Byggesaksgebyrer 1

Som et ledd i mitt arbeid for å gjøre Kvitsøy til en ja-kommune hvor jeg ønsker å både gjøre det lettere og rimeligere å bygge og gjøre tiltak på egen eiendom, så vil jeg som en konsekvens av det bruke høsten til å se på hva som kan gjøres med byggesaksgebyrene i kommunen.

I følge KOSTRA (Kommune Stat Rapportering) så var det gjennomsnittlige gebyret i 2011 for byggesaker på 4 716 kr, i kommuner med 2 000 eller færre innbyggere.

Huseiernes Landsforbund har sjekket alle kommuner siden 2007, og Kvitsøy kommune har siden da økt gebyrene fra 5 162 kr til 8 070 kr i 2012 for en enebolig, og i henhold til prislistene på kommunens hjemmeside koster det 10 760 kr for å søke om å bygge en enebolig med hybel/leilighet, og hele 18 730 kr i gebyrer for å søke om å sette opp en fritidsbolig.

Etter å ha bladd litt i gamle sakspapirer så ser jeg at Kvitsøy liker å sammenligne seg med våre nabokommuner Randaberg og Rennesøy når det kommer til byggesaksgebyrer. Problemet her er at disse to kommunene er langt dyrere enn gjennomsnittet, og nesten dobbelt så dyre som Kvitsøy. Det mest naturlige ville vært å sammenligne seg med andre småkommuner i Rogaland, og da er bildet helt annerledes. Utsira tar for eksempel 2 361 kr for en byggesøknad, mens en annen av våre nabokommuner, Bokn, gjør det gratis.

Utpå senhøsten vil det i formannskapet komme opp en sak om gebyrer for 2013, og der vil jeg foreslå at det bør være en målsetning for oss å komme ned på gjennomsnittet for små kommuner som det er naturlig å sammenligne oss med, og at det skal være samme pris om det er bolig, bolig m/leilighet, naust eller hytte.

Jeg vil også ha en gjennomgang av enkelte andre gebyrer i kommunen. Det koster blant annet 1 660 kr for å foreta en enkel fasadeendring, for eksempel å bytte ut et vindu med en dør, eller å søke om å bygge gjerde, støttemur eller anlegge en dam i hagen. Det koster 4 240 kr om du ønsker å sette opp en brygge, dele en eiendom eller gjøre forandringer på en driftsbygning i landbruket, og hvis du ønsker å bygge en garasje så koster det i dag 2 170 kr.

KOSTRA viser også at en gjennomsnittlig byggesøknad i Kvitsøy blir behandlet i løpet av 30 kalenderdager. Jeg har nå sendt e-post til administrasjonen for å dobbeltsjekke hva saksbehandlingstiden i kommunen er, og basert på svaret vil jeg fremme forslag om at i tillegg til å foreslå å redusere gebyrene, så vil jeg at tiltakshaver skal slippe å betale byggesaksgebyr hvis saksbehandlingstiden for søknader overstiger et visst antall dager.

Jeg vil også foreslå lavere gebyrer (og/eller høyere utnyttelsesgrad på tomt) for de som søker om å bygge boliger som gjør mer enn bare å tilfredsstille dagens miljøkrav, som f.eks. å bygge passivhus. I stedet for å påby bygging av miljøvennlige løsninger slik Regjeringen foreslår, så vil jeg stimulere til dette ved hjelp av størrelsen på gebyrer og utnyttelsgrad på tomt.

Kvitsøy kommune holder nå på å regulere inn et boligfelt på Melinggården med 44 boenheter, og i den forbindelse bør vi sette ned byggesaksgebyrene og dermed vise at vi setter pris på alle søknader som kommer, og at alle som ønsker å bygge for å bo her ute er hjertelig velkommen. Dette er kostnader som gir minimalt utslag på det kommunale budsjettet, men som betyr mye for hver enkelt innbygger som søker.

Jeg går ut i fra at de andre politikerne, som mener at vi må ha boplikt på Kvitsøy for å opprettholde innbyggertallet, selvsagt vil imøtekomme forslagene, da dette er med på å sende et signal om at vi ønsker både mer boligbygging og at vi vil gjøre det enklere og rimeligere å foreta fasadeendringer og andre tiltak som gjør at folk trives bedre på eiendommene sine.

Bolyst vs boplikt 1

Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy, og med unntak av noen år i Stavanger, Akershus og Oslo så har jeg bodd her nesten hele livet. Jeg flyttet tilbake for noen år siden, og har siden bodd her på Kvitsøy med stor lyst og glede.

I de siste ukene har jeg i tillegg til å bo her med glede, også bodd her av plikt, for nå har jeg kjøpt meg hus. På Kvitsøy er det nemlig boplikt, og det har det vært siden 1981.

Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. I tillegg til dette mener jeg at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene man som innbygger har, og da sier det seg selv at rent prinsipielt så vil boplikten være vanskelig for meg å akseptere.

Da boplikten ble innført så var det blant annet for å hjelpe førstegangsetablere og hindre fraflytting. Man var i en periode med priser på et helt annet nivå enn hva man opplever i dag. For eksempel så kunne man for bare 5-10 år siden kjøpe eneboliger på Kvitsøy for 650 000 kr, mens man måtte betale 1 000 000 for små leiligheter i Stavanger. Da sparte folk flere hundre tusen kr på å flytte til Kvitsøy, og som en bonus fikk man en stor enebolig i stedet for en liten leilighet.

Nå har markedet forandret seg, og små leiligheter i Stavanger og eneboliger på Kvitsøy går for noenlunde samme pris. Dermed finnes det ikke lenger noe økonomisk insentiv for førstegangsetablerere på å velge Kvitsøy i stedet for fastlandet. Fortsatt er det en fordel i at det blir flere kvm bolig på Kvitsøy, men i eiendomsmarkedet så er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet de 3 viktigste argumentene ved kjøp og salg, og når besparelser på flere hundre tusen kroner ikke lenger er aktuelt så faller argumentet om å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier bort.

Videre så mener jeg at boplikten medfører et ran av folks verdier, da det utvilsomt ligger skjulte verdier i eiendomsmarkedet på Kvitsøy. Det finnes flere grunner til at folk velger å selge sin eiendom, og når noen ser seg nødt til å selge, så er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Et annet moment med boplikten er at det er med på å skape et såkalt «kikker og overvåkingssamfunn», der naboer og administrasjon blir opptatt og interessert i hvem som sover hvor og hvor ofte. Dette har så potensial til å bli – og dessverre er – et populært «sladretema», noe som etter min mening både er en forringelse av bomiljøet og den idylliske stemningen på Kvitsøy.

Som nevnt så er boplikten et tema som ofte blir diskutert, og som ved alle lover og regler så er det alltid noen som «slipper» unna, eller som forsøker på dette. På grunn av det vanskelige (og nærmest umulige?) arbeidet når det kommer til bevisbyrden for kommunen i saker som omhandler overholdelsen av boplikten, så bør dette også være et argument for å fjerne selve regelen.

Da boplikten ble innført så var Kvitsøy inne i en periode med fraflytting, og var vel på det laveste nede i 475 innbyggere. Politikerne var nødt til å foreta noen grep for å stoppe utviklingen. I dag så er det rent historisk liten tvil om at boplikten på Kvitsøy har hatt sin misjon, blant annet ved å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier i jakten på billig bolig, og det faktum at vi fortsatt vokser, og er på ca 530 innbyggere.

I dag er derimot situasjonen en annen. Det er budrunder på boliger som legges ut for salg, og ventelister for utleieenheter. I skrivende stund jobbes det med å legge ut over 40 nye boligtomter på Melinggården, og man ser forøvrig en stor byggeaktivitet på Kvitsøy året rundt. Folk vil bo på Kvitsøy.

Vi trenger ikke lenger «soveputen» som boplikten lett kan bli for politikerne og innbyggerne. I stedet for at vi vet at folk må bo her uansett hvis de eier noe, så vil jeg heller ha politikere som er nødt til å stå på, fornye politikken og jobbe enda hardere for at Kvitsøy skal være en attraktiv kommune å bo i.

Boplikten har utvilsomt en veldig negativ klang over seg, der man nærmest innrømmer at på Kvitsøy er det så fælt å bo at man er nødt til å tvinge folk til å bruke eiendommene sine. Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, og jeg ønsker at vi i stedet skal fokusere på det positive med å være Kvitsøybu, og være stolt over å bo på Kvitsøy. Frivillig!

Jeg har alltid vært sterk motstander av boplikt men innser at det ikke har vært politisk flertall for dette i kommunestyret, så derfor gikk Fremskrittspartiet og jeg til valg på at vi først og fremst ønsker å la innbyggerne si sin mening i denne saken.

I første kommunestyremøte etter sommeren vil vi be om å få en sak om folkeavstemning om boplikten, så får vi se om de andre politikerne er interessert i å la befolkningen få si sin mening i denne saken.