Kortere bilkø er lønnsomt 1

Aftenbladet kommer i dag med en oppsiktsvekkende nyhet om at staten ikke vil tjene på kortere bilkøer, og at det ikke vil være lønnsomt for oljefondet å investere i ny E39, slik FrP har hevdet i årevis. I forrige uke gikk BI-professor Torger Reve ut i Aftenbladet og sa det samme som FrP, og det er dette som er bakgrunnen for dagens artikkel.

Statssekretæren i Finansdepartementet sier til Aftenbladet at å investere i ny E39 ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, fordi i motsetning til investeringer på norsk sokkel så vil ikke investeringer i infrastruktur gi penger i kassen til staten. More…

Sats på idrett! Svar

Etter å ha lest dagens artikkel i Aftenbladet, «Norske barn sitter i ro over halve dagen», så er det nok mange som deler Helsedirektoratets bekymringer over at barn er lite i aktivitet.

Jeg er ikke fullt så bekymret, men mener vi likevel ikke må være fornøyd med tingenes tilstand, og det er selvsagt ingenting som er bedre enn om foreldre kan få barna mer aktive, og at politikerne kan tilrettelegge for idrett og fysisk aktivitet. Men sett i forhold til resten av Europa så er norske barn faktisk blant de sunneste. (ENERGY-undersøkelse blant 7200 barn mellom 10-12 år, i utvalgte land i Europa).

Konklusjonen i undersøkelsen var blant annet at norske barn drikker mindre brus og saft, sykler mest til skolen, (hele 3,3 dager per uke i snitt, mot 0,1 i f.eks sør-Europa), deltar mest i organisert idrett, ser minst på TV og spiser oftest frokost.

Når det gjelder overvekt så viste denne undersøkelsen, og rapporter fra WHO, at det i snitt er ca 17,5 % overvektige barn i skandinaviske land, og omtrent 33 % i sør-europeiske land, så også her gjør vi det bedre. Videre viser tall fra Folkehelseinstituttet at det er store regionale forskjeller i Norge, og selv om alle regioner har flere overvektige barn nå enn siden 2008, så ligger region helse vest best an, og har også minst økning.

Men selv om våre barn er blant de sunneste i Europa, og vår region er best i Norge, så bør vi likevel ikke klappe oss på ryggen og tro at alt er bra. Andre rapporter, både regionale, nasjonale og internasjonale, viser at trenden er økende og at det blir flere og flere overvektige. Dette kan skape helseproblemer for den enkelte over tid, og føre til økte kostnader for oss som nasjon.

Jeg har imidlertid liten tro på at overvekt kan løses ved blant annet økte sukkeravgifter og andre regulerende tiltak, men snarere tvert i mot på å tilrettelegge for idrett og skape sunne vaner og holdninger i tidlig alder. Dette gjøres i våre største fritidsklubber, nemlig idrettslagene.

Ting kan alltids gjøres bedre, men det viktigste, i hvert fall for meg, er å være klar på at det er foreldrene sine sitt ansvar å oppdra egne barn, ikke statens. Som politiker skal jeg alltid tilrettelegge ved å satse på f.eks sykkelveier, idrettsbaner, treningshaller og store uteområder på skoler og barnehager, men ansvaret for at det blir brukt må alltid falle på foreldrene.

I de kommuner hvor FrP får være med og bestemme hva pengene skal brukes til, så blir alltid barn og unge og breddeaktiviteter prioritert foran voksne, friske mennesker. Midler til idrett blir ofte høyere prioritert foran midler til kultur, selv om FrP også bevilger til kultur, men da fortsatt forbeholdt barn og unge.

I Stavanger for 2 år siden foreslo f.eks. FrP i kultur og idrettsstyret å si nei til kutt i bevilgninger til byens idrettslag, men ble kun støttet av Venstre og Arbeiderpartiet. Høyre og KrF sikret flertall og kuttet i støtten som blir gitt per medlem (den gang fra 189 til 181 kr), selv om nivået i Stavanger er langt under hva idrettslag i hhv Bergen (232 kr) og Oslo (208 kr) mottok.

Grunnen for kuttet var at idrettslagene har vært gode på rekruttering og fått flere til å ta del i Stavanger-idretten. Tilskuddet har stått stille i flere år og det fører til at det blir mindre støtte per medlem.

Idrettslagene ble altså straffet for å gjøre en god jobb.

FrP foreslo et strakstiltak om å bevilge mer penger til økt medlemsstøtte, men ble nedstemt. Siden 2010 har vi i FrPs alternative budsjetter hvert år foreslått å doble bevilgningene til drift av idrett, uten å bli hørt, samtidig som vi foreslår mer til bygging av både kunstgressbaner og svømmehaller.

Idrettslagene må ha midler til å drive både breddeidrett og talentutvikling, ha en profesjonell administrasjon og penger til å dra på turneringer. Siden de rødgrønne fjernet spilleautomatene så har idrettslagene i Stavanger fått 21 millioner mindre å rutte med, og det sier seg selv at man kan ikke drive som før uten at inntektstapet blir kompensert.

Stavanger kommune bruker for øvrig omtrent 30 % mer per innbygger enn andre store kommuner på kultur (ca 150 millioner kroner i året), men 30 % mindre på idrett (totalt 7,736 millioner kroner årlig). Vi ønsker riktignok å redusere totalbudsjettet innen kultur og idrett, og selv om vi ikke lover å kompensere for hele inntektstapet etter spilleautomatene, så ville idrettens vilkår i Stavanger vært mye bedre om Høyre hadde latt FrP fått være med på å bestemme.

Men det hadde gått på bekostning av blant annet subsidierte kulturtilbud for voksne, friske mennesker.

Sjekk forøvrig innlegget fra 2010 til kultur- og idrettspolitisk talsmann i Stavanger FrP, Atle Simonsen,  om hvordan FrP ville at Stavanger skal bli en bedre kultur og idrettsby.

Flytteskatten Svar

Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i «flytteskatt», altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

«Flytteskatten» er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale «flytteskatten». I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i «flytteskatt» til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.

Tiden går – bomringen består, del 2 Svar

 

På dagens fylkesting vedtok Ap, Høyre, KrF, Venstre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti å forlenge bomringen på Nord Jæren med enda noen år.

 

Dere vet, den som først ble lovet å kun være en midlertidig ordning mellom 2001 og 2011, og ikke koste mer enn 5 kr på dagtid og være gratis på kveldstid og i helger… les forøvrig mitt tidligere innlegg om dette, “Tiden går – bomringen består

 

“Bompenger er kommet for å bli” avsluttet Ellen Solheim fra KrF i sitt innlegg på fylkestinget, etter at hun hadde påpekt at bilistene må betale for veiene.

 

Hun har tydeligvis ikke fått med seg at bilistene betaler inn over 60 mrd kroner i bilrelaterte avgifter (utenom bompenger), og at det bare brukes ca 17 mrd kroner på samferdsel.

 

Betaler ikke bilistene nok allerede?

 

Ellers ble det diskutert tilpasset opplæring for de sterkeste elevene og bedre busstilbud til UiS, i tillegg til at flertallspartiene FrP,H,V og KrF opprettholdt en ansvarlig, økonomisk politikk ved å vedta å bruke overskuddet fra fjoråret til å redusere fylkeskommunen sin gjeld med 120 millioner kroner.

 

Det er kanskje ikke så “poppis” å være ansvarlige, men det er det riktige, og det sørger for at vi i fremtiden har mer penger å bruke på både vei og bygging av ny videregående skole på Bryne.