Nominert! Svar

Da er det offisielt. På lørdag nominerte Rogaland FrP meg til deres stortingskandidat. Jeg har fått tredjeplassen på valglisten.

Rogaland fikk over 26 % ved forrige valg, og 4 stortingsrepresentanter. Ut i fra snittet på målingene ligger vi inne med 3 representanter i dag.

Her er noen linker til presseoppslag fra dagen:

Aftenbladet

Stolt over tilliten. Rogalands Avis

Kan bli historisk. Bygdebladet

20121128-012818.jpg

Nytt påfunn fra Regjeringen! Svar

Fremskrittspartiet på Kvitsøy gikk høsten 2011 til valg på å fjerne spesialområdene for bevaring, og i dag kom Regjeringen med enda en grunn til hvorfor vi bør oppheve denne reguleringen.

Liberaleren kunne tidligere i dag melde at fra nyttår av, 1.januar 2013, kan nemlig kommunene med loven i hånd pålegge de som bor/har eiendom i spesialområder for bevaring å renovere bygningene.

Statsråd Liv Signe Navarsete presiserer formålet i en pressemelding som i dag ble lagt ut på Kommunal- og Regionaldepartementet sin hjemmeside:

«- Vi vil hindre at bevaringsverdige bygg går tapt. Frå nyttår kan kommunane påleggje eigarar å utbetre, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Kommunen skal berre kunne krevje at bygget blir utbetra til nivået det hadde hatt dersom det hadde blitt normalt heldt ved like.

– Dette vil truleg få størst verknad for eigedomar med høg tomteverdi. Der kan det i nokre tilfelle løne seg å la bygg forfalle så lenge at ein kan rive det. Men det vil også ha verknad for andre eigedomar, seier statsråd Liv Signe Navarsete.»

Dette betyr kort og greit nok ett inngrep i den private eiendomsretten, og med mindre den politiske ledelsen på Kvitsøy sier at det er uaktuelt å bruke administrative ressurser på å følge opp forskriften, så er dette en begrensning av frihet som vil gjelde mer eller mindre «halve» Kvitsøy. (Ydstebøhavn, Leiasundet og store deler av Skjerastraen ble i 1999 regulert som spesialområder for bevaring. Leif Ydstebø som nå sitter i kommunestyret for FrP, stemte den gang i mot, og når saken kom opp i Rogaland fylkesting samme år stemte kun FrP i mot reguleringen)

Jeg kommer til å kjempe i mot at denne forskriften skal følges lokalt, og vil om nødvendig stemme for alle klager som eventuelt vil komme fra eiere som blir pålagt å gjøre utbedringer.

Hva en person velger å gjøre med sin egen eiendom skal ikke være opp til det offentlige å avgjøre. Om noen f.eks. har en eiendom langs sjøen med et gammelt, falleferdig naust, og av en eller annen grunn ikke velger å vedlikeholde dette, så er dette et selvstendig valg eieren i så fall tar.

Kvitsøy FrP ser ikke poenget med å ha spesialområder for bevaring, men dessverre fikk FrP kun 17,38 % ved kommunevalget, så det ser ut som spesialområdene vil bestå i nok en periode. Vi skal imidlertid kjempe for den private eiendomsretten så godt vi kan.

Vi tror nemlig at de aller fleste eierne frivillig ønsker å ivareta et maritimt miljø og tradisjonell byggeskikk på Kvitsøy uten disse reguleringene, og vi ønsker heller å gjøre det langt enklere for tiltakshavere å pusse opp, gjøre små forandringer eller eventuelt rive og bygge nytt i disse områdene. Dette vil blant annet ivaretas med lavere byggesaksgebyrer, en ja-holdning når folk ønsker å gjøre noe og raskere saksbehandlingstider.

Et annet moment er at vi ser ikke nødvendigheten av å pålegge eiere å bevare bygg som var tilpasset drift og livsstil på 1950-tallet. Vi ønsker å stimulere til et aktivt og variert liv langs sjøen, og innser at bruken av sjøen har forandret seg kraftig, antall yrkesfiskere har gått drastisk ned og at «gårsdagens» bygg ikke er like formålstjenlige til dagens og kommende generasjoner. Er det da rettferdig at enkelte med slike «verneverdige» bygg ikke kan få utnytte potensialet i sin egen eiendom, mens andre med eiendom noen få meter bortenfor er fritatt for de samme bestemmelsene og kan «gjøre som de vil»?

Er det ikke også et paradoks at dette som vi nå synes er så vakkert og verneverdig, ble bygget uten noen plan- og bygningslov, og kun fordi det var praktisk og fornuftig og tilpasset dagens bruk? Kan vi ikke gjøre som våre forfedre og stole på at dagens generasjoner også klarer å bygge vakre og fornuftige bygg som fremtidens generasjoner frivillig vil sette pris på å vedlikeholde og bevare?

Et annet poeng er alle de som renoverer hus som ikke ligger i spesialområdene, som allikevel velger å beholde husenes opprinnelige stil, eventuelt tilbakefører dem til slik de var. Dette viser at de fleste ønsker å bevare husenes opprinnelige stil, uten at de trenger å pålegges dette gjennom spesialområder.

Et siste problem med spesialområdene er at for hver minste ting som skal gjøres, så må søknaden sendes til kulturseksjonen hos fylkeskommunen for uttalelse, og disse saksbehandlingstidene er i enkelte saker på over 1 år.

Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, så trenger vi ikke en øvre myndighet med innsigelsesrett/uttalerett i byggesaker som angår «halve» kommunen vår.

Vi ønsker å styre kommunen vår selv.

(kliker du på bildet ovenfor, tatt av min far Arild Steffensen, så er det et panoramabilde av Ydstebøhavn i Kvitsøy, som er regulert som spesialområde for bevaring)

Sats på idrett! Svar

Etter å ha lest dagens artikkel i Aftenbladet, «Norske barn sitter i ro over halve dagen», så er det nok mange som deler Helsedirektoratets bekymringer over at barn er lite i aktivitet.

Jeg er ikke fullt så bekymret, men mener vi likevel ikke må være fornøyd med tingenes tilstand, og det er selvsagt ingenting som er bedre enn om foreldre kan få barna mer aktive, og at politikerne kan tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet. Men sett i forhold til resten av Europa så er norske barn faktisk blant de sunneste. (ENERGY-undersøkelse blant 7200 barn mellom 10-12 år, i utvalgte land i Europa).

Konklusjonen i undersøkelsen var blant annet at norske barn drikker mindre brus og saft, sykler mest til skolen, (hele 3,3 dager per uke i snitt, mot 0,1 i f.eks sør-Europa), deltar mest i organisert idrett, ser minst på TV og spiser oftest frokost.

Når det gjelder overvekt så viste denne undersøkelsen, og rapporter fra WHO, at det i snitt er ca 17,5 % overvektige barn i skandinaviske land, og omtrent 33 % i sør-europeiske land, så også her gjør vi det bedre. Videre viser tall fra Folkehelseinstituttet at det er store regionale forskjeller i Norge, og selv om alle regioner har flere overvektige barn nå enn siden 2008, så ligger region helse vest best an, og har også minst økning.

Men selv om våre barn er blant de sunneste i Europa, og vår region er best i Norge, så bør vi likevel ikke klappe oss på ryggen og tro at alt er bra. Andre rapporter, både regionale, nasjonale og internasjonale, viser at trenden er økende og at det blir flere og flere overvektige. Dette kan skape helseproblemer for den enkelte over tid, og føre til økte kostnader for oss som nasjon.

Jeg har imidlertid liten tro på at overvekt kan løses ved blant annet økte sukkeravgifter og andre regulerende tiltak, men snarere tvert i mot på å tilrettelegge for idrett og skape sunne vaner og holdninger i tidlig alder. Dette gjøres i våre største fritidsklubber, nemlig idrettslagene.

Ting kan alltids gjøres bedre, men det viktigste, i hvert fall for meg, er å være klar på at det er foreldrene sine sitt ansvar å oppdra egne barn, ikke statens. Som politiker skal jeg alltid tilrettelegge ved å satse på f.eks sykkelveier, idrettsbaner, treningshaller og store uteområder på skoler og barnehager, men ansvaret for at det blir brukt må alltid falle på foreldrene.

I de kommuner hvor FrP får være med og bestemme hva pengene skal brukes til, så blir alltid barn og unge og breddeaktiviteter prioritert foran voksne, friske mennesker. Midler til idrett blir ofte høyere prioritert foran midler til kultur, selv om FrP også bevilger til kultur, men da fortsatt forbeholdt barn og unge.

I Stavanger for 2 år siden foreslo f.eks. FrP i kultur og idrettsstyret å si nei til kutt i bevilgninger til byens idrettslag, men ble kun støttet av Venstre og Arbeiderpartiet. Høyre og KrF sikret flertall og kuttet i støtten som blir gitt per medlem (den gang fra 189 til 181 kr), selv om nivået i Stavanger er langt under hva idrettslag i hhv Bergen (232 kr) og Oslo (208 kr) mottok.

Grunnen for kuttet var at idrettslagene har vært gode på rekruttering og fått flere til å ta del i Stavanger-idretten. Tilskuddet har stått stille i flere år og det fører til at det blir mindre støtte per medlem.

Idrettslagene ble altså straffet for å gjøre en god jobb.

FrP foreslo et strakstiltak om å bevilge mer penger til økt medlemsstøtte, men ble nedstemt. Siden 2010 har vi i FrPs alternative budsjetter hvert år foreslått å doble bevilgningene til drift av idrett, uten å bli hørt, samtidig som vi foreslår mer til bygging av både kunstgressbaner og svømmehaller.

Idrettslagene må ha midler til å drive både breddeidrett og talentutvikling, ha en profesjonell administrasjon og penger til å dra på turneringer. Siden de rødgrønne fjernet spilleautomatene så har idrettslagene i Stavanger fått 21 millioner mindre å rutte med, og det sier seg selv at man kan ikke drive som før uten at inntektstapet blir kompensert.

Stavanger kommune bruker for øvrig omtrent 30 % mer per innbygger enn andre store kommuner på kultur (ca 150 millioner kroner i året), men 30 % mindre på idrett (totalt 7,736 millioner kroner årlig). Vi ønsker riktignok å redusere totalbudsjettet innen kultur og idrett, og selv om vi ikke lover å kompensere for hele inntektstapet etter spilleautomatene, så ville idrettens vilkår i Stavanger vært mye bedre om Høyre hadde latt FrP fått være med på å bestemme.

Men det hadde gått på bekostning av blant annet subsidierte kulturtilbud for voksne, friske mennesker.

Sjekk forøvrig innlegget fra 2010 til kultur- og idrettspolitisk talsmann i Stavanger FrP, Atle Simonsen,  om hvordan FrP ville at Stavanger skal bli en bedre kultur og idrettsby.