Nytt påfunn fra Regjeringen! Svar

Fremskrittspartiet på Kvitsøy gikk høsten 2011 til valg på å fjerne spesialområdene for bevaring, og i dag kom Regjeringen med enda en grunn til hvorfor vi bør oppheve denne reguleringen.

Liberaleren kunne tidligere i dag melde at fra nyttår av, 1.januar 2013, kan nemlig kommunene med loven i hånd pålegge de som bor/har eiendom i spesialområder for bevaring å renovere bygningene.

Statsråd Liv Signe Navarsete presiserer formålet i en pressemelding som i dag ble lagt ut på Kommunal- og Regionaldepartementet sin hjemmeside:

«- Vi vil hindre at bevaringsverdige bygg går tapt. Frå nyttår kan kommunane påleggje eigarar å utbetre, seier statsråd Liv Signe Navarsete.

Kommunen skal berre kunne krevje at bygget blir utbetra til nivået det hadde hatt dersom det hadde blitt normalt heldt ved like.

– Dette vil truleg få størst verknad for eigedomar med høg tomteverdi. Der kan det i nokre tilfelle løne seg å la bygg forfalle så lenge at ein kan rive det. Men det vil også ha verknad for andre eigedomar, seier statsråd Liv Signe Navarsete.»

Dette betyr kort og greit nok ett inngrep i den private eiendomsretten, og med mindre den politiske ledelsen på Kvitsøy sier at det er uaktuelt å bruke administrative ressurser på å følge opp forskriften, så er dette en begrensning av frihet som vil gjelde mer eller mindre «halve» Kvitsøy. (Ydstebøhavn, Leiasundet og store deler av Skjerastraen ble i 1999 regulert som spesialområder for bevaring. Leif Ydstebø som nå sitter i kommunestyret for FrP, stemte den gang i mot, og når saken kom opp i Rogaland fylkesting samme år stemte kun FrP i mot reguleringen)

Jeg kommer til å kjempe i mot at denne forskriften skal følges lokalt, og vil om nødvendig stemme for alle klager som eventuelt vil komme fra eiere som blir pålagt å gjøre utbedringer.

Hva en person velger å gjøre med sin egen eiendom skal ikke være opp til det offentlige å avgjøre. Om noen f.eks. har en eiendom langs sjøen med et gammelt, falleferdig naust, og av en eller annen grunn ikke velger å vedlikeholde dette, så er dette et selvstendig valg eieren i så fall tar.

Kvitsøy FrP ser ikke poenget med å ha spesialområder for bevaring, men dessverre fikk FrP kun 17,38 % ved kommunevalget, så det ser ut som spesialområdene vil bestå i nok en periode. Vi skal imidlertid kjempe for den private eiendomsretten så godt vi kan.

Vi tror nemlig at de aller fleste eierne frivillig ønsker å ivareta et maritimt miljø og tradisjonell byggeskikk på Kvitsøy uten disse reguleringene, og vi ønsker heller å gjøre det langt enklere for tiltakshavere å pusse opp, gjøre små forandringer eller eventuelt rive og bygge nytt i disse områdene. Dette vil blant annet ivaretas med lavere byggesaksgebyrer, en ja-holdning når folk ønsker å gjøre noe og raskere saksbehandlingstider.

Et annet moment er at vi ser ikke nødvendigheten av å pålegge eiere å bevare bygg som var tilpasset drift og livsstil på 1950-tallet. Vi ønsker å stimulere til et aktivt og variert liv langs sjøen, og innser at bruken av sjøen har forandret seg kraftig, antall yrkesfiskere har gått drastisk ned og at «gårsdagens» bygg ikke er like formålstjenlige til dagens og kommende generasjoner. Er det da rettferdig at enkelte med slike «verneverdige» bygg ikke kan få utnytte potensialet i sin egen eiendom, mens andre med eiendom noen få meter bortenfor er fritatt for de samme bestemmelsene og kan «gjøre som de vil»?

Er det ikke også et paradoks at dette som vi nå synes er så vakkert og verneverdig, ble bygget uten noen plan- og bygningslov, og kun fordi det var praktisk og fornuftig og tilpasset dagens bruk? Kan vi ikke gjøre som våre forfedre og stole på at dagens generasjoner også klarer å bygge vakre og fornuftige bygg som fremtidens generasjoner frivillig vil sette pris på å vedlikeholde og bevare?

Et annet poeng er alle de som renoverer hus som ikke ligger i spesialområdene, som allikevel velger å beholde husenes opprinnelige stil, eventuelt tilbakefører dem til slik de var. Dette viser at de fleste ønsker å bevare husenes opprinnelige stil, uten at de trenger å pålegges dette gjennom spesialområder.

Et siste problem med spesialområdene er at for hver minste ting som skal gjøres, så må søknaden sendes til kulturseksjonen hos fylkeskommunen for uttalelse, og disse saksbehandlingstidene er i enkelte saker på over 1 år.

Hvis vi skal ha et lokaldemokrati, så trenger vi ikke en øvre myndighet med innsigelsesrett/uttalerett i byggesaker som angår «halve» kommunen vår.

Vi ønsker å styre kommunen vår selv.

(kliker du på bildet ovenfor, tatt av min far Arild Steffensen, så er det et panoramabilde av Ydstebøhavn i Kvitsøy, som er regulert som spesialområde for bevaring)

Kinderegg Svar

På lørdag kom det frem at helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen ønsker å forby for eksempel Kinderegg, Kaptein Sabeltann-is og Happy Meal.

Begrunnelsen er at man skal beskytte barn og unge mot markedsføring av usunn mat og drikke, og ønsker å forandre lovverket slik at det skal bli vanskeligere å markedsføre produktene sine, i tillegg til at markedsføringsloven ikke bare skal gjelde for barn opp til 12 år, men også opp til 18 år.

Her kan det være fristende å etterspørre logikken i at Regjeringsmedlemmer samtidig tar til orde for at 16-åringer skal få stemmerett ved stortingsvalg. 16-åringer skal altså kunne få være med og styre landet, men må beskyttes mot kinderegg?

På tross av at helseministeren hadde fått sitatsjekk, og godkjent, sine uttalelser på direkte spørsmål om at det var riktig at «det kan bli et forbud» mot f.eks Kinderegg, så løp hun med halen mellom beina utover dagen og sa at et forbud var helt uaktuelt, og at man kunne ikke ha et regelverk som er uforståelig for folk. Årsaken til dette var at Jens Stoltenberg, etter at saken og folks reaksjoner ble kjent, sa at et forbud var uaktuelt.

Jeg kunne skrevet en god del om at regelverket ministeren nå har ute på høring beskriver at det er nettopp slike varer som skal forbys, men jeg skal la det ligge. Jeg skal stole på Statsministeren når han, etter å ha hørt folks lattermilde og oppgitte reaksjoner, nå sier at disse varene skal få forbli.

Problemet er ikke, slik jeg ser det, om sjokoladen og isen består eller ikke.

Problemet er at Jens Stoltenberg har statsråder som er sykelig opptatt av detaljstyring av folks liv.

Det finnes nemlig grenser for politikk og hva politikere skal bry seg med, og den har vi tråkket over mange ganger. Dette er et nytt overtråkk.

Barnas oppdragelse er ikke statens ansvar.

Den er foreldrenes ansvar, og i stedet for nye lover og reguleringer, som kun skal fungere som en forlengende moralsk pekefinger om hva som er riktig og galt, så bør vi vise at vi stoler på foreldrene, og at vi gir dem det oppdrageransvaret de fortjener. Jeg tror nemlig foreldrene er fullt ut i stand til å sette grenser for egne barn, noe forskningen også viser, da norske 10-12 åringer er sunnest i Europa, i henhold til resultatene fra det EU-finansierte forskningsprosjektet ENERGY.

Jeg ønsker ikke et samfunn hvor staten skal passe på oss fra vugge til grav. Det må ikke være slik at vi alltid stoler mer og mer på staten og at den alltid vet hva som er best for oss. Hva skal bli det neste, at vi ikke får kjøpe sjokolade etter kl 20 på hverdager, og kl 18 på lørdager?

Forslag som dette, som detaljstyrer, blir ALLTID presentert som «til samfunnets beste», og de er alltid utformet etter beste mening. Jeg betviler ikke at det kun er gode intensjoner bak, men er det riktig å foreslå noe slikt fordi om?

Jeg er av natur skeptisk til en stor, styrende stat, og er motstander av et samfunn som blir tilrettelagt slik at den til enhver tid sittende regjering kan sitte med all makt, og med loven i hånd definere hva som er skadelig og ikke-skadelig.

Det er en farlig utvikling at folk flest stilltiende aksepterer at statens makt og størrelse jevnt og trutt vokser, samtidig som ens egen bestemmelsesrett sakte men sikkert skrumper inn.

Saken om Kinderegg er riktignok bare ett bittelite museskritt i retning av mer makt til staten – men det viser tydelig at det finnes folk i regjeringsapparatet som ønsker å detaljstyre mest mulig av folks liv. Det er noe jeg aldri vil akseptere, og alltid vil være «vaktbikkje» mot.

Columbi egg er et uttrykk fra 1420, som brukes om en rimelig enkel løsning på et innviklet problem.

Mitt «Columbi egg» i Kinderegg-saken er at staten konsentrerer seg om kjerneoppgavene sine, og overlater detaljstyringen av folks liv og gjøremål til hvert enkelt menneske.

Historisk satsing på vei? 1

Vi får til det kjedsommelige høre fra Regjeringen at de er historiske når det gjelder satsing på samferdsel. Det kan godt være, men er satsingen imponerende?

Trygve Bratteli konkluderte som samferdselsminister i ”Motorveiplanen av 1962” at Norge måtte ha 800 km motorvei innen 1980.

Magnhild Meltveit Kleppa (SP) og Regjeringen slår på stortromma og bygger imponerende 11 km motorvei i 2012, i forhold til 9 km i fjor, og da er vi ca halvveis til målet som ble satt i 1962! (noen tall sier at vi i 2011 hadde 350 km motorvei, mens andre at vi har 500 km)

Skal vi få fart på veibyggingen i landet må FrP inn i regjering. Vi foreslo i vårt alternative statsbudsjett å øke samferdselsinvesteringene med 17 milliarder kroner. Til orientering så tar staten inn omtrent 60 milliarder kroner i samferdselsrelaterte avgifter (ikke inkludert bompenger), og omtrent 1/4 brukes på samferdsel… Vårt mål er forøvrig å redusere og fjerne en del bilavgifter, samt sørge for at det som tas inn fra bilistene samsvarer med det som brukes på vei.

For de som tror at Høyre og Erna Solberg vil være så mye bedre enn Regjeringen, så foreslo de kun 1280 millioner kroner mer på samferdsel i sitt alternative statsbudsjett i forhold til Regjeringen. Det tilsvarer prisen av ei lita bru, f.eks Dalsfjordbrua, eller imponerende 9 km ekstra med motorvei 🙂