Stat og kirke Svar

Anders Anundsen, Stortingsrepresentant (FrP) fra Vestfold, har skrevet om det nye grunnlovsforslaget:

I flere henvendelser og på enkelte deler av sosiale medier er det igangsatt en debatt som karakteriseres som at Jesus skal ut av Grunnloven og at islam skal likestilles med kristendom i Grunnloven. På bakgrunn av alle de underlige tilnærminger fra mange hold synes jeg det er greit å redegjøre for hva som er de faktiske forhold og hva som er og har vært Fremskrittspartiets holdning.

Det er hevdet at forslagene om endringer av Grunnloven er kommet som lyn fra klar himmel og at de fleste ikke har fått med seg hva dette innebærer. Saken tar utgangspunkt i Gjønnesutvalgets innstilling om forholdet mellom staten og den norske kirke ”NOU 2006:2 Staten og den norske kirke.” Innstillingen var den siste i rekken av flere som har handlet om det fremtidige forholdet mellom kirke og stat og som konkluderte med at kirken og staten bør løse båndene seg imellom slik at kirken skal kunne styre seg selv og velge egne øverste ledere uten politisk innblanding.

Samtlige stortingspartier innledet forhandlinger om oppfølgingen av Gjønnesutvalgets innstilling og resultatet ble en avtale som alle stilte seg bak om vesentlige endringer i Grunnloven, slik at kirken i praksis kan stille fritt i valg av egne ledere og oppfølging av egen kirke. Fremskrittspartiets stortingsgruppe var svært fornøyd med forhandlingsresultatet fra april 2008. I avtalen fremgår konkrete forslag til endringer av Grunnloven som alle stortingets partier stod bak. Fortsatt gjør alle det, med et mulig unntak av Senterpartiet som er svært utydelige på om de vil følge opp avtalen de har inngått eller ikke.

At noen hevder det har vært lite debatt om disse endringene er overraskende. Det ble arrangert debattmøter over hele landet i forbindelse med Gjønnesutvalgets innstilling som i stor grad er fulgt opp i forliket mellom partiene på Stortinget.

I sosiale medier er det flere med ulik partitilhørighet som har engasjert seg i debatten på oppløpssiden. Også en del som presenterer seg som medlemmer av Fremskrittspartiet har kommet med svært sterke påstander som i beste fall er i randsonen av faktum. Det er også hevdet at avtalen strider mot Fremskrittspartiets program.

I Fremskrittspartiets prinsipprogram står det følgende under kapitlet om Fremskrittspartiets prinsipper: ”Det bygger på Norges grunnlov, norsk og vestlig tradisjon og kulturarv, med basis i det kristne livssyn og humanistiske verdier.”

I Fremskrittspartiets handlingsprogram står det følgende om menneskerettigheter: ”Dette betyr at vi vil jobbe for å spre menneskerettigheter og bekjempe vold og undertrykking……..”

Om forholdet mellom kirke og stat står det følgende: ”Alle trossamfunn bør være uavhengige og selv råde over sin arbeidsform, organisasjon og forkynnelse, forutsatt at det ikke medfører krenkelse eller overgrep mot medmennesker eller oppfordring til handlinger som bryter med norsk lov. Både samfunnet, kirken og staten er best tjent med et skille mellom kirke og stat, da en politisk styrt kirke mister sin nødvendige legitimitet.”

Grunnloven § 2 lyder i dag slik:
”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.”

Det er i Grunnloven § 2 annet ledd statskirkeordningen finner sin fremste Grunnlovsforankring og der hvor plikten til å oppdra barn i samme religion er befestet. Oppdragerplikten er jo i beste fall en antikvarisk levning fra en svunnen tid. I forliket flyttes 1. ledd til ny § 16 og ny § 2 skal lyde:
”Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”

Hvis en da ser Grunnloven § 1 og § 2 i sammenheng, blir det seende ganske så flott ut med FrP-briller:
”§1. Kongeriget Norge er et frit, selvstændigt, udeleligt og uafhændeligt Rige. Dets Regjeringsform er indskrænket og arvelig monarkisk.

§2 Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne.”
At det fra kritikernes hold er mulig å mene at dette skal bidra til å utvanne vår nasjons tilknytning til kristne verdier er etter min mening uforståelig. Formuleringen er dessuten helt i tråd med Fremskrittspartiets syn utrykt i våre program.

Det er i denne uken dukket opp påstander om at Kongen skal ha motsatt seg endringene av Grunnloven. Dette er også direkte feil. Kongen har ikke motsatt seg de foreslåtte endringene. Under forhandlingene om kirkeforliket ble imidlertid diskusjonen om Kongens bekjennelsesplikt tatt opp. Siden det i ettertid er gjort allment kjent, kan jeg si at Kongen selv ønsket å beholde bekjennelsesplikten for nasjonens monark, og det var således aldri aktuelt å fjerne bekjennelsesplikten, men hans plikt til å håndheve og beskytte den evangelisk-lutherske religion fjernes naturligvis.

At bestemmelsene som omhandler regjeringens styring av kirken fjernes er avgjørende for Fremskrittspartiet siden vi mener forliket er ett steg på veien til fullstendig skille mellom stat og kirke. Da kan en heller ikke beholde grunnlovsbestemmelsene i § 12 annet ledd (halvparten av statsrådet må bekjenne seg til statens offentlige religion), 27, annet ledd (kirkelig statsråd) eller § 16 (kirkestyret). Retten til utnevning av Geistlige fjernes også i §§ 21 og 22.

Et annet tema som er trukket frem er formuleringene av den nye bestemmelsen i Grunnloven § 16, som erstatter den gamle § 16 fult og helt. Den nye § 16 skal lyde:

”Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle understøttes paa lige Linje.”

Jeg tror det er her kritikerne mener at de finne ammunisjon for sitt syn. Her er det viktig å ikke blande sammen verdigrunnlag på den ene side og religionsfrihet og likebehandling av trosretninger økonomisk.

Norges verdigrunnlag er gjort klart i ny § 2. Ny § 16 omhandler statens generelle religionspolitikk. Derfor er bestemmelsen om religionsfrihet flyttet hit.

Samtidig opprettholder bestemmelsen ”siste rest” av statskirkeordningen gjennom å grunnlovsfeste at DnK fortsatt skal være den norske folkekirke og at den skal understøttes som sådan av staten og at det skal være en egen kirkelov.

At staten ikke skal forskjellsbehandle ulike religioner bør være lite kontroversielt. Det betyr også at ulike livsynssamfunn skal ha muligheten til å bli finansiert fra statens side så lenge staten finansierer DnK. Hvordan dette skal skje er opp til Stortinget å bestemme.

Det er altså grunnleggende feil å tro at begrepet ”understøttes paa lige Linje” skulle ha noen betydning for den norske stats verdigrunnlag.

I korte trekk mener jeg at betydningen av den kristne og humanistiske arv i Grunnloven forsterkes etter endringene. Den svekkes altså ikke! Statens offentlige religion fjernes. Det er en fordel for alle som mener det ikke er staten som skal har en religion, men borgerne i staten. Alle disse endringene oppfyller helt eller delvis Fremskrittspartiets programfestede politikk. Forliket er grundig behandlet i partiet og ingen røster har kommet med vesentlige motargumenter. Partiet har altså stått helt samlet om de foreslåtte endringene helt siden 2008.

Jeg har sett at noen mener forliket er i strid med partiprogrammet, ikke på grunn av dets innhold, men fordi det ikke gjennomføres folkeavstemming om saken. At det ikke har vært flertall for folkeavstemming i en sak, kan imidlertid ikke hindre partiet i å arbeide for politisk gjennomslag for programfestet politikk.

20120520-231044.jpg