Klimahysteri? Svar

For en stund siden ble det publisert noen interessante artikler på forskning.no, deriblant “Når havet stiger”, og “Isbreer i Asia vokser”.

I 2007 skrev FNs klimapanel (ICPP) i rapporten “Fourth assessment report” at “Isbreer i Himalaya trekker seg raskere tilbake enn noe annet sted på jorda, og hvis de fortsetter med det i dagens tempo, er sannsynligheten stor for at de vil forsvinne innen 2035 eller før, hvis den globale oppvarmingen fortsetter som nå.”

Dette ble riktignok trukket tilbake i 2010, og i en artikkel på forskning.no viser faktisk at deler av isbreene i fjellkjeden Karakoram i Pakistan, som regnes som en del av Himalaya, snarere kan vise seg å vokse med omtrent 11 centimeter i året. Dette har selvsagt fått langt mindre oppmerksomhet i media enn krisemaksimeringen i 2007.

Den andre artikkelen som jeg bet meg merke i, “Når havet stiger”, hadde en link til en 4-minutters videosnutt som forklarte hvordan klimaet endrer seg, og at innlandsisen smelter, samtidig som de lurte på hvor mye havet vil stige.

Som lokalpolitiker i Kvitsøy kommune er dette et viktig tema for meg. Vi har en byggehøyde nå på 2,35 meter over havet, for å være forberedt på de påståtte massive havstigningene som vil komme de neste 50 til 100 årene. I Stavanger er for øvrig byggehøyden nettopp økt til 3 meter over havet.

I videoen, som er produsert i samarbeid med Statens Kartverk, så viser de til at selv om havet stiger, så følger landet etter, og havstigningen er ikke så dramatisk som man først har trodd. Jordskorpa hever seg nemlig, den løfter seg fortsatt etter at vekten av de kilometertykke breene fra siste istid er borte.

Dette ble også nevnt i “NTB-meldingen” “Norge stiger fortsatt opp av havet” den 12.april i år, men da innholdet går mot krisemaksimeringen og det politisk korrekte, har det vært påfallende rolig i massemedia om dette.

FNs klimapanel sa for kun 5 år siden, i 2007, at klimaendringene ville føre til at havet vil stige med 18 til 50 centimeter innen år 2100. For kun 3 år siden, på det berømte klimamøtet i København i mars 2009, påsto 2000 forskere at havet ville stige enda mer, og at 50 centimeter var minimumsøkningen.

På samme møte la Jonas Gahr Støre og Al Gore frem rapporten “Melting snow and ice. A call for action”, hvor de mente at havnivået kan stige 2 meter innen år 2100. Enkelte andre forskere, deriblant professor Atle Nesje ved Bjerknessenteret, har tatt til orde for 2,75 meter.

Vi trenger derimot ikke å gå lenger enn til Universitetet i Stavanger for å finne en havforsker, Willy Fjeldskaar, som er helt uenig, og gjennom forrige ukes artikkel på forskning.no så får han støtte for sitt syn, som han selv fremmet på samme nettsted i kommentarartikkelen «Havnivå og endring» fra juni 2008.

Hvis man klikker seg inn på videoen ( «Når havet stiger», tilgjengelig på YouTube), så ser man at det nå sies at i Bergensområdet vil havnivået stige med kanskje 1,1 mm i året, mens det i Oslo tvert i mot vil synke med 1,7 mm i året, fordi jordskorpa hever seg raskere enn havet stiger.

Hvordan Bergen vil se ut om 100 år, i følge Bjerknessenteret.

I Rogaland regner man med at havnivået vil stige med ca 1 mm i året. Dette vil da altså tilsvare bredden på en iPhone innen 2060, og ca høyden på en iPhone om 100 år. Ikke 2 meter, slik som blant annet Jonas Gahr Støre påstår.

Skremselspropagandaen, krisemaksimeringen og politisk korrekte rapporter får dessverre langt mer oppmerksomhet enn kritiske forskningsrapporter, og dette er nå årsaken til at hus i sjøkanten må bygges, kanskje unødvendig, på hhv 2,35 og 3 meter over havnivået i Kvitsøy og Stavanger.

På 3 år har man altså gått fra mellom 50 cm og 2 m havstigning, til ca 11 cm havstigning i Rogaland.

Poenget mitt med denne kommentaren er at jeg vil ha frem at det er tilnærmet håpløst for oss lokalpolitikere å forholde oss til bastante konklusjoner i klimapolitikken, og at det virker meningsløst å måtte utarbeide omfattende og dyre klimaplaner med mange store tiltak for hver kommune, når det jevnt og trutt kommer motstridende rapporter, og at det sås tvil om både fakta, beregningsgrunnlag og utregningsmetoder.

Under et av de siste kommunestyremøtene på Kvitsøy vedtok vi vår første klimaplan, og her hadde fagfolk blant annet oppfordret oss til å øke byggehøyden ytterligere, fra 2,35 meter til 2,44 meter. Dette gikk vi heldigvis, med knappest mulig margin, ikke inn for.

Jeg er ingen ekspert på klimaendringer, snarere en håpløs amatør, og selv om jeg synes temaet er spennende så er det utrolig komplisert. Jeg har dessverre ikke tid og mulighet til å sette meg inn i alle forskningsrapporter som utgis, og siden det finnes så mye usikkerhet og uenighet i klimapolitikken og forskningsmiljøet så synes jeg sitatet fra havforskeren i Stavanger, Willy Fjeldskaar, er ganske bra. Sitatet ble gitt til yr.no i 2009, i artikkelen Stiger havet mer enn antatt?:

“Vi forstår jo ikke en gang hva som skjer med havet i dag, og da er det umulig å si noe om framtida. Jeg mener vi ikke kan ta hensyn til svært usikre prognoser når vi likevel kan vente. Vi kan spare masse penger ved å utsette tiltakene til vi har bedre kunnskap.”

Mens vi venter på bedre kunnskap, kan vi ikke heller fokusere på den gode, gamle “Blekkulf”-ånden i stedet for alle disse fordyrende og “hysteriske” tiltakene? Ordtaket “tenk globalt – handle lokalt” kan være vår rettesnor, mens vi på generelt grunnlag oppfordrer folk til å være miljøbevisste, sykle mer, kaste mindre boss, bruke litt mindre tid i dusjen, og sist men ikke minst, hva med å jogge i naturen i stedet for å kjøre bil til ett oppvarmet og belyst treningssenter for deretter jogge på en elektrisk tredemølle!

Jeg tror at det er sunt å ha en skeptisk tilnærming til dagens klimapolitikk, og at man fremover kan forsøke å vri den over til å handle om realistiske løsninger og målsetninger, uten flere fordyrende tiltak for kommunene bare fordi det er politisk korrekt å innføre.


Holdes vi for narr i klimapolitikken? Svar

Under fredagens representantskapsmøte i det interkommunale selskapet IVAR, (vann, avløp, renovasjon), fikk vi en orientering om nytt sorteringsanlegg på Forus.

Noe av begrunnelsen for å bygge dette er for å ta unna den forventede økte veksten i privat husholdningsavfall.

Representantskapet i IVAR består altså av lokalpolitikere fra alle partier og kommuner på hele Nord-Jæren, og ingen stiller spørsmål ved forventet økt vekst i avfall per person i tiden som kommer.

Jeg vil gjerne minne om at alle partiene på Stortinget, utenom FrP, har inngått et klimaforlik for å redusere co2-utslipp, deriblant avfall. (1 kg avfall tilsvarer omtrent 1 km bilkjøring, som igjen tilsvarer noen hundre gram co2).

Regjeringen har deretter pålagt samtlige kommuner å vedta lokale og regionale klimaplaner med målsetning om 30 % kutt, for deretter iverksette tiltak for å nå disse målene.

Realiteten er imidlertid som FrP hele tiden påpeker, nemlig at politikerne i de andre partiene ikke bryr seg om egen klimapolitikk, og at de vet at målene og tiltakene er overambisiøse og umulige å oppnå.

Co2-utslipp har økt jevnt og trutt etter Stortingets klimaforlik, men i stedet for å kritisere stortingsflertallet for å ikke følge egne planer, så får heller vi i FrP kritikk fordi vi sier at klimaforliket ikke er realistisk å gjennomføre. Siden 80 % av Stortinget støtter planen, så bør man ikke bruke krefter på å kritisere oss, men heller gjennomføre planen hvis de mener den er riktig, realistisk og fullt mulig å oppnå.

Noe av galskapen i symbolpolitikken til de andre partiene ble vist i representantskapet i IVAR i dag, når ingen protesterte på fakta om at personlig avfall vil øke, til tross for at de selv har egne kommunale klimaplaner som sier at avfallet per innbygger skal ned.

Dette er ingen protest mot det nye planlagte anlegget, snarere tvert i mot, jeg ønsker det velkommen hvis det vil fungere som planlagt, fordi det vil være et bra klimatiltak, samt være nødvendig for å ta unna den økte mengden med avfall.

Jeg er imidlertid interessert i å påpeke det tragikomiske her, som er at de andre partiene bygger anlegg basert på fakta og realiteter, men vedtar samtidig kommunale planer og tiltak som ikke vil fungere og som er urealistiske basert på de samme fakta og realiteter.

Så da er det naturlig å spørre; tror ikke politikerne på egne planer?

Er det kanskje ikke så viktig å redusere avfallet og co2-utslipp likevel?

Jeg skulle ønske at de andre politikerne var mer opptatt av realisme i stedet for å være politisk korrekt, og at vi i fremtiden kan ha en seriøs debatt basert på realistiske målsetninger og tiltak angående klimautfordringene, og ikke måtte sitte i kommunestyrer og vedta dyre tiltak og urealistiske mål basert på symbolpolitikken som de andre politikerne selv tydeligvis ikke har tro på.