Et bedre boligmarked Svar

Fremskrittspartiets landsmøte er over, og ett av mange gode vedtak i det nye partiprogrammet er at FrP vil fjerne egenkapitalkravet på 15 %. Egenkapitalkravet mener vi bør være rådgivende for bankene, og overlate til dem å vurdere betalingsevnen til hver enkelt låntaker.

Slik regelen er i dag, så rammer den først og fremst førstegangsetablerere, og tvinger dermed disse over til leiemarkedet i stedet for å tilrettelegge for at de kan komme inn på boligmarkedet. Dette vil kun gagne de veletablerte som tjener penger på utleie, og vil ikke dempe oppheting i boligmarkedet i det hele tatt. Folk trenger fortsatt et sted å bo, og kan man ikke kjøpe, må man leie.

Fjerning av egenkapitalkravet kombinert med en rekke andre gode tiltak som FrP vil gjennomføre, vil gjøre det lettere for førstegangsetablerere å komme inn på boligmarkedet i vår region. Dette er andre tiltak vi vil gjøre for å redusere byggekostnader, og som vil sørge for at det blir billigere å bygge og bo:

  • Det må bli enklere å regulere areal til boligbygging, og vi vil myke opp plan- og bygningsloven. For mindre leiligheter vil vi også lempe på kravene til universell utforming, for eksempel rullestoltilpasning.
  • Vi vil stimulere unge til å spare mer til bolig. Derfor har vi foreslått å styrke BSU ordningen kraftig, fra 150 000 kr til 300 000 kr. Dagens ordning harmonerer ikke med dagens priser.
  • Vi vil avvikle dokumentavgiften
  • Noe mange ikke tenker på, men som vil påvirke presset i boligmarkedet i Stavanger-regionen, er å utvide regionen ved å satse på bedre infrastruktur. De aller fleste tenker pendleavstand i tid og kroner, ikke kilometer. Bedre tog, buss og bilforbindelse, kombinert med bomfrie veier, utvider ikke bare arbeidsmarkedet men også for hvor det er aktuelt for folk å bosette seg.
  • I Stavanger har FrP lenge vært motstander av begrepet «5-etasjersbyen», som gjør det nærmest umulig å bygge i høyden. Muligheter for å bygge flere boliger på samme tomt, spesielt gjelder det mindre leiligheter i Stavanger og Sandnes hvor prispresset er høyest, vil dempe presset i boligmarkedet.

Fremskrittspartiets politikk, med mer areal til boligbygging, et enklere regelverk, fjerning av egenkapitalkravet, bedre BSU-ordning, tilrettelegging for høyhus i tillegg til bedre infrastruktur, er løsningen for førstegangsetablerere som vil inn på boligmarkedet.

Unge på boligjakt Svar

VGs oppslag om at renter på oppsparte BSU-midler skal regnes som inntekt, har skapt en del frustrasjon, og at dette vil gjøre det vanskeligere for ungdom som vil kjøpe seg egen bolig.

Ja, det vil gjøre det litt vanskeligere, fordi renteinntektene vil medføre at studenter kan tjene mindre per år fremover i forhold til i dag, ellers kommer de over grensen som gjør at de mister retten til stipend. Dette vil føre til mindre sparing, noe som forverrer dagens situasjon.

Selv om dette er et problem som bør fikses, så er likevel hovedproblemet alt det andre som ikke gjøres for unge som vil ha bolig, og som vil ha mye større effekt.

Fremskrittspartiet har blant annet foreslått å
– heve taket på hvor mye en student kan tjene før retten til stipend frafaller
– heve BSU fra dagens 150 000 til 300 000
– øke årlig sparebeløp fra 20 000 til 50 000
– heve frikortgrensen fra 40 000 til 70 000
– fjerne dagens krav om 15 % egenkapital ved kjøp av bolig. Dette kan bankene styre selv

Sist men ikke minst er vi opptatt av å redusere Fylkesmannens makt og innsigelsrett i plan- og arealsaker og kraftig forenkle Plan og bygningsloven, samtidig som FrPere i kommunestyrer alltid kjemper for en JA-holdning i kommunen, raskere saksbehandlingstid i byggesaker og lave saksgebyrer.

Hvis vi samtidig legger på minnet at Jens Stoltenbergs tidligere arbeidsgiver, SSB (Statistisk Sentralbyrå), har gjort beregninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012, hvor vi i tillegg til det ovennevnte foreslo enda flere skatte- og avgiftslettelser til beste for folk flest, så var deres klare konklusjon at FrPs politikk vil gi lavere inflasjon, lavere rente, høyere BNP og høyere sysselsetting.

SSB er altså ikke enig i det skremselsbildet Jens Stoltenberg tegner opp som konsekvensene av FrPs politikk, og kanskje er det på tide at vi med vår politikk og våre forslag endelig kan få slippe til?

Kombinasjonen av alle våre foreslåtte tiltak ville virkelig ha hjulpet unge som ønsker egen bolig.

Byggesaksgebyrer 1

Som et ledd i mitt arbeid for å gjøre Kvitsøy til en ja-kommune hvor jeg ønsker å både gjøre det lettere og rimeligere å bygge og gjøre tiltak på egen eiendom, så vil jeg som en konsekvens av det bruke høsten til å se på hva som kan gjøres med byggesaksgebyrene i kommunen.

I følge KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) så var det gjennomsnittlige gebyret i 2011 for byggesaker på 4 716 kr, i kommuner med 2 000 eller færre innbyggere.

Huseiernes Landsforbund har sjekket alle kommuner siden 2007, og Kvitsøy kommune har siden da økt gebyrene fra 5 162 kr til 8 070 kr i 2012 for en enebolig, og i henhold til prislistene på kommunens hjemmeside koster det 10 760 kr for å søke om å bygge en enebolig med hybel/leilighet, og hele 18 730 kr i gebyrer for å søke om å sette opp en fritidsbolig.

Etter å ha bladd litt i gamle sakspapirer så ser jeg at Kvitsøy liker å sammenligne seg med våre nabokommuner Randaberg og Rennesøy når det kommer til byggesaksgebyrer. Problemet her er at disse to kommunene er langt dyrere enn gjennomsnittet, og nesten dobbelt så dyre som Kvitsøy. Det mest naturlige ville vært å sammenligne seg med andre småkommuner i Rogaland, og da er bildet helt annerledes. Utsira tar for eksempel 2 361 kr for en byggesøknad, mens en annen av våre nabokommuner, Bokn, gjør det gratis.

Utpå senhøsten vil det i formannskapet komme opp en sak om gebyrer for 2013, og der vil jeg foreslå at det bør være en målsetning for oss å komme ned på gjennomsnittet for små kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med, og at det skal være samme pris om det er bolig, bolig m/leilighet, naust eller hytte.

Jeg vil også ha en gjennomgang av enkelte andre gebyrer i kommunen. Det koster blant annet 1 660 kr for å foreta en enkel fasadeendring, for eksempel å bytte ut et vindu med en dør, eller å søke om å bygge gjerde, støttemur eller anlegge en dam i hagen. Det koster 4 240 kr om du ønsker å sette opp en brygge, dele en eiendom eller gjøre forandringer på en driftsbygning i landbruket, og hvis du ønsker å bygge en garasje så koster det i dag 2 170 kr.

KOSTRA viser også at en gjennomsnittlig byggesøknad i Kvitsøy blir behandlet i løpet av 30 kalenderdager. Jeg har nå sendt e-post til administrasjonen for å dobbeltsjekke hva saksbehandlingstiden i kommunen er, og basert på svaret vil jeg fremme forslag om at i tillegg til å foreslå å redusere gebyrene, så vil jeg at tiltakshaver skal slippe å betale byggesaksgebyr hvis saksbehandlingstiden for søknader overstiger et visst antall dager.

Jeg vil også foreslå lavere gebyrer (og/eller høyere utnyttelsesgrad på tomt) for de som søker om å bygge boliger som gjør mer enn bare å tilfredsstille dagens miljøkrav, som f.eks. å bygge passivhus. I stedet for å påby bygging av miljøvennlige løsninger slik Regjeringen foreslår, så vil jeg stimulere til dette ved hjelp av størrelsen på gebyrer og utnyttelsgrad på tomt.

Kvitsøy kommune holder nå på å regulere inn et boligfelt på Melinggården med 44 boenheter, og i den forbindelse bør vi sette ned byggesaksgebyrene og dermed vise at vi setter pris på alle søknader som kommer, og at alle som ønsker å bygge for å bo her ute er hjertelig velkommen. Dette er kostnader som gir minimalt utslag på det kommunale budsjettet, men som betyr mye for hver enkelt innbygger som søker.

Jeg går ut i fra at de andre politikerne, som mener at vi må ha boplikt på Kvitsøy for å opprettholde innbyggertallet, selvsagt vil imøtekomme forslagene, da dette er med på å sende et signal om at vi ønsker både mer boligbygging og at vi vil gjøre det enklere og rimeligere å foreta fasadeendringer og andre tiltak som gjør at folk trives bedre på eiendommene sine.

Flytteskatten Svar

Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i «flytteskatt», altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

«Flytteskatten» er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale «flytteskatten». I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i «flytteskatt» til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.