Bolyst vs boplikt 1

Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy, og med unntak av noen år i Stavanger, Akershus og Oslo så har jeg bodd her nesten hele livet. Jeg flyttet tilbake for noen år siden, og har siden bodd her på Kvitsøy med stor lyst og glede.

I de siste ukene har jeg i tillegg til å bo her med glede, også bodd her av plikt, for nå har jeg kjøpt meg hus. På Kvitsøy er det nemlig boplikt, og det har det vært siden 1981.

Som liberalist er jeg tilhenger av at folk skal ha mest mulig frihet, og at tvang som virkemiddel sjelden eller aldri bør forekomme. I tillegg til dette mener jeg at eiendomsretten er en av de viktigste rettighetene man som innbygger har, og da sier det seg selv at rent prinsipielt så vil boplikten være vanskelig for meg å akseptere.

Da boplikten ble innført så var det blant annet for å hjelpe førstegangsetablere og hindre fraflytting. Man var i en periode med priser på et helt annet nivå enn hva man opplever i dag. For eksempel så kunne man for bare 5-10 år siden kjøpe eneboliger på Kvitsøy for 650 000 kr, mens man måtte betale 1 000 000 for små leiligheter i Stavanger. Da sparte folk flere hundre tusen kr på å flytte til Kvitsøy, og som en bonus fikk man en stor enebolig i stedet for en liten leilighet.

Nå har markedet forandret seg, og små leiligheter i Stavanger og eneboliger på Kvitsøy går for noenlunde samme pris. Dermed finnes det ikke lenger noe økonomisk insentiv for førstegangsetablerere på å velge Kvitsøy i stedet for fastlandet. Fortsatt er det en fordel i at det blir flere kvm bolig på Kvitsøy, men i eiendomsmarkedet så er beliggenhet, beliggenhet og beliggenhet de 3 viktigste argumentene ved kjøp og salg, og når besparelser på flere hundre tusen kroner ikke lenger er aktuelt så faller argumentet om å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier bort.

Videre så mener jeg at boplikten medfører et ran av folks verdier, da det utvilsomt ligger skjulte verdier i eiendomsmarkedet på Kvitsøy. Det finnes flere grunner til at folk velger å selge sin eiendom, og når noen ser seg nødt til å selge, så er det moralsk galt å utøve en politikk som frarøver eier å få maksimal økonomisk gevinst av eiendommen.

Et annet moment med boplikten er at det er med på å skape et såkalt «kikker og overvåkingssamfunn», der naboer og administrasjon blir opptatt og interessert i hvem som sover hvor og hvor ofte. Dette har så potensial til å bli – og dessverre er – et populært «sladretema», noe som etter min mening både er en forringelse av bomiljøet og den idylliske stemningen på Kvitsøy.

Som nevnt så er boplikten et tema som ofte blir diskutert, og som ved alle lover og regler så er det alltid noen som «slipper» unna, eller som forsøker på dette. På grunn av det vanskelige (og nærmest umulige?) arbeidet når det kommer til bevisbyrden for kommunen i saker som omhandler overholdelsen av boplikten, så bør dette også være et argument for å fjerne selve regelen.

Da boplikten ble innført så var Kvitsøy inne i en periode med fraflytting, og var vel på det laveste nede i 475 innbyggere. Politikerne var nødt til å foreta noen grep for å stoppe utviklingen. I dag så er det rent historisk liten tvil om at boplikten på Kvitsøy har hatt sin misjon, blant annet ved å hjelpe førstegangsetablerere og småbarnsfamilier i jakten på billig bolig, og det faktum at vi fortsatt vokser, og er på ca 530 innbyggere.

I dag er derimot situasjonen en annen. Det er budrunder på boliger som legges ut for salg, og ventelister for utleieenheter. I skrivende stund jobbes det med å legge ut over 40 nye boligtomter på Melinggården, og man ser forøvrig en stor byggeaktivitet på Kvitsøy året rundt. Folk vil bo på Kvitsøy.

Vi trenger ikke lenger «soveputen» som boplikten lett kan bli for politikerne og innbyggerne. I stedet for at vi vet at folk må bo her uansett hvis de eier noe, så vil jeg heller ha politikere som er nødt til å stå på, fornye politikken og jobbe enda hardere for at Kvitsøy skal være en attraktiv kommune å bo i.

Boplikten har utvilsomt en veldig negativ klang over seg, der man nærmest innrømmer at på Kvitsøy er det så fælt å bo at man er nødt til å tvinge folk til å bruke eiendommene sine. Det er en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i, og jeg ønsker at vi i stedet skal fokusere på det positive med å være Kvitsøybu, og være stolt over å bo på Kvitsøy. Frivillig!

Jeg har alltid vært sterk motstander av boplikt men innser at det ikke har vært politisk flertall for dette i kommunestyret, så derfor gikk Fremskrittspartiet og jeg til valg på at vi først og fremst ønsker å la innbyggerne si sin mening i denne saken.

I første kommunestyremøte etter sommeren vil vi be om å få en sak om folkeavstemning om boplikten, så får vi se om de andre politikerne er interessert i å la befolkningen få si sin mening i denne saken.