremskynding av samferdselsprosjekter i Rogaland.

At de som nå er motstandere av både 4-felt og veiselskap, og som ikke hadde planer om å gjøre noe med strekningen på de neste 10 år, er bekymret for fremdriften, ja, det lever jeg veldig godt med. Takke meg til en handlekraftig samferdselsminister i Ketil Solvik-Olsen, som skjærer gjennom og sikrer at E39 blir en prioritert strekning, at den får 4-felt i stedet for 2-felt, og at vi får lagt på bordet forskjellige traséalternativer.

På rett spor Svar

Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen har på vegne av regjeringen nylig lagt frem «På rett spor», som er et forslag til jernbanereform. Vi har hentet inspirasjon fra Sveits, England og Østerrike, som er Europas tre beste land på jernbane, og deretter laget en modell tilpasset Norge. Denne reformen legger til rette for en bedre organisering av jernbanesektoren, hvor vi samler ansvarsoppgaver som i dag er spredt. Stikkordene for jernbanereformen er økte investeringer, reduksjon i vedlikeholdsetterslepet, langsiktig finansiering og økt konkurranse. I sum skal dette gi deg som togpassasjer et best mulig tilbud.

Toget er en veldig viktig del av vår samferdselssatsing, og det er ikke slik at vi har sittet i ro i 19 måneder mens vi har ventet på å presentere jernbanereformen. Vi har økt bevilgningene til jernbanen med 50 % siden regjeringsskiftet, og vedlikeholdsetterslepet for jernbane reduseres for første gang på tiår, etter at det har vokst med ufattelige 1 milliard per år siden 2005. Vi er veldig opptatt av å ta vare på det vi har, fordi vi vet at bedre vedlikehold på jernbanen vil gi bedre punktlighet og færre driftsavbrudd. 

For Rogaland sin del har vi doblet antall avganger på Sørlandsbanen, og for Jærbanen har vi fremskyndet bygging av perronger for å tilrettelegge for lengre vognsett på Øksnevad og Klepp. Nå skal det komme doble togsett i rushtiden, noe som vil forenkle hverdagen for pendlerne og bidra til at toget blir mer konkurransedyktig mot personbilen.  Jeg ønsker at flere skal reise kollektivt, men tror ikke at virkemiddelet er å bruke pisk og straffe de som må velge bilen, men heller øke kapasiteten på kollektivtilbudet slik at folk frivillig velger å reise kollektivt. Vårt mål er å sørge for at toget blir et attraktivt tilbud for langt flere, og slik sikre bedre luftkvalitet, lavere utslipp av klimagasser og mindre kø på veiene.

 

Hent i barnehagen med firmabilen Svar

Veldig mange arbeidstakere opplever i dag utfordringer i forbindelse med bruk av firmabil. Man kan bruke yrkesbil som egentlig ikke er egnet for privat bruk/familiebruk, f.eks en typisk arbeidsbil som rørleggere, tømmermenn og folk i anleggsbransjen benytter til og fra jobb. Bruker man derimot denne til å eksempelvis hente i barnehagen blir det full firmabilbeskatning, og man risikerer straffeskatt.

Jeg har mottatt veldig mange henvendelser fra firmaer som ønsker forenklinger innenfor dette området, med håp om vi kan sørge for at arbeidstaker kan foreta små ærender som eksempelvis å svippe innom butikken på vei hjem, eller stikke innom barnehagen med arbeidsbilen på vei til jobb.

Det er ulogisk og tungvint at man i dag først må kjøre og levere barnet i barnehagen i egen bil, for så å enten kjøre hjem eller til arbeidssted for å hente ut arbeidsbilen. De fleste rørleggere, elektrikere og anleggsarbeidere har veldig sjelden behov for å møte opp på firmaets kontoradresse, men heller direkte hos kunden. Dermed er dagens løsning veldig tungvint om man vil unngå full firmabilbeskatning, for med gjeldende regelverk vil et slikt stopp i butikken, barnehagen eller skolen utløse full firmabilbeskatning.

For å unngå dette velger mange å enten ta sjansen på at regelbruddet ikke blir oppdaget, eller så må man altså kjøre hjem og bytte bil før man drar i butikk eller på barnehagen/skolen for å hente barna. Dette er et stivbeint system som gjør hverdagen vanskelig for mange med firmabil, og derfor er det veldig gledelig at Regjeringen nettopp har sendt nye skatteløsninger for bruk av firmabil ut på høring. Nå skal det bli enklere for folk flest å kunne nytte firmabilen til privat bruk, til og fra jobb, uten at full firmabilbeskatning utløses.

 

Bombløff fra SP Svar

I leserbrev hevder Senterpartiet at FrP øker bompengene. Påstanden er absurd.

SP bruker E18 i Vestfold som eksempel. Ja, la oss se på den strekningen. Dersom du kjører hele E18 i Vestfold en gang i året så ville de rødgrønne kreve inn totalt 1320 kr på 15 år, mens vår midlertidige løsning tilsier 1140 kr over 20 år. Hva velger du? Det er åpenbart at man får redusert bompenger med vårt system.SP viser også til at TV2 hevder bomprosjektets renteutgifter ØKER med Regjeringens midlertidige løsning. Det er feil. De rødgrønnes finansieringsplan ville kostet 3,9 mrd kr i renter, med Regjeringens midlertidige løsning blir det 3,8 mrd kr. Renteutgiften går altså ned.

Når TV2 påstår at renteutgiftene «øker med 1,4 mrd kr» så er det i forhold til et hypotetisk (og urealistisk) regnestykke hvor TV2 sier lånet burde nedbetales raskere, men hvor de IKKE øker bompengesatsen. Det regnestykket henger åpenbart ikke sammen.

Merk at jeg over skriver «midlertidig løsning». Regjeringen jobber nå med en bompengereform, hvor kostnader skal kuttes gjennom lavere lånerente og kutt i administrasjonskostnadene. I tillegg skal bilistene få mer igjen for bilavgiftskronene, og derfor skal de statlige bevilgningene til bomprosjekt økes. I sum vil dette gi vesentlig lavere takst og/eller raskere nedbetaling av bomstasjonene. Der forrige regjering bare tenkte på økte bompengetakster, så endrer Frp systemene, kutter administrasjon og reduserer lånerenten slik at folk flest sparer penger.

Denne debatten har dog bekreftet en ting. Det koster bilistene/innbyggerne mer når veier bygges med bompenger enn når de finansieres direkte over statsbudsjettet. Bompengeprosjekter innebærer kostbare innkrevingssystem, administrasjon og renteutgifter for pengene man låner til veibyggingen. Derfor har Frp hele tiden kjempet imot bompenger, og i regjering begynner vi å vinne frem. Derimot har AP og SP, som nå plutselig klager, vært de fremste forkjempere for ØKT bruk av bompenger.

Fremfor å klage på Frp som faktisk får kuttet i bompengebruken, så burde de si unnskyld for alle de unødvendig kostbare bomprosjektene de har trumfet gjennom.

Mitt nei til OL Svar

I helgen var FrP samlet til landsmøte, og den store saken var om vi skulle gi vår støtte til OL i Oslo i 2022.

Jeg har i flere intervjuer tidligere sagt at jeg har vært i mot at dette arrangementet skal arrangeres i Norge, og stemte således mot dette på landsmøtet, sammen med omtrent 2/3 av landsmøtet. Jeg vil her forsøke å begrunne litt av min stemmegivning.

Lillehammer OL i 1994 var en fantastisk opplevelse for meg å følge med på, og jeg er en sportsinteressert person. Jeg tror nok at et OL i Norge ville gitt befolkningen en lignende følelse av lykkerus som i 1994, men jeg tror samtidig at det også ville ført til en økonomisk bakrus, og det har vært avgjørende momenter for meg.

Samtlige olympiske leker siden 1960 har vært kraftig underbudsjettert. Forskere ved universitetet Oxford publiserte en studie i 2011 der de har gått gjennom kostnadene ved alle olympiske leker siden 1960. I gjennomsnitt har OL-ene hatt en budsjettsprekk på 179 prosent. Jeg ser ikke noe som tilsier at et OL i Oslo skal være det første som leverer på budsjett. Hvis noen her vil påpeke at vi nordmenn er så flinke til å budsjettere, så kan det nevnes at de aller fleste prosjekter i Norge sprekker på budsjett, og når det gjelder noe som er veldig sammenlignbart, så var sprekken på Lillehammer i 1994 på hele 277 %.

I 2010 var det 82 deltakerland, men 72 av disse hadde aldri arrangert OL. Det har vært 21 vinter-OL, og Norge har allerede arrangert 2 ganger. Av land som aldri har arrangert kan nevnes Storbritannia, Sverige og Finland, og av disse så er både Sverige og Finland inne blant topp 10 medaljevinnere i OL-sammenheng. Norge har som stor vinternasjon vært sitt ansvar bevisst, og tatt sin tørn.

Ellers kan det nevnes at idrettspresident Rognlien sitt hjertesukk i Dagbladet kvelden før avstemning, om at FrP ikke måtte ta standpunkt fordi vi ikke hadde kunnskap nok, bare styrket mitt engasjement for å påvirke landsmøtedelegatene til å si nei. Snakk om provoserende. Det var for 6 måneder siden folkeavstemning i Oslo hvor folket skulle få si sin mening. Dersom befolkningen i Oslo hadde nok kunnskap til å si ja eller nei, så burde absolutt Frp-landsmøtet være i stand til det samme, og jeg er glad for at vi tok det valget vi tok.

Vi som nasjon kan med god samvittighet takke nei til å motta stafettpinnen fra IOC nok en gang, og jeg oppfordrer de andre partiene til å ta samme standpunkt som FrP.

Vi tenker nytt om vegbygging Svar

Nylig bestemte samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen at den nye 24 kilometer lange E18-strekningen mellom Sandefjord og Tønsberg skal åpne før fellesferien på alle fire felt, i stedet for i oktober, som var den opprinnelige planen. For alle som er opptatt av trafikksikkerhet og effektiv vegutbygging er dette gode nyheter.

Den nye vegstrekningen har stått nesten klar en tid, og det har vært stor frustrasjon knyttet til den. Det har skjedd en rekke ulykker, noen av dem alvorlige, og det har vært forvirring knyttet til midlertidig merking langs byggestrekningen. Mange har, med rette, spurt seg hvorfor man ikke bare kunne gjøre ferdig vegen med en gang og få den åpnet.

Det er dette vi nå har fått til, ganske enkelt ved å snakke med Statens vegvesen og entreprenørene for å finne en løsning. Entreprenørene som bygger vegen mente en åpning før sommeren ville la seg gjøre dersom de fikk jobbe døgnkontinuerlig fremover. Slik blir det nå. Fartsgrensen vil den første tiden være noe redusert (80 km/t mot 100 km/t normalt) av hensyn til sikkerheten til anleggsarbeiderne som skal jobbe med de siste detaljene frem til høsten.  En åpning for trafikk på alle fire feltene på den nye strekningen betyr mye både for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Strekningen er tungt trafikkert med hele 27 000 biler per døgn. I sommermånedene er trafikken på nesten 31 000 biler per døgn. Det har vært en rekke ulykker på strekningen i løpet av anleggsperioden, også dødsulykker. Jeg er derfor svært glad for at vi nå får bedre kjøreforhold fire måneder tidligere enn planlagt – og før den hektiske sommersesongen. Det kan redde liv.

Framskyndingen av åpningen av denne nye firefeltsvegen gjennom Vestfold er et eksempel på at regjeringen tenker nytt når det gjelder vegbygging. Den rødgrønne regjeringen var flink til å bevilge penger til vegbygging, men satte sjelden spørsmålstegn ved om systemet for vegbyggingen fungerte godt nok. Det er H/FrP-regjeringen i full gang med – og det vil merkes. I Vestfold allerede 4. juli i år – da nyvegen åpnes.