Var alt bedre før? 5

Alkoholpolitikken – var alt bedre før?

Det har blåst opp til storm i media etter at Jone Andersen (AP) overraskende stemte for det kompromissforslaget i skjenkeretningslinjene som Høyre, FrP og Pensjonistpartiet la frem, og dermed sikret knappest mulig flertall.

Flere har tatt til orde for at dette er galskap, at man må høre på politiet som er bekymret for voldsutviklingen, at alkoholen vil flyte fritt i Stavanger, og at det er uansvarlig politikk. Nok å ta tak i altså, så her kommer et forsøk på å få litt fakta inn i debatten.

Til de som sier at vi må høre på politiet, så kan vi vel konkludere med at de vingler i sine uttalelser fra år til år. Når skjenkeretningslinjene skulle vedtas for 2004-2008 så mente politiet at man måtte utvide skjenketidene for å få bukt med nachspiel-kulturen. For perioden 2008-2012 mente man at man måtte innskrenke skjenketidene til kl 01, og samtidig stenge salget av kebab kl 00:30. Da var tydeligvis kebaben problemet. For 2012-2016 er det brennevinet som er det store problemet.

Jeg mistenker at problemet til politiet er at de har vaktskift på nattestid å ta hensyn til, og at dette kanskje spiller inn i deres vurderinger.

Uansett hvilke råd politiet har gitt så har de i hvert fall vist at å satse på synlig politi på nattestid begrenser volden, og med FrP i regjering så trenger ikke politiet å bekymre seg for ressurser, for vi foreslår i hvert statsbudsjett økte bevillinger til politiet.

For de som frykter at alkoholen vil flyte enda friere i Stavanger nå, og vil dramatisere og spå kraftig økning i alkoholsalget, så er det bare til å slappe av. Realiteten er at vedtaket i bystyret er en videreføring av dagens politikk, og alkoholsalget i Stavanger ligger nå på 2 781 243 liter alkohol solgt i 2011. Dette var noe Aftenbladet slo stort opp for noen måneder siden, og de viste til en økning fra 2010, og mente dette var viktige tall i skjenkedebatten.

De unnlot selvfølgelig å nevne at i 1998 så ble det solgt 3,1 millioner liter alkohol på Stavangers utesteder. Dette passet kanskje ikke inn i Aftenbladets agenda?

Kanskje det også er interessant å se på befolkningsutviklingen i regionen vår i denne perioden? For det er regionen som er viktig, for folk i Sola, Randaberg, Rennesøy og Sandnes bruker knapt egne utesteder i helgene, de drar til Stavanger sentrum.

I 1998 bodde det 105 000 innbyggere i Stavanger, og omtrent 185 000 innbyggere hvis vi tar med nabokommunene. I 2011 var det 127 000 innbyggere i Stavanger, og 307 000 innbyggere i samme kommuner.

Det totale antall solgte liter alkohol har altså sunket med 12 %, samtidig som vi har hatt en formidabel økning i innbyggertall på over 120 000 innbyggere, noe som er omtrent 65 % økning.

Men noe må da ha blitt verre? Hva med voldsstatistikken? Den må ha blitt verre, det virker i hvert fall slik ut i fra politiloggene som media referer til hver mandag.

Vel, la oss dykke litt i arkivet.

Statistisk Sentralbyrå skriver at Stavanger i 1996 hadde 384 anmeldelser for vold, hvor 62 % av disse var legemsfornærmelser med liten eller ingen skade.

Aftenbladet kunne i oktober i fjor melde om at volden i Stavanger går ned, og at antall voldssaker trolig ville ende på omtrent 235 for 2011. (Hvis antall voldssaker skulle fulgt befolkningsveksten så burde den vært langt høyere i 2011)

Vi har altså siden 1998 opplevd en liberalisering av skjenkereglene, en massiv befolkningsvekst, fått flere utesteder og lengre åpningstider, samtidig så har vi sett at det selges færre liter alkohol enn før og at antall voldsepisoder har gått ned.

Hvis vi også ser på levekårsundersøkelser blant barn og unge, deriblant «Ung i Stavanger» fra 2010, så ser vi at ungdommen blir snillere, noe som lover godt for fremtiden. «En ny, stor ungdomsundersøkelse i Stavanger viser at ungdommene har blitt «snillere» enn de var for både 8 og 16 år siden. De drikker mindre alkohol, røyker mindre hasj og har mindre utagerende atferd. Trendene er de samme i andre deler av Norge».

Jeg vil tro at innbyggerne i Stavangerregionen begynner å bli klar for en større liberalisering av skjenkereglene, og ikke mer reguleringer.

Ja til vannscooter 3

OPPDATERT 4. JULI: Her er saken «Bygdebladet» laget om vannscooter, med videointervju av varaordfører Jostein Eiane (KrF) i Rennesøy, og meg. http://bygdebladet.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=5865

——————————————–

Tirsdag skal jeg i formannskapsmøte på Kvitsøy, og her har jeg meldt inn et spørsmål til ordfører, hvor jeg ber om en egen sak for å tillate kjøring med vannscooter i deler av Kvitsøy kommune.

I 2009 ble det klart at det norske forbudet mot vannscootere var i strid med EØS-lovgivningen, og EFTAs overvåkingsorgan ESA krevde at forbudet oppheves.

Kommunen kan nå via lov om fritids- og småbåter § 40, ved kommunal forskrift, gjøre helt eller delvis unntak fra forbudet for egne områder, der bruken ikke medfører fare for ferdselen eller allmennheten eller ulempe i form av støy eller andre forstyrrelser, og heller ikke medfører fare for nevneverdig skade på dyre- og/eller plantelivet.

Jeg mener da at vi kan tillate vannscooter på Kvitsøy, men at områder som bl.a. badeplasser og eksempelvis Leiasundet og Ydstebøhamn fortsatt vil være omfattet av et forbud.

20120604-185814.jpg

Det vil bety «fri ferdsel» i henhold til gjeldende fartsgrenser mellom de fleste holmer og utaskjærs, samtidig som områder hvor barn bader og oppholder seg ligger i forbudssonen.

Vannscootere er vanligvis 12-13 fot lange, med mye hestekrefter og kan lett gjøre 35-40 knop, ofte mer. . Det betyr at pga motorkreftene er det uansett nødvendig med båtførersertifikat for å kjøre disse. Overtredelse av forbudet kan straffes med bøter på inntil 8000 kr.

Det er flere ungdommer på Kvitsøy som de siste årene har skaffet seg slike, og ved å tillate kjøring i enkelte områder så vil vi da avkriminalisere bruken av noe som er lov å kjøpe og selge.

Dette er spørsmålet jeg har sendt til ordfører:

Spørsmål til ordfører
fra representanten Roy Steffensen (FrP)

Angående unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer.

Bakgrunn
I dag er bruk av vannscooter i Norge forbudt av lov, samtidig som det tillates kjøp og salg av vannscootere i henhold til regelverk igjennom EØS.

Med hjemmel i lov om fritids- og småbåter § 40 fjerde ledd gis det anledning for kommuner å gjøre unntak fra forbudet.

Forbudet i Norge stammer fra den tiden når vannscootere var bråkete og farlige for både helse og miljø. I dag er situasjonen en helt annen, da vannscootere for eksempel ikke har propell som personer og dyr kan skade seg på i motsetning til de aller fleste andre fartøy på havet.

Det kreves også båtførerbevis for å føre en vannscooter på grunn av motorstørrelsen og hastighetene en vannscooter normalt har.

Det kan også nevnes at Redningsselskapet uttalte i VG Nett den 15.07.2011 følgende om forbudet mot bruk av vannscooter:

”Vi har egentlig aldri skjønt oss på det forbudet som ligger der. Vannscootere er et morsomt rekreasjonsleketøy. Vi bruker det faktisk selv til lette redningsoppdrag.”
– Ernst Larsen, kommunikasjonssjef i Redningsselskapet.

Et vedtak om dispensasjon har blant annet blitt vedtatt av Bergen bystyre.

Spørsmål:
Hvordan ser ordføreren på et slikt unntak på lik linje med det som er gjennomført i Bergen?

Forslag til vedtak:
«Det opprettes en ny forskrift for Kvitsøy kommune ved navn ”Forskrift om unntak fra forbud mot bruk av vannscootere og liknende fartøyer, Kvitsøy kommune, Rogaland”.

Det bes om at administrasjonen oppretter en sak på dette snarest»

20120604-190239.jpg

Kamp mot voldtekt Svar

Fikk et hyggelig postkort før helgen, med takk fra Grete Kvalheim, stifter av DIXI Ressurssenter for voldtatte. Årsaken til takkekortet var at jeg foreslo henne til den årlige John Ingolf Alvheims Ærespris. Les om det i Aftenbladet her.

John Ingolf Alvheims ærespris er en utmerkelse opprettet av FrPs landsstyre i 2005. Prisen utdeles på partiets landsmøte og tildeles enkeltpersoner, grupper eller organisasjoner som har gjort eller som gjør en ekstraordinær innsats for å bedre livskvaliteten til sine medmennesker. Prisen består av et diplom og 50 000 kroner.

Grete Kvalheim og DIXI har gjort en kjempeviktig jobb for voldtatte, og er et positivt og nødvendig tiltak. Kampen mot voldtekt har alltid stått sentralt i FrP, og senest i oktober 2011 fremmet FrP-kvinnene på Stortinget et representantforslag hvor de ba om at Stortinget iverksetter de prosessene som er nødvendig for å opprette et eget særorgan for etterforskning av seksuelle overgrep. I tillegg ønsket de et eget SO-team i hvert politidistrikt, at det må åpnes for at private sertifiserte laboratorium kan bistå politiet med DNA-analyser. Hele representantforslaget kan du lese her:  http://www.frp.no/filestore/Dok8voldtekt2510113.pdf

I hvert statsbudsjett så foreslår FrP alltid mer penger til politi, og vi er en forkjemper for høyere straffer, spesielt i sedelighetssaker.

I dag er det dessverre slik at man får strafferabatt om man begår flere overgrep. Vi vil stoppe denne praksisen, slik at man blir dømt for hver gjerning. Dagens regel er at man kan maksimalt bli straffet 2 ganger for den verste forbrytelsen man gjør. (Raner man altså 7 hytter i påsken, kan man bare bli dømt for de 2 groveste hytteinnbruddene). I tillegg får 65 prosent av alle fangene som søker om å kunne sone 2/3 av straffen, innvilget dette. FrP krever at sedelighetsforbrytere ikke får vedtak om dette.

I Stavanger FrP sitt alternative budsjett for Stavanger kommune for 2012, så foreslo de blant annet 1,5 millioner til tiltak for voldtektsofre. Kampen mot voldtekt vil alltid være en sentral sak i Fremskrittspartiet.

Nedenfor er kortet jeg fikk fra Grete Kvalheim. Hun har forøvrig også skrevet boken «Å leve etter overgrepet» som jeg leste for omtrent 10 år siden. Det var slik jeg ble kjent med DIXI og arbeidet de gjør. Det er en utrolig gripende bok, som jeg anbefaler alle å lese.