FrP viser handlekraft Svar

Fremskrittspartiet gikk til valg på en enklere hverdag for folk flest. Derfor er jeg stolt over at Fremskrittspartiet etter bare 3 uker i regjering har startet utbyggingen av å bygge vei uten bompenger. E-134 Seljord-Åmot, som er en viktig parsell på en av hovedtransportårene, skal nå bygges helt uten bompenger.

Bilistene betaler allerede skyhøye avgifter, og bompenger er en ufornuftig bruk av skattebetalernes penger. Bare på denne veien hadde det forrige stortingsflertallet planlagt å ta inn over 500 millioner kroner i bompenger, selv om utbyggingskostnadene ikke var mer enn 315 millioner kroner. Årsaken til dette er at kostnader på lånet til bompengeselskapet og administrasjonsutgifter på driften av bomstasjonene ville kostet omtrent 200 millioner kroner.

Dette ville vært penger som ikke ville gått til vei, og i dette prosjektet har FrP nå fått gjennomslag for å fjerne bompengene. I regjeringsplattformen med Høyre så har Fremskrittspartiet også fått gjennomslag for at det nå skal bygges mer vei de neste 10 årene enn hva stortingsflertallet vedtok i juni, og at det skal kreves inn en mindre andel bompenger enn hva stortingsflertallet ønsker.

Basert på valgresultatet og det faktum at vi er eneste parti som ønsker å gjøre noe med bompengene, så er det dessverre slik at vi ikke vil klare å fjerne alle bomstasjonene i denne perioden, men med mer effektiv drift, administrering og utbygging, så vil bompengeandelen gå ned.

FrP i regjering gir en billigere reisevei for mange bilister.

Godt valg Svar

Da er valgkampen over, og nå gjenstår det viktigste. Nemlig å gå til valgurnene og stemme på det partiet man er minst uenig med. Når man skal finne seg et parti å stemme på, så må man ofte finne frem en del saker man anser som viktigst, og så velge parti ut i fra det. Det er nemlig slik at man blir aldri 100 % enig med ett parti, og ett parti vil aldri få 100 % gjennomslag for sitt program.

Er man da opptatt av lavere skatter og avgifter, større satsing på samferdsel, færre forbud og færre reguleringer, lovfestet rett til sykehjemsplass og at man setter mennesker foran systemer, så er Fremskrittspartiet et fornuftig valg.

Jeg vil bruke mitt siste blogginnlegg i denne valgkampen til å oppsummere litt.

Noe av det jeg oftest har blitt møtt med, er at vi i FrP vil gi skattelette til de rikeste, til de som har mest fra før. Føler du deg som en som har mest fra før?

FrPs foreslåtte skattelettelser ville nemlig hovedsakelig kommet vanlige folk til gode, ikke de rikeste.

Vi har foreslått å øke minstefradraget med 20 tusen kroner, noe som betyr 5600 kr i skattelettelse til alle som betaler skatt, uavhengig av om de tjener 200 000 kr eller 2 millioner kroner i året. Dette vil de med lavest lønn merke best.

Vi har videre foreslått å øke frikortgrensen for ungdom til 60.000 kr, og vi vil ha en kraftig økning i ordningen med Boligsparing for Ungdom. FrP vil gi skattelette til pensjonistene tilsvarende ca 4000 kr pr pensjonist som betaler skatt, vi vil fjerne arveavgiften og vi vil fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger. Dette er noen eksempler på FrPs ønskede skattekutt, og som du kan se så er de innrettet slik at de vil øke velferden til folk flest, til vanlige arbeidere, ungdom og pensjonister. Altså ikke skattekutt til de som har mest fra før.

Når noen har kommet med denne påstanden, så har alltid oppfølgeren vært at «vi vil prioritere skole og helse fremfor skattekutt».

Da må jeg si at det er utrolig at de rød-grønne alltid velger å tro at alle kronene i norsk offentlig sektor er perfekt utnyttet, hvert eneste øre av de 1065 milliardene som staten bruker, og at den eneste mulige plassen å gjøre grep må være i helse og skole når offentlig sektor skal slankes.

FrP vil i stedet kutte i unødvendig byråkrati og offentlig administrasjon. I vår ble det utarbeidet en rapport som viser at man kan spare 15-45 mrd kr årlig bare på å effektivisere offentlige innkjøp. Det tilsvarer en skattelette på 10–30 tusen kr. pr skattebetaler.

Mindre byråkrati betyr mer penger til skattelette, og diskusjonen om skattelette burde jo vært at vanlige folk stiller spørsmålet: «Hvorfor tillater vi at staten sløser bort 10 til 30 000 kr av mine skattepenger bare på offentlige innkjøp?».

I stedet har debatten blitt fordreid til å tro at hvis man skal gjøre noe med skattenivået, så vil det automatisk gå utover helse og skole. Dette er fullstendig feil.

Men når vi først er inne på helsevesenet, så er det faktisk mulig å effektivisere her også. Innenfor helsevesenet så sliter vi med systemer som ikke fungerer godt nok. Legene brukte i 2004 ca. 60 prosent av sin arbeidstid på pasientkontakt, nå er tallet 42 prosent. Stadig mer tid brukes på rapportering, manuelle prosedyrer og datasystemer som ikke fungerer.

Sykepleiere sender faktisk pasientjournaler med faks eller drosje. Først skriver sykepleiere/leger på sykehuset notater for hånd, så inn på pc, deretter printer de disse ut for så å sende dem med faks til sykehjemmet som pasienten skal på. Man har faktisk sykepleiere ansatt som «faks-vakt» for å sørge for at uvedkommende ikke får fatt i innholdet på faksen når den kommer.

Det er åpenbart et stort effektiviseringspotensial i offentlig sektor, som kan utløses dersom en ny regjering får et bedre syn på hva privat sektor kan bidra med. Tenk hvilken arbeidsdag offentlig ansatte kan få om vi investerer i bedre verktøy, bedre systemer og mer teknologi. Dessverre velger man i dag å skryte av hvor mange ansatte det er i offentlig sektor, ikke hvor mye de får gjort.

Det samme gjelder innenfor politiet. Norske EU-midler har blitt brukt til å kjøpe flunkende nye IKT-systemer for politiet i Polen, slik at de med få tastetrykk fra sin utrykningsbil kan sjekke registreringsnummer på en mistenkelig bil. I Norge har vi ikke slike systemer. Teknologien finnes, men vi bruker altså våre penger på å kjøpe topp-moderne utstyr til våre naboland, og velger å ikke investere i samme teknologi her hjemme. Det er meningsløst.

Noe annet som er meningsløst er at vi har 4500 milliarder kroner i oljefondet, som vi blant annet bruker på å låne penger ut til Danmark og Sverige til 1 % rente, for så å låne de samme pengene tilbake til 3,51 % rente for å finansiere norske bomprosjekter. Hvem ville styrt privatøkonomien sin etter slike prinsipper?

Norske bilister betaler årlig 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, men får kun 17,8 milliarder kroner tilbake til veier. På toppen av dette kommer bompenger. Fremskrittspartiet mener at vi skal investere mer i bedre infrastruktur, og at dette skal gjøres uten bompenger.

De aller fleste tenker nemlig pendleravstand i tid og kroner, ikke i antall kilometer de kjører. Ved å ha bedre og bomfrie veier, så utvider man dermed boligområdet for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg. Slik reduserer man presset i boligmarkedet i de tettest befolkete områdene.

Andre tiltak som vil redusere presset i boligmarkedet er å legge til rette for mer areal til boligbygging, få på plass et enklere regelverk (fjerne krav om antall stikkontakter osv), fjerne egenkapitalkravet, bygge i høyden, fjerne dokumentavgiften og få en bedre BSU-ordning. Dette er tiltak som vil gjøre det lettere og billigere for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Det er nå en gang slik at det er dyrt å være fattig. Mangler man penger må man gjerne kjøpe noe som er billig, men som har høye vedlikeholdskostnader.

Norge trenger derimot ikke styres etter et slikt prinsipp. Vi kan og må investere mer nå for å kutte drifts- og vedlikeholdskostnader i fremtiden. Dette handler ikke om manglende evne til å prioritere. Det handler om at vi må slutte å spare oss til fant.

Fremskrittspartiet vil investere i bedre veier, i bedre utstyr og nye bygg til sykehus og politi, og vi må investere i nye sykehusbygg. Alt dette vil gjøre at effektiviteten vil bli bedre, og investeringene vil komme både oss og fremtidige generasjoner til gode.

Jeg håper at du stemmer på Fremskrittspartiet i dette valget, slik at jeg kan komme på Stortinget og kjempe videre for å få gjennomslag for denne politikken.

Godt valg

Et bedre boligmarked Svar

Fremskrittspartiet vil ha en politikk som tilrettelegger for mer areal, et enklere regelverk, fjerning av dokumentavgiften, fjerne egenkapitalkravet på 15 %, få en bedre BSU-ordning og tillate at det skal bygges mer i høyden.

Vi vil samtidig ha bomfrie veier og en større satsing på infrastruktur og kollektivtrafikk. De aller fleste tenker pendleravstand i tid og kroner, ikke i kilometer. Ved å få en bedre infrastruktur får vi også utvidet bo- og arbeidsområdene for hvor folk synes det er aktuelt å bosette seg. Dette vil føre til at vi får et kjøligere boligmarked, og ikke den massive prisveksten vi har hatt.

I Stavanger har prisene på 80 kvm store leiligheter økt med 109,22 % siden 2005. Bra for de som eier, katastrofe for de som vil inn på boligmarkedet.

http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Frp-og-H-Bygg-hogare-og-dropp-innblanding-3237603.html

Statens melkeku Svar

Bilistene i Norge er statens melkeku. Hvert år betaler vi inn 55 milliarder kroner i bilrelaterte avgifter, og på toppen av dette kommer bompenger. Kun 17 milliarder kroner går tilbake til veier.

I tillegg til at det man betaler inn ikke henger sammen med det man får tilbake, så sørger regjeringen for at bompengeprosjektene også er langt dyrere enn nødvendig. I Norge låner vi nemlig penger billig fra oljefondet til veiprosjekter i utlandet, til 1 % rente. Samtidig låner vi penger dyrt fra utlandet for å finansiere egne veiprosjekter her hjemme.

I dag betaler bilistene 94 % av kostnadene ved bompengefinansierte veiprosjekter. Årsaken er at vi må låne pengene dyrt fra utlandet, og at det er rentene som er den store kostnaden. For eksempel så er rentekostnadene på Ryfast 4,7 milliarder kroner, og bilistene må betale 9,9 milliarder kroner i bompenger for en vei det koster 5,2 milliarder kroner å bygge. Dette er uansvarlig økonomisk politikk, som Fremskrittspartiet ønsker å gjøre noe med.

Slik vil det imidlertid fortsette uansett regjering, med mindre FrP blir store nok ved valget 9.september. Gir du din stemme til Fremskrittspartiet, så vil jeg jobbe for en betydelig satsing på samferdsel, og på at det skal bli bygget bedre veier uten bompenger.

Fremskrittspartiet ønsker å opprette 3 infrastrukturfond, hvor avkastningen skal være øremerket til hvert sitt formål, som bygging av vei, bygging av jernbane og drift av kollektivtrafikk i storbyområdene. Vi vil opprette et selskap etter Avinor-modellen, som vil få ansvar for prosjektering og gjennomføring.

Statistisk Sentralbyrå har i en rapport sagt at vi kan bruke 45 milliarder kroner mer i året på samferdsel, uten at det vil skape press i norsk økonomi, så handlingsrommet er stort. Dessverre er det kun FrP som vil bruke dette handlingsrommet. Til orientering så skal det brukes over 13 000 milliarder kroner over statsbudsjettet de neste 10 årene, så hvis man vil prioritere samferdsel er det definitivt mulig å bruke mer penger på dette området.