Skattelistene er digital gapestokk Svar

Hva man tjener er privat, og bør ikke være offentlig tilgjengelig. Dessuten er det såpass mange forskjellige fradrag som spiller inn, at listene er unøyaktige og komplett ubrukelige.

Ett godt eksempel på dette er Høyres stortingsrepresentant Nicolai Astrup. Siden han sitter på Stortinget får han en årslønn på omtrent 750 000 kr. Han står i følge VG oppført med kr 0 i inntekt, dette på grunn av forskjellige fradag. More…

Unge på boligjakt Svar

VGs oppslag om at renter på oppsparte BSU-midler skal regnes som inntekt, har skapt en del frustrasjon, og at dette vil gjøre det vanskeligere for ungdom som vil kjøpe seg egen bolig.

Ja, det vil gjøre det litt vanskeligere, fordi renteinntektene vil medføre at studenter kan tjene mindre per år fremover i forhold til i dag, ellers kommer de over grensen som gjør at de mister retten til stipend. Dette vil føre til mindre sparing, noe som forverrer dagens situasjon.

Selv om dette er et problem som bør fikses, så er likevel hovedproblemet alt det andre som ikke gjøres for unge som vil ha bolig, og som vil ha mye større effekt.

Fremskrittspartiet har blant annet foreslått å
– heve taket på hvor mye en student kan tjene før retten til stipend frafaller
– heve BSU fra dagens 150 000 til 300 000
– øke årlig sparebeløp fra 20 000 til 50 000
– heve frikortgrensen fra 40 000 til 70 000
– fjerne dagens krav om 15 % egenkapital ved kjøp av bolig. Dette kan bankene styre selv

Sist men ikke minst er vi opptatt av å redusere Fylkesmannens makt og innsigelsrett i plan- og arealsaker og kraftig forenkle Plan og bygningsloven, samtidig som FrPere i kommunestyrer alltid kjemper for en JA-holdning i kommunen, raskere saksbehandlingstid i byggesaker og lave saksgebyrer.

Hvis vi samtidig legger på minnet at Jens Stoltenbergs tidligere arbeidsgiver, SSB (Statistisk Sentralbyrå), har gjort beregninger av FrPs alternative statsbudsjett for 2012, hvor vi i tillegg til det ovennevnte foreslo enda flere skatte- og avgiftslettelser til beste for folk flest, så var deres klare konklusjon at FrPs politikk vil gi lavere inflasjon, lavere rente, høyere BNP og høyere sysselsetting.

SSB er altså ikke enig i det skremselsbildet Jens Stoltenberg tegner opp som konsekvensene av FrPs politikk, og kanskje er det på tide at vi med vår politikk og våre forslag endelig kan få slippe til?

Kombinasjonen av alle våre foreslåtte tiltak ville virkelig ha hjulpet unge som ønsker egen bolig.

Flytteskatten Svar

Jeg har tidligere eid leilighet, men for første gang flytter jeg inn i egen enebolig. Jeg har nylig kjøpt meg en gammel bolig på Kvitsøy, bygget i 1891, og denne overtar jeg i løpet av få dager. Forventningene er store, og jeg gleder meg masse.

Men et lite skår i gleden er det selvfølgelig, og det er at jeg må betale 33 750 kr i «flytteskatt», altså den såkalte Dokumentavgiften. Dokumentavgift er en avgift til statskassen som skal betales ved tinglysing av visse dokumenter, f.eks. tinglysing av skjøte på fast eiendom, og gjelder derfor for selveide eneboliger, tomannsboliger, leiligheter m.m.. Den er ikke ment å kun dekke kostnader for å tinglyse dokumenter, slik man kan tro på grunn av navnet, den er kun ment å være en ekstrainntekt for staten. Altså en ekstra skatt på omsetning av boliger.

«Flytteskatten» er i dag på 2,5 % av kjøpesum, og vil i de fleste tilfeller være mellom 50 000 og 100 000 kr for de som kjøper eiendom. (75 000 kr for en bolig kjøpt for 3 000 000 kr).

FrP mener at dokumentavgiften bør reduseres kraftig, og i vårt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo vi å redusere den med 10 %, altså ned til 2,25 % av kjøpesum. Besparelsen i mitt tilfelle ville, med FrP sitt statsbudsjett for 2012, vært 3 375 kr.

Ikke det store beløpet vil nok noen si, men det viser i det minste at vi ønsker å redusere denne avgiften, og på sikt fjerne den.

For unge mennesker som skal inn i boligmarkedet og satser på selveid bolig, fordyrer avgiften boliganskaffelsen med tusenvis av kroner. Flere år med stor prisvekst på boliger har ført til at mange unge låner svært mye for å kjøpe bolig, og på toppen av dette et ekstralån for å betale «flytteskatten». I en slik sammenheng må avgiften sies å være direkte usosial.

Et annet moment er at dokumentavgiften inngår i gruppen «særavgifter», som i tillegg til å skaffe staten inntekter også skal motivere befolkningen til en ønsket adferd – jfr. alkoholavgift, tobakkavgift, drivstoffavgift osv. Slike avgifter kan man kun unngå ved å la være å kjøpe produktene.

Dokumentavgiften unngår man kun ved å avstå fra å eie fast eiendom eller å la være å skifte bolig, så da må man jo nesten spørre seg om staten ønsker at man ikke eier egen bolig?

Enkelte personer må av forskjellige årsaker flytte ofte. Dette kan være pga jobb, skilsmisser, ny familie eller andre årsaker. Flytter man 5 ganger i løpet av livet, så vil man altså betale inn mellom 250 000 og 375 000 kr i «flytteskatt» til statskassen. (forutsetter at man kjøper og selger 5 boliger, og at salgsverdi på boligene ligger på mellom 2 500 000 og 3 000 000 kr)

Det er imidlertid lys i tunnellen for de av oss som mener at dette er en urettferdig skatt. Omtrent 80 % prosent av FrPs og Høyres velgere mener skatten er litt eller meget urettferdig, og 72 % av Venstres velgere støtter dette synet. (Tall fra en måling Synovate gjorde på vegne av Huseiernes Landsforbund i 2009).

Det er lov å håpe at med en borgerlig regjering i 2013 så blir dokumentavgiften redusert, og første skritt tatt mot en fjerning av hele skatten.