Hent i barnehagen med firmabilen Svar

Veldig mange arbeidstakere opplever i dag utfordringer i forbindelse med bruk av firmabil. Man kan bruke yrkesbil som egentlig ikke er egnet for privat bruk/familiebruk, f.eks en typisk arbeidsbil som rørleggere, tømmermenn og folk i anleggsbransjen benytter til og fra jobb. Bruker man derimot denne til å eksempelvis hente i barnehagen blir det full firmabilbeskatning, og man risikerer straffeskatt.

Jeg har mottatt veldig mange henvendelser fra firmaer som ønsker forenklinger innenfor dette området, med håp om vi kan sørge for at arbeidstaker kan foreta små ærender som eksempelvis å svippe innom butikken på vei hjem, eller stikke innom barnehagen med arbeidsbilen på vei til jobb.

Det er ulogisk og tungvint at man i dag først må kjøre og levere barnet i barnehagen i egen bil, for så å enten kjøre hjem eller til arbeidssted for å hente ut arbeidsbilen. De fleste rørleggere, elektrikere og anleggsarbeidere har veldig sjelden behov for å møte opp på firmaets kontoradresse, men heller direkte hos kunden. Dermed er dagens løsning veldig tungvint om man vil unngå full firmabilbeskatning, for med gjeldende regelverk vil et slikt stopp i butikken, barnehagen eller skolen utløse full firmabilbeskatning.

For å unngå dette velger mange å enten ta sjansen på at regelbruddet ikke blir oppdaget, eller så må man altså kjøre hjem og bytte bil før man drar i butikk eller på barnehagen/skolen for å hente barna. Dette er et stivbeint system som gjør hverdagen vanskelig for mange med firmabil, og derfor er det veldig gledelig at Regjeringen nettopp har sendt nye skatteløsninger for bruk av firmabil ut på høring. Nå skal det bli enklere for folk flest å kunne nytte firmabilen til privat bruk, til og fra jobb, uten at full firmabilbeskatning utløses.

 

Bombløff fra SP Svar

I leserbrev hevder Senterpartiet at FrP øker bompengene. Påstanden er absurd.

SP bruker E18 i Vestfold som eksempel. Ja, la oss se på den strekningen. Dersom du kjører hele E18 i Vestfold en gang i året så ville de rødgrønne kreve inn totalt 1320 kr på 15 år, mens vår midlertidige løsning tilsier 1140 kr over 20 år. Hva velger du? Det er åpenbart at man får redusert bompenger med vårt system.SP viser også til at TV2 hevder bomprosjektets renteutgifter ØKER med Regjeringens midlertidige løsning. Det er feil. De rødgrønnes finansieringsplan ville kostet 3,9 mrd kr i renter, med Regjeringens midlertidige løsning blir det 3,8 mrd kr. Renteutgiften går altså ned.

Når TV2 påstår at renteutgiftene «øker med 1,4 mrd kr» så er det i forhold til et hypotetisk (og urealistisk) regnestykke hvor TV2 sier lånet burde nedbetales raskere, men hvor de IKKE øker bompengesatsen. Det regnestykket henger åpenbart ikke sammen.

Merk at jeg over skriver «midlertidig løsning». Regjeringen jobber nå med en bompengereform, hvor kostnader skal kuttes gjennom lavere lånerente og kutt i administrasjonskostnadene. I tillegg skal bilistene få mer igjen for bilavgiftskronene, og derfor skal de statlige bevilgningene til bomprosjekt økes. I sum vil dette gi vesentlig lavere takst og/eller raskere nedbetaling av bomstasjonene. Der forrige regjering bare tenkte på økte bompengetakster, så endrer Frp systemene, kutter administrasjon og reduserer lånerenten slik at folk flest sparer penger.

Denne debatten har dog bekreftet en ting. Det koster bilistene/innbyggerne mer når veier bygges med bompenger enn når de finansieres direkte over statsbudsjettet. Bompengeprosjekter innebærer kostbare innkrevingssystem, administrasjon og renteutgifter for pengene man låner til veibyggingen. Derfor har Frp hele tiden kjempet imot bompenger, og i regjering begynner vi å vinne frem. Derimot har AP og SP, som nå plutselig klager, vært de fremste forkjempere for ØKT bruk av bompenger.

Fremfor å klage på Frp som faktisk får kuttet i bompengebruken, så burde de si unnskyld for alle de unødvendig kostbare bomprosjektene de har trumfet gjennom.

Mitt nei til OL Svar

I helgen var FrP samlet til landsmøte, og den store saken var om vi skulle gi vår støtte til OL i Oslo i 2022.

Jeg har i flere intervjuer tidligere sagt at jeg har vært i mot at dette arrangementet skal arrangeres i Norge, og stemte således mot dette på landsmøtet, sammen med omtrent 2/3 av landsmøtet. Jeg vil her forsøke å begrunne litt av min stemmegivning.

Lillehammer OL i 1994 var en fantastisk opplevelse for meg å følge med på, og jeg er en sportsinteressert person. Jeg tror nok at et OL i Norge ville gitt befolkningen en lignende følelse av lykkerus som i 1994, men jeg tror samtidig at det også ville ført til en økonomisk bakrus, og det har vært avgjørende momenter for meg.

Samtlige olympiske leker siden 1960 har vært kraftig underbudsjettert. Forskere ved universitetet Oxford publiserte en studie i 2011 der de har gått gjennom kostnadene ved alle olympiske leker siden 1960. I gjennomsnitt har OL-ene hatt en budsjettsprekk på 179 prosent. Jeg ser ikke noe som tilsier at et OL i Oslo skal være det første som leverer på budsjett. Hvis noen her vil påpeke at vi nordmenn er så flinke til å budsjettere, så kan det nevnes at de aller fleste prosjekter i Norge sprekker på budsjett, og når det gjelder noe som er veldig sammenlignbart, så var sprekken på Lillehammer i 1994 på hele 277 %.

I 2010 var det 82 deltakerland, men 72 av disse hadde aldri arrangert OL. Det har vært 21 vinter-OL, og Norge har allerede arrangert 2 ganger. Av land som aldri har arrangert kan nevnes Storbritannia, Sverige og Finland, og av disse så er både Sverige og Finland inne blant topp 10 medaljevinnere i OL-sammenheng. Norge har som stor vinternasjon vært sitt ansvar bevisst, og tatt sin tørn.

Ellers kan det nevnes at idrettspresident Rognlien sitt hjertesukk i Dagbladet kvelden før avstemning, om at FrP ikke måtte ta standpunkt fordi vi ikke hadde kunnskap nok, bare styrket mitt engasjement for å påvirke landsmøtedelegatene til å si nei. Snakk om provoserende. Det var for 6 måneder siden folkeavstemning i Oslo hvor folket skulle få si sin mening. Dersom befolkningen i Oslo hadde nok kunnskap til å si ja eller nei, så burde absolutt Frp-landsmøtet være i stand til det samme, og jeg er glad for at vi tok det valget vi tok.

Vi som nasjon kan med god samvittighet takke nei til å motta stafettpinnen fra IOC nok en gang, og jeg oppfordrer de andre partiene til å ta samme standpunkt som FrP.

Vi tenker nytt om vegbygging Svar

Nylig bestemte samferdelsminister Ketil Solvik-Olsen at den nye 24 kilometer lange E18-strekningen mellom Sandefjord og Tønsberg skal åpne før fellesferien på alle fire felt, i stedet for i oktober, som var den opprinnelige planen. For alle som er opptatt av trafikksikkerhet og effektiv vegutbygging er dette gode nyheter.

Den nye vegstrekningen har stått nesten klar en tid, og det har vært stor frustrasjon knyttet til den. Det har skjedd en rekke ulykker, noen av dem alvorlige, og det har vært forvirring knyttet til midlertidig merking langs byggestrekningen. Mange har, med rette, spurt seg hvorfor man ikke bare kunne gjøre ferdig vegen med en gang og få den åpnet.

Det er dette vi nå har fått til, ganske enkelt ved å snakke med Statens vegvesen og entreprenørene for å finne en løsning. Entreprenørene som bygger vegen mente en åpning før sommeren ville la seg gjøre dersom de fikk jobbe døgnkontinuerlig fremover. Slik blir det nå. Fartsgrensen vil den første tiden være noe redusert (80 km/t mot 100 km/t normalt) av hensyn til sikkerheten til anleggsarbeiderne som skal jobbe med de siste detaljene frem til høsten.  En åpning for trafikk på alle fire feltene på den nye strekningen betyr mye både for trafikksikkerheten og fremkommeligheten. Strekningen er tungt trafikkert med hele 27 000 biler per døgn. I sommermånedene er trafikken på nesten 31 000 biler per døgn. Det har vært en rekke ulykker på strekningen i løpet av anleggsperioden, også dødsulykker. Jeg er derfor svært glad for at vi nå får bedre kjøreforhold fire måneder tidligere enn planlagt – og før den hektiske sommersesongen. Det kan redde liv.

Framskyndingen av åpningen av denne nye firefeltsvegen gjennom Vestfold er et eksempel på at regjeringen tenker nytt når det gjelder vegbygging. Den rødgrønne regjeringen var flink til å bevilge penger til vegbygging, men satte sjelden spørsmålstegn ved om systemet for vegbyggingen fungerte godt nok. Det er H/FrP-regjeringen i full gang med – og det vil merkes. I Vestfold allerede 4. juli i år – da nyvegen åpnes.

Asfaltarven fra de rød-grønne Svar

Vedlikeholdsetterslepet på fylkes- og riksveier er enormt, og er anslått til et sted mellom 50-75 milliarder kroner. Innenfor samferdsel er arven etter den rød-grønne regjeringen triste greier, og vedlikeholdsbehovet har vokst år for år.

Den rødgrønne regjeringen hadde ingen intensjon om å gjøre noe med det da de la opp til å asfaltere færre km vei i 2014 enn det som ble gjort i 2013. Dette ville ha ført til at vedlikeholdsetterslepet ville vokst ytterligere. Den nye regjeringen tar imidlertid grep og øker nivået på asfalteringen, slik at vi nå asfalterer mer i år enn i fjor. Dermed stopper også veksten i vedlikeholdsetterslepet. Det er en god utvikling, og en ny retning, som viser at Frp i regjering utgjør en forskjell.

Ap har vært ærlige på at det skal drives en svertekampanje mot regjeringen. Det gjør dessverre partiet også i denne saken. Aps transportpolitiske talsperson beklaget seg over at regjeringen ikke økte satsingen enda mer. Hun sa til NTB at Ap ville hatt asfaltert minst like mye. Men faktum er at de rødgrønnes forslag til statsbudsjett ville gitt mindre asfaltering, og dermed ville vedlikeholdsetterslepet økt også i 2014.

Jeg skjønner at Ap er skuffet over ikke lenger å være i regjering, men jeg hadde håpet at de kunne forholde seg til fakta når de uttaler seg, og ikke komme med feilaktige påstander.»

Trafikksikkerhet er mer enn regulering Svar

Norske bilister er blant verdens mest regulerte og kontrollerte allikevel opplever vi i disse dager et økende antall alvorlige trafikkulykker. På et trafikksikkerhetsseminar som FrP og H nylig gjennomførte på stortinget var svaret fra mange offentlige instanser at denne utviklingen bare kunne møtes med enda mer regulering og kontroll enn det vi allerede har. Jeg mener at bilister flest er ansvarlige trafikanter. Det er imidlertid noen som er uansvarlige men i iveren etter å få disse av veien må det ikke bli sånn at man skal kontrollere flest mulig mest mulig.

FrP mener det er andre perspektiver som er vel som viktig for sikkerheten på vegen som norske veibyråkraters reguleringsiver.

Selv om det har vært en liten økning i drepte og hardt skadde i trafikken det siste året så har utviklingen over tid gått i riktig retning med færre ulykker med alvorlig utfall.

Bedre veistandard er kanskje den viktigste forklaringen på denne utviklingen. Selv om det fortsatt går alt for sakte så har hovedveinettet blitt utviklet til en standard som bidrar til bedre sikkerhet. Når hovedvei nettet oppgraderes til moderne motorveistandard så betyr det at eksempelvis møteulykker så godt som forsvinner. Allerede på 1960-tallet forelå det planverk for å bygge landet sammen med trafikksikre motorveier, den gang innen 1980. Dersom dette hadde vært fulgt opp av tidligere regjeringer ville dette også uten tvil hatt betydning for å bedre norsk trafikksikkerhet. Vi har fortsatt ikke nådd målet fra den gang om effektive, sikre og miljøvennlige motorveier mellom våre store byer men den nye regjeringen har som mål at det skal bygges mer vei og at hovedveinettet har prioritet.

Hastighet etter forholdene på vegen er naturligvis et sentralt trafikksikkerhetstiltak. Høy fart er farlig dersom standarden på vegen er dårlig. At man kan øke farten når vegstandarden bedres er en naturlig utvikling. Det er derfor gledelig at regjeringen er i gang med et viktig reformarbeid her, hastigheten skal opp til 110 km/t på motorvei og nye veier skal bygges for 130 km/t.

Danmark er her et foregangsland som nettopp har økt fartsgrensen på motorvei til 130 km/t og man har samtidig økt fartsgrensene på landevei. Resultatene med tanke på trafikksikkerhet er gode.

Kontrasten til det norske veibyråkratiet og til holdningen her er meget stor. Norske fartsgrenser er allerede lave. Holdningen hos ansvarlige myndigheter har lenge vært at veien å gå er ytterligere reduksjon av hastigheten. Vi mener dette er en holdning det ikke er holdbart grunnlag for. Det som det imidlertid er behov for er at fartsgrensene tilpasses standarden på veien. Når den norske veistandarden nå gradvis blir bedre så må også dette reflekteres i fartsgrensene. Jeg er derfor glad for at regjeringen har startete arbeidet med å snu disse inngrodde holdningene til fartsbestemmelser og at vi i tiden fremover i større grad kan sammenlikne oss med landene rundt oss.

Bilene blir stadig bedre med mer innebygd sikkerhet, som hindrer alvorlig skade når uhellet er ute. Det er imidlertid slik at vi kunne hatt en enda sikrere bilpark i Norge dersom engangsavgiften på nye biler hadde vært lavere. Den norske bilparken er blant Europas eldste noe som innebærer dårligere trafikksikkerhet enn hva vi kunne ha hatt. Det er også et paradoks at innretningen på engangsavgiften, der vekt har blitt den viktigste komponenten, gjør at de mest trafikksikre bilene diskrimineres. Samtidig fremmes salget av de minste, mest trafikkfarlige bilene gjennom avgiftssystemet. Konsekvensen av dette er at mange mennesker med vanlige inntekter tvinges til å velge bort sikkerhet ved kjøp av ny bil. Her vil den nye regjeringen rydde opp og har i den politiske plattformen varslet en gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene for å fremme en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg.

Regulering og kontroll er også av betydning for sikkerheten i trafikken men ikke så viktig som veistandard og bilstandard. Fartsgrenser må i større grad settes etter standarden på veiene. Dersom vi fortsetter med lavere fartsgrenser på veiene enn det veistandarden tilsier så har dette som konsekvens at respekten for fartsbestemmelsene hos sjåførene svekkes.

Det er også av betydning at man konsentrerer kontrollvirksomheten mot risikogrupper heller enn å skulle kontrollere flest mulig. Regjeringens prioritering av større grad av kontroll med tungbiler er et viktig signal om at ressursene må brukes bedre.

Norske bilister flest er ansvarsbevisste. Hvordan vi som bilister opptrer i trafikken er avgjørende for trafikksikkerheten og oppmerksomheten må være på trafikkbilde. I denne forbindelse er det svært bekymringsverdig at det gradvis har blitt innført en kontroversiell ordning med automatisk trafikkontroll med strekningsmålinger. Dette systemet innebærer at man overvåker alle bilister på aktuelle strekninger, noe som i seg selv er tankevekkende. Det som i trafikksikkerhetssammenheng gir grunn til uro er at denne overvåkningen kan gjøre at sjåførens oppmerksomhet flyttes bort fra selve trafikkbilde. Et annet moment er at det på slike strekninger blir et endret kjøremønster med køkjøring og lav hastighet som kan gi konsekvenser når strekningsovervåkningen opphører.

Det er derfor godt at regjeringsplattformen setter en stopper for nye strekningsmålinger i påvente av en gjennomgang av alle de bekymringsverdige sidene av denne overvåkningsordningen.

Styrket trafikksikkerhetsarbeid er viktig og regjeringen er godt i gang. Det skal bygges nye effektive, miljøvennlige og sikre veier raskere. Dette betyr også at hastigheten kan økes innenfor holdbare rammer. Det skal gjøres en gjennomgang av bilavgiftene for å sikre en modernisering av bilparken og at diskrimineringen av trafikksikre biler i avgiftssystemet kan opphøre. Regjeringen vil også prioritere kontrollvirksomheten rundt risikogrupper heller enn å skulle kontrollere flest mulig mest mulig. Utgangspunktet er nemlig at bilister flest opptrer ansvarlig i trafikken

Trafikksikkerhet har høy prioritet Svar

Hver vinter opplever vi alvorlige ulykker der sjåfører med dårlig utrustede vogntog har hatt hovedansvaret, eller situasjoner hvor vogntog havner på tvers av veien og fører til lange køer og problemer for all annen trafikk.

Forklaringen har ofte vært elendige dekk og sjåfører som ikke behersker norsk vinterføre.

Trafikkrisikoen ved tunge kjøretøyer på norske vinterveier er noe som bekymrer, og jeg er glad for at vi har fått en regjering som tydelig griper fatt i noe som har vært et økende problem de siste årene. Følgende tiltak har samferdselsminister Ketil SolvikOlsen enten igangsatt eller varslet for fremtidige vintre:

1) hjullås for sterkere tilbakeholdsrett for biler som ikke betaler for se. 2) krav om vinterdekk på tilhengere. 3) flere oppstillingsplasser.

4) døgnkontroll på grensene. 5) døgnhvileplasser for lastebiler. 6) elektronisk utstyr til gjennomføring av kontroll – for å unngå papirarbeid og for å undersøke kjøretøy, f.eks. sjekke om bremser er rødglødende.

7) bedre samhandling mellom politi, toll og vegvesen.

8) innføre krav om vinterførerkort og ferdighetskrav for utlendinger 9) online kontroll av falske førerkort.

H/Frp-regjeringen økte bevilgningene til kontroller av tunge kjøretøy nå i vinter, slik at vegvesenet kunne bruke dem til bl.a. kontroll av dekk, kjettinger og bremser. Nesten 40.000 tunge kjøretøy har blitt kontrollert i vinter, og når vinteren er over vil vi ha kontrollert 4 ganger så mange som under den rød-grønne regjeringen. Hele 1.400 av de som har blitt sjekket til nå i år fikk kjøreforbud, men dessverre kontrolleres ikke nok kjøretøy, og dermed slipper de fleste unna.

Mer enn 3.500 tunge kjøretøy kommer over grensen daglig, så i tillegg til ovennevnte tiltak så må kontrollene intensiveres ytterligere i tiden fremover.

Jeg vil likevel benytte anledningen til å minne om at det aller beste tiltaket vi kan gjøre for å sørge for økt trafikksikkerhet på norske veier, er å bevilge enda mer penger til samferdsel. Den rødgrønne regjeringen etterlot oss et massivt vedlikeholdsetterslep på mellom 50 og 75 milliarder kroner på riks- og fylkesveier, og dette må vi ordne opp i. Vi kommer til å satse enda mer på vedlikehold av eksisterende veinett de neste årene, vi skal bygge flere midtdelere, og sist men ikke minst, vi skal bygge nye og bedre veier.

Frp mener at samfunnet fungerer bedre med gode veier. Varer, elektrikere, tømmermenn m.m. vil komme raskere frem, noe som vil øke produktiviteten, næringslivet vil få lavere transportkostnader, folk flest vil bruke mindre tid i kø, og mer tid p jobb og hjemme. Investering i infrastruktur vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode, og derfor er jeg glad for at samferdsel er en prioritert sektor for denne regjeringen.

 

Regjeringens politikk hindrer bom-boom Svar

Økte bevilgninger til vei og jernbane, investeringsfond på 100 milliarder, nytt utbyggingsselskap for raskere og billigere bygging av vei, og jernbanereform er bare noe av det regjeringen er godt i gang med på samferdselssiden.

Men mange er mest interessert i hva vi gjør med bompengene. Det er ikke så rart.

Frp er opptatt av bompenger.

Vi er opptatt av å få redusert det vi mener er en urimelig ekstraskatt for bruk av veier bilistene allerede har betalt gjennom engangsavgifter, bensinavgifter, årsavgifter etc. Vi er derfor glade for at vi allerede har fått fjernet seks bomstasjoner, blant annet på E6 vest for Alta, i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Telemark. Flere skal fjernes.

I tillegg skal vi redusere bompengeandelen, og omorganisere bompengeselskapene til ett eller få selskaper for å kutte kostnader, kutte renteutgifter, forbedre bilistenes situasjon og slik kunne redusere satsene.

Vi vil også åpne for at nedbetalingstiden i bompengeprosjektene kan forlenges, mot at prisen blir lavere for bilistene.

Små veiprosjekter som ikke er knyttet til eksisterende veipakker og som har en uforholdsmessig høy innkrevingskostnad skal ikke være bompengefinansierte.

Vi innfører også obligatorisk bompengebrikke for lastebiler, noe som vil redusere bompengeselskapenes innkrevingskostnader, da svært mange utenlandske transportører har sneket seg unna regningen.

Dette vil bidra til å sikre inntektsgrunnlaget deres, og sørge for likere konkurransevilkår mellom norske og utenlandske transportører. Dagens mangfoldige takst- og rabattsystem skal gjennomgås for å få et enhetlig og mest mulig effektivt system.

Kort oppsummert: vi jobber for mindre bompenger, og vi effektiviserer der det fremdeles blir bompenger. Dette på tross av at velgerne i september 2013 valgte å øke andelen bompengetilhengere på Stortinget, fra 77,1 % i forrige periode til 83,7 % denne perioden. Frp i regjering utgjør en forskjell.

Mange kommentatorer snakker som om bompenger er det eneste Frp er opptatt av i samferdselspolitikken. Det er feil, det er helheten som teller. Ja, vi har lovet å fjerne bompengene om vi kom i regjering. Og nei, vi kommer ikke til å klare å fjerne alle bompengene. Men så regjerer vi heller ikke alene. Høyre er, i likhet med resten av Stortinget, for økt bruk av bompenger for å bygge mer vei. I forhandlingene måtte vi derfor finne et kompromiss. Jeg er godt fornøyd med alt regjeringen har fått til allerede, og alt vi har konkrete planer om å gjennomføre. Uten Frp i regjering hadde vi mistet alle disse gjennomslagene, og nye bomstasjoner ville kommet til i hopetall.

Ny regjering gir økt jernbanesatsing (Jærbanen) Svar

Senterpartiets Geir Pollestad legger opp til en merkelig debatt om Jærbanen. I regjering planla SP og de rødgrønne at norske jernbaneinvesteringer skulle nå en topp i 2014/15 og deretter reduseres, (Referer Nasjonal Transportplan 2014-2023).

Videre så planla de ingen investering på Jærbanen de neste ti årene. Ikke en eneste krone frem til 2023.

Nå er Pollestad kommet i opposisjon, og da krever han at jernbaneinvesteringene skal øke år for år, og at det nå er rom for å satse ekstra på Jærbanen. Hvis Pollestad og SP har ment at en slik satsing har vært ønskelig, hvorfor fremkom ikke dette i Nasjonal Transportplan?

Pollestad mener videre at en statsråd fra Rogaland skal være Rogalands mann i regjeringen.

Jeg er glad for at statsrådene i H/Frp-regjeringen ikke fremstår som representanter for sine hjemsteder, men i stedet ivaretar nasjonens interesser. Det handler om å forstå rollene.

Derimot skal jeg love at jeg som rogalandsrepresentant vil kjempe Rogalands sak i Stortinget. Men med Pollestads logikk burde han selv gå stille i dørene, for han har gjort en dårlig jobb for Rogaland i regjering da han ikke klarte å skaffe en krone til jernbaneinvesteringer på Jærbanen de neste ti år.

Da har jeg mer tro på H/Frp-regjeringen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen.

I løpet av litt over 100 dager i regjering har satsingen på vei og jernbane økt med over 2 mrd kroner, seks bomstasjoner er fjernet, og man er i gang med flere reformer som vil styrke vei- og jernbanesektorene.

Viktigst av alt: de har gitt grønt lys til videre planlegging av Jærbanen

FrP sikrer kutt i bompenger Svar

FrP har i mange tiår kjempet mot bompenger. En del bompengetilhengere er plutselig «skuffet» over at FrP ikke fikk flertall ved valget for å fjerne bompengene. Slik er demokratiet.

FrP fikk 16,3 prosent ved valget, og 83,7 prosent av innbyggerne stemte på partier som er for enda mer bompenger. Derfor er det likevel grunn til å glede seg for en bompengemotstander, for FrP har oppnådd veldig mye, tatt i betraktning at FrP er eneste parti som kjemper for å fjerne bompengene.

Over mange år har bompenger blitt en stadig større del av veifinansieringen. Med FrP i regjering ser vi nå at trenden vil snu. FrP har fått flertall for at det skal satses enda mer på vei, bompengeandelen skal ned ved å øke de statlige bevilgningene, vi skal kutte lånerenten ved å bruke statlige garantier og det skal kuttes i administrasjonskostnadene. Dette vil spare bilistene for milliarder av kroner til bompenger. Det gleder jeg meg over.

Jeg konstaterer at aviser og TV knapt nevner noe av dette, men tiden vil vise FrPs gjennomslag. Men selv et handlekraftig parti som FrP trenger mer enn noen uker i regjering før resultatene blir synlige.

Jeg er nå valgt inn som fast medlem i den viktige Transportkomiteen på Stortinget, og sammen med vår nye samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen, så er jeg overbevist om at vi skal gjøre en god jobb som bilistene vil sette pris på.